Stikkordarkiv: budsjett

Budsjett som styringsverktøy

Prøv også Pengebloggens Forum

Du har kanskje hørt følgende: ”Det er vanskelig å spå, særlig om fremtiden”.

Skal vi si noe om fremtiden må dette bygge på fjorårets regnskap, inngåtte avtaler og andre markedsrelaterte forhold.

Det er salgsbudsjettet som danner grunnlaget for andre budsjetter. Vi kan lage budsjetter for varekostnader, likviditet, balanse, investeringer +++

Vi har 3 hovedtyper av budsjett:

Resultat, Likviditet og Balanse.

Salgsbudsjettet er utgangspunktet for alle andre aktiviteter og budsjetter i bedriften.

Når salgsbudsjettet er utarbeidet ser vi nærmere på:

  • Varekostnader, optimale ordrestørrelser, transport, lager +++
  • Lønnskostnader, bemanning, andre lønnskostnader
  • Avskrivninger i tilfelle nyinvesteringer
  • Endringer i husleie, strøm, avgifter +++
  • Endringer i renteinntekter og rentekostnader
  • Likviditetsmessige endringer

Slik kan vi fortsette, så detaljert vi vil. Husk på at vi skal foreta tilstrekkelig budsjettering i bedriften, men heller ikke mer. Budsjettering koster tid og penger.

Vi budsjetterer så sant vi kan nyttiggjøre oss informasjonen dette gir.

Husk på at:

Resultatbudsjettet viser Inntekter – Kostnader

Likviditetsbudsjettet viser Innbetalinger – Utbetalinger

Endring av varelager

Varekjøpet avviker ofte fra varekostnaden. Grunnen til dette er at lageret kan være større eller mindre på slutten av perioden enn i begynnelsen.

Tenk deg at varekostnaden i perioden er kr. 1.000,-.

Varelager 1/1 er 200,-

Varelager 31/12 er 300,-

Hvor stort er varekjøpet ?

Varelageret har økt med 100,- som betyr at vi må ha kjøpt inn for kr. 100,- mer enn varekostnaden. Varekjøpet er altså kr. 1.100,-.

Dersom varelageret har minket med kr, 100,- betyr det at vi har tatt varer fra lageret slik at varekjøpet da blir: 1000 – 100 = 900,-.

Budsjettert balanse

Balansen viser, som du vet, bedriftens eiendeler (venstre side) og hvordan de er finansiert (høyre side).

Anleggsmidler: Avskrivninger + nyinvesteringer

Varelager: Hva regner vi med å bruke og kjøpe inn

Kundefordringer: Varesalg og kredittider

Bankinnskudd: Varesalg, varekjøp, andre kjøp, kredittider

Opptjent egenkapital: Avhenger av budsjettert resultat

Kortsiktig gjeld: Renter, avdrag, kredittider

Langsiktig gjeld: Avdrag, nye lån

Til slutt tar jeg med et eksempel som viser:

Likviditetsbudsjett

Balansebudsjett

Resultatbudsjett

Skal du få en bedre forståelse av hva budsjettering er må du løse noen oppgaver. Jeg anbefaler deg å løse eksempelet nedenfor samt andre oppgaver i boka.

For deg som virkelig vil bli god i å budsjettere leser de følgende sidene.

(Eksempel 3 er forklart linje for linje).

 Eksempel 1

Vest Sveiseindustri As er i gang med å sette opp sitt likviditetsbudsjett for neste halvår.

Følgende momenter legges til grunn: (Alle tall i hele tusen)

  1. Likviditetsbeholdningen 31/12 inneværende år forventes å bli kr. 500,-.
  2. Salget i forrige måned (november d.å.) var kr. 800,-.
  3. Salget denne måned forventes å bli kr. 650,-.
  4. Salget i januar, februar og mars antas å bli henholdsvis kr. 500,- kr. 600,- og kr. 900,-.
  5. Salget i april, mai og juni antas å bli henholdsvis kr. 1100,- kr. 1000,- og kr. 700,-.
  6. 20 % av salget skjer kontant.
  7. 60 % av salget skjer pr. 30 dager. Av disse er det erfaringsmessig ca. 1 % som aldri betaler.
  8. 20 % av salget skjer pr. 60 dager. Av disse er det erfaringsmessig ca. 2 % som aldri betaler.

