Stikkordarkiv: Kontantløst

Et kontantløst samfunn

Beveger vi oss raskere enn vi aner mot et kontantløst samfunn?
Flere banker verden over har den siste tiden uttalt at de ønsker å kvitte seg med kontanter. I Norge har DNB gått i spissen og argumentert for at kontanter er lite brukt, det koster mye å håndtere kontanter og man vil den svarte økonomien til livs.

Samtidig melder DNB om nedlegging av flere filialer i Norge, fordi man ikke har den nødvendige kundemassen som kan forsvare videre drift av de minst besøkte filialene. De siste årene har det også vært en systematisk fjerning av minibanker, hvor noen få utvalgte Post i Butikk har overtatt en del av funksjonene som minibanker og bankfilialer tradisjonelt har hatt. Statistikken som banknæringen benytter for å vise til mindre kontantbruk, er ikke tilstrekkelig fordi dem selv reduserer tilgjengeligheten på kontanter via nedleggelser og økte gebyrer for kontanthåndtering.

kontanter
Si JA til kontanter

Nordmenns kortbruk øker fra år til år, og kontanter har på flere måter utspilt sin rolle i samfunnet. Der bør allikevel finnes en plass for kontanter i fremtiden, da en utryddelse av kontanter vil få konsekvenser langt utover hvilke praktiske utfordringer den enkelte person, selskap eller organisasjon åpenbart vil få. På overflaten vil det meste synes å kunne tilpasses et kontantløst samfunn, men uten kontanter risikerer vi også vår egen økonomiske frihet hvor personvernet kommer i siste rekke.

Vi vet at noen banker har hatt negativ rente en stund, for å stimulere til vekst i økonomien. Det betyr, kort fortalt, at det koster å ha penger i banken. Vi vet at 1. januar 2016 trådte EUs reviderte bankdirektiv (BRRD – Bank Recovery and Resolution Directive) i kraft. Det betyr, kort fortalt, at pengene dine i banken i praksis ikke lenger dine – banken din kan ta dem hvis banken er i trøbbel. Vi vet at DNB og flere andre banker i andre land vil avskaffe kontanter. Det betyr, kort fortalt, at vi mister vår frihet.

Banken trenger DEG
Mange vil ikke betale for å ha penger i banken ved en evt. negativ rente, og vil da ta ut pengene sine for å oppbevare dem gratis hjemme. Vi har, enn så lenge, ingen digital løsning for privat oppbevaring av elektroniske penger, så for at man skal kunne ta penger ut av banken må man gjøre det i kontanter. Hvis tilliten til banken forsvinner og for mange kunder tar pengene sine ut av kontoen, vil mengden av elektronisk registrerte penger minke tilsvarende og vi får det vi kaller et ”Bank Run”. Dette vil bety slutten for denne banken, da en bank må ha et minimum av penger for å fungere som en bank. Banken trenger mine og dine penger for å kunne drive bankvirksomhet. En bank trenger også at vi låner penger til en angitt rente for å skape nye penger til å betjene eksisterende gjeldsrenter. Renter er som kjent penger som i utgangspunktet ikke eksisterer, og som må betales ved at nye lån innvilges med renter. Resultatet er en en evig runddans: vi har gjeld som aldri kan tilbakebetales med eksisterende pengemengde uten at nye penger tilføres økonomien i form av nye lån – med nye renter.

Negativ rente kan være nødvendig for at ikke økonomien skal stoppe opp. Når Norges Bank setter en negativ rente, må bankene betale for å oppbevare pengene hos sentralbanken. Slik ledes bankene til å bli mer utlånsvillig av sentralbanken, og økonomien stimuleres ved økt forbruk. Når bankene taper penger på sine innskudd i sentralbanken, kan de naturligvis ikke betale meg og deg for våre penger på sparekontoen. Renten på sparekontoene settes så lav at kundene i praksis manipuleres til å flytte pengene til ulike spareprodukter som bankene tilbyr. Banken setter så dine penger i sirkulasjon i diverse finansielle lekebinger, og slipper samtidig å betale sentralbanken for å oppbevare dem. Alternativet er at kundene velger å oppbevare pengene sine hjemme eller å nedbetale lån, noe som er mildt sagt uheldig for bankene.

Bankenes sikringsfond
Småsparerne er ifølge Krisehåndteringsdirektivet (BRRD) opplyst å være de siste som skal bli skadelidende ved et bankkrakk. Uavhengig om du er en privat eller juridisk person, skal dine innskudd i Norge være beskyttet av Bankenes sikringsfond med sjenerøse 2 millioner kroner inklusive opptjente renter. Kapitalen i Bankenes sikringsfond utgjør rundt 24 milliarder kroner, noe som tilsvarer om lag 3 prosent av garanterte innskudd i medlemsbankene. Dette blir vurdert som meget tilfredsstillende i europeisk målestokk, men er det nok? Ikke hvis kundene vil ha 4% av innskuddene sine.

