Prøv også Pengebloggens Forum
Du har kanskje hørt følgende: ”Det er vanskelig å spå, særlig om fremtiden”.
Skal vi si noe om fremtiden må dette bygge på fjorårets regnskap, inngåtte avtaler og andre markedsrelaterte forhold.
Det er salgsbudsjettet som danner grunnlaget for andre budsjetter. Vi kan lage budsjetter for varekostnader, likviditet, balanse, investeringer +++
Vi har 3 hovedtyper av budsjett:
Resultat, Likviditet og Balanse.
Salgsbudsjettet er utgangspunktet for alle andre aktiviteter og budsjetter i bedriften.
Når salgsbudsjettet er utarbeidet ser vi nærmere på:
- Varekostnader, optimale ordrestørrelser, transport, lager +++
- Lønnskostnader, bemanning, andre lønnskostnader
- Avskrivninger i tilfelle nyinvesteringer
- Endringer i husleie, strøm, avgifter +++
- Endringer i renteinntekter og rentekostnader
- Likviditetsmessige endringer
Slik kan vi fortsette, så detaljert vi vil. Husk på at vi skal foreta tilstrekkelig budsjettering i bedriften, men heller ikke mer. Budsjettering koster tid og penger.
Vi budsjetterer så sant vi kan nyttiggjøre oss informasjonen dette gir.
Husk på at:
Resultatbudsjettet viser Inntekter – Kostnader
Likviditetsbudsjettet viser Innbetalinger – Utbetalinger
Endring av varelager
Varekjøpet avviker ofte fra varekostnaden. Grunnen til dette er at lageret kan være større eller mindre på slutten av perioden enn i begynnelsen.
Tenk deg at varekostnaden i perioden er kr. 1.000,-.
Varelager 1/1 er 200,-
Varelager 31/12 er 300,-
Hvor stort er varekjøpet ?
Varelageret har økt med 100,- som betyr at vi må ha kjøpt inn for kr. 100,- mer enn varekostnaden. Varekjøpet er altså kr. 1.100,-.
Dersom varelageret har minket med kr, 100,- betyr det at vi har tatt varer fra lageret slik at varekjøpet da blir: 1000 – 100 = 900,-.
Budsjettert balanse
Balansen viser, som du vet, bedriftens eiendeler (venstre side) og hvordan de er finansiert (høyre side).
Anleggsmidler: Avskrivninger + nyinvesteringer
Varelager: Hva regner vi med å bruke og kjøpe inn
Kundefordringer: Varesalg og kredittider
Bankinnskudd: Varesalg, varekjøp, andre kjøp, kredittider
Opptjent egenkapital: Avhenger av budsjettert resultat
Kortsiktig gjeld: Renter, avdrag, kredittider
Langsiktig gjeld: Avdrag, nye lån
Til slutt tar jeg med et eksempel som viser:
Likviditetsbudsjett
Balansebudsjett
Resultatbudsjett
Skal du få en bedre forståelse av hva budsjettering er må du løse noen oppgaver. Jeg anbefaler deg å løse eksempelet nedenfor samt andre oppgaver i boka.
For deg som virkelig vil bli god i å budsjettere leser de følgende sidene.
(Eksempel 3 er forklart linje for linje).
Eksempel 1
Vest Sveiseindustri As er i gang med å sette opp sitt likviditetsbudsjett for neste halvår.
Følgende momenter legges til grunn: (Alle tall i hele tusen)
- Likviditetsbeholdningen 31/12 inneværende år forventes å bli kr. 500,-.
- Salget i forrige måned (november d.å.) var kr. 800,-.
- Salget denne måned forventes å bli kr. 650,-.
- Salget i januar, februar og mars antas å bli henholdsvis kr. 500,- kr. 600,- og kr. 900,-.
- Salget i april, mai og juni antas å bli henholdsvis kr. 1100,- kr. 1000,- og kr. 700,-.
- 20 % av salget skjer kontant.
- 60 % av salget skjer pr. 30 dager. Av disse er det erfaringsmessig ca. 1 % som aldri betaler.
- 20 % av salget skjer pr. 60 dager. Av disse er det erfaringsmessig ca. 2 % som aldri betaler.
Tallene ovenfor er basert på inngåtte avtaler, hva man erfaringsmessig kan forvente samt fjorårets regnskap. Innbetalingene kan vi nå sette inn i en tabell.
