Alle innlegg av Arild

Budsjett som styringsverktøy

Prøv også Pengebloggens Forum

Du har kanskje hørt følgende: ”Det er vanskelig å spå, særlig om fremtiden”.

Skal vi si noe om fremtiden må dette bygge på fjorårets regnskap, inngåtte avtaler og andre markedsrelaterte forhold.

Det er salgsbudsjettet som danner grunnlaget for andre budsjetter. Vi kan lage budsjetter for varekostnader, likviditet, balanse, investeringer +++

Vi har 3 hovedtyper av budsjett:

Resultat, Likviditet og Balanse.

Salgsbudsjettet er utgangspunktet for alle andre aktiviteter og budsjetter i bedriften.

Når salgsbudsjettet er utarbeidet ser vi nærmere på:

  • Varekostnader, optimale ordrestørrelser, transport, lager +++
  • Lønnskostnader, bemanning, andre lønnskostnader
  • Avskrivninger i tilfelle nyinvesteringer
  • Endringer i husleie, strøm, avgifter +++
  • Endringer i renteinntekter og rentekostnader
  • Likviditetsmessige endringer

Slik kan vi fortsette, så detaljert vi vil. Husk på at vi skal foreta tilstrekkelig budsjettering i bedriften, men heller ikke mer. Budsjettering koster tid og penger.

Vi budsjetterer så sant vi kan nyttiggjøre oss informasjonen dette gir.

Husk på at:

Resultatbudsjettet viser Inntekter – Kostnader

Likviditetsbudsjettet viser Innbetalinger – Utbetalinger

Endring av varelager

Varekjøpet avviker ofte fra varekostnaden. Grunnen til dette er at lageret kan være større eller mindre på slutten av perioden enn i begynnelsen.

Tenk deg at varekostnaden i perioden er kr. 1.000,-.

Varelager 1/1 er 200,-

Varelager 31/12 er 300,-

Hvor stort er varekjøpet ?

Varelageret har økt med 100,- som betyr at vi må ha kjøpt inn for kr. 100,- mer enn varekostnaden. Varekjøpet er altså kr. 1.100,-.

Dersom varelageret har minket med kr, 100,- betyr det at vi har tatt varer fra lageret slik at varekjøpet da blir: 1000 – 100 = 900,-.

Budsjettert balanse

Balansen viser, som du vet, bedriftens eiendeler (venstre side) og hvordan de er finansiert (høyre side).

Anleggsmidler: Avskrivninger + nyinvesteringer

Varelager: Hva regner vi med å bruke og kjøpe inn

Kundefordringer: Varesalg og kredittider

Bankinnskudd: Varesalg, varekjøp, andre kjøp, kredittider

Opptjent egenkapital: Avhenger av budsjettert resultat

Kortsiktig gjeld: Renter, avdrag, kredittider

Langsiktig gjeld: Avdrag, nye lån

Til slutt tar jeg med et eksempel som viser:

Likviditetsbudsjett

Balansebudsjett

Resultatbudsjett

Skal du få en bedre forståelse av hva budsjettering er må du løse noen oppgaver. Jeg anbefaler deg å løse eksempelet nedenfor samt andre oppgaver i boka.

For deg som virkelig vil bli god i å budsjettere leser de følgende sidene.

(Eksempel 3 er forklart linje for linje).

 Eksempel 1

Vest Sveiseindustri As er i gang med å sette opp sitt likviditetsbudsjett for neste halvår.

Følgende momenter legges til grunn: (Alle tall i hele tusen)

  1. Likviditetsbeholdningen 31/12 inneværende år forventes å bli kr. 500,-.
  2. Salget i forrige måned (november d.å.) var kr. 800,-.
  3. Salget denne måned forventes å bli kr. 650,-.
  4. Salget i januar, februar og mars antas å bli henholdsvis kr. 500,- kr. 600,- og kr. 900,-.
  5. Salget i april, mai og juni antas å bli henholdsvis kr. 1100,- kr. 1000,- og kr. 700,-.
  6. 20 % av salget skjer kontant.
  7. 60 % av salget skjer pr. 30 dager. Av disse er det erfaringsmessig ca. 1 % som aldri betaler.
  8. 20 % av salget skjer pr. 60 dager. Av disse er det erfaringsmessig ca. 2 % som aldri betaler.

Tallene ovenfor er basert på inngåtte avtaler, hva man erfaringsmessig kan forvente samt fjorårets regnskap. Innbetalingene kan vi nå sette inn i en tabell.

Budsjetterte innbetalinger

  Januar Februar Mars April Mai Juni
Salg i november 156
B. salg i desember 386 127
B. salg i januar 100 297 98
B. salg i februar 120 356 117
B. salg i mars 180 534 176
B. salg i april 220 653 215
B. salg i mai 200 594
B. salg i juni 140
             
Sum innbetalinger 642 544 634 872 1029 949

I samme periode har bedriften ulike kostnader som også skal betales. Disse er:

  1. Husleie betales den 15. i hver måned med kr. 35.000,-.
  2. Kommunale avgifter betales forskuddsvis hvert kvartal med kr. 21.000,-
  3. Lønn til administrasjon betales den 20 i hver måned med kr. 95.000,-.
  4. Strøm betales hver annen måned. Utbetaling i februar, april og mai vil være ca kr. 24.000,-.
  5. Bedriften betaler renter og avdrag på sitt pantelån med kr. 70.000,- den 30/3 og 30/6.
  6. Utbetalinger til direkte materialer utgjør ca. 30 % av salget. Vi har 30 dagers kredittid.
  7. Produksjonslønna utgjør 80 % av kostnadene til direkte materialer. Utbetales etterskuddsvis.
  8. Feriepenger utbetales med 10,2 %. Fjorårets lønnskostnader eksklusiv feriepenger var kr. 300,-. Vi setter utbetalingene inn i en tabell.

Budsjetterte utbetalinger

  Januar Februar Mars April Mai Juni
1. Husleie 35 35 35 35 35 35
2. Komm. avgifter 21 21
3. Lønn til admin. 95 95 95 95 95 95
4. Strøm 24 24 24
5. Renter og avdrag 70 70
6. Direkte materialer 195 150 180 270 330 300
7. Produksjonslønn 156 120 144 216 264 240
8. Feriepenger 306
             
Sum utbetalinger 481 424 545 640 724 1.091

Forklaring til tabellen

Linje 6: Utbetaling for direkte materialer i januar er betaling for innkjøp gjort i desember.

Linje 7: Siden lønna utbetales etterskuddsvis er lønnsutbetalingen i januar for produksjon i desember.

Nå som vi har kartlagt bedriftens inn- og utbetalinger kan vi se om den er i stand til å imøtekomme de betalingsforpliktelsene bedriften har.