Uten kontanter er det fritt frem
Årsaken til at bankene nå vil vekk fra kontanter virker åpenbar – kontanter er en direkte trussel mot deres eksistens med dagens system. Man kan ikke lenger drive bank under de samme forutsetningene som man hadde tidligere. Vi har nådd et punkt hvor kontanter er i veien for økonomisk vekst, hvor kontanter er en kjepp i hjulet for bankene som fremstår noe desperat med sine sure oppstøt av usaklige argumenter. Uten kontanter er det også fritt frem for økonomisk rovdrift på befolkningen og en rasering av privatlivet.

Hva med personvernet?
Digitaliseringen av privatøkonomien gir store utfordringer med hensyn til personvernet. Detaljoversikten som tidligere har fremstått som en våt drøm for et bank- og forsikringsvesen, forøvrig to næringer som i dag nærmest går hånd i hånd, er nå i ferd med å bli en realitet. I fremtiden vil bruksmønster og personlig informasjon fra bl.a. smarttelefonen din benyttes enda mer aktivt for å kartlegge hvem du er.

Christian Hernæs, påtroppende digitalsjef i Skandiabanken uttaler: «- Blant annet vil informasjon om kunder og brukeres personlige liv, venner, familie og aktivitet på internett og telefon kunne analyseres for å vurdere kredittverdighet, forsikringspremie og rentesetting.»
Kilde: http://www.dn.no/nyheter/2016/11/10/1821/tror-nettbank-er-utdatert-innen-syv-ar

Det kan f. eks. tenkes at med en slik utvikling, vil Ola og Kari Nordmann kunne få problemer med å tegne livs- og uføreforsikring fordi man helt enkelt har handlet litt for ofte på Vinmonopolet.

Er infrastrukturen stabil nok?
Dagens digitale løsninger for håndtering av økonomien vurderes som tilstrekkelig og trygg. Det er grunn til å stille spørsmålstegn med denne vurderingen. Argumentene om unyttige kontanter faller fort på sin egen urimelighet, om man tar i betraktning antall tilfeller med tekniske feilmeldinger i nettbanken og betalingsterminaler som av diverse årsaker ikke får kontakt med nødvendige systemer. Likeså er vurderingen om trygge systemer noe som bør sees i lys av bl.a. «Panama Papers»-avsløringene, som involverte vår egen bank DNB, antall registrerte svindeltilfeller med ID-tyveri og kortmisbruk m.v. Kriminalitet som involverer kontanter er ikke like målbart som hvor det kan spores elektronisk, men paradoksalt nok vil ikke kriminelle som opererer med kontanter slutte å være kriminelle selv om kontantene forsvinner. Det hadde også vært interessant om Skatteetaten kan vise til hvor mye ressurser som brukes på etterforskning av skatteunndragelse og -svindel, og hvor stor andel som involverer kontanter kontra digital økonomi.

Hverdagslige utfordringer
En annen problemstilling med digitale betalingsløsninger, primært basert på å foregå via smarttelefoner og kort i disse dager, er om telefonen din går tom for strøm. Eller du mister den, blir frastjålet den eller om den deiser i bakken og blir ødelagt. Hvis kontanter ikke er tilgjengelig, hva gjør man da om kortet i tillegg er ødelagt eller ligger gjenglemt hjemme? Strømnettet er nede. Tekniske problemer med betalingssystemet. Hvilke løsninger skal demme opp for dette «if all else fails»?

De teknologiske nyvinningene for digitale betalingsløsninger fremstår ustabil med dagens løsninger, og kontanter fungerer ofte som en daglig livredder når de etablerte digitale betalingsplattformer opplever nedetid. En stor andel av befolkningen fremstår som ukritisk til at de digitale løsningene skal dekke ethvert behov i enhver situasjon. At Heimevernet anbefaler et kontantlager som en del av sin beredskapsplan tenker nok de færreste på.

Si JA til kontanter!
Kontanter bør fortsatt har en plass i samfunnet i mange år til, men kontant-tilhengerne står opp imot sterke krefter som vil det annerledes. Facebook-gruppen JA til kontanter har en medlemsmasse som per i dag teller over 33 000 medlemmer, noe som vitner om et sterkt engasjement og ønske blant befolkningen om å bevare kontanter som betalingsalternativ. Sensommeren 2016 ble JA til kontanter formelt stiftet som interesseorganisajon, og fremstår per i dag som den sterkeste opposisjonen til den etablerte bankeliten. Påmelding og støtte til den offisielle organisasjonen gjøres via deres egen hjemmeside www.jatilkontanter.no.