Budsjetterte innbetalinger
Januar | Februar | Mars | April | Mai | Juni | |
Salg i november | 156 | |||||
B. salg i desember | 386 | 127 | ||||
B. salg i januar | 100 | 297 | 98 | |||
B. salg i februar | 120 | 356 | 117 | |||
B. salg i mars | 180 | 534 | 176 | |||
B. salg i april | 220 | 653 | 215 | |||
B. salg i mai | 200 | 594 | ||||
B. salg i juni | 140 | |||||
Sum innbetalinger | 642 | 544 | 634 | 872 | 1029 | 949 |
I samme periode har bedriften ulike kostnader som også skal betales. Disse er:
- Husleie betales den 15. i hver måned med kr. 35.000,-.
- Kommunale avgifter betales forskuddsvis hvert kvartal med kr. 21.000,-
- Lønn til administrasjon betales den 20 i hver måned med kr. 95.000,-.
- Strøm betales hver annen måned. Utbetaling i februar, april og mai vil være ca kr. 24.000,-.
- Bedriften betaler renter og avdrag på sitt pantelån med kr. 70.000,- den 30/3 og 30/6.
- Utbetalinger til direkte materialer utgjør ca. 30 % av salget. Vi har 30 dagers kredittid.
- Produksjonslønna utgjør 80 % av kostnadene til direkte materialer. Utbetales etterskuddsvis.
- Feriepenger utbetales med 10,2 %. Fjorårets lønnskostnader eksklusiv feriepenger var kr. 300,-. Vi setter utbetalingene inn i en tabell.
Budsjetterte utbetalinger
Januar | Februar | Mars | April | Mai | Juni | |
1. Husleie | 35 | 35 | 35 | 35 | 35 | 35 |
2. Komm. avgifter | 21 | 21 | ||||
3. Lønn til admin. | 95 | 95 | 95 | 95 | 95 | 95 |
4. Strøm | 24 | 24 | 24 | |||
5. Renter og avdrag | 70 | 70 | ||||
6. Direkte materialer | 195 | 150 | 180 | 270 | 330 | 300 |
7. Produksjonslønn | 156 | 120 | 144 | 216 | 264 | 240 |
8. Feriepenger | 306 | |||||
Sum utbetalinger | 481 | 424 | 545 | 640 | 724 | 1.091 |
Forklaring til tabellen
Linje 6: Utbetaling for direkte materialer i januar er betaling for innkjøp gjort i desember.
Linje 7: Siden lønna utbetales etterskuddsvis er lønnsutbetalingen i januar for produksjon i desember.
Nå som vi har kartlagt bedriftens inn- og utbetalinger kan vi se om den er i stand til å imøtekomme de betalingsforpliktelsene bedriften har.
Januar | Februar | Mars | April | Mai | Juni | |
Beholdning 31/12 | 500 | |||||
Innbetalinger | 642 | 544 | 634 | 872 | 1.029 | 949 |
Utbetalinger | 481 | 424 | 545 | 640 | 724 | 1.091 |
Netto pr. måned | 161 | 120 | 89 | 232 | 305 | – 142 |
Akkumulert | 661 | 781 | 870 | 1102 | 1407 | 1265 |
Som vi ser vil bedriftens likviditetsbeholdning øke neste halvår.
Hovedformål med likviditetsbudsjettering
- Å angi sannsynlig likviditetssituasjon ved slutten av hver periode, som følge av planlagt aktivitet (øvrige budsjetter).
- Identifisere overskudds- /underskuddslikviditet periodevis.
- Påvise finansieringsbehov og den tilgang på overskuddslikviditet man har til investeringer.
- Styre og fordele likviditetsstrømmer i perioden. For eksempel inntekter, kostnader, arbeidskapital, investeringer osv.
- Skape et godt grunnlag for fortsatt likviditetsplanlegging.
Et likviditetsbudsjett er bygd opp på følgende prinsipp
Likviditetsbeholdning ved begynnelsen av perioden |
+ likviditetstilgang i perioden |
– likviditetsutlegg i perioden |
= Total tilgjengelig likviditet i slutten av perioden |
Likviditetsbudsjettets tidshorisont må relateres til
- Langsiktig
- a) Strategisk resultatplan
- b) Investeringsplaner
- Kortsiktig
Taktisk planlegging. Jfr. øvrige budsjetter.