 

Januar Februar Mars April Mai Juni
Beholdning 31/12 500
Innbetalinger 642 544 634 872 1.029 949
Utbetalinger 481 424 545 640 724 1.091
Netto pr. måned 161 120 89 232 305 – 142
Akkumulert 661 781 870 1102 1407 1265

Som vi ser vil bedriftens likviditetsbeholdning øke neste halvår.

Hovedformål med likviditetsbudsjettering

  1. Å angi sannsynlig likviditetssituasjon ved slutten av hver periode, som følge av planlagt aktivitet (øvrige budsjetter).
  2. Identifisere overskudds- /underskuddslikviditet periodevis.
  3. Påvise finansieringsbehov og den tilgang på overskuddslikviditet man har til investeringer.
  4. Styre og fordele likviditetsstrømmer i perioden. For eksempel inntekter, kostnader, arbeidskapital, investeringer osv.
  5. Skape et godt grunnlag for fortsatt likviditetsplanlegging.

Et likviditetsbudsjett er bygd opp på følgende prinsipp

   Likviditetsbeholdning ved begynnelsen av perioden
+ likviditetstilgang i perioden
–  likviditetsutlegg i perioden
= Total tilgjengelig likviditet i slutten av perioden

Likviditetsbudsjettets tidshorisont må relateres til

  1. Langsiktig
  2. a) Strategisk resultatplan
  3. b) Investeringsplaner
  1. Kortsiktig

Taktisk planlegging. Jfr. øvrige budsjetter.

  1. Øyeblikkelig tidshorisont

Fra dag til dag

Eksempel 2

Smia As produserer og selger et bredt spekter av pynte- og bruksgjenstander i kopper og jern. Sortimentet omfatter alt fra dørhengsler og håndtak til kjeler, sleiver og veddunker.

Bedriftens egen butikk står for det meste av omsetningen. Resten selges gjennom ulike forhandlere over hele landet.

Noen av kundene til Smia As betaler kontant mens andre handler på kreditt. Bedriften ønsker nå å få en bedre oversikt over inn- og utbetalinger i året som kommer (2000).

For året 2000 er budsjettert kontantsalg

Januar Februar Mars 2. kvartal 3. kvartal 4. kvartal
440.000,- 460.000,- 480.000,- 1.450.000,- 1.250.000,- 800.000,-

Salg på kreditt er forventet å utgjøre

Januar Februar Mars 2. kvartal 3. kvartal 4. kvartal
110.000,- 120.000,- 140.000,- 480.000,- 450.000,- 340.000,-

Vi legger følgende momenter til grunn

  1. Fra fjorårets salg har vi til gode kr. 20.000,- fra noen av våre kunder. Kr. 6.000,- må anses for å være tapt.
  2. Gjennomsnittlig tap på kredittsalg er 1%.
  3. Fratrukket tap på 1% betales 80% av kredittsalget i inneværende måned, 10% måneden etter og 10% måneden deretter.
  4. Kvartalsvis vil 90% være innbetalt i samme kvartal som salget, resten i neste kvartal.
  5. 1/6 av vårt tilgodehavende pr. 1. januar vil antagelig bli innbetalt i juni.

Vi setter det hele inn i en tabell

Budsjetterte innbetalinger fra kredittsalg(alle tall i hele tusen)

 

Tekst

Kred.

salg

Sanns.

for tap

Netto

utest.

80%

januar

10%

februar

10%

mars

 

2. kv.

 

3. kv.

 

4. kv.

Netto

debit.

Deb.1/1 20 6,0 4,0 1,0 3,0
Januar 110 1,1 108,9 87,1 10,9 10,9
Februar 120 1,2 108,8 87,0 10,9 10,9
Mars 140 1,4 138,6 110,9 27,7
2. kv. 480 4,8 475,2 427,7 47,5
3. kv. 450 4,5 445,5 400,7 44,8
4. kv. 340 3,4 336,6 302,9 33,7
Total 1.640 16,4 1623,6 87,1 97,9 132,7 467,3 448,2 347,7 36,7
(1.660) (22,4) 1.580,9

Nå som vi har funnet innbetalingene fra kredittsalget kan vi legge disse innbetalingene til kontantsalget.

Budsjetterte totale innbetalinger

 

Januar Februar Mars 2. kvartal 3. kvartal 4. kvartal Totalt
Kontantsalg 440.000 460.000 480.000 1.450.000 1.250.000 800.000 4.880.000
Kredittsalg 87.100 97.900 132.700 467.300 448.200 347.700 1.580.900
Totalt 527.100 557.900 612.700 1.917.300 1.698.200 1.147.700 6.460.900

Vi har i tillegg følgende momenter å ta hensyn til

  1. Smia As kjøper inn sine varer fra 2 underleverandører. Hos en av disse har Stål & Stil As fri leveringsmåned + 30 dager. Hos den andre underleverandøren er kredittiden fri leveringsmåned + 60 dager.

På grunnlag av inngåtte avtaler fordeler innkjøpene seg slik

Innkjøpsbudsjett (alle tall i tusen kroner)

Nov. -99 Des. -99 Jan. Feb. Mars 2. kv. 3. kv. 4. kv. Totalt
Lev. 1 20 24 18 24 30 60 90 60 326
Lev. 2 30 28 22 28 32 120 105 96 452
Totalt 50 52 40 52 52 180 195 156 778
  1. Lønnsutbetalingene utgjør kr. 2.640.000,-.
  2. Strøm og husleie betales kvartalsvis med kr. 40.000,-.
  3. Av fjorårets resultat før skatt ble 30% utbetalt i utbytte. Resultatet var kr. 1.600.000,-.
  4. Bedriften har 2 annuitetslån som forløper slik

Annuitetslån 1

År 2007 200 2009 2010 2011 2012 2013
Renter 185885 176564 166595 155933 144531 132335 119293
Avdrag 134115 143436 153405 164067 175469 187665 200707
Totalt 320000 320000 320000 320000 320000 320000 320000

Annuitetslån 2

År 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013
Renter 323425 312543 300905 288458 275146 260908 245681
Avdrag 156575 167457 179095 191542 204854 219092 234319
Totalt 480000 480000 480000 480000 480000 480000 480000
  1. Likviditetsbeholdningen 1 januar 2000 er kr. 160.000,-.

Vi kan nå finne periodens likviditetsoverskudd fra driften og hvilken likviditetsbeholdning vi kommer til å ha ved slutten av perioden (året). Vi finner først utbetalingene til underleverandørene.

