Stikkordarkiv: skole

Økonomi og Samfunn

Privatøkonomi som fag i skolen

For mye teori ?
Mindre relevant ?

Fra min egen skolegang kan jeg ikke huske at vi lærte noe om personlig økonomi. Undervisning i økonomi var nesten helt fraværende.  Vi hadde ikke noe fag som het økonomi eller noe som lignet. Matematikkundervisningen- og oppgavene var ikke relevante for å håndtere egen økonomi.

Skoleåret 2005/2006 underviste jeg i økonomistyring, regnskap og skatt i 2. klasse på videregående. Som vedlegg til læreboken var det en CD med mange ulike regnearkmodeller. Når lærebokens oppgaver skulle løses måtte elevene finne den riktige modellen og putte tallene inn der.

Denne måten å jobbe på innebærer 2 store svakheter. For det første burde elevene heller brukt tid på å lage modellen i Excel selv. Da blir oppgaven det vi kaller problemorientert, altså å kunne bruke et verktøy for å finne løsningen på et problem.

For det andre så må tid brukes på å vurdere svaret. Man må sammenligne med noe. Er svaret en rente på 10% eller 34% skatt, ja, hva betyr så det? Dette er det viktigste.

Den taksonomiske vurderingsskalaen i skolen sier at det å kunne gjengi lærestoffet er laveste nivå. Det å kunne bruke det du har lært på nye problemstillinger er neste nivå. Øverste nivå er å kunne vurdere, drøfte, begrunne, sammenligne ++ svaret du har kommet frem til.

Selv har jeg undervist på VGS, Teknisk Fagskole, Høgskole samt ulike kurs, både i privat og off. regi.

En ting har alle elevene/studentene/ansatte til felles, og det er et ønske om å lære mer om personlig økonomi.

Når jeg har undervist i Excel, har jeg alltid brukt eksempler fra vanlige folks hverdag. Forsamlingen er da svært lydhør. Det er et hav av emner å ta av. De færreste vet hvordan f. eks. et annuitetslån beregnes. Så en Excel-modell bygget fra bunnen av som ender opp med en komplett utregning av et annuitetslån er interessant for mange.

Det å kunne regne ut hvor mange dager/uker/måneder du må jobbe ekstra for å betale et lån som har en høyere låne-rente hjelper på forståelsen.

Personlig økonomi må inn som et eget fag allerede på barnetrinnet.

Gevinsten blir at flere kan ta rasjonelle avgjørelser som berører deres egen fremtid. Muligens blir det færre inkassosaker og betalingsanmerkninger. Det som er helt sikkert er at mange opplever å få reduserte lånekostnader.

Svært mange kjøper en leilighet i et borettslag. Hva med å lære litt om fellesgjeld, lov om borettslag, kjøpekontrakt, plikter og rettigheter +++.  Du har mottatt et krav fra et inkassoselskap, hva er dine rettigheter og hva bør/må du så gjøre? Kan være kjekt å kunne litt om dette.

Ellers så kan problemløsing være så mangt. Se video.

 

Økonomi og Samfunn

Hvem bør kunne økonomifaget?

Ser jeg tilbake til tiden på barne- og ungdomstrinnet og videregående skole, var det fint lite vi lærte om økonomi. Jeg sier «vi» for det var slik det var for oss alle. Lærerne kunne ikke økonomi, vi skal kanskje ikke forlange det på barnetrinnet, men heller ikke på ungdomstrinnet kunne lærere eller litteraturen bidra med økt kunnskap om økonomi. Jeg husker godt eksemplene i matematikk, som kun var matematikk uten relevans til det virkelige livet. Et eksempel: 2. grads likninger og kurvedrøfting. Sikkert interessant for noen, men ingen kunne bruke det til noe. Praktisk bruk var ikke nevnt i læreboka.

Det var først når jeg studerte på Handelshøyskolen BI jeg lærte at dette kunne brukes og hvordan det kunne brukes. Da så jeg nytteverdien og har hatt stor glede av å mestre ulike verktøy i mitt daglige virke som lærer.

Omtrent i 1990 kom regnearket. Det var amerikansk ved navn «SuperCalc». Da lærte jeg, og etter hvert mine studenter, hvordan vi kunne lage økonomiske regnearkmodeller for ulike økonomiske problemstillinger. Jeg og mine kolleger ble selvlærte på dette område. Det fantes da ingen kurs.

Det er slettes ikke bra at så sent som i 2006 kom det ny lærebok i økonomifaget på vid. skole. Dette året hadde jeg et vikariat på vid. skole. Med boken fulgte det en diskett/CD med ferdige regnearkmodeller. Det var ikke til å tro. Elevene skulle altså nå løse oppgaver vha ferdige programmerte modeller i Excel. Det som skjedde var at i stedet for å sette seg inn i en problemstilling, for så å lage en regnearkmodell som løsning, ble oppgaven nå å finne den ferdige regnearkmodellen de kunne bruke.

Så fort det dukket opp en oppgave hvor tallene ikke straks kunne tastes inn i ferdigmodellen hadde elevene et problem. De fikk ikke løst oppgaven.

Heldigvis er noe, men ikke alt, av den trenden snudd. Ikke så rart da den type læring er helt ubrukelig i det virkelige liv. Elevene satt ikke igjen med noen ting.

I dag underviser jeg studenter i alle aldre. Felles for så godt som samtlige er interessen for økonomi og å kunne bruke Excel til modellbygging. Da sitter studentene musestille og tar til seg all den kunnskapen de kan. Det kan jo også være slik, for noen, at de på et tidligere tidspunkt har lyttet til feil rådgivere og har blitt påført betydelige tap. Økonomimagasinet «Dine Penger» har hatt mange artikler om dette.

Rådet må være at vi lærer våre små (og store) kunnskap som kan anvendes i det virkelige liv. Hva kan de oppnå? Hva skal de bruke det til? Det vil øke interessen og læringsviljen. Jeg våger den påstanden at de aller fleste ikke vet hvordan f. eks. et annuitetslån er satt sammen. Det skulle ikke vært slik. Vi er alle ansvarlige for våre økonomiske disposisjoner og derfor burde flere hatt bedre forutsetninger for å ta avgjørelser som får betydning kanskje i flere 10-år fremover.