- Øyeblikkelig tidshorisont
Fra dag til dag
Eksempel 2
Smia As produserer og selger et bredt spekter av pynte- og bruksgjenstander i kopper og jern. Sortimentet omfatter alt fra dørhengsler og håndtak til kjeler, sleiver og veddunker.
Bedriftens egen butikk står for det meste av omsetningen. Resten selges gjennom ulike forhandlere over hele landet.
Noen av kundene til Smia As betaler kontant mens andre handler på kreditt. Bedriften ønsker nå å få en bedre oversikt over inn- og utbetalinger i året som kommer (2000).
For året 2000 er budsjettert kontantsalg
Januar | Februar | Mars | 2. kvartal | 3. kvartal | 4. kvartal |
440.000,- | 460.000,- | 480.000,- | 1.450.000,- | 1.250.000,- | 800.000,- |
Salg på kreditt er forventet å utgjøre
Januar | Februar | Mars | 2. kvartal | 3. kvartal | 4. kvartal |
110.000,- | 120.000,- | 140.000,- | 480.000,- | 450.000,- | 340.000,- |
Vi legger følgende momenter til grunn
- Fra fjorårets salg har vi til gode kr. 20.000,- fra noen av våre kunder. Kr. 6.000,- må anses for å være tapt.
- Gjennomsnittlig tap på kredittsalg er 1%.
- Fratrukket tap på 1% betales 80% av kredittsalget i inneværende måned, 10% måneden etter og 10% måneden deretter.
- Kvartalsvis vil 90% være innbetalt i samme kvartal som salget, resten i neste kvartal.
- 1/6 av vårt tilgodehavende pr. 1. januar vil antagelig bli innbetalt i juni.
Vi setter det hele inn i en tabell
Budsjetterte innbetalinger fra kredittsalg(alle tall i hele tusen)
Tekst |
Kred.
salg |
Sanns.
for tap |
Netto
utest. |
80%
januar |
10%
februar |
10%
mars |
2. kv. |
3. kv. |
4. kv. |
Netto
debit. |
Deb.1/1 | 20 | 6,0 | 4,0 | 1,0 | 3,0 | |||||
Januar | 110 | 1,1 | 108,9 | 87,1 | 10,9 | 10,9 | ||||
Februar | 120 | 1,2 | 108,8 | 87,0 | 10,9 | 10,9 | ||||
Mars | 140 | 1,4 | 138,6 | 110,9 | 27,7 | |||||
2. kv. | 480 | 4,8 | 475,2 | 427,7 | 47,5 | |||||
3. kv. | 450 | 4,5 | 445,5 | 400,7 | 44,8 | |||||
4. kv. | 340 | 3,4 | 336,6 | 302,9 | 33,7 | |||||
Total | 1.640 | 16,4 | 1623,6 | 87,1 | 97,9 | 132,7 | 467,3 | 448,2 | 347,7 | 36,7 |
(1.660) | (22,4) | 1.580,9 |
Nå som vi har funnet innbetalingene fra kredittsalget kan vi legge disse innbetalingene til kontantsalget.
Budsjetterte totale innbetalinger
Januar | Februar | Mars | 2. kvartal | 3. kvartal | 4. kvartal | Totalt | |
Kontantsalg | 440.000 | 460.000 | 480.000 | 1.450.000 | 1.250.000 | 800.000 | 4.880.000 |
Kredittsalg | 87.100 | 97.900 | 132.700 | 467.300 | 448.200 | 347.700 | 1.580.900 |
Totalt | 527.100 | 557.900 | 612.700 | 1.917.300 | 1.698.200 | 1.147.700 | 6.460.900 |
Vi har i tillegg følgende momenter å ta hensyn til
- Smia As kjøper inn sine varer fra 2 underleverandører. Hos en av disse har Stål & Stil As fri leveringsmåned + 30 dager. Hos den andre underleverandøren er kredittiden fri leveringsmåned + 60 dager.
På grunnlag av inngåtte avtaler fordeler innkjøpene seg slik
Innkjøpsbudsjett (alle tall i tusen kroner)
Nov. -99 | Des. -99 | Jan. | Feb. | Mars | 2. kv. | 3. kv. | 4. kv. | Totalt | |
Lev. 1 | 20 | 24 | 18 | 24 | 30 | 60 | 90 | 60 | 326 |
Lev. 2 | 30 | 28 | 22 | 28 | 32 | 120 | 105 | 96 | 452 |
Totalt | 50 | 52 | 40 | 52 | 52 | 180 | 195 | 156 | 778 |
- Lønnsutbetalingene utgjør kr. 2.640.000,-.