Fra innkjøpsbudsjettet kan vi nå finne utbetalingene til våre leverandører

 Budsjetterte utbetalinger til leverandører (alle tall i tusen kroner)

Jan. Feb. Mars 2. kv. 3. kv. 4. kv. Totalt
Lev. 1 24 18 24 30+40 20+60 30+40 286
Lev. 2 30 28 22 28+32+40 80+35 70+32 397
Totalt 54 46 46 170 195 172 683

  1. Betalingsstrømsmodell (Kortsiktig).

 

   Innbetaling fra salg

–  utbetaling til kjøp

–  lønnsutbetaling

–  utbetaling av betalbare faste kostnader

6.460.900

683.000

2.640.000

160.000

= Periodens likviditetsoverskudd fra driften 2.977.900
–  utbytte

–  avdrag / renter

   480.000

800.000

= Likviditetsendring totalt

+ Likviditetsbeholdning (IB)

1.697.900

160.000

= Likviditetsbeholdning (UB) 1.857.900

Eksempel 3

As Stål & Sveis har nettopp avsluttet regnskapet for 2009. Bedriften vil legge regnskapet til grunn for budsjettarbeidet for 1. halvår 2010. Bedriften produserer kun ett produkt  ved bearbeiding av en råvare som må kjøpes inn.

Bedriftens resultat for 2009 var elendig da bedriften ikke klarte å tjene penger.

Balansen pr. 31/12-09 ser slik ut:

 

Balanse 31/12 – 2009
Bank 120.000 240.000 Leverandørgjeld
Kundefordringer 210.000 1.200.000 Lån
Råvarer 96.000
Ferdigvarer 162.000
Anleggsmidler 1.460.000 608.000 Egenkapital
2.048.000 2.048.000

Følgende opplysninger er gitt:

  1. Leverandørkreditten er fri leveringsmåned + 30 dager
  2. Renter + avdrag betales 30/2 , 30/4 osv.
  3. Renten er 8% pro anno. I tillegg betales avdrag på kr. 20.000,-.
  4. 30/6 tillegges bankkonto kr. 3.000,- i renter.
  5. Lønn utbetales 1 måned på etterskudd.
  6. Ferdigvarer er vurdert til verdien av direkte lønn + direkte materialer.
  7. Lagerbeholdninger vurderes etter FiFo-prinsippet.
  8. Salgsprisen pr. enhet forventes å bli kr. 350,-.
  9. 30% av salget skjer kontant. På kontantsalg gis 2% rabatt. Resten selges pr. 30 dager.
  10. Det er ingen skyldig lønn pr. 1/1 – 2010.
  11. Produksjonsplanen er slik:
  12. Avskrivninger utgjør kr. 300.000,- pr år.
  13. Salgs- og produksjonsbudsjettet for 1. halvår 2000 ser slik ut

 

Januar Februar Mars April Mai Juni
    IB (stk.) 600 500 300 700 300 200
+ produsert 2.200 2.000 2.400 1.800 1.900 2.200
 – solgt 2.300 2.200 2.000 2.200 2.000 2.000
   UB (stk.) 500 300 700 300 200 400
   UB (kr.) 140.000 84.000 196.000 84.000 56.000 112.000

Salgsbudsjettet for 1. halvår er basert på allerede inngåtte kontrakter samt tilleggsordrer bedriften normalt regner med å få.

  1. Råvareinnkjøpsbudsjettet er i henhold til inngåtte avtaler:

 

Januar Februar Mars April Mai Juni
    IB (stk.) 8.000 7.000 9.000 7.000 6.000 4.500
+ innkjøp 10.000 12.000 10.000 8.000 8.000 10.000
 – produsert 11.000 10.000 12.000 9.000 9.500 11.000
   UB (kg.) 7.000 9.000 7.000 6.000 4.500 3.500
   UB (kr.) 91.000 117.000 91.000 78.000 58.500 45.500

Vi skal sette opp resultat- og likviditetsbudsjett for 1. halvår 2010. Balansebudsjett skal utarbeides pr. 30/6 – 2010.

Likviditetsbudsjett

 

Januar Februar Mars April Mai Juni UB
1 Kontant salg 236.670 226.380 205.800 226.380 205.800 205.800
2 Kredittsalg 210.000 563.500 539.000 490.000 539.000 490.000 490.000
3 Sum innbet. 446.670 789.880 744.800 716.380 744.800 695.800 490.000
4 Leverandører 240.000 130.000 156.000 130.000 104.000 104.000 130.000
5 Lønn 473.000 430.000 516.000 387.000 408.500 473.000
6 Renter på lån 16.000 15.700 15.400
7 Avdrag 20.000 20.000 20.000
8 Sum utbet. 240.000 639.000 586.000 681.700 491.000 547.900
9 O/U 206.670 150.880 158.800 34.680 253.800 147.900
10 IB Bank 120.000 326.670 477.550 636.350 671.030 924.830
11 Renter 3.000
12 UB Bank 326.670 477.550 636.350 671.030 924.830 1.075.730

 

Linje 1: Fra salgsbudsjettet finner vi at forventet salg er 2300 stk..

Utsalgsprisen er oppgitt til å være kr. 350,- pr stk.

30% av salget skjer kontant.

Kontantsalget medfører 2% rabatt.

Innbetalt i januar av kontantsalget er da: 2300 * 350 * 0,3 * 0,98 = 236.670,-.

Linje 2: Innbetaling i januar er kredittsalget måneden før, alså i desember 2009.

I balansen for 2009 er kundefordringene på kr. 210.000,-. Disse pengene kommer oss ihende måneden etter.

Innbetaling i februar er 70% av salget i januar.

Innbetalingen blir da: 2300 * 350 * 0,7 = 563.500,-.

Innbetaling i mars er 70% av salget i februar.

Innbetalingen blir da: 2200 * 350 * 0,7 = 539.000,-.

Linje 3: Summen av alle innbetalinger fra kontant- og kredittsalg.
Linje 4: Utbetalinger til leverandører. Vi har fri leveringsmåned + 30 dager.

Fra balansen for 2009 ser vi at vår leverandørgjeld pr 31/12 -09 beløper seg til 240.000,- kr. Disse forfaller til betaling i januar.

Utbetaling til leverandører i februar er det vi skal betale for våre innkjøp i januar.

Fra råvareinnkjøpsbudsjettet ser vi at antall kg er 10.000 à kr. 13,-.

Utbetaling til leverandører i februar blir da: 10.000 * 13 = 130.000,-.

Utbetaling til leverandører i mars: 12.000 * 13 = 156.000,-.

