Prøv også Pengebloggens Forum

Utregning av nøkkeltall gir oss innsikt i bedriftens økonomiske situasjon. Vi kan måle endringer over tid, sammenligne oss med andre tilsvarende bedrifter. Nøkkeltallene gir oss en felles kommunikasjonsplattform. Du blir bedre i stand til å kommunisere med ledelsen/økonomiavd. i bedriften.

Regnskapslovens §6-1 og 6-2 viser hvordan regnskapets oppstillingsplan skal være. Nedenfor har jeg valgt å bare ta med de vanligste postene.

• Salgsinntekter
• -Varekostnad
• -Lønnskostnad
• -Avskrivning av varige driftsmidler
• =Driftsresultat
• Finansinntekter
• Finanskostnader
• =Ord. resultat før skattekostnad
• –Skattekostnad på ordinært resultat
• =Ordinært resultat
• +Ekstraordinær inntekt
• –Ekstraordinær kostnad
• –Skattekostnad på ekstraordinært resultat
• =Årsresultat

Dette oppsettet av bedriftens regnskapstall er slik lovverket sier at det skal settes opp. La oss se nærmere på dette.

Linje 9, driftsresultat.

Driftsresultatet viser hva selve driften har medført av kostnader og inntekter. Poenget er at alle andre kostnader og inntekter ikke er tatt hensyn til, kun den daglige driften

Linje 22, Ordinært resultat før skatt.

Da har vi tatt hensyn til finansinntekter (for eksempel renteinntekter) og finanskostnader (for eksempel rentekostnader).

Linje 25 og 26.

Har bedriften hatt ekstraordinære inntekter og/eller kostnader, vil vi vite det. Vi vil også vite om de er ekstraordinære og ikke en del av den ordinære driften.

Eksempel: Bedriften har solgt en bygning som de kjøpte i 1920 for kr. 25.000,-. Salgssummen er kr. 50.000.000,-. Det sier seg selv at det er viktig å vite at denne inntekten ikke er en del av driften, men ekstraordinær.

Beregning av nøkkeltall.

Så litt om intern regnskapsanalyse.

Vi skal se nærmere på intern regnskapsanalyse. Sagt med andre ord, hva er det vi tjener penger på og hvor mye. Vi tar et lite eksempel:

Bedriften AS fikk et overskudd på kr. 1.000.000,- i 2014. Er dette bra eller er det ikke bra ?

Uten å vite kriteriene for å kunne måle resultatet, kan vi ikke svare på dette. Dersom det er investert 100.000.000,- i bedriften så er avkastningen på investert kapital lik 1%. Da forstår vi at når vi kunne hatt pengene i banken og fått 5% uten risiko forstår vi at avkastningen er elendig.

La oss nå si at den investerte kapitalen er 10.000.000,-, da blir avkastningen på 10%, er det bra ?

Vanskelig å si. Riktignok er avkastningen det dobbelte av hva vi kunne fått risikofritt i bank, men vi må vite mer.

La oss si at bedriften produserer og selger 2 produkter, A og B. Ser vi nøyere etter finner vi kanskje ut at bedriften tapte 1 million på A og tjente 2 millioner på B. Er du nå like fornøyd med å få 10% avkastning ? Antagelig ikke.

Det lovpålagte årsregnskapet/finansregnskapet viser ikke hva vi tjener eller taper penger på. Det viser kun sluttresultatet. Skal vi få mer informasjon må vi analysere regnskapet. Dette er ikke lovpålagt, men frivillig.

Rentabilitet betyr avkastning på investert kapital.

Dersom eierne ikke får tilstrekkelig avkastning på sine investeringer vil de kanskje legge ned bedriften eller selge den for å investere i andre prosjekter.

Totalkapitalen i bedriften er summen av egenkapital og penger bedriften har lånt.

Totalkapitalrentabilitet viser hvor mye totalkapitalen har klart å skape i en gitt periode.

Totalkapitalrentabilitet = (driftsresultat + finansinntekter)/totalkapital

Egenkapitalrentabilitet viser avkastningen vi sitter igjen med målt mot kapitalen vi selv eier i bedriften.

Egenkapitalrentabilitet =

(driftsresultat + finansinntekter – finanskostnader)/egenkapital

Arbeidskapital er likvider vi har til rådighet i den daglige driften. Vi må klare å betale våre regninger til leie, strøm lønn osv.

Arbeidskapital = omløpsmidler – kortsiktig gjeld

Hvor stor del utgjør egenkapitalen av totalkapitalen ?

Egenkapitalprosent = (egenkapital/totalkapital) * 100%

Med gjeldsgrad mener vi å sammenligne bedriftens gjeld mot størrelsen på egenkapitalen. Det kan vi gjøre slik:

Gjeldsgrad = gjeld/egenkapial.

Likviditetsgrad 1 = omløpsmidler/kortsiktig gjeld

Svaret bør være 2 eller større, noe som betyr at omløpsmidlene bør være dobbelt så store som den kortsiktige gjelda.

Likviditetsgrad 2 = mest likvide omløpsmidler/kortsiktig gjeld.

Svaret bør være 1 eller større. Er den lik 1 betyr det at omløpsmidlene er like store som den kortsiktige gjelda.

Mest likvide omløpsmidler er som regel omløpsmidler – varelager.

Hvor mange ganger i løpet året selger vi vårt varelager ?

Hvis vi har tatt ut varer for 100.000 samtidig som vi vet at i gjennomsnitt ligger det varer for kr. 25.000 på lageret, har vi solgt varelageret 4 ganger

Varelagerets omløpshastighet = forbruk/lager = 100.000/25.000 = 4

Når vi så vet at lageret rullerer 4 ganger er det lett å finne ut hvor lenge varene ligger på lager. Året har 365 dager. Vi får da: 365/4 = 90 dager.

Eller:

(360 * varelager)/varekostnad

(360 * 25.000)/100.000 = 90 dager.

Kredittid til kunder

En ting er at vi for eksempel gir 30 dagers kreditt til våre kunder, noe ganske annet er det reelle kredittiden kundene får. Det å gi kreditt koster penger. Lengden på kredittiden er derfor nor vi må vite mer om.

Kredittid = (kundefordringer * 360)/Varesalg

På samme måte finner vi kredittiden vi har overfor våre leverandører:

Kredittid = (leverandørgjeld * 360)/Varekjøp