Stikkordarkiv: økonomi

Økonomi og Samfunn

Økonomiforståelse….

Daglig leser vi om en enorm vekst i forbrukslån, økning i antall inkassosaker, økning i antall misligholdte lån og vi kan se på «ofrene» i Luksusfellen. Det vi også kan se på er stigningen i aksjekursene til selskapene bak forbrukslånene. Det er bare noen få som gjør det, men tro meg, det er bedre å være aksjonær enn låntager i disse selskapene. I regjeringen diskuteres det om hvordan man kan legge en demper på markedsføringen av disse utlånene.
Det reiser igjen et viktig spørsmål; hvor mye skal staten bestemme om den enkeltes formue/ pengebruk/formuesforvaltning. Vi liker jo å tenke at lønna vi får utbetalt vil vi bestemme over selv. Problemet oppstår som følge av at noen ikke klarer å styre sine egne penger selv. Vi kan dog ikke forvente at alle behersker prosentregning og finans/investeringer generelt, men det er allikevel noe vi kan gjøre.

Har derfor lyst til å nevne, ganske kort, noen erfaringer fra skoleåret 2004-2005 da jeg vikarierte på en videregående skole i Telemark. En av klassene (realfag) hadde, etter min mening, grei lærebok, godt læringsmiljø og entusiastiske elever. Det var en glede å undervise i den klassen. Jeg er sikker på at de ble relativt godt forberedt på voksenlivet hva gjelder økonomi.
Elevene i de 2 andre klassene, derimot, gikk ut av 3. klasse med svært begrenset kompetanse både i bedrifts- og privatøkonomi. Dårlig lærebok og læreplaner, hvor alt som omhandler eierskap, aksjer, kapital +++ var helt fraværende. Fraværende var også alt av privatøkonomi. En del av disse elevene blir som lam på slaktebenken når de møter driftige og erfarne «rådgivere» der ute.

Les også: Massesøksmål mot DNB

Etter bare noen uker i jobben sitter jeg blant 7-8 kolleger på personalrommet. I forbindelse med en faglig diskusjon av en lærebok nevner jeg at jeg har noen aksjer i et selskap som er notert på Oslo Børs. Det skulle jeg ikke gjort. Jeg var helt uforberedt da det plutselig kom følgende kommentar fra sidemannen: «Jasså, du liker å gamble med penger», kombinert med et morskt ansiktsuttrykk og kunstpause. Selv om jeg straks forsto at han representerte et absolutt lavmål av inkompetanse, ble jeg noe overrasket.
Jeg gadd ikke å svare på slik uforstand, men husk på at han kanskje underviser din sønn og/eller datter.

Jeg delte kontor med 5 kolleger. En dag i januar 2005 var kun jeg og en mannlig kollega på kontoret. Forsiktig sier han: «Jeg forstår at du er interessert i aksjer++». Jeg var ikke sikker på om dette var en  snubletråd så jeg svarte noe unnvikende. Etter et par minutter uttaler han at han synes det er hyggelig å ha fått en kollega det gikk an å diskutere disse tingene med, «for det går ikke på denne skolen». Han logger seg inn hos sin megler slik at jeg ser at han har aksjer og fond for ca 600.000,-. Utover våren 2005 hadde vi mange gode samtaler, men bare når han og jeg var alene på kontoret.

Jeg tenker fremdeles på alle de flotte elevene som dessverre hadde lærere som så på eierskap, aksjer, investeringer, avanse++ som et onde det ikke skulle snakkes om. Kanskje er dette med på å forklare mange nordmenns enorme appetitt på råtne investeringer jfr. linken ovenfor.

Stem
[Se resultater]

Økonomi og Samfunn

Hvem bør kunne økonomifaget?

Ser jeg tilbake til tiden på barne- og ungdomstrinnet og videregående skole, var det fint lite vi lærte om økonomi. Jeg sier «vi» for det var slik det var for oss alle. Lærerne kunne ikke økonomi, vi skal kanskje ikke forlange det på barnetrinnet, men heller ikke på ungdomstrinnet kunne lærere eller litteraturen bidra med økt kunnskap om økonomi. Jeg husker godt eksemplene i matematikk, som kun var matematikk uten relevans til det virkelige livet. Et eksempel: 2. grads likninger og kurvedrøfting. Sikkert interessant for noen, men ingen kunne bruke det til noe. Praktisk bruk var ikke nevnt i læreboka.

Det var først når jeg studerte på Handelshøyskolen BI jeg lærte at dette kunne brukes og hvordan det kunne brukes. Da så jeg nytteverdien og har hatt stor glede av å mestre ulike verktøy i mitt daglige virke som lærer.

Omtrent i 1990 kom regnearket. Det var amerikansk ved navn «SuperCalc». Da lærte jeg, og etter hvert mine studenter, hvordan vi kunne lage økonomiske regnearkmodeller for ulike økonomiske problemstillinger. Jeg og mine kolleger ble selvlærte på dette område. Det fantes da ingen kurs.

Det er slettes ikke bra at så sent som i 2006 kom det ny lærebok i økonomifaget på vid. skole. Dette året hadde jeg et vikariat på vid. skole. Med boken fulgte det en diskett/CD med ferdige regnearkmodeller. Det var ikke til å tro. Elevene skulle altså nå løse oppgaver vha ferdige programmerte modeller i Excel. Det som skjedde var at i stedet for å sette seg inn i en problemstilling, for så å lage en regnearkmodell som løsning, ble oppgaven nå å finne den ferdige regnearkmodellen de kunne bruke.

Så fort det dukket opp en oppgave hvor tallene ikke straks kunne tastes inn i ferdigmodellen hadde elevene et problem. De fikk ikke løst oppgaven.

Heldigvis er noe, men ikke alt, av den trenden snudd. Ikke så rart da den type læring er helt ubrukelig i det virkelige liv. Elevene satt ikke igjen med noen ting.

I dag underviser jeg studenter i alle aldre. Felles for så godt som samtlige er interessen for økonomi og å kunne bruke Excel til modellbygging. Da sitter studentene musestille og tar til seg all den kunnskapen de kan. Det kan jo også være slik, for noen, at de på et tidligere tidspunkt har lyttet til feil rådgivere og har blitt påført betydelige tap. Økonomimagasinet «Dine Penger» har hatt mange artikler om dette.

Rådet må være at vi lærer våre små (og store) kunnskap som kan anvendes i det virkelige liv. Hva kan de oppnå? Hva skal de bruke det til? Det vil øke interessen og læringsviljen. Jeg våger den påstanden at de aller fleste ikke vet hvordan f. eks. et annuitetslån er satt sammen. Det skulle ikke vært slik. Vi er alle ansvarlige for våre økonomiske disposisjoner og derfor burde flere hatt bedre forutsetninger for å ta avgjørelser som får betydning kanskje i flere 10-år fremover.