Linje 5: Lønn. Dette er kanskje det vanskeligste å beregne. Direkte lønn er ikke spesifikt oppgitt i oppgaven, men lar seg allikevel beregne. Punkt 3 i momentlista sier at ferdigvarer skal vurderes til summen av direkte materialer og direkte lønn. Med andre ord så må direkte lønn pr. enhet være det samme som verdien for ett stk. ferdigvare minus verdien på råvarene som går med til ett stk. ferdigvare.

Først finner vi antall kg råvare som går med til ett ferdig produkt:

Fra produksjonsplanen ser vi at forventet produksjon i januar er 2.200 stk..

Fra råvareinnkjøpsbudsjettet ser vi at forventet forbruk av råvarer til denne produksjonen er 11000 kg.

Det går alså med 5 kg råvarer til ett ferdig produkt.

Fra råvareinnkjøpsbudsjettet ser vi at UB i januar er 7.000 enheter til en verdi av kr. 91.000,-.

Pris pr. kg råvare er da: 91.000 : 7.000 = 13,-.

For ett ferdig produkt går det da med råvarer for kr.: 5 * 13 = 65,-.

Så må vi finne verdien av ett stk. ferdigvare:

Av produksjonsplanen ser vi at ferdigvarelageret i januar er 500 stk., og at verdien er kr. 140.000,-.

Verdien pr. stk. ferdigvare er da: 140.000 : 500 = 280,-.

Direkte lønn pr. produsert enhet blir da: 280 – 65 = 215,-.

For januar får vi ingen utbetaling. Jfr. pkt. j).

I februar skal lønn for januar utbetales;

Direkte lønn pr stk.: 215,-

Av produksjonsplanen ser vi at antall produserte forventes å bli 2.200 stk..

Utbetalt lønn for februar blir da: 2.200 * 215 = 473.000,-.

Utbetalt lønn for mars blir da: 2.000 * 215 = 430.000,-

Linje 6: Renter på lån. Fra balansen ser vi at gjelden 31/12 -99 er på kr. 1.200.000,-.

Renter som skal betales:

30/2: (1.200.000 * 8%)/6 = 16.000,-.

30/4: (1.180.000 * 8%)/6 = 15.700,-

30/6: (1.160.000 * 8%)/6 = 15.400,-

Linje 7: Avdrag. Vi har fått oppgitt 6 terminer à kr. 20.000,-.
Linje 8: Sum utbetalinger
Linje 9: Sum innbetalinger – sum utbetalinger
Linje 10: Det vi har i banken ved periodens begynnelse. Jfr. balanse 31/12.
Linje 11: Renter på bankinnskudd.
Linje 12: Det vi har på bankkontoen ved månedens slutt.

Vi ser at bedriften vil klare sine betalingsforpliktelser og vel så det det nærmeste halve året. Det er ingen garanti for at bedriften vil gå med overskudd i denne perioden. For å kunne ha en formening om bedriftens lønnsomhet i perioden, må vi sette opp et resultatbudsjett.

Resultatbudsjett for 1. halvår 2010

Januar Februar Mars April Mai Juni Sum
1 Salgsinntekt 800.170 765.380 695.800 765.380 695.800 695.800 4.418.330
2 Kostnader 630.000 616.000 560.000 616.000 560.000 560.000 3.542.000
3 Avskrivning 25.000 25.000 25.000 25.000 25.000 25.000 150.000
4 Renter, lån 8.000 8.000 7.850 7.850 7.700 7.700 47.100
5 Renteinntekt 500 500 500 500 500 500 3.000
Periodens resultat: 137.670 116.880 103.450 117.030 103.600 103.600 682.230

Periodens resultat viser et overskudd på kr. 682.230,-.

 

Linje 1: Inntekt er lik pris * antall solgte produkter. Husk at på kontantsalget gis det 2% rabatt.

Vi får da i januar:

Kontantsalg: (2.300 * 0,3 * 350 * 0,98) = 236.670,-

Kredittsalg: (2.300 * 0,7 * 350) = 563.500,-  (Måneden etter)

Sum inntekt: 236.670 + 563.500 = 800.170,-.

Linje 2: Kostnader. Vi skal benytte FiFo-prinsippet. Det vil si at de ferdigvarene og råvarene vi hadde på lager 1/1 er de som selges først. Fra produksjonsplanen ser vi at budsjettert salg i januar er 2.300 stk., og at vi hadde 600 enheter 1/1.

Fra balansen henter vi verdi ferdigvarer på kr. 162.000,-.

Dette er de 600 første vi selger.

Neste 1.700 enheter har direkte lønn lik 1.700 * 215 = 365.500,-.

Det går med 1.700 * 5 = 8.500 kg råvarer.

Vi har 8000 kg à kr. 12,- (96.000/8.000) som blir kr. 96.000,-.

Vi må kjøpe 500 kg à 13,- som blir kr. 6.500,-.

Sum: 162.000 + 365.500 + 96.000 + 6.500 = 630.000,-.

 

I februar regner vi med direkte lønn pr. enhet på kr. 215,- + direkte materialer kr. 65,- pr. solgte enhet.

Salgsbudsjettet for februar viser 2.200 solgte enheter.

Kostnadene for solgte enheter blir da:

2.200 * (65 + 215) = 616.000,-.

Linje 3: Årlig avskrivning er oppgitt til kr. 300.000,-. Delt på årets 12 måneder får vi da:

300.000 : 12 = 25.000,-.

Linje 4 Betalte renter på lån. Lånets størrelse er på kr. 1.200.000,-.
Linje 5 Renteinntekten er oppgitt til å være kr. 3.000,- 1. halvår.

Dette gir kr. 500,- pr. måned.

Nå som vi kjenner likvividitetsbeholdningen og periodens resultat, har vi det vi trenger for å sette opp budsjettert balanse pr. 30/6 – 00.

 

Balanse 30. juni 2010
1 Bank 1.075.730 130.000 Lever. gjeld
2 Kundefordringer 490.000 473.000 Skyldig lønn
3 Rentefordringer 0 1.140.000 Lån
4 Råvarer 45.500
5 Ferdigvarer 112.000
6 Anlegg 1.310.000 1.290.230 Egenkapital
3.033.230 3.033.230

EK = EK 1/1 + Periodens resultat = 608.000 + 682.230 = 1.290.230,-.