Tallene ovenfor er basert på inngåtte avtaler, hva man erfaringsmessig kan forvente samt fjorårets regnskap. Innbetalingene kan vi nå sette inn i en tabell.

Budsjetterte innbetalinger

  Januar Februar Mars April Mai Juni
Salg i november 156
B. salg i desember 386 127
B. salg i januar 100 297 98
B. salg i februar 120 356 117
B. salg i mars 180 534 176
B. salg i april 220 653 215
B. salg i mai 200 594
B. salg i juni 140
             
Sum innbetalinger 642 544 634 872 1029 949

I samme periode har bedriften ulike kostnader som også skal betales. Disse er:

  1. Husleie betales den 15. i hver måned med kr. 35.000,-.
  2. Kommunale avgifter betales forskuddsvis hvert kvartal med kr. 21.000,-
  3. Lønn til administrasjon betales den 20 i hver måned med kr. 95.000,-.
  4. Strøm betales hver annen måned. Utbetaling i februar, april og mai vil være ca kr. 24.000,-.
  5. Bedriften betaler renter og avdrag på sitt pantelån med kr. 70.000,- den 30/3 og 30/6.
  6. Utbetalinger til direkte materialer utgjør ca. 30 % av salget. Vi har 30 dagers kredittid.
  7. Produksjonslønna utgjør 80 % av kostnadene til direkte materialer. Utbetales etterskuddsvis.
  8. Feriepenger utbetales med 10,2 %. Fjorårets lønnskostnader eksklusiv feriepenger var kr. 300,-. Vi setter utbetalingene inn i en tabell.

Budsjetterte utbetalinger

  Januar Februar Mars April Mai Juni
1. Husleie 35 35 35 35 35 35
2. Komm. avgifter 21 21
3. Lønn til admin. 95 95 95 95 95 95
4. Strøm 24 24 24
5. Renter og avdrag 70 70
6. Direkte materialer 195 150 180 270 330 300
7. Produksjonslønn 156 120 144 216 264 240
8. Feriepenger 306
             
Sum utbetalinger 481 424 545 640 724 1.091

Forklaring til tabellen

Linje 6: Utbetaling for direkte materialer i januar er betaling for innkjøp gjort i desember.

Linje 7: Siden lønna utbetales etterskuddsvis er lønnsutbetalingen i januar for produksjon i desember.

Nå som vi har kartlagt bedriftens inn- og utbetalinger kan vi se om den er i stand til å imøtekomme de betalingsforpliktelsene bedriften har.

 

Januar Februar Mars April Mai Juni
Beholdning 31/12 500
Innbetalinger 642 544 634 872 1.029 949
Utbetalinger 481 424 545 640 724 1.091
Netto pr. måned 161 120 89 232 305 – 142
Akkumulert 661 781 870 1102 1407 1265

Som vi ser vil bedriftens likviditetsbeholdning øke neste halvår.

Hovedformål med likviditetsbudsjettering

  1. Å angi sannsynlig likviditetssituasjon ved slutten av hver periode, som følge av planlagt aktivitet (øvrige budsjetter).
  2. Identifisere overskudds- /underskuddslikviditet periodevis.
  3. Påvise finansieringsbehov og den tilgang på overskuddslikviditet man har til investeringer.
  4. Styre og fordele likviditetsstrømmer i perioden. For eksempel inntekter, kostnader, arbeidskapital, investeringer osv.
  5. Skape et godt grunnlag for fortsatt likviditetsplanlegging.