- Strøm og husleie betales kvartalsvis med kr. 40.000,-.
- Av fjorårets resultat før skatt ble 30% utbetalt i utbytte. Resultatet var kr. 1.600.000,-.
- Bedriften har 2 annuitetslån som forløper slik
Annuitetslån 1
År | 2007 | 200 | 2009 | 2010 | 2011 | 2012 | 2013 |
Renter | 185885 | 176564 | 166595 | 155933 | 144531 | 132335 | 119293 |
Avdrag | 134115 | 143436 | 153405 | 164067 | 175469 | 187665 | 200707 |
Totalt | 320000 | 320000 | 320000 | 320000 | 320000 | 320000 | 320000 |
Annuitetslån 2
År | 2007 | 2008 | 2009 | 2010 | 2011 | 2012 | 2013 |
Renter | 323425 | 312543 | 300905 | 288458 | 275146 | 260908 | 245681 |
Avdrag | 156575 | 167457 | 179095 | 191542 | 204854 | 219092 | 234319 |
Totalt | 480000 | 480000 | 480000 | 480000 | 480000 | 480000 | 480000 |
- Likviditetsbeholdningen 1 januar 2000 er kr. 160.000,-.
Vi kan nå finne periodens likviditetsoverskudd fra driften og hvilken likviditetsbeholdning vi kommer til å ha ved slutten av perioden (året). Vi finner først utbetalingene til underleverandørene.
Fra innkjøpsbudsjettet kan vi nå finne utbetalingene til våre leverandører
Budsjetterte utbetalinger til leverandører (alle tall i tusen kroner)
Jan. | Feb. | Mars | 2. kv. | 3. kv. | 4. kv. | Totalt | |
Lev. 1 | 24 | 18 | 24 | 30+40 | 20+60 | 30+40 | 286 |
Lev. 2 | 30 | 28 | 22 | 28+32+40 | 80+35 | 70+32 | 397 |
Totalt | 54 | 46 | 46 | 170 | 195 | 172 | 683 |
Betalingsstrømsmodell (Kortsiktig).
Innbetaling fra salg
– utbetaling til kjøp – lønnsutbetaling – utbetaling av betalbare faste kostnader |
6.460.900
683.000 2.640.000 160.000 |
= Periodens likviditetsoverskudd fra driften | 2.977.900 |
– utbytte
– avdrag / renter |
480.000
800.000 |
= Likviditetsendring totalt
+ Likviditetsbeholdning (IB) |
1.697.900
160.000 |
= Likviditetsbeholdning (UB) | 1.857.900 |
Eksempel 3
As Stål & Sveis har nettopp avsluttet regnskapet for 2009. Bedriften vil legge regnskapet til grunn for budsjettarbeidet for 1. halvår 2010. Bedriften produserer kun ett produkt ved bearbeiding av en råvare som må kjøpes inn.
Bedriftens resultat for 2009 var elendig da bedriften ikke klarte å tjene penger.
Balansen pr. 31/12-09 ser slik ut:
Balanse 31/12 – 2009 | |||
Bank | 120.000 | 240.000 | Leverandørgjeld |
Kundefordringer | 210.000 | 1.200.000 | Lån |
Råvarer | 96.000 | ||
Ferdigvarer | 162.000 | ||
Anleggsmidler | 1.460.000 | 608.000 | Egenkapital |
2.048.000 | 2.048.000 |
Følgende opplysninger er gitt:
- Leverandørkreditten er fri leveringsmåned + 30 dager
- Renter + avdrag betales 30/2 , 30/4 osv.
- Renten er 8% pro anno. I tillegg betales avdrag på kr. 20.000,-.
- 30/6 tillegges bankkonto kr. 3.000,- i renter.
- Lønn utbetales 1 måned på etterskudd.
- Ferdigvarer er vurdert til verdien av direkte lønn + direkte materialer.
- Lagerbeholdninger vurderes etter FiFo-prinsippet.
- Salgsprisen pr. enhet forventes å bli kr. 350,-.
- 30% av salget skjer kontant. På kontantsalg gis 2% rabatt. Resten selges pr. 30 dager.