 

Linje 1: Bank. Fra likviditetsbudsjettet ser vi at UB bank vil være kr. 1.075.730,-.
Linje 1: Leverandørgjeld. Fra likviditetsbudsjettet ser vi at gjelden er kr. 130.000,-.
Linje 2: Kundefordringer. Likviditetsbudsjettet viser at vi den 30/6 har kr. 490.000,- til gode fra våre kunder.
Linje 2: Skyldig lønn. Likviditetsbudsjettet viser at skyldig lønn pr. 30. juni vil være kr. 473.000,-.
Linje 3: Rentefordringer. Siden rentene godskrives den 30/6 har vi ingen fordringer på banken.
Linje 3: Lån. Pr. 31/12 var gjelden kr. 1.200.000,-. Det er betalt 3 avdrag à kr. 20.000,-.
Linje 4: Råvareinnkjøpsbudsjettet viser en utgående beholdning til en verdi av kr. 45.500,-.
Linje 5: Ferdigvarer. Produksjonsplan 1. halvår 2000 viser at verdien på ferdigvarelageret den 30/6 vil være kr. 112.000,-.
Linje 6: Anlegg. Vi har fått oppgitt at årlige avskrivninger er kr. 300.000,-. Deler vi dette på 2, får vi avskrivninger for dette halvåret. (1.460.000 – 150.000 = 1.310.000).
Linje 6: Egenkapital. Egenkapital 1/1 + denne periodes resultat blir da:

608.000 + 682.230 = 3.033.230,-.

Regnskapsanalyse

 

Prøv også Pengebloggens Forum

Utregning av nøkkeltall gir oss innsikt i bedriftens økonomiske situasjon. Vi kan måle endringer over tid, sammenligne oss med andre tilsvarende bedrifter. Nøkkeltallene gir oss en felles kommunikasjonsplattform. Du blir bedre i stand til å kommunisere med ledelsen/økonomiavd. i bedriften.

Regnskapslovens §6-1 og 6-2 viser hvordan regnskapets oppstillingsplan skal være. Nedenfor har jeg valgt å bare ta med de vanligste postene.

  • Salgsinntekter
  • -Varekostnad
  • -Lønnskostnad
  • -Avskrivning av varige driftsmidler
  • =Driftsresultat
  • Finansinntekter
  • Finanskostnader
  • =Ord. resultat før skattekostnad
  • –Skattekostnad på ordinært resultat
  • =Ordinært resultat
  • +Ekstraordinær inntekt
  • –Ekstraordinær kostnad
  • –Skattekostnad på ekstraordinært resultat
  • =Årsresultat

Dette oppsettet av bedriftens regnskapstall er slik lovverket sier at det skal settes opp. La oss se nærmere på dette.

Linje 9, driftsresultat.

Driftsresultatet viser hva selve driften har medført av kostnader og inntekter. Poenget er at alle andre kostnader og inntekter ikke er tatt hensyn til, kun den daglige driften

Linje 22, Ordinært resultat før skatt.

Da har vi tatt hensyn til finansinntekter (for eksempel renteinntekter) og finanskostnader (for eksempel rentekostnader).

Linje 25 og 26.

Har bedriften hatt ekstraordinære inntekter og/eller kostnader, vil vi vite det. Vi vil også vite om de er ekstraordinære og ikke en del av den ordinære driften.

Eksempel: Bedriften har solgt en bygning som de kjøpte i 1920 for kr. 25.000,-. Salgssummen er kr. 50.000.000,-. Det sier seg selv at det er viktig å vite at denne inntekten ikke er en del av driften, men ekstraordinær.

Beregning av nøkkeltall.

Så litt om intern regnskapsanalyse.

Vi skal se nærmere på intern regnskapsanalyse. Sagt med andre ord, hva er det vi tjener penger på og hvor mye. Vi tar et lite eksempel:

Bedriften AS fikk et overskudd på kr. 1.000.000,- i 2014. Er dette bra eller er det ikke bra ?

Uten å vite kriteriene for å kunne måle resultatet, kan vi ikke svare på dette. Dersom det er investert 100.000.000,- i bedriften så er avkastningen på investert kapital lik 1%. Da forstår vi at når vi kunne hatt pengene i banken og fått 5% uten risiko forstår vi at avkastningen er elendig.

La oss nå si at den investerte kapitalen er 10.000.000,-, da blir avkastningen på 10%, er det bra ?

Vanskelig å si. Riktignok er avkastningen det dobbelte av hva vi kunne fått risikofritt i bank, men vi må vite mer.

La oss si at bedriften produserer og selger 2 produkter, A og B. Ser vi nøyere etter finner vi kanskje ut at bedriften tapte 1 million på A og tjente 2 millioner på B. Er du nå like fornøyd med å få 10% avkastning ? Antagelig ikke.

Det lovpålagte årsregnskapet/finansregnskapet viser ikke hva vi tjener eller taper penger på. Det viser kun sluttresultatet. Skal vi få mer informasjon må vi analysere regnskapet. Dette er ikke lovpålagt, men frivillig.

Rentabilitet betyr avkastning på investert kapital.

Dersom eierne ikke får tilstrekkelig avkastning på sine investeringer vil de kanskje legge ned bedriften eller selge den for å investere i andre prosjekter.

Totalkapitalen i bedriften er summen av egenkapital og penger bedriften har lånt.

Totalkapitalrentabilitet viser hvor mye totalkapitalen har klart å skape i en gitt periode.

Totalkapitalrentabilitet = (driftsresultat + finansinntekter)/totalkapital

Egenkapitalrentabilitet viser avkastningen vi sitter igjen med målt mot kapitalen vi selv eier i bedriften.

Egenkapitalrentabilitet =

(driftsresultat + finansinntekter – finanskostnader)/egenkapital

Arbeidskapital er likvider vi har til rådighet i den daglige driften. Vi må klare å betale våre regninger til leie, strøm lønn osv.

Arbeidskapital = omløpsmidler – kortsiktig gjeld

Hvor stor del utgjør egenkapitalen av totalkapitalen ?

Egenkapitalprosent = (egenkapital/totalkapital) * 100%

Med gjeldsgrad mener vi å sammenligne bedriftens gjeld mot størrelsen på egenkapitalen. Det kan vi gjøre slik:

Gjeldsgrad = gjeld/egenkapial.

Likviditetsgrad 1 = omløpsmidler/kortsiktig gjeld

Svaret bør være 2 eller større, noe som betyr at omløpsmidlene bør være dobbelt så store som den kortsiktige gjelda.

Likviditetsgrad 2 = mest likvide omløpsmidler/kortsiktig gjeld.

Svaret bør være 1 eller større. Er den lik 1 betyr det at omløpsmidlene er like store som den kortsiktige gjelda.

Mest likvide omløpsmidler er som regel omløpsmidler – varelager.

Hvor mange ganger i løpet året selger vi vårt varelager ?

Hvis vi har tatt ut varer for 100.000 samtidig som vi vet at i gjennomsnitt ligger det varer for kr. 25.000 på lageret, har vi solgt varelageret 4 ganger

Varelagerets omløpshastighet = forbruk/lager = 100.000/25.000 = 4

Når vi så vet at lageret rullerer 4 ganger er det lett å finne ut hvor lenge varene ligger på lager. Året har 365 dager. Vi får da: 365/4 = 90 dager.