Et likviditetsbudsjett er bygd opp på følgende prinsipp

   Likviditetsbeholdning ved begynnelsen av perioden
+ likviditetstilgang i perioden
–  likviditetsutlegg i perioden
= Total tilgjengelig likviditet i slutten av perioden

Likviditetsbudsjettets tidshorisont må relateres til

  1. Langsiktig
  2. a) Strategisk resultatplan
  3. b) Investeringsplaner
  1. Kortsiktig

Taktisk planlegging. Jfr. øvrige budsjetter.

  1. Øyeblikkelig tidshorisont

Fra dag til dag

Eksempel 2

Smia As produserer og selger et bredt spekter av pynte- og bruksgjenstander i kopper og jern. Sortimentet omfatter alt fra dørhengsler og håndtak til kjeler, sleiver og veddunker.

Bedriftens egen butikk står for det meste av omsetningen. Resten selges gjennom ulike forhandlere over hele landet.

Noen av kundene til Smia As betaler kontant mens andre handler på kreditt. Bedriften ønsker nå å få en bedre oversikt over inn- og utbetalinger i året som kommer (2000).

For året 2000 er budsjettert kontantsalg

Januar Februar Mars 2. kvartal 3. kvartal 4. kvartal
440.000,- 460.000,- 480.000,- 1.450.000,- 1.250.000,- 800.000,-

Salg på kreditt er forventet å utgjøre

Januar Februar Mars 2. kvartal 3. kvartal 4. kvartal
110.000,- 120.000,- 140.000,- 480.000,- 450.000,- 340.000,-

Vi legger følgende momenter til grunn

  1. Fra fjorårets salg har vi til gode kr. 20.000,- fra noen av våre kunder. Kr. 6.000,- må anses for å være tapt.
  2. Gjennomsnittlig tap på kredittsalg er 1%.
  3. Fratrukket tap på 1% betales 80% av kredittsalget i inneværende måned, 10% måneden etter og 10% måneden deretter.
  4. Kvartalsvis vil 90% være innbetalt i samme kvartal som salget, resten i neste kvartal.
  5. 1/6 av vårt tilgodehavende pr. 1. januar vil antagelig bli innbetalt i juni.

Vi setter det hele inn i en tabell

Budsjetterte innbetalinger fra kredittsalg(alle tall i hele tusen)

 

Tekst

Kred.

salg

Sanns.

for tap

Netto

utest.

80%

januar

10%

februar

10%

mars

 

2. kv.

 

3. kv.

 

4. kv.

Netto

debit.

Deb.1/1 20 6,0 4,0 1,0 3,0
Januar 110 1,1 108,9 87,1 10,9 10,9
Februar 120 1,2 108,8 87,0 10,9 10,9
Mars 140 1,4 138,6 110,9 27,7
2. kv. 480 4,8 475,2 427,7 47,5
3. kv. 450 4,5 445,5 400,7 44,8
4. kv. 340 3,4 336,6 302,9 33,7
Total 1.640 16,4 1623,6 87,1 97,9 132,7 467,3 448,2 347,7 36,7
(1.660) (22,4) 1.580,9

Nå som vi har funnet innbetalingene fra kredittsalget kan vi legge disse innbetalingene til kontantsalget.

Budsjetterte totale innbetalinger

 

Januar Februar Mars 2. kvartal 3. kvartal 4. kvartal Totalt
Kontantsalg 440.000 460.000 480.000 1.450.000 1.250.000 800.000 4.880.000
Kredittsalg 87.100 97.900 132.700 467.300 448.200 347.700 1.580.900
Totalt 527.100 557.900 612.700 1.917.300 1.698.200 1.147.700 6.460.900

Vi har i tillegg følgende momenter å ta hensyn til

  1. Smia As kjøper inn sine varer fra 2 underleverandører. Hos en av disse har Stål & Stil As fri leveringsmåned + 30 dager. Hos den andre underleverandøren er kredittiden fri leveringsmåned + 60 dager.

