Vi i Norge er vant til at lønna kommer inn på konto enten vi er på jobb eller ikke. Den politiske debatten har gjentatte ganger vist at det ikke er vilje til å innføre karenstimer eller karensdager. Gråtekonene setter i gang straks temaet tas opp og det er nærmest grenseløse scenarier som beskrives i detalj.

Arbeidsgiver må altså betale de 16 første fraværsdagene uansett årsaken til sykefraværet. At arbeidstaker er syk, er en ting, men hvorfor er arbeidstakeren syk ? Pr. i dag har arbeidstakere som utsetter seg for økt sykdomsrisiko samme rettigheter som alle andre. Er det rettferdig overfor fellesskapet og arbeidsgiverne?

Det er ikke uten grunn at mange bedrifter ikke tillater sine ansatte å delta i bedriftsidrett hvor risikoen for skader etterfulgt av fravær er betydelig.

Ser vi på forsikringsbransjen så har de et utall unntak hvor de ikke betaler hvis risikoen er uforholdsmessig høy. Da forlanger forsikringsselskapet økt risikopremie eller avslår å inngå forsikringsavtale.

Driver arbeidstaker med risikosport eller utsetter seg selv på annen måte for økt fare, har han eller hun uansett krav på sykepenger. Hvorfor skal arbeidsgiver og etter hvert fellesskapet betale for dette fraværet?

Hvem skal i så fall avgjøre om man er verdig til å få sykepenger eller ikke? Det blir jo nærmest en håpløs oppgave. I den grad det er knapphet på ressurser er det mye som taler for at spørsmålet om 100% sykepenger igjen bør diskuteres.

Mer om sykepenger finner du på http://www.sykepenger.com