- Det er ingen skyldig lønn pr. 1/1 – 2010.
- Produksjonsplanen er slik:
- Avskrivninger utgjør kr. 300.000,- pr år.
- Salgs- og produksjonsbudsjettet for 1. halvår 2000 ser slik ut
Januar | Februar | Mars | April | Mai | Juni | |
IB (stk.) | 600 | 500 | 300 | 700 | 300 | 200 |
+ produsert | 2.200 | 2.000 | 2.400 | 1.800 | 1.900 | 2.200 |
– solgt | 2.300 | 2.200 | 2.000 | 2.200 | 2.000 | 2.000 |
UB (stk.) | 500 | 300 | 700 | 300 | 200 | 400 |
UB (kr.) | 140.000 | 84.000 | 196.000 | 84.000 | 56.000 | 112.000 |
Salgsbudsjettet for 1. halvår er basert på allerede inngåtte kontrakter samt tilleggsordrer bedriften normalt regner med å få.
- Råvareinnkjøpsbudsjettet er i henhold til inngåtte avtaler:
Januar | Februar | Mars | April | Mai | Juni | |
IB (stk.) | 8.000 | 7.000 | 9.000 | 7.000 | 6.000 | 4.500 |
+ innkjøp | 10.000 | 12.000 | 10.000 | 8.000 | 8.000 | 10.000 |
– produsert | 11.000 | 10.000 | 12.000 | 9.000 | 9.500 | 11.000 |
UB (kg.) | 7.000 | 9.000 | 7.000 | 6.000 | 4.500 | 3.500 |
UB (kr.) | 91.000 | 117.000 | 91.000 | 78.000 | 58.500 | 45.500 |
Vi skal sette opp resultat- og likviditetsbudsjett for 1. halvår 2010. Balansebudsjett skal utarbeides pr. 30/6 – 2010.
Likviditetsbudsjett
Januar | Februar | Mars | April | Mai | Juni | UB | ||
1 | Kontant salg | 236.670 | 226.380 | 205.800 | 226.380 | 205.800 | 205.800 | |
2 | Kredittsalg | 210.000 | 563.500 | 539.000 | 490.000 | 539.000 | 490.000 | 490.000 |
3 | Sum innbet. | 446.670 | 789.880 | 744.800 | 716.380 | 744.800 | 695.800 | 490.000 |
4 | Leverandører | 240.000 | 130.000 | 156.000 | 130.000 | 104.000 | 104.000 | 130.000 |
5 | Lønn | 473.000 | 430.000 | 516.000 | 387.000 | 408.500 | 473.000 | |
6 | Renter på lån | 16.000 | 15.700 | 15.400 | ||||
7 | Avdrag | 20.000 | 20.000 | 20.000 | ||||
8 | Sum utbet. | 240.000 | 639.000 | 586.000 | 681.700 | 491.000 | 547.900 | |
9 | O/U | 206.670 | 150.880 | 158.800 | 34.680 | 253.800 | 147.900 | |
10 | IB Bank | 120.000 | 326.670 | 477.550 | 636.350 | 671.030 | 924.830 | |
11 | Renter | 3.000 | ||||||
12 | UB Bank | 326.670 | 477.550 | 636.350 | 671.030 | 924.830 | 1.075.730 |
Linje 1: | Fra salgsbudsjettet finner vi at forventet salg er 2300 stk..
Utsalgsprisen er oppgitt til å være kr. 350,- pr stk. 30% av salget skjer kontant. Kontantsalget medfører 2% rabatt. Innbetalt i januar av kontantsalget er da: 2300 * 350 * 0,3 * 0,98 = 236.670,-. |
Linje 2: | Innbetaling i januar er kredittsalget måneden før, alså i desember 2009.
I balansen for 2009 er kundefordringene på kr. 210.000,-. Disse pengene kommer oss ihende måneden etter. Innbetaling i februar er 70% av salget i januar. Innbetalingen blir da: 2300 * 350 * 0,7 = 563.500,-. Innbetaling i mars er 70% av salget i februar. Innbetalingen blir da: 2200 * 350 * 0,7 = 539.000,-. |
Linje 3: | Summen av alle innbetalinger fra kontant- og kredittsalg. |
Linje 4: | Utbetalinger til leverandører. Vi har fri leveringsmåned + 30 dager.