På grunnlag av inngåtte avtaler fordeler innkjøpene seg slik

Innkjøpsbudsjett (alle tall i tusen kroner)

Nov. -99 Des. -99 Jan. Feb. Mars 2. kv. 3. kv. 4. kv. Totalt
Lev. 1 20 24 18 24 30 60 90 60 326
Lev. 2 30 28 22 28 32 120 105 96 452
Totalt 50 52 40 52 52 180 195 156 778
  1. Lønnsutbetalingene utgjør kr. 2.640.000,-.
  2. Strøm og husleie betales kvartalsvis med kr. 40.000,-.
  3. Av fjorårets resultat før skatt ble 30% utbetalt i utbytte. Resultatet var kr. 1.600.000,-.
  4. Bedriften har 2 annuitetslån som forløper slik

Annuitetslån 1

År 2007 200 2009 2010 2011 2012 2013
Renter 185885 176564 166595 155933 144531 132335 119293
Avdrag 134115 143436 153405 164067 175469 187665 200707
Totalt 320000 320000 320000 320000 320000 320000 320000

Annuitetslån 2

År 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013
Renter 323425 312543 300905 288458 275146 260908 245681
Avdrag 156575 167457 179095 191542 204854 219092 234319
Totalt 480000 480000 480000 480000 480000 480000 480000
  1. Likviditetsbeholdningen 1 januar 2000 er kr. 160.000,-.

Vi kan nå finne periodens likviditetsoverskudd fra driften og hvilken likviditetsbeholdning vi kommer til å ha ved slutten av perioden (året). Vi finner først utbetalingene til underleverandørene.

Fra innkjøpsbudsjettet kan vi nå finne utbetalingene til våre leverandører

 Budsjetterte utbetalinger til leverandører (alle tall i tusen kroner)

Jan. Feb. Mars 2. kv. 3. kv. 4. kv. Totalt
Lev. 1 24 18 24 30+40 20+60 30+40 286
Lev. 2 30 28 22 28+32+40 80+35 70+32 397
Totalt 54 46 46 170 195 172 683

  1. Betalingsstrømsmodell (Kortsiktig).

 

   Innbetaling fra salg

–  utbetaling til kjøp

–  lønnsutbetaling

–  utbetaling av betalbare faste kostnader

6.460.900

683.000

2.640.000

160.000

= Periodens likviditetsoverskudd fra driften 2.977.900
–  utbytte

–  avdrag / renter

   480.000

800.000

= Likviditetsendring totalt

+ Likviditetsbeholdning (IB)

1.697.900

160.000

= Likviditetsbeholdning (UB) 1.857.900

Eksempel 3

As Stål & Sveis har nettopp avsluttet regnskapet for 2009. Bedriften vil legge regnskapet til grunn for budsjettarbeidet for 1. halvår 2010. Bedriften produserer kun ett produkt  ved bearbeiding av en råvare som må kjøpes inn.

Bedriftens resultat for 2009 var elendig da bedriften ikke klarte å tjene penger.

Balansen pr. 31/12-09 ser slik ut:

 

Balanse 31/12 – 2009
Bank 120.000 240.000 Leverandørgjeld
Kundefordringer 210.000 1.200.000 Lån
Råvarer 96.000
Ferdigvarer 162.000
Anleggsmidler 1.460.000 608.000 Egenkapital
2.048.000 2.048.000

Følgende opplysninger er gitt:

  1. Leverandørkreditten er fri leveringsmåned + 30 dager
  2. Renter + avdrag betales 30/2 , 30/4 osv.
  3. Renten er 8% pro anno. I tillegg betales avdrag på kr. 20.000,-.
  4. 30/6 tillegges bankkonto kr. 3.000,- i renter.
  5. Lønn utbetales 1 måned på etterskudd.
  6. Ferdigvarer er vurdert til verdien av direkte lønn + direkte materialer.
  7. Lagerbeholdninger vurderes etter FiFo-prinsippet.
  8. Salgsprisen pr. enhet forventes å bli kr. 350,-.
  9. 30% av salget skjer kontant. På kontantsalg gis 2% rabatt. Resten selges pr. 30 dager.
  10. Det er ingen skyldig lønn pr. 1/1 – 2010.
  11. Produksjonsplanen er slik:
  12. Avskrivninger utgjør kr. 300.000,- pr år.
  13. Salgs- og produksjonsbudsjettet for 1. halvår 2000 ser slik ut

