Månedlige arkiver: desember 2020

Økonomi og Samfunn

«mest til de rike» +++

10 gode venner går ut for å spise middag sammen. Regningen blir på 1.000 kr. Regningen deles på samme måte som man betaler skatt :

– De fire første (de fattigste) betaler ingenting
– Den 5. betaler 10 kr
– Den 6. betaler 30kr
– Den 7. betaler 70 kr
– Den 8. betaler 120 kr
– Den 9. betaler 180 kr
– Den 10. personen (den rikeste) betaler 590 kr

De 10 personene spiser middag på restauranten hver dag og er fornøyd med oppgjøret på 1000 kr.
En dag sier restauranteieren:

«Dere er så gode kunder så jeg vil gi 200 kr rabatt på middagen deres fremover».

En middag for 10 personer koster nå 800 kr og man skal fortsatt betale middagen slik skatten betales.

De første 4 påvirkes ikke. De får fortsatt spise gratis. Men hva med de andre 6? Hvordan skal man dele på en rabatt på 200 kr slik at alle får sin del? De innser at 200 kr delt på 6 blir 33,33kr. Om man trekker det beløpet bort i fra alles regning så får den 5. og den 6. personen betalt for å spise. Fortsetter under bildet….

Restauranteieren foreslår at det riktige vil være å redusere hver persons regning proporsjonalt . Han regner så ut hva hver person skal betale.

Resultatet blir at nå får til og med den 5. personen spise gratis. Den 6. må betale 20 kr, den 7. betaler 50, den 8. betaler 90, den 9. betaler 120 kr og til slutt den 10., som nå betaler 520 kr i stedet for 590 kr.

Alle får en lavere pris enn opprinnelig regning og nå får i tillegg 5 av
personene spise gratis. Utenfor restauranten begynner likevel gruppen å diskutere.

«Jeg sparer bare 1/10 av rabatten på 200 kr » sier 6. personen og
peker på den 10. og sier: «men han sparer 70 kr»!

«Riktig, jeg tjener bare 1/10 av det han gjør, også får han 7 ganger så
mye rabatt som meg, det er urettferdig» sier den 5. personen.

-«Det er helt sant, hvorfor skal han som har så mye penger få 70 kr
tilbake, når jeg bare får 20 kr, de rike skal alltid ha mest » sier den 7.
i forbannelse.

-«Vent nå litt» (sier de 4 første som spiste gratis); «vi får jo
ingenting igjen av prisreduksjonen, dette systemet er laget for å utnytte de fattige og som gir mest til de rike«!

De 9. personen står nå og skuler sint på den 10. og anklagene om å utnytte de fattige, om griskhet og egoisme hagler.

Neste kveld kommer ikke den 10. personen til middagen. Like greit tenker de 9 andre og setter seg til bords. Når regningen kommer oppdager de noe rart.

…..her mangler 520 kroner…..

Send
[Se resultat]
Facebook
Twitter
Økonomi og Samfunn

IPS til 62 år

Tør du satse på IPS-pensjonssparing?

Er du ung og blir rådet til å spare til egen pensjon? Fint, begynn å spare, men hvordan? IPS ordningen innebærer at du binder pengene til du er 62 år. Tenk litt på det. Er du 30 når i dag bør du kanskje tenke deg om 2 ganger. Hvordan ser verden ut om 32 år? Ikke vet jeg. Kan du stole på at politikerne ikke har brukt opp hele oljefondet? Absolutt ikke. Fremtidens utbetalinger vedr trygd og pensjoner blir formidable. Flere eldre er ikke den største utfordringen, men det er innvandringen. Folketrygdlovens kapittel 3 sikrer alle som kommer 40 års full opptjening selv om svært mange aldri arbeider en eneste dag. Det betyr at veldig mange har rett på max alderspensjon i fremtiden. Da er jeg redd det blir lite å hente i pensjon for folk flest. Ser vi til Sverige så er ytelsene der ca halvparten av hva de er i Norge. Da er det kanskje lurt å starte sparingen? Tja, 22% skattefradrag i dag skal du altså bytte mot full inntektsskatt om 32 år når du får pengene utbetalt. Slik er IPS-ordningen i dag. Jeg tror dette er en dårlig ide, særlig hvis du har gjeld.

Jeg tror det er mye smartere å betale ned gjeld. Avkastningen blir da lik lånerenta du betaler. Mindre gjeld betyr mindre rentebelastning, økt kredittmuligheter, lavere rente, mindre usikkerhet hvis du mister jobben eller du av en eller annen grunn får et inntektstap. Betal ned gjelda til den er på et behagelig nivå, betal helst ned alt sammen. Det er en veldig god følelse å være gjeldfri. Når gjelda er borte kan du øke forbruket og/eller spare i aksjer, fond, hytte +++. Vit verdien av likviditet, altså at du har eller kan få tak i likvider raskt. Binder du pengene til du er 62 år, har du svekket din egen likviditet i flere 10-år. Det er stor forskjell på ha en million bundet og det å ha en million som kan realiseres på kort tid.


Stem
[See results]
Facebook
Twitter
Økonomi og Samfunn

Eiendomsskatt

Eiendomsskatten er elsket og hatet, og har vært det lenge. Det er Stortinget som er landets lovgivende forsamling, som vedtar både skatteloven og lov om eiendomsskatt. Problemet er at Stortinget har delegert spørsmålet om eiendomsskatt til den enkelte kommune, både om eiendomsskatt skal innføres og hvor høy den skal være. Da må det bli bråk. Mange vil hevde at Stortinget aldri skulle delegert den myndigheten til ambisiøse og skattekåte lokalpolitikere som alle har sine «hjertesaker». Kommunens innbyggere blir taperne. Tro ikke at dette dreier som om småpenger og at de kun er «de rike» som må betale. Det er faktisk motsatt. Skatten ilegges uten hensyn til inntekten og formuen til den som eier eiendommen.

Klarer du matematikken til 8., 9. og 10. klasse?

Og det er noe av problemet. Eiendomsskatten fastsettes etter en tenkt verdifastsettelse, kalles ofte pilkastmetoden. Denne verdifastsettelsen genererer ingen inntekter for huseieren. Det spiller ingen rolle hva taksten/pilkastet sier om verdien av eiendommen, for eieren blir ikke rikere. Det er dette som er det viktigste ved eiendomsskatten, den er en skatt som beregnes av ikke eksisterende inntekter, og tar ikke hensyn til skatteyters betalingsevne. De som rammes hardest er de som har minst. Dette fordi at eiendomsskatten må betales av andre inntekter skatteyteren har. Har man lav inntekt, ja så får man enda lavere inntekt.

Stem
[See results]

 

Det rare er at det først og fremst er AP og SV styrte kommuner som vil ha eiendomsskatt. Det har blitt en sovepute for lokalpolitikere for å øke kommunens inntekter.

En annen side av eiendomsskatten er utregningen. Stortinget har nå satt 5‰ av takstverdien som maksimal skattesats, ned fra 7‰. Mange kommuner har svart på dette ved å foreta omtaksering (økning) av verdien på eiendommene slik at skatten blir lik eller enda høyere enn før.

Dette viser jo bare at kommunene ikke er egnet til å styre skattenivået. Stortinget bør snarest trekke tilbake kommunenes rett til å fastsette eiendomsskatten. Den enkleste og billigste metoden er å avskaffe hele eiendomsskatten, både for private og for næringseiendommer.