Månedlige arkiver: september 2016

Økonomi og Samfunn

Privatøkonomi som fag i skolen

For mye teori ?
Mindre relevant ?

Fra min egen skolegang kan jeg ikke huske at vi lærte noe om personlig økonomi. Undervisning i økonomi var nesten helt fraværende.  Vi hadde ikke noe fag som het økonomi eller noe som lignet. Matematikkundervisningen- og oppgavene var ikke relevante for å håndtere egen økonomi.

Skoleåret 2005/2006 underviste jeg i økonomistyring, regnskap og skatt i 2. klasse på videregående. Som vedlegg til læreboken var det en CD med mange ulike regnearkmodeller. Når lærebokens oppgaver skulle løses måtte elevene finne den riktige modellen og putte tallene inn der.

Denne måten å jobbe på innebærer 2 store svakheter. For det første burde elevene heller brukt tid på å lage modellen i Excel selv. Da blir oppgaven det vi kaller problemorientert, altså å kunne bruke et verktøy for å finne løsningen på et problem.

For det andre så må tid brukes på å vurdere svaret. Man må sammenligne med noe. Er svaret en rente på 10% eller 34% skatt, ja, hva betyr så det? Dette er det viktigste.

Den taksonomiske vurderingsskalaen i skolen sier at det å kunne gjengi lærestoffet er laveste nivå. Det å kunne bruke det du har lært på nye problemstillinger er neste nivå. Øverste nivå er å kunne vurdere, drøfte, begrunne, sammenligne ++ svaret du har kommet frem til.

Selv har jeg undervist på VGS, Teknisk Fagskole, Høgskole samt ulike kurs, både i privat og off. regi.

En ting har alle elevene/studentene/ansatte til felles, og det er et ønske om å lære mer om personlig økonomi.

Når jeg har undervist i Excel, har jeg alltid brukt eksempler fra vanlige folks hverdag. Forsamlingen er da svært lydhør. Det er et hav av emner å ta av. De færreste vet hvordan f. eks. et annuitetslån beregnes. Så en Excel-modell bygget fra bunnen av som ender opp med en komplett utregning av et annuitetslån er interessant for mange.

Det å kunne regne ut hvor mange dager/uker/måneder du må jobbe ekstra for å betale et lån som har en høyere låne-rente hjelper på forståelsen.

Personlig økonomi må inn som et eget fag allerede på barnetrinnet.

Gevinsten blir at flere kan ta rasjonelle avgjørelser som berører deres egen fremtid. Muligens blir det færre inkassosaker og betalingsanmerkninger. Det som er helt sikkert er at mange opplever å få reduserte lånekostnader.

Svært mange kjøper en leilighet i et borettslag. Hva med å lære litt om fellesgjeld, lov om borettslag, kjøpekontrakt, plikter og rettigheter +++.  Du har mottatt et krav fra et inkassoselskap, hva er dine rettigheter og hva bør/må du så gjøre? Kan være kjekt å kunne litt om dette.

Ellers så kan problemløsing være så mangt. Se video.

 

Økonomi og Samfunn

Tilbud om forbrukslån

Ja, så dumpet atter en gang et tilbud om kort, kreditt og lån til blodrente ned i postkassen. Denne gangen er det Porsgrunn, Bamble og Borgestad Boligbyggelag som sender den møkka ut til sine medlemmer. Boligbyggelaget mottar selvsagt provisjon av dette.

Hvem som er kreditt tilbyder husker jeg ikke da det nesten umiddelbart gikk i peisen. Det sto blant annet at de hadde avtale med over 50 nettbutikker hvor du kunne få bonus «rett inn på kontoen». Man tror jo nesten at man blir rik av å bruke kortet i disse nettbutikkene. Jeg føler at mitt medlemskap i PBBL blir misbrukt.

Det obligatoriske tilbudet om at «du bestemmer selv hvor mye du vil betale ned på lånet hver måned» er på plass.

Ja, selvsagt tilbyr de det. Nederst på arket (med liten skrift) kan vi lese at renta er på 25,3 % p.a.. Klart de ønsker at du ikke betaler ned på lånet, dette er jo kjempebutikk for kortutsteder og tilsvarende dårlig butikk for din lommebok.