 

Januar Februar Mars April Mai Juni
    IB (stk.) 600 500 300 700 300 200
+ produsert 2.200 2.000 2.400 1.800 1.900 2.200
 – solgt 2.300 2.200 2.000 2.200 2.000 2.000
   UB (stk.) 500 300 700 300 200 400
   UB (kr.) 140.000 84.000 196.000 84.000 56.000 112.000

Salgsbudsjettet for 1. halvår er basert på allerede inngåtte kontrakter samt tilleggsordrer bedriften normalt regner med å få.

  1. Råvareinnkjøpsbudsjettet er i henhold til inngåtte avtaler:

 

Januar Februar Mars April Mai Juni
    IB (stk.) 8.000 7.000 9.000 7.000 6.000 4.500
+ innkjøp 10.000 12.000 10.000 8.000 8.000 10.000
 – produsert 11.000 10.000 12.000 9.000 9.500 11.000
   UB (kg.) 7.000 9.000 7.000 6.000 4.500 3.500
   UB (kr.) 91.000 117.000 91.000 78.000 58.500 45.500

Vi skal sette opp resultat- og likviditetsbudsjett for 1. halvår 2010. Balansebudsjett skal utarbeides pr. 30/6 – 2010.

Likviditetsbudsjett

 

Januar Februar Mars April Mai Juni UB
1 Kontant salg 236.670 226.380 205.800 226.380 205.800 205.800
2 Kredittsalg 210.000 563.500 539.000 490.000 539.000 490.000 490.000
3 Sum innbet. 446.670 789.880 744.800 716.380 744.800 695.800 490.000
4 Leverandører 240.000 130.000 156.000 130.000 104.000 104.000 130.000
5 Lønn 473.000 430.000 516.000 387.000 408.500 473.000
6 Renter på lån 16.000 15.700 15.400
7 Avdrag 20.000 20.000 20.000
8 Sum utbet. 240.000 639.000 586.000 681.700 491.000 547.900
9 O/U 206.670 150.880 158.800 34.680 253.800 147.900
10 IB Bank 120.000 326.670 477.550 636.350 671.030 924.830
11 Renter 3.000
12 UB Bank 326.670 477.550 636.350 671.030 924.830 1.075.730

 

Linje 1: Fra salgsbudsjettet finner vi at forventet salg er 2300 stk..

Utsalgsprisen er oppgitt til å være kr. 350,- pr stk.

30% av salget skjer kontant.

Kontantsalget medfører 2% rabatt.

Innbetalt i januar av kontantsalget er da: 2300 * 350 * 0,3 * 0,98 = 236.670,-.

Linje 2: Innbetaling i januar er kredittsalget måneden før, alså i desember 2009.

I balansen for 2009 er kundefordringene på kr. 210.000,-. Disse pengene kommer oss ihende måneden etter.

Innbetaling i februar er 70% av salget i januar.

Innbetalingen blir da: 2300 * 350 * 0,7 = 563.500,-.

Innbetaling i mars er 70% av salget i februar.

Innbetalingen blir da: 2200 * 350 * 0,7 = 539.000,-.

Linje 3: Summen av alle innbetalinger fra kontant- og kredittsalg.
Linje 4: Utbetalinger til leverandører. Vi har fri leveringsmåned + 30 dager.

Fra balansen for 2009 ser vi at vår leverandørgjeld pr 31/12 -09 beløper seg til 240.000,- kr. Disse forfaller til betaling i januar.

Utbetaling til leverandører i februar er det vi skal betale for våre innkjøp i januar.

Fra råvareinnkjøpsbudsjettet ser vi at antall kg er 10.000 à kr. 13,-.

Utbetaling til leverandører i februar blir da: 10.000 * 13 = 130.000,-.

