Fondssparing og børsuro

Underskuddet i den greske økonomien har påvirket verdens børser og alle de europeiske børsene har først falt – deretter steget – de siste dagene. Hva skal jeg gjøre som sparer i aksjefond er det flere som lurer på i disse dager.

Hva er det som har skjedd i Hellas?
Statsfinansene i Hellas har vært vanskjøttet over lang tid, og landet står over for en lang periode med innstramninger som vil hemme veksten og velstandsutviklingen blant befolkningen. Grekerne sparer lite av inntektene sine, landet har lenge hatt et underskudd på handelsbalansen med utlandet og staten har høy gjeld.

EU og det internasjonale pengefondet (IMF) gir Hellas en kjempestor redningspakke på 750 milliarder euro (tilsvarer 6.000 milliarder kroner!). Pakken vil hjelpe Hellas med å betale sin statsgjeld.

Hva med min aksjefondssparing?
Dersom du sparer i aksjefond bør du ha minst seks års perspektiv på sparingen din – og du må tåle turbulente børser og kurssvingninger i perioden. Til tross for svingninger, har likevel avkastningen i aksjefond historisk vært høyere enn på en sparekonto.

Det er viktig å være klar over at det alltid er forbundet risiko ved sparing i aksjefond. Aksjemarkedet svinger opp og ned. Aksjefond vil med andre ord alltid svinge i verdi, og skal sparingen være lønnsom må man spare over tid. Ved kjøp av aksjefond må man ha en sparehorisont på minst 6 år.

Er du ikke komfortabel med å se sparepengene svinge i verdi, er kanskje ikke aksjefond noe for deg. Aksjefond vil altså passe hvis man både har tid og vilje til å la sparepengene stå urørt over flere år. Normalt vil man over tid kunne forvente i gjennomsnitt 3 – 6 % høyere avkastning per år i aksjefond sammenlignet med banksparing.

  • Share/Bookmark
Dette innlegget ble publisert i Forbruk og trender, Generelt, Sparing. Bokmerk permalink. Skriv en kommentar eller legg igjen en trackback: Trackback-URL.

Én kommentar

  1. Publisert 2010/05/15 kl. 23:41 | Permalink

    Det er også lurt å lage en spareavtale, for eksempel et autotrekk en gang hver måned. Dette gjør at man kjøper både på opp og nedgang. Som til slutt også sprer risikoen noe.

Skriv en kommentar

Din epostadresse vil aldri bli publisert eller gitt videre. Obligatoriske felter er merket med *

*
*

You may use these HTML tags and attributes: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <strike> <strong>

  • Forbrukerøkonom i Postbanken:

    Ellen Dokk Holm

    Som forbrukerøkonom i Postbanken gir jeg råd om personlig økonomi. Her vil du få råd om sparing, forsikring, lån og bank i det daglige. Jeg er også opptatt av forbrukeradferd og -trender og vårt moderne samfunn som i stor grad er knyttet til forbruk. Kom gjerne med innspill på temaer som du ønsker skal omtales eller diskuteres på denne siden. Har du spørsmål om personlig økonomi - alt fra kortbruk, nettbank, spørsmål vedrørende boliglån, sparing, forsikringer osv. - er det bare å spørre!

    ellen.dokk.holm@postbanken.no