Fra balansen for 2009 ser vi at vår leverandørgjeld pr 31/12 -09 beløper seg til 240.000,- kr. Disse forfaller til betaling i januar. Utbetaling til leverandører i februar er det vi skal betale for våre innkjøp i januar. Fra råvareinnkjøpsbudsjettet ser vi at antall kg er 10.000 à kr. 13,-. Utbetaling til leverandører i februar blir da: 10.000 * 13 = 130.000,-. Utbetaling til leverandører i mars: 12.000 * 13 = 156.000,-. |
Linje 5: | Lønn. Dette er kanskje det vanskeligste å beregne. Direkte lønn er ikke spesifikt oppgitt i oppgaven, men lar seg allikevel beregne. Punkt 3 i momentlista sier at ferdigvarer skal vurderes til summen av direkte materialer og direkte lønn. Med andre ord så må direkte lønn pr. enhet være det samme som verdien for ett stk. ferdigvare minus verdien på råvarene som går med til ett stk. ferdigvare.
Først finner vi antall kg råvare som går med til ett ferdig produkt: Fra produksjonsplanen ser vi at forventet produksjon i januar er 2.200 stk.. Fra råvareinnkjøpsbudsjettet ser vi at forventet forbruk av råvarer til denne produksjonen er 11000 kg. Det går alså med 5 kg råvarer til ett ferdig produkt. Fra råvareinnkjøpsbudsjettet ser vi at UB i januar er 7.000 enheter til en verdi av kr. 91.000,-. Pris pr. kg råvare er da: 91.000 : 7.000 = 13,-. For ett ferdig produkt går det da med råvarer for kr.: 5 * 13 = 65,-. Så må vi finne verdien av ett stk. ferdigvare: Av produksjonsplanen ser vi at ferdigvarelageret i januar er 500 stk., og at verdien er kr. 140.000,-. Verdien pr. stk. ferdigvare er da: 140.000 : 500 = 280,-. Direkte lønn pr. produsert enhet blir da: 280 – 65 = 215,-. For januar får vi ingen utbetaling. Jfr. pkt. j). I februar skal lønn for januar utbetales; Direkte lønn pr stk.: 215,- Av produksjonsplanen ser vi at antall produserte forventes å bli 2.200 stk.. Utbetalt lønn for februar blir da: 2.200 * 215 = 473.000,-. Utbetalt lønn for mars blir da: 2.000 * 215 = 430.000,- |
Linje 6: | Renter på lån. Fra balansen ser vi at gjelden 31/12 -99 er på kr. 1.200.000,-.
Renter som skal betales: 30/2: (1.200.000 * 8%)/6 = 16.000,-. 30/4: (1.180.000 * 8%)/6 = 15.700,- 30/6: (1.160.000 * 8%)/6 = 15.400,- |
Linje 7: | Avdrag. Vi har fått oppgitt 6 terminer à kr. 20.000,-. |
Linje 8: | Sum utbetalinger |
Linje 9: | Sum innbetalinger – sum utbetalinger |
Linje 10: | Det vi har i banken ved periodens begynnelse. Jfr. balanse 31/12. |
Linje 11: | Renter på bankinnskudd. |
Linje 12: | Det vi har på bankkontoen ved månedens slutt. |
Vi ser at bedriften vil klare sine betalingsforpliktelser og vel så det det nærmeste halve året. Det er ingen garanti for at bedriften vil gå med overskudd i denne perioden. For å kunne ha en formening om bedriftens lønnsomhet i perioden, må vi sette opp et resultatbudsjett.
Resultatbudsjett for 1. halvår 2010
Januar | Februar | Mars | April | Mai | Juni | Sum | ||
1 | Salgsinntekt | 800.170 | 765.380 | 695.800 | 765.380 | 695.800 | 695.800 | 4.418.330 |
2 | Kostnader | 630.000 | 616.000 | 560.000 | 616.000 | 560.000 | 560.000 | 3.542.000 |
3 | Avskrivning | 25.000 | 25.000 | 25.000 | 25.000 | 25.000 | 25.000 | 150.000 |
4 | Renter, lån | 8.000 | 8.000 | 7.850 | 7.850 | 7.700 | 7.700 | 47.100 |
5 | Renteinntekt | 500 | 500 | 500 | 500 | 500 | 500 | 3.000 |
Periodens resultat: | 137.670 | 116.880 | 103.450 | 117.030 | 103.600 | 103.600 | 682.230 |
Periodens resultat viser et overskudd på kr. 682.230,-.