Utbetaling til leverandører i mars: 12.000 * 13 = 156.000,-.

Linje 5: Lønn. Dette er kanskje det vanskeligste å beregne. Direkte lønn er ikke spesifikt oppgitt i oppgaven, men lar seg allikevel beregne. Punkt 3 i momentlista sier at ferdigvarer skal vurderes til summen av direkte materialer og direkte lønn. Med andre ord så må direkte lønn pr. enhet være det samme som verdien for ett stk. ferdigvare minus verdien på råvarene som går med til ett stk. ferdigvare.

Først finner vi antall kg råvare som går med til ett ferdig produkt:

Fra produksjonsplanen ser vi at forventet produksjon i januar er 2.200 stk..

Fra råvareinnkjøpsbudsjettet ser vi at forventet forbruk av råvarer til denne produksjonen er 11000 kg.

Det går alså med 5 kg råvarer til ett ferdig produkt.

Fra råvareinnkjøpsbudsjettet ser vi at UB i januar er 7.000 enheter til en verdi av kr. 91.000,-.

Pris pr. kg råvare er da: 91.000 : 7.000 = 13,-.

For ett ferdig produkt går det da med råvarer for kr.: 5 * 13 = 65,-.

Så må vi finne verdien av ett stk. ferdigvare:

Av produksjonsplanen ser vi at ferdigvarelageret i januar er 500 stk., og at verdien er kr. 140.000,-.

Verdien pr. stk. ferdigvare er da: 140.000 : 500 = 280,-.

Direkte lønn pr. produsert enhet blir da: 280 – 65 = 215,-.

For januar får vi ingen utbetaling. Jfr. pkt. j).

I februar skal lønn for januar utbetales;

Direkte lønn pr stk.: 215,-

Av produksjonsplanen ser vi at antall produserte forventes å bli 2.200 stk..

Utbetalt lønn for februar blir da: 2.200 * 215 = 473.000,-.

Utbetalt lønn for mars blir da: 2.000 * 215 = 430.000,-

Linje 6: Renter på lån. Fra balansen ser vi at gjelden 31/12 -99 er på kr. 1.200.000,-.

Renter som skal betales:

30/2: (1.200.000 * 8%)/6 = 16.000,-.

30/4: (1.180.000 * 8%)/6 = 15.700,-

30/6: (1.160.000 * 8%)/6 = 15.400,-

Linje 7: Avdrag. Vi har fått oppgitt 6 terminer à kr. 20.000,-.
Linje 8: Sum utbetalinger
Linje 9: Sum innbetalinger – sum utbetalinger
Linje 10: Det vi har i banken ved periodens begynnelse. Jfr. balanse 31/12.
Linje 11: Renter på bankinnskudd.
Linje 12: Det vi har på bankkontoen ved månedens slutt.

Vi ser at bedriften vil klare sine betalingsforpliktelser og vel så det det nærmeste halve året. Det er ingen garanti for at bedriften vil gå med overskudd i denne perioden. For å kunne ha en formening om bedriftens lønnsomhet i perioden, må vi sette opp et resultatbudsjett.

Resultatbudsjett for 1. halvår 2010

Januar Februar Mars April Mai Juni Sum
1 Salgsinntekt 800.170 765.380 695.800 765.380 695.800 695.800 4.418.330
2 Kostnader 630.000 616.000 560.000 616.000 560.000 560.000 3.542.000
3 Avskrivning 25.000 25.000 25.000 25.000 25.000 25.000 150.000
4 Renter, lån 8.000 8.000 7.850 7.850 7.700 7.700 47.100
5 Renteinntekt 500 500 500 500 500 500 3.000
Periodens resultat: 137.670 116.880 103.450 117.030 103.600 103.600 682.230

Periodens resultat viser et overskudd på kr. 682.230,-.

 

Linje 1: Inntekt er lik pris * antall solgte produkter. Husk at på kontantsalget gis det 2% rabatt.