Eller:

(360 * varelager)/varekostnad

(360 * 25.000)/100.000 = 90 dager.

Kredittid til kunder

En ting er at vi for eksempel gir 30 dagers kreditt til våre kunder, noe ganske annet er det reelle kredittiden kundene får. Det å gi kreditt koster penger. Lengden på kredittiden er derfor nor vi må vite mer om.

Kredittid = (kundefordringer * 360)/Varesalg

På samme måte finner vi kredittiden vi har overfor våre leverandører:

Kredittid = (leverandørgjeld * 360)/Varekjøp

 

 

Finansregnskapet

Prøv også Pengebloggens Forum

—Regnskapet forteller deg hvor du er mht bedriftens økonomiske stilling

For å styre kreves ledelse

For å se framover er markedsføring viktig

Alle LØM- fagene (Ledelse, Økonomistyring og Markedsføringsledelse)

Hvem har interesse av bedriftens regnskap?

Hvorfor er det viktig å kunne lese   og forstå et regnskap?

  • Ledelse og ansatte bør kunne lese bedriftens eget regnskap
  • Finne ut om leverandørene er pålitelige
  • Vurdere om kundene dine er sikre betalere
  • Følge med på andre bedrifters økonomiske utvikling

Resultatregnskap

  1. Driftsinntekter

– Salgsinntekter

– Andre inntekter (f.eks. tilskudd)

  1. Driftskostnader

– Varekjøp

– Lønn

– Andre driftskostnader

– Avskrivninger

  1. Driftsresultat

Resultatregnskap forts.

Etter driftsresultat kommer:

  1. Finansinntekter og finanskostnader
  2. Resultat før skatt
  3. Skatter
  4. Årsresultat

Disponeringen av årsresultatet  – hvor mye som utdeles som utbytte og hvor mye som går til opptjent egenkapital besluttes av selskapets styre.

Balanse

Et selskaps balanse er en oppstilling av selskapets eiendeler og gjeld/ egenkapital.

-En oppstilling av det bedriften eier og hvordan en har skaffet penger ved egenkapital og lån

  • Summen av eiendelene skal alltid være lik summen av egenkapital og gjeld.
  • De skal ”balansere” – derfor navnet balanse

Balanse forts.

1.Eiendeler

-Anleggsmidler

-Omløpsmidler

  1. Gjeld og egenkapital

-Langsiktig gjeld

-Kortsiktig gjeld

-Egenkapital (inndeles i innskutt EK og opptjent EK)

Husk at sum eiendeler = sum gjeld og EK

Hva er dobbelt bokholderi?

  • Hver transaksjon skal bokføres
  • En transaksjon kan være levering av en vare eller tjeneste
  • Når levering skjer skal det utstedes en faktura
  • Utgående fakturaer skal bokføres i bedriftens regnskap
  • Bokføres både som salgsinntekt og kunde-fordring, dvs. to steder i regnskapet, derav navnet dobbelt bokholderi
  • Bokføring – debet kundefordring og kredit salgsinntekt

Bokføring

Omtrent alle som driver en eller annen form for næringsvirksomhet har bokføringsplikt.

Unntaket er de som har så små næringsinntekter at de ikke har plikt til å levere næringsoppgave i selvangivelsen eller betale merverdiavgift
Bokførings- og regnskapsplikt 

Omtrent alle som driver en eller annen form for næringsvirksomhet har bokføringsplikt.

Unntaket er de som har så små næringsinntekter at de ikke har plikt til å levere næringsoppgave i selvangivelsen eller betale merverdiavgift

Regnskapsplikt betyr at foretaket/bedriften må følge regnskapsloven og sende inn årsregnskapet til Brønnøysund

Viktige regnskapsprinsipper

1.Alle transaksjoner skal bokføres

2.Inntekt skal resultatsføres når den er opptjent

3.Utgifter skal kostnadsføres i samme periode som tilhørende inntekt

4.Urealisert tap skal resultatføres (forsiktighetsprinsippet)

5.Ved sikring skal gevinst og tap føres i samme periode

 Transaksjoner

  • Alle transaksjoner skal bokføres
  • Hva er en transaksjon?

-En transaksjon kan være levering av en  vare eller tjeneste

– Når levering skjer, skal det utstedes en faktura som skal bokføres

-Inn- og utbetalinger

-Mottatte inngående fakturaer

— Andre forpliktelser

-Inn- og utbetalinger

-Mottatte inngående fakturaer

— Andre forpliktelser

Vareforbruk

Varekjøp

-Beholdningsendring

-= Vareforbruk

Merverdiavgift

Det skal betales 25 % mva av salg av varer og tjenester

Når utgående faktura bokføres, omfatter dette også utgående mva

Bedriften får fradrag for 25% mva på alle inngående fakturaer

Betaling: Utgående mva – inngående

Lønn og skattetrekk

Når lønn til ansatte utbetales, skal arbeidsgiveren sette skattetrekket inn på egen konto

Arbeidsgiveren må også avsette feriepenger til ansatte etter hvert som de opptjenes

Må også avsette arbeidsgiveravgift når lønnen utbetales

Hva er en saldobalanse?

-Nettosum for alle konti i regnskapet

( netto debet-kredit)

–  Brukes til å avslutte regnskapet

Årsoppgjørsdisposisjoner

  • Beholdningsendringer
  • Avskrivninger
  • Periodiseringer
  • Avsetning til urealiserte tap
  • Skatter

-Inngående og utgående balanse

Årsregnskapet skal inneholde

1.Resultat

2.Balanse

3.Kontantstrøm

4.Noter

Årsberetning

  • Styrets årsberetning skal informere om:
  • Hva slags virksomhet som drives
  • Utvikling mht salg og marked
  • Årets resultat
  • Forutsetning mht fortsatt drift
  • Forslag til anvendelse av overskudd /underskudd
  • Arbeidsmiljø
  • Likestilling
  • Ytre miljø, evt. forurensning

Inntekter og kostnader

Prøv også Pengebloggens Forum

Følgende begreper må du kjenne til:

En utgift innebærer at vi pådrar oss en fremtidig betalingsforpliktelse.

En kostnad er forbruk målt i kroner over en tidsperiode.

En utbetaling skjer ved fysisk overføring av penger fra oss.

En inntekt sier noe om fremtidig innbetalinger.

En innbetaling skjer ved fysisk overføring av penger til oss.

Eksempel 1:

Når du tegner et mobiltelefonabonnement pådrar du deg en utgift.
Hver gang du ringer påløper en kostnad.
Fast avgift er en kostnad som påløper hver time hele døgnet.
Utbetalingen skjer når du betaler fakturaen fra telefonselskapet.