Pr. i dag kan du låne i bank med rente 1,9 – 2,4% p.a..

Boligbyggelagene har mange yngre medlemmer som kanskje ikke har tilstrekkelig kunnskap om hva et slikt lån innebærer.

Mitt råd er å hive det i søppelbøtta, nå med en gang.

Mitt råd til PBBL er å slutte å sende ut denne søpla.

Se også: http://www.tv3.no/luksusfellen/

Økonomi og Samfunn

Sykepenger. Hvem skal betale og hvorfor?

Vi i Norge er vant til at lønna kommer inn på konto enten vi er på jobb eller ikke. Den politiske debatten har gjentatte ganger vist at det ikke er vilje til å innføre karenstimer eller karensdager. Gråtekonene setter i gang straks temaet tas opp og det er nærmest grenseløse scenarier som beskrives i detalj.

Arbeidsgiver må altså betale de 16 første fraværsdagene uansett årsaken til sykefraværet. At arbeidstaker er syk, er en ting, men hvorfor er arbeidstakeren syk ? Pr. i dag har arbeidstakere som utsetter seg for økt sykdomsrisiko samme rettigheter som alle andre. Er det rettferdig overfor fellesskapet og arbeidsgiverne?

Det er ikke uten grunn at mange bedrifter ikke tillater sine ansatte å delta i bedriftsidrett hvor risikoen for skader etterfulgt av fravær er betydelig.

Ser vi på forsikringsbransjen så har de et utall unntak hvor de ikke betaler hvis risikoen er uforholdsmessig høy. Da forlanger forsikringsselskapet økt risikopremie eller avslår å inngå forsikringsavtale.

Driver arbeidstaker med risikosport eller utsetter seg selv på annen måte for økt fare, har han eller hun uansett krav på sykepenger. Hvorfor skal arbeidsgiver og etter hvert fellesskapet betale for dette fraværet?

Hvem skal i så fall avgjøre om man er verdig til å få sykepenger eller ikke? Det blir jo nærmest en håpløs oppgave. I den grad det er knapphet på ressurser er det mye som taler for at spørsmålet om 100% sykepenger igjen bør diskuteres.

Mer om sykepenger finner du på http://www.sykepenger.com

 

Økonomi og Samfunn

Hvor ble det av sakligheten hva gjelder utslipp og miljø?

Vi anbefaler artikkelen til Espen Stensrud på DinSide som du finner Her

Hele diskusjonen er fastlåst og er full av slagord, myter og udokumenterte påstander. Mange hiver seg på til stor glede for de grønne. Glemt er bensinbilens CO2-utslipp, glemt er de høye utslippene fra skipsfart, industri, tungtrafikk inkl. kollektivtrafikk, oppvarming av boliger og næringsbygg samt flytrafikk.

Nå er det privatbiler som går på diesel som er årsaken til miljøproblemene både her hjemme og i resten av verden.

Høyt utdannede folk nikker med en alvorlig mine «ja, det er partiklene og svevestøvet som er problemet så dieselbilen må bort».

Når jeg nevner Euro 6 så er det svært skuffende at de samme personene ser ut som et spørsmålstegn.

Mange er helt avhengig av privatbilen for å komme seg ut.

Det er utrolig at så mange politikere og en relativt stor andel av befolkningen for øvrig synes å mene at vi kjører bil for kun for å ha det moro.

Bilen er det beste nyttekjøretøyet vi har. Den tar deg hjemmefra og dit du vil, enten det er til familie, venner jobb eller ferie. Kanskje bruker du bilen i næringsvirksomhet. Kanskje har du handlet dagligvarer eller vært i byggshopen. Kjøring og henting i barnehage, skole, idrettsarrangementer?

Bilen mestres av de fleste, er der du er, tar deg dit du vil når du vil i tillegg til å generere enorme verdier for samfunnet, hver dag hele året.

Mange politikere lokalt og sentralt ønsker å ta fra deg denne friheten. Det skjer ved hjelp av bilavgifter, bompenger, rushtidsavgift, redusering av antall parkeringsplasser, stengte gater ++.

På slutten av videoen nedenfor påstår representanten for MDG at staten subsidierer oljeindustrien med 30 milliarder årlig. Grenseløs uvitenhet.  Dette er så dumt at programlederen takker for seg.