Stikkordarkiv: DNB

Slik tjente bankene 3.400.000.000,-.

…og de fortsetter å tjene penger så det griner på dårlige fond.

Tips:
Gå til Nordnet og få fart på avkastningen ved å velge de beste fondene.

Bankene plasserer halvparten av kundenes penger til kjøp av fondsandeler i de 3 dårligste fondene (tap for kundene er da garantert). Husk på at bankene tar like store honorar ved plassering i dårlige fond som i gode fond.

Nordmenn elsker dårlige fond og å tape penger. De dårligste aksjefondene er dessverre de mest populære ifølge en undersøkelse Dagens Næringsliv har gjennomført. Undersøkelsen omhandler utviklingen fra år 2000 for fond som kjøper aksjer på Oslo Børs.
Aksjefondene  er DNB Norge, Nordea Avkastning og Odin Norge.

Odin Norge eies av Sparebank 1 Gruppen. Disse fondene har til sammen i underkant av 15 milliarder kroner til forvaltning og utgjør nesten halvparten av pengene norske privatkunder har plassert i norske aksjefond. Dette er aktive aksjefond, der forvalterne skal gjøre smarte aksjevalg og gi bedre avkastning enn den generelle børsutviklingen. På deler av 2000-tallet har de ikke klart dette, skriver DN.

Bankene har imidlertid tjent godt. De tre fondene har til sammen tjent inn 3,4 milliarder kroner i forvaltningshonorar.

Nordea Avkastning har, i likhet med DNB Norge, fått kritikk fra Finanstilsynet for å ha vært et skapindeksfond, altså at det har vært et passivt fond og at kundene ikke har fått det de betaler for. I juni i fjor gikk Forbrukerrådet til massesøksmål mot DNB på vegne av 180.000 kunder. Rådet mener kundene har betalt 690 millioner kroner for mye i gebyrer. DNB avviser dette.

Stem

Massesøksmål mot DNB

I Dagbladet 6/1-17 kan vi lese at Forbrukerrådet får gå til massesøksmål mot DNB. 180.000 kunder som føler seg lurt er ikke småtteri. Hvordan har dette skjedd? Det er sikkert lett å bebreide DNB, men hva med kundene? Det er altså gjort minst 180.000 avtaler om fondssparing som har medført dårlig avkastning. Dessuten er mange av disse fondsinvesteringene gjort med lånte penger. I tillegg krever banken sikkerhet for disse lånene. Er mange av disse kundene nærmest bevisstløse?

Kundene som har tegnet disse avtalene; hvorfor og hvordan er disse avtalene inngått? Alle kan i dag gå inn på en rekke ulike nettsteder for å se hvordan ulike fond har utviklet seg.

Se for eksempel Finansportalen og Nordnet

Alt du trenger å vite finner du der. Ingen lovnader, ingen skjulte gebyrer, god oversikt over alle fond samt all den faglige info du måtte ønske. Du finner også mange «topplister» slik at det er enkelt å velge riktig fond. Alle gebyrer er oppgitt osv.. Du behøver slettes ikke bruke dager og uker på å sette deg inn i saker og ting.

Allikevel er antallet fondskjøpere som heller vil leke blindebukk minst 180.000! Det er faktisk mange flere. De 180.000 det her er snakk om er bare de som er misfornøyd og gjelder bare DNB.

Den som har fulgt litt med på økonominyhetene på TV, VG, Dagbladet, Dine Penger, Hegnar +++ kan ikke ha unngått å ha fått med seg alle de elendige investeringsrådene bankenes selgere har gitt. De siste 30 årene, minst, har bankene masseprodusert dårlige investeringsråd. Appetitten på disse råtne investeringene ser det ut til at kundene aldri får nok av. Vi har i friskt minne de såkalte «Garanterte spareproduktene».

Alle borgere har en plikt til å forsøke å forsørge seg selv og sin familie etter beste evne. Det er en viktig lærdom. Når mange allikevel velger å utsette familiens formue for unødvendig risiko og/eller tar opp lån som medfører tap må man ta noe av ansvaret selv. Husk at når du takker ja til et spareprodukt selgeren i banken foreslår, så har du i realiteten overlatt økonomistyringen av din og din families formue til andre. Er du sikker på at selgeren har ditt beste i tankene og ikke bankens eller sitt eget beste i tankene?

Vi tror latskap er et viktig stikkord. Vi vil gjerne stole på banken og «vi tar oss av alt det praktiske, du behøver kun å skrive under her».

Alle kan være uheldige med sine investeringer, men det handler om å redusere risikoen mest mulig. Det gjør du dårligst ved å overlate valgene til andre. En annen ting er nattesøvn. Det er mye bedre å tape på valg av investeringer du selv har gjort og således bare har deg selv å klandre. Påføres du tap av andre (som kundene bl. a. i DNB) så svir det mye mer.

En av årsakene til at mange er så dårlige til å vurdere sine investeringer og rådene de mottar er at de ikke kan utføre selv de enkleste beregninger. Det begynner allerede på barneskolen og fortsetter på ungdomskolen og også på vid. skole. Mangelen på kunnskap i anvendt matematikk må ta noe av skylden for dårlige valg mange gjør senere i livet, og det er kostbart.

Du burde se filmen fra Forbrukerrådet nedenfor.