Eksempel 2:
Når du bestiller strøm pådrar du deg en utgift.
Kostnaden påløper hele døgnet, hver dag.
Utbetalingen skjer når du betaler strømregningen.

Eksempel 3:
Som arbeidstaker har du en inntekt.
Innbetalingen skjer ved overføring av penger til din konto.

Faste kostnader er kostnader uansett aktivitetsnivå så lenge vi har kapasitet i bedriften. Eks.: strøm, kommunale avgifter, forsikringer, husleie med mer.

Sprangvise faste kostnader. Oppstår når vi ønsker å produsere mer enn det vi har kapasitet til i dag. Vi må altså utvide med for eksempel bemanning og maskiner. Vi har da en ny produksjonskapasitet med tilhørende faste kostnader.

Faste enhetskostnader eller faste kostnader pr. enhet får vi ved å dele våre faste kostnader på antall produserte enheter.

Proporsjonale variable kostnader. Tenk deg at vi betaler kr. 100,- pr stk. av en råvare eller verdigvare. Da vet vi at hvis vi kjøper 100 stk. blir kostnaden kr. 10.000,- Kjøper vi 10.000 stk blir kostnaden 1.000.000,-.

Underproporsjonale variable kostnader oppstår hvis vi for eksempel får en kvantumsrabatt på våre innkjøp. Jo flere vi kjøper, jo lavere stykkpris.

Overproporsjonale variable kostnader oppstår for eksempel når prisen pr. stk. øker i takt med antallet. Oppstår f. eks. når leverandøren må sette inn større ressurser for å produsere stort nok antall, eller hvis det er større etterspørsel enn tilbud i markedet. (Kjøperne byr over hverandre).

Priselastisitet
Dette dreier seg om hvor mye etterspørselen endres som følge av endring i pris. Dersom etterspørselen etter et produkt er relativt uendret selv om prisen går ned eller opp, sier vi at produktet har en uelastisk etterspørsel.
Dersom etterspørselen svinger i takt med prisendringer sier vi at produktet har elastisk etterspørsel.

Eks. 1: Bensin. Vi vet vi at befolkningens kjørelengde er relativt konstant uansett bensinpris. Dermed kan vi si at drivstoff har en uelastisk etterspørsel.
Det finnes heller ingen substitutter, dvs andre drivstoffkilder vi kan bruke.

Det med substitutter må vi være oppmerksom på. Blir prisen for høy søker vi etter alternative produkter, eks.: Bremykt og Stekesmør. Blir prisen på brennevin svært høy er alternativene hjemmebrenning og smugling.

Dette ser vi også på andre områder; Høyt skattenivå gjør at større beløp blir unndratt beskatning. Høyt avgiftsnivå på enkelte produkter gjør at vi prøver å unngå avgiften.

En liten smakebit hva gjelder skatt: Ulike regimer har vi hatt også i Norge. Svenske og danske konger har raidet landet med kun ett formål: å kreve inn skatt.
Visste du f. eks. at i en periode var det antall vinduer i huset dannet grunnlag for skatten du skulle betale ?
Hva tror du konsekvensen av dette ble ?

Bedriftsetablering og avvikling

Prøv også Pengebloggens Forum

• Du må være myndig, over 18 år
• Du må ikke være under konkursbehandling

Emneområder ved etablering
• Utarbeidelse av forretningsidè
• Budsjett over inntekter og kostnader
• Markedsundersøkelse
• Analyse av konkurrenter, markedssituasjon
• Organisasjonsplan
• Ressursoversikt og kapitalbehov
• Finansieringsplan
• Resultatbudsjett
• Likviditetsbudsjett

Må vurderes ut fra bedriftens størrelse.

SELSKAPSFORMER

Enkeltmannsforetak
• Kun 1 eier
• Ikke krav om registrering i Foretaksregisteret
• Må registreres i Enhetsregisteret
• Ved reg. i Foretaksregisteret er firmanavnet beskyttet
• Ikke eget skattesubjekt, lignes på eierens hånd
• Hefter for selskapets gjeld med hele sin pers formue
• Må inneholde eierens navn (Skilt/reklame: Ole`s kiosk)
• Regnskapspliktig
• Forskuddsbetaling av skatt
• Eieren bestemmer alt
• Oms. < 5 mill, ingen krav om revisor

Ansvarlig selskap (ANS)
• ANS skal stå i firmanavnet
• 2 eller flere eiere
• Solidarisk ansvarlig for hele selskapets gjeld
• >5 mill eller >5 ansatte = revisor
• Ikke eget skattesubjekt, lignes på eiernes hånd
• Forskuddsbetaling av skatt

Ansvarlig selskap (DA)
• Samme som ANS, men eierne hefter bare for en andel av selskapets gjeld. Til sammen 100%.
• DA står for Delt Ansvar

Aksjeselskap (AS)
• Underlagt Lov om aksjeselskaper, (Aksjeloven).
• Eget skattesubjekt , 28% skatt
• 1 eller flere eiere
• Eiere hefter kun for verdien av deres egne aksjer
• Må bl.a. avholde generalforsamling, ha et styre og revisor
• Minimum verdier for kr. 100.000,- i as-kapital
• Omfattende regelverk

Kommandittselskap (KS)
• Lite aktuelt i dag. Hadde sin ”storhetstid” på 80-tallet. Det hele var skattemotivert for å skape ny virksomhet.
• Førte til ruin for mange deltakere.

Selskapsregistrering
Registrering skjer på ”Felles blankett” på www.brreg.no/altinn.no
• Ansatte: arbeidsgiverregisteret
• MVA-pliktig: merverdiavgiftsmantallet
• Foretaksregisteret koster kr. 2.500,-

Finansiering
• Finansiering betyr å skaffe penger
• Startkapital og driftskapital
• Langsiktig lån, anleggsmidler
• Kassekreditt, daglig drift
• Annuitetslån og serielån
• Banker, forsikringselskap, Innovasjon Norge, Private

Leasing
• Betyr å leie
• Likviditetshensyn, mindre utbetalinger
• Ofte tilbud om å kjøpe etter utløp av kontrakt
• Lønnsomhet må vurderes

Faktoring
• Faktoringselskapet krever inn våre fordringer mot en viss godtgjørelse
• Vi får straks oppgjør på 70-80% av fordringen
• Vi får frigjort kapital
• Faktoringselskapet tar mye av risikoen

Avvikling av virksomhet
• Frivillig avvikling
• Konkurs
• Tvangsavvikling
• Fullt lovlig å gå konkurs

Rammebetingelser og etikk

Prøv også Pengebloggens Forum

For å kunne ta beslutninger må vi ha et beslutningsgrunnlag.

