Lånekostnadene, hva betyr de?

De fleste må låne penger for å kjøpe seg en bolig. Hva betyr egentlig en forskjell på 1% i rente? Hvor mange dager må du arbeide ekstra for å betale den ekstra prosenten? Vi kan se på et lån med 2% lånerente og det samme lånet med 3% lånerente.

Vi legger til grunn et annuitetslån på kr. 2.000.000,- som nedbetales over 20 år:

Rentekostnaden ved 3% blir ca kr.: 723.000,-.  Rentekostnaden ved 2% blir ca kr.: 465.000,-.

Differansen er da kr.: 258.000,-.

Det betyr at du må tjene kr. 258.000,- etter at bruttoskatt (folketrygdavgift) er trukket ifra lønnen din.

For veldig mange betyr dette at de må jobbe over et halvt år for å betale den ekstra rentekostnaden.

Derfor øker boligprisene

Tilbud og etterspørsel er det som i all hovedsak styrer prisene på boliger som selges. Det snakkes mindre om byggekostnadene, hvorfor øker de? Tomtekostnaden er en viktig del av de totale kostnadene. Færre og mindre områder som reguleres til boliger gir større kamp om de områdene som er regulert og godkjent til boligformål. Ofte vedtar lokalpolitikere å sette grenser for frilufts- og rekreasjonsområder. Det er vel og bra. Problemet oppstår når man ikke vil flytte grensene for bebyggelse når det er behov for det. Oslo er et godt eksempel på dette. Jeg kjenner ikke til noen europeiske byer/hovedsteder med like god plass til å ekspandere som Oslo. Politikerne og mange av byens innbyggere mener dog at «markagrensa» må beholdes. Da har man gjort et valg.

Valget innebærer mindre plass å bygge på, med høyere priser som en av flere konsekvenser, men man har tatt et valg. Fantasifulle forslag i ettertid om hvordan man best skal kunne dempe prisutviklingen har ikke ført til merkbart lavere priser.

Skatt, sparing/BSU samt en masse andre reguleringer har ikke ført frem. Er det for få boliger, ja så er det for få boliger uansett om man hjelper unge eller vanskeligstilte med finansiering. Det blir ikke flere boliger av det. Når staten og kommunene hjelper enkelte med å komme inn på boligmarkedet, ja så er det i seg prisdrivende da etterspørselen øker.

Andre faktorer er omfattende byggeforskrifter. Krav til isoleringsevne i glass, vinduer, tak ++ øker kostnadene.

Krav til at rullestolbrukere skal kunne bevege seg er vel og bra, men er det nødvendig å oppfylle kravene i alle leiligheter? I de fleste leiligheter vil det aldri komme en rullestolbruker.

Fortsetter under bildet…….

En annen ting er risiko for utbygger. Tid er noe som øker risikoen for de investeringer utbygger foretar. Kjøper du en tomt eller et område kan det ta flere år før tomta/området kan bebygges. Da har kanskje etterspørselen avtatt. Denne risikoen må på en eller annen måte prises inn.

Kan pristoppen være nådd i enkelte områder? Kanskje, men det er bare forbigående. For få boliger er ikke et særnorsk fenomen, det er et globalt fenomen. Dommedagsprofetiene om prisfall har hittil ikke slått til. Litt svingninger ser vi, blant annet i Stavanger, men det går over og etter hvert oppover. Hva som menes med en pristopp er for øvrig vanskelig å vite. Synes du at 4-5 mill for 30-40 kvadratmeter i sentrale strøk i Oslo er mye? I sentrale strøk av f. eks. London koster den 3 ganger så mye, og det bare fortsetter oppover.

Jeg har lyst til å sitere en kjent eiendomsinvestor som ble spurt om hvorfor han hadde satset på nettopp eiendom, var svaret at eiendomsprisene bare hadde gått oppover, iallfall de siste 2000 årene.

Eiendomskatt

Nesten samtlige kommuner har nå innført eiendomsskatt. I tillegg ønsker enkelte politikere å innføre en nasjonal eiendomsskatt på toppen av denne. Statistisk Sentralbyrå (SSB) har beregnet at staten kan få inn 40 milliarder kroner på å innføre eiendomsskatt og gevinstbeskatte boliger ved salg.

2 ting som slår meg; jeg tror SSB har glemt hvordan gevinstskatt på boliger (ved salg) vil påvirke salgsprisen (den som selger vil jo ha penger til å kjøpe ny bolig), det andre er iveren etter å skattlegge boliger.

Fortsetter under bildet……

Det siste først: Det er et gode og ikke et problem at folk flest har råd til å kjøpe seg egen bolig dersom de ønsker det, der står Norge og enkelte andre land i en særstilling. Hvorfor så mange politikere og andre bedrevitere skal gjøre det vanskeligere å eie sin bolig er ikke godt begrunnet. Man ser og ut til å glemme at en eiendom ikke genererer inntekt eller positiv kontantstrøm. Skatt på bolig må betales av eierens øvrige inntekter.

Så er det dette med salgspris. De fleste som selger bolig skal kjøpe en annen bolig. Det blir vanskeliggjort da staten eller kommunen skal ha en andel av salgssummen. Noen mener dette vil virke prisdempende på boligprisene.  jeg tror det motsatte, i tillegg til at færre boliger vil bli omsatt. Selger får nå mindre penger å kjøpe bolig for og det er all grunn til å tro at han eller hun i enda større grad enn før vil ha høyest mulig pris for sin egen eiendom.

SSB mener derimot at boligprisene vil falle med 18%. Hvordan de har kommet frem til dette vites ikke.  Ca 90% eier sin bolig i Norge og det virker svært utjevnende mellom fattig og rik. I de fleste land inkl. EU-landene er de som leier bolig i stort flertall, det er ikke ønskelig at dette blir realiteten i Norge også. I dag sitter de fleste på en boligformue, mens i andre land er det et lite mindretall som sitter på boligformuen. Folk som eier sin bolig tar også bedre vare på den.

Uansett hva enkelte i SSB og enkelte politikere synes å mene og tro har eierlinjen i norsk politikk ført til at de fleste eier sin bolig og at boligformuen er likere fordelt enn i andre land.

Det er heller ingen overinvesteringer i boliger i Norge, tvert imot. Prisene stiger som følge av det bygges for få boliger, der folk vil bo. de 3 viktigste årsakene til høy etterspørsel etter boliger er skilsmisser, innvandring og arbeidsplasser. Alle må ha et sted å bo. Der jobbene finnes vil folk bo. Går ektefeller eller samboere fra hverandre, må man ha 2 boliger i stedet for en.

Det er fokusert alt for mye på at noen «tjener seg rike» på salg av bolig. «Nå skal de rike tas».  De er i et lite mindretall. I vårt langstrakte land opplever derimot mange at de ikke klarer å få tilbake det de har lagt ned i boligen. Man skal ikke langt utenfor sentrale områder før det er tilfelle. Alle de som taper penger på sitt boligsalg hører vi lite om, men de er der.

Vi skal ikke gå så mange tiårene tilbake da det var bolignød i Norge. Det er det ikke lenger. Hvorfor enkelte ivrer for at det skal koste mer å eie sin bolig virker da rart. Det kommer til å virke prisdrivende, helt sikkert, selv om mange hevder det motsatte.

Det er lett å øke kommunens inntekter ved å innføre eiendomsskatt og evnt. gevinstskatt på bolig. Det vi trenger og som kommunene kan gjøre, er å bygge flere boliger/regulere flere tomter. Vil det bli gjort ? Jeg tror ikke det, men plass er det mer enn nok av.