Linje 1: | Inntekt er lik pris * antall solgte produkter. Husk at på kontantsalget gis det 2% rabatt.
Vi får da i januar: Kontantsalg: (2.300 * 0,3 * 350 * 0,98) = 236.670,- Kredittsalg: (2.300 * 0,7 * 350) = 563.500,- (Måneden etter) Sum inntekt: 236.670 + 563.500 = 800.170,-. |
Linje 2: | Kostnader. Vi skal benytte FiFo-prinsippet. Det vil si at de ferdigvarene og råvarene vi hadde på lager 1/1 er de som selges først. Fra produksjonsplanen ser vi at budsjettert salg i januar er 2.300 stk., og at vi hadde 600 enheter 1/1.
Fra balansen henter vi verdi ferdigvarer på kr. 162.000,-. Dette er de 600 første vi selger. Neste 1.700 enheter har direkte lønn lik 1.700 * 215 = 365.500,-. Det går med 1.700 * 5 = 8.500 kg råvarer. Vi har 8000 kg à kr. 12,- (96.000/8.000) som blir kr. 96.000,-. Vi må kjøpe 500 kg à 13,- som blir kr. 6.500,-. Sum: 162.000 + 365.500 + 96.000 + 6.500 = 630.000,-.
I februar regner vi med direkte lønn pr. enhet på kr. 215,- + direkte materialer kr. 65,- pr. solgte enhet. Salgsbudsjettet for februar viser 2.200 solgte enheter. Kostnadene for solgte enheter blir da: 2.200 * (65 + 215) = 616.000,-. |
Linje 3: | Årlig avskrivning er oppgitt til kr. 300.000,-. Delt på årets 12 måneder får vi da:
300.000 : 12 = 25.000,-. |
Linje 4 | Betalte renter på lån. Lånets størrelse er på kr. 1.200.000,-. |
Linje 5 | Renteinntekten er oppgitt til å være kr. 3.000,- 1. halvår.
Dette gir kr. 500,- pr. måned. |
Nå som vi kjenner likvividitetsbeholdningen og periodens resultat, har vi det vi trenger for å sette opp budsjettert balanse pr. 30/6 – 00.
Balanse 30. juni 2010 | ||||
1 | Bank | 1.075.730 | 130.000 | Lever. gjeld |
2 | Kundefordringer | 490.000 | 473.000 | Skyldig lønn |
3 | Rentefordringer | 0 | 1.140.000 | Lån |
4 | Råvarer | 45.500 | ||
5 | Ferdigvarer | 112.000 | ||
6 | Anlegg | 1.310.000 | 1.290.230 | Egenkapital |
3.033.230 | 3.033.230 |
EK = EK 1/1 + Periodens resultat = 608.000 + 682.230 = 1.290.230,-.
Linje 1: | Bank. Fra likviditetsbudsjettet ser vi at UB bank vil være kr. 1.075.730,-. |
Linje 1: | Leverandørgjeld. Fra likviditetsbudsjettet ser vi at gjelden er kr. 130.000,-. |
Linje 2: | Kundefordringer. Likviditetsbudsjettet viser at vi den 30/6 har kr. 490.000,- til gode fra våre kunder. |
Linje 2: | Skyldig lønn. Likviditetsbudsjettet viser at skyldig lønn pr. 30. juni vil være kr. 473.000,-. |
Linje 3: | Rentefordringer. Siden rentene godskrives den 30/6 har vi ingen fordringer på banken. |
Linje 3: | Lån. Pr. 31/12 var gjelden kr. 1.200.000,-. Det er betalt 3 avdrag à kr. 20.000,-. |
Linje 4: | Råvareinnkjøpsbudsjettet viser en utgående beholdning til en verdi av kr. 45.500,-. |
Linje 5: | Ferdigvarer. Produksjonsplan 1. halvår 2000 viser at verdien på ferdigvarelageret den 30/6 vil være kr. 112.000,-. |
Linje 6: | Anlegg. Vi har fått oppgitt at årlige avskrivninger er kr. 300.000,-. Deler vi dette på 2, får vi avskrivninger for dette halvåret. (1.460.000 – 150.000 = 1.310.000). |
Linje 6: | Egenkapital. Egenkapital 1/1 + denne periodes resultat blir da:
608.000 + 682.230 = 3.033.230,-. |