Vi får da i januar:

Kontantsalg: (2.300 * 0,3 * 350 * 0,98) = 236.670,-

Kredittsalg: (2.300 * 0,7 * 350) = 563.500,-  (Måneden etter)

Sum inntekt: 236.670 + 563.500 = 800.170,-.

Linje 2: Kostnader. Vi skal benytte FiFo-prinsippet. Det vil si at de ferdigvarene og råvarene vi hadde på lager 1/1 er de som selges først. Fra produksjonsplanen ser vi at budsjettert salg i januar er 2.300 stk., og at vi hadde 600 enheter 1/1.

Fra balansen henter vi verdi ferdigvarer på kr. 162.000,-.

Dette er de 600 første vi selger.

Neste 1.700 enheter har direkte lønn lik 1.700 * 215 = 365.500,-.

Det går med 1.700 * 5 = 8.500 kg råvarer.

Vi har 8000 kg à kr. 12,- (96.000/8.000) som blir kr. 96.000,-.

Vi må kjøpe 500 kg à 13,- som blir kr. 6.500,-.

Sum: 162.000 + 365.500 + 96.000 + 6.500 = 630.000,-.

 

I februar regner vi med direkte lønn pr. enhet på kr. 215,- + direkte materialer kr. 65,- pr. solgte enhet.

Salgsbudsjettet for februar viser 2.200 solgte enheter.

Kostnadene for solgte enheter blir da:

2.200 * (65 + 215) = 616.000,-.

Linje 3: Årlig avskrivning er oppgitt til kr. 300.000,-. Delt på årets 12 måneder får vi da:

300.000 : 12 = 25.000,-.

Linje 4 Betalte renter på lån. Lånets størrelse er på kr. 1.200.000,-.
Linje 5 Renteinntekten er oppgitt til å være kr. 3.000,- 1. halvår.

Dette gir kr. 500,- pr. måned.

Nå som vi kjenner likvividitetsbeholdningen og periodens resultat, har vi det vi trenger for å sette opp budsjettert balanse pr. 30/6 – 00.

 

Balanse 30. juni 2010
1 Bank 1.075.730 130.000 Lever. gjeld
2 Kundefordringer 490.000 473.000 Skyldig lønn
3 Rentefordringer 0 1.140.000 Lån
4 Råvarer 45.500
5 Ferdigvarer 112.000
6 Anlegg 1.310.000 1.290.230 Egenkapital
3.033.230 3.033.230

EK = EK 1/1 + Periodens resultat = 608.000 + 682.230 = 1.290.230,-.

 

Linje 1: Bank. Fra likviditetsbudsjettet ser vi at UB bank vil være kr. 1.075.730,-.
Linje 1: Leverandørgjeld. Fra likviditetsbudsjettet ser vi at gjelden er kr. 130.000,-.
Linje 2: Kundefordringer. Likviditetsbudsjettet viser at vi den 30/6 har kr. 490.000,- til gode fra våre kunder.
Linje 2: Skyldig lønn. Likviditetsbudsjettet viser at skyldig lønn pr. 30. juni vil være kr. 473.000,-.
Linje 3: Rentefordringer. Siden rentene godskrives den 30/6 har vi ingen fordringer på banken.
Linje 3: Lån. Pr. 31/12 var gjelden kr. 1.200.000,-. Det er betalt 3 avdrag à kr. 20.000,-.
Linje 4: Råvareinnkjøpsbudsjettet viser en utgående beholdning til en verdi av kr. 45.500,-.
Linje 5: Ferdigvarer. Produksjonsplan 1. halvår 2000 viser at verdien på ferdigvarelageret den 30/6 vil være kr. 112.000,-.
Linje 6: Anlegg. Vi har fått oppgitt at årlige avskrivninger er kr. 300.000,-. Deler vi dette på 2, får vi avskrivninger for dette halvåret. (1.460.000 – 150.000 = 1.310.000).
Linje 6: Egenkapital. Egenkapital 1/1 + denne periodes resultat blir da:

608.000 + 682.230 = 3.033.230,-.