Faget økonomistyring hjelper oss til å oppfatte, strukturere og analysere når virksomheten skal avgjøre:

  • Hvilke aktiviteter den skal engasjere seg i
  • Hvilke markeder den skal betjene
  • Hvilke ressurser aktivitetene krever
  • Hvordan ressursene skal skaffes og finansieres
  • Suksessfaktorer

Et enkelt eksempel:

Bedriften ”La Skure As” produserer og selger 2 produkter. Årsresultatet viste et overskudd på kr. 1 mill.

Spørsmålet er da om dette er bra eller dårlig. Dette kan vi ikke vite noe om så lenge vi ikke har noe å sammenligne med.

La oss nå si at overskuddet, sammenlignet med andre tilsvarende bedrifter, er over gjennomsnittet. Bør vi da være fornøyd ? Kanskje.

Hvis du eier denne bedriften og du finner ut at på produkt 1 tjente du 2 mill., mens produkt 2 tapte du 1 mill. på. Er du fremdeles like fornøyd ?

Faget økonomistyring er et verktøy for å skaffe til veie nødvendig informasjon for å kunne ta riktige beslutninger.

Rammeverk

Alle virksomheter er bundet av:

  1. Lovregler
  2. Avtalte forpliktelser
  3. Etiske normer

Hvorfor ?        Sanksjoner.

Ja, dette gjelder først og fremst vanlige kommersielle virksomheter tenker du kanskje.

Feil, organisasjoner som ikke har profitt / overskudd som mål må også ta sine beslutninger og gjøre sine prioriteringer.

Dersom du kjenner til en organisasjon som ikke er avhengig av økonomi / økonomistyring, så si ifra.

Hva er økonomistyring ?

Resultat = inntekter – kostnader

Likviditet = innbetalinger – utbetalinger

Likviditet = betalingsevne på kort sikt

Avkastning i % = resultat/investert kapital

Både overskudd og tilstrekkelig avkastning er nødvendig.

Egenkapitalprosent = (egenkapital/totalkapital)*100%

VANLIGE ÅRSAKER TIL KONKURS

  • Volumsyke
  • For dårlige kostnadskalkyler
  • For dårlig likviditetsstyring
  • Innformasjonen i regnskapet blir ikke utnyttet godt nok

 

ØKT BEHOV FOR ØKONOMISTYRING

  • Omfattende teknologisk utvikling
  • Raske endringer i markedet
  • Økende konkurranse
  • Kortere levetid for produktene
  • Økte miljøkrav

KOSTNADER OG LØNNSOMHET

Å kalkulere et produkt eller et arbeid vil si at en på forhånd finner ut hva utførelsen vil koste.

Etterkalkulasjon skjer når arbeidet er ferdig.

 

 

 

Resultatgrad

Prøv også Pengebloggens Forum

Stikkord: Lønnsomhet

Hensikten med nøkkeltallet Resultatgrad er å få frem hvor mye som blir igjen på bunnlinja i forhold til omsetningen. Av formelen nedenfor ser vi at rentekostnadene er lagt til det ordinære resultatet. Dette er for å korrigere for ulikheter i finansieringsstruktur, slik at bedrifter med ulik finansiering (gjeld og renter) kan sammenlignes.

Resultatgrad = Ordinært resultat + rentekostnader/driftsinntekter

Dersom finansinntekter er en vesentlig del virksomheten bør finansinntektene legges til driftsinntektene.

Hva er akseptabel avkastning?

Prøv også Pengebloggens Forum

Stikkord: Risiko

Utgangspunktet er at vi kan sette pengene risikofritt i banken. Renten du får i banken kaller vi får risikofri rente. Velger vi heller å sette pengene i en bedrift innebærer det en risiko. Det vil enhver investor ha betalt for. Hvor risikabelt er det å investere i denne bedriften? Dersom risikoen er svært høy, er det rimelig å forvente at investeringen må premieres med høy avkastning. Kjøper vi aksjer er det alltid knyttet en viss risiko til det. For at noen skal kjøpe aksjer, må avkastningen derfor være høyere enn bankrenten. Denne ekstra avkastningen kaller vi risikopremie. Jo høyere risiko, desto høyere risikopremie.

Akseptabel rente = risikofri rente + risikopremie

Dersom bedriften går mot bedre tider kan vi kanskje akseptere en lavere rentabilitet for dette året. Hvor stor er rentabiliteten i forhold til tidligere år? Hvor stor er rentabiliteten i andre sammenlignbare bedrifter? En investor vil alltid se etter alternative måter å investere for å minske risiko/få høyere avkastning.

Totalkapitalrentabilitet

Prøv også Pengebloggens Forum

Stikkord: lønnsomhet.

Formel: Totalkapitalrentabilitet  = (ordinært resultat før skatt + rentekostnader)/                                                                                                   (gjennomsnitt totalkapital)

eller:

Avkastning på totalkapital = (Driftsresultat + finansinntekter) / gjennomsnitt totalkapital

Da kan vi skrive at:

Ordinært resultat før skatt + rentekostnader = Driftsresultat + renteinntekter.

Totalkapitalen er summen av bedriftens egenkapital og gjeld. Totalkapitalen er all kapital som er investert i bedriften. Totalkapitalen er summen av verdien på alle eiendelene.I resultatregnskapet for en bedrift er det flere resultatbegrep. Ønsket er at rentabiliteten skal være et mål på lønnsomheten av bedriftens normale virksomhet. Det tilsier at de ekstraordinære postene skal holdes utenfor. I tillegg ønsker vi å kunne sammenligne med tidligere år, eller med andre bedrifter, uavhengig av hvor stor gjeldsgrad de har.

Resultatet skapes gjennom en periode (1/1 – 31/12), derfor bruker vi gjennomsnittlig totalkapital. Totalkapitalen endrer seg fra begynnelsen av perioden og frem mot slutten.  Det må da være riktig at vi i telleren tar med alt overskuddet som eiendelene har skapt.

Finansinntektene er en del av bedriftens totale avkastning. Dette kommer av at noen av eiendelene er kanskje plassert som bankinnskudd, og da mottar vi renter (finansinntekter).

Eksempel:

Du setter 200 kr. i banken til 5% rente, og mottar (200×5%) 10 kroner i renter. Halvparten (100kr.) er lånte penger. Lånerenten er f. eks.: 7%. Du har betalt 7 kr. i renter. Netto har du altså mottatt 3 kr..

Totalkapitalrentabiliteten berøres ikke av lånerenten. Totalkapitalrentabiliteten er altså 5%. Følger vi den øverste formelen får vi: (3+7)/200 = 0,05 = 5%.