Realøkonomi vs flat valuta
Før 1971 ble store deler av verdens pengemengde regulert av en gullstandard. De største valørene var preget i gull, og de mindre valørene inneholdt ofte 90% sølv.  Det monetære systemet var ikke gjeldsbasert slik det fungerer i dag, og gullstandarden forhindret ubegrenset produksjon av nye penger. Kanskje blir gull og sølv igjen et alternativ for å bevare sine verdier hvis (les: når) kontantene forsvinner. Ekte penger fra tidenes morgen, ekte fysiske verdier man kan oppbevare helt gratis hjemme og realisere for eget velbefinnende. Det vil si, om staten ikke velger å flå deg på enda en ny formueskatt.

Første gang publisert for Realverdier.no,

Joakim O. Saunes
————————————————————————————-

Stem

Kontanter eller ikke ?

Bruken av kontanter varierer fra land til land. I USA er bruken av kontanter særlig utbredt. Bankene her hjemme jobber iherdig med å redusere kontanter i omløp og det med god grunn. Enorme inntekter i form av gebyrer rykker stadig nærmere. Fra før av er de fleste minibanker fjernet da de var, ifølge bankene, for dyre å drifte. Dessuten er håndtering av kontanter også alt for kostbart ifølge de samme bankene. Vi vet alle hva som skjer hvis vi får et kontantløst samfunn. DNB klarte ikke å vente og innførte 10 kr. i gebyr for minibank-uttak fra og med 1. januar 2017. Hvor store blir gebyrene for elektroniske overføringer og disposisjoner for at bankene skal få dekket sine kostnader?

Gebyrene kommer til å øke dramatisk, dette vet vi. Helt patetisk blir det når ledende banktopper sier de vil ha et kontantløst samfunn for at privatpersoner og bedrifter skal spare penger. Maken til røverhistorier. Dette vet vi er blank løgn. Bankene jobber altså iherdig med sin lobbyvirksomhet for at jeg skal spare penger! Den voldsomme omsorgen for min økonomi fra bankene er sterkt uønsket. Jeg klarer utmerket å ta vare på min økonomi uten denne omsorgen. Utrolig at noen kan stå frem å lyve slik.

I Finansavisen lørdag 7. januar kan vi lese at Høyre vil jobbe for et kontantløst samfunn innen 2020. Svart arbeid og kostnader for bedriftene er argumentene som går igjen. Tenk om det hadde vært så enkelt. Høyre ved Nikolai Astrup nevner ikke med et ord de kostnadsøkninger en vanlig forbruker vil oppleve. Når alle må bruke elektroniske penger behøver en ikke være spåmann for å forutse hva som skjer med de haugevis av ulike gebyrer bankene operer med. Mange flere vil bli innført og de vil øke.

Se forbrukerrådets video om gebyrer:

Den dagen du ber om lån eller noen vil sjekke din økonomiske status, vil disse «noen» få vite alt, absolutt alt, om dine økonomiske bevegelser. Siden tidenes morgen har bankene sett på dine kontoutskrifter for å «veie» om du er verdig nok eller ikke.

Nå blir det enklere når f. eks. banken med et par tastetrykk kan se alle dine og din families disponeringer flere år tilbake, ja, etter hvert, flere generasjoner tilbake.

Overvåkingen blir nå total og du har ikke full sikkerhet for at uvedkommende ikke får tak i disse opplysningene. Personopplysninger har mange ganger kommet på avveie, og det vil skje igjen, mange ganger.

Sitat: «Kontantløse transaksjoner vil gjøre det enklere og billigere for både bedrifter og privatpersoner å handle».

N. Astrup taler åpenbart ikke den vanlige norske forbrukers sak i sitt innlegg i Finansavisen 7/1-17. Jeg har gode nyheter til N. Astrup; Jeg trenger ikke denne hjelpen verken fra Høyre eller andre for å redusere mine kostnader.  Jeg har mange ti-år med erfaring som både låntaker, innskyter, aksje og fondseier og vet derfor godt hva dette vil innebære for min økonomi. Det vet også N. Astrup. Likevel står han frem med noe han vet er det reneste vis-vas.

Selv om det er lenge siden husker jeg veldig godt «Aksjesparing med skattefradrag». Gebyrene ved kjøp og salg av andeler samt forvaltning ble så store (les: grådige banker) at regjeringen til slutt måtte avvikle hele ordningen. Det var bare bankene som tjente penger, ikke kundene.

Det samme gjentok seg med «Gullfisken». Dette var et godt tilbud i statlig regi. Så godt at bankene tok alt selv. Jeg var en av de som sto i kø foran banken ved salgsstart kl. 08.30, bare for å høre at banken allerede var utsolgt.

Det å stå frem og påstå at å man jobber for et kontantløst samfunn for å gjøre transaksjoner billigere for forbruker er ikke bare løgn, men direkte respektløst.

Har du forresten tenkt på at ved innføring av kun digitale penger kan du ikke beskytte deg mot negative renter. Du har ikke lenger penger du kan «putte i madrassen». Innfører bankene gebyrer, kanskje 10% forvaltningsgebyr, forsvinner 10% av dine innskudd hver år enten du vil eller ikke, eller kanskje 10% av alle uttak?