Prøv også Pengebloggens Forum
Investeringer og kapitalbinding.
Vi investerer et beløp i dag og ser over tid om vi klarer å tjene på vår investering.
Vi må altså kunne måle om investeringen vår er lønnsom og hvor lønnsom den er. Ulike metoder benyttes, delvis fordi metodene krever ulik kompetanse for å gjennomføres.
- Tilbakebetalingsmetoden (PayBack-metoden).
Denne metoden er den enkleste og ser kun på kontantstrømmen. Følgelig har den også sine svakheter.
Metoden ser kun på hvor lang tid det tar før vi har fått igjen vår investering.
Eks. 1A
0 1 2 3 4
-1000 200 400 400 500
Vi ser at etter 3 år har vi fått igjen pengene våre. (-1000+200+400+400=0)
Etter 4 år tjener vi 500.
Svakheter: viser ikke størrelse på avkastning, rentekostnader, inflasjon.
Eks. 1B
0 1 2 3 4
-1000 0 0 1000 500
Eks. 1B gir samme resultat som 1A, men 1A er klart å foretrekke fremfor 1B fordi vi får pengene våre raskere tilbake..
- Nåverdi-metoden. Mest brukt ?
Vi tar hensyn til når pengene kommer, rentenivå, risiko, inflasjon. Metoden går ut på å gjøre fremtidige innbetalinger til pengeverdien i dag, da disse er mer verd enn penger i fremtiden. Den forteller ikke avkastning i %, men det gjør internrentemetoden som vi ser på lenger ned.
Eks. 2A
Investering i dag: 100.000,-
Varighet: 5 år
Utrangeringsverdi: 10.000
Risikofri rente: 5%
Inflasjon: 3%
Risiko i prosjektet: Lav
Metoden bygger på at penger i fremtiden er mindre verdt enn penger i dag. Jo lenger frem i tid tilbakebetalingene kommer, jo større risiko.
Hva menes med risiko:
- Kunder kan gå konkurs
- Vi har regnet feil
- Politisk risiko, jfr. Bio-diesel-saken
- Naturgitte omstendigheter (Jordskjelv, vulkanutbrudd, dårlig vær +++)
Diskonteringsfaktoren må ta høyde for alle relevante forhold. Hvis vi ikke investerer kan vi altså sette pengene i banken til 5 % rente – inflasjon 3% = reell avkastning på 2%.
Dersom vi kan få 5% rente i banken er det jo ingen mening i å investere i et prosjekt, med risiko, hvis vi ikke får mer enn 5% avkastning.
Tar vi hensyn til Rf (5%), inflasjon og risiko, mener vi kanskje at vi bør ha 10 % avkastning på vår investering. Hvis Nåverdien da blir > 0, setter vi i gang prosjektet. Må vi velge ett av flere prosjekter, velger vi det prosjektet som har høyest Nåverdi.
0 1 2 3 4 5
-100.000 40.000 20.000 40.000 50.000 10.000
Vi får da:
40.000 / 1,1 = 36.363
20.000 / 1,1 / 1,1 = 16.528
40.000 / 1,1 / 1,1 / 1,1 = 30.052
50.000 / 1,1 / 1,1 / 1,1 / 1,1 = 34.150
10.000 / 1,1 / 1,1 / 1,1 / 1,1 / 1,1 = 6.209
Summerer vi disse tallene får vi 123.302,-. Det betyr at fremtidige innbetalinger har en verdi på kr. 123.302 i dagens pengeverdi.
Nåverdien blir da 123.302-100.000 = 23.302,-.
Konklusjon: Da NV > 0, setter vi i gang prosjektet.
- Internrente-metoden.
Viser avkastningen i % som investeringen gir, uavhengig av alle andre forhold.
Internrenten er den neddiskonteringsrenten som gir NV = 0,-.
Eksempelet ovenfor har en IR på 19 %. Når neddiskonteringsrenten er 19 %
blir NV = 0.
Se etter om du kan regne ut internrenten på din kalkulator. Hvis ikke kan du legge dette inn i regnearket:
| A | B | C | D | |
| 1 | -100000 | |||
| 2 | 40000 | |||
| 3 | 20000 | |||
| 4 | 40000 | |||
| 5 | 50000 | |||
| 6 | 10000 | |||
| 7 | ||||
| 8 | ||||
I en annen celle skriver du nå: =IR(A1:A6) og trykker Enter.
Tallet i cellen viser da 19 %.
IR-metoden viser altså den %-vise avkastningen av investeringen.
Enten du bruker Internrentemetoden eller Nåverdimetoden blir konklusjonen alltid den samme.
NV>0 Invester
NV=0 Spiller ingen rolle om vi investerer eller ikke
NV<0 Ikke invester
Flere prosjekter og forutsatt at vi har ledig kapasitet:
Invester i alle prosjekter med NV>0.
Dekningspunkt-analyse / Nullpunktomsetning
Det kan være nyttig å vite hvor stor omsetningen må være, eller hvor mange enheter som må selges, for at bedriften går i balanse. Altså ved hvilket aktivitetsnivå kostnadene er lik inntektene.
Eksempel:
Bedriften selger 10.000 stykk à kr. 100,-. De variable enhetskostnadene utgjør kr. 20,-
Bedriften faste kostnader utgjør kr. 500.000,-.
Vi skal nå finne ut hvor mange enheter som må selges for å få dekket inn bedriftens kostnader.
Dette kan vi gjøre på 3 ulike måter: ved likning, ved dekningsgrad og grafisk.
Løsning ved likning:
Inntekter = kostnader
inntekter = variable + faste kostnader
100X = 20X + 500.000
100X – 20X = 500.000
80X = 500.000
X = 500.000/80
X = 6.250 stk.
Det gir en omsetning på kr. 6.250 * 100 = 625.000,-.
Kontroll:
100X = 20X + 500.000
(100*6250) = (20*6250) + 500.000
625.000 = 125.000 + 500.000
625.000 = 625.000
HS = VS = OK
Løsning ved dekningsgrad:
Nullpunkt = fastekostnader/dekningsgrad
NP = FK/DG
FK er oppgitt til kr. 500.000
DG = DB/salg
DB = salgspris – VK = 100 – 20 = 80
DG = 80/100 = 0,8
Vi har nå de talle vi trenger:
NP = FK/DG = 500.000/0,8 = 625.000,-
Som du ser får vi 625.000,- også her.
Sikkerhetsmargin
Sikkerhetsmarginen forteller oss hvor mange kroner omsetningen kan falle eller antall solgte enheter kan reduseres med, før vi taper penger.
S-margin regnmes også ut i %.
S-margin i kroner:
Salg i dag: 10.000 stk à 100,- = 1.000.000,-
NP-omsetning = 625.000,-
S-margin = 375.000,-
S-margin i antall stykk:
Salg i dag: 10.000
NP-salg: 6.250
S-margin 3.750
S-margin i %: (ut fra kroner)
375.000*100% = 37,5%
1.000
eller: (ut fra antall)
3.750*100% = 37,5%
10.000