Stikkordarkiv: skatt

«mest til de rike» +++

10 gode venner går ut for å spise middag sammen. Regningen blir på 1.000 kr. Regningen deles på samme måte som man betaler skatt :

– De fire første (de fattigste) betaler ingenting
– Den 5. betaler 10 kr
– Den 6. betaler 30kr
– Den 7. betaler 70 kr
– Den 8. betaler 120 kr
– Den 9. betaler 180 kr
– Den 10. personen (den rikeste) betaler 590 kr

De 10 personene spiser middag på restauranten hver dag og er fornøyd med oppgjøret på 1000 kr.
En dag sier restauranteieren:

«Dere er så gode kunder så jeg vil gi 200 kr rabatt på middagen deres fremover».

En middag for 10 personer koster nå 800 kr og man skal fortsatt betale middagen slik skatten betales.

De første 4 påvirkes ikke. De får fortsatt spise gratis. Men hva med de andre 6? Hvordan skal man dele på en rabatt på 200 kr slik at alle får sin del? De innser at 200 kr delt på 6 blir 33,33kr. Om man trekker det beløpet bort i fra alles regning så får den 5. og den 6. personen betalt for å spise. Fortsetter under bildet….

Restauranteieren foreslår at det riktige vil være å redusere hver persons regning proporsjonalt . Han regner så ut hva hver person skal betale.

Resultatet blir at nå får til og med den 5. personen spise gratis. Den 6. må betale 20 kr, den 7. betaler 50, den 8. betaler 90, den 9. betaler 120 kr og til slutt den 10., som nå betaler 520 kr i stedet for 590 kr.

Alle får en lavere pris enn opprinnelig regning og nå får i tillegg 5 av
personene spise gratis. Utenfor restauranten begynner likevel gruppen å diskutere.

«Jeg sparer bare 1/10 av rabatten på 200 kr » sier 6. personen og
peker på den 10. og sier: «men han sparer 70 kr»!

«Riktig, jeg tjener bare 1/10 av det han gjør, også får han 7 ganger så
mye rabatt som meg, det er urettferdig» sier den 5. personen.

-«Det er helt sant, hvorfor skal han som har så mye penger få 70 kr
tilbake, når jeg bare får 20 kr, de rike skal alltid ha mest » sier den 7.
i forbannelse.

-«Vent nå litt» (sier de 4 første som spiste gratis); «vi får jo
ingenting igjen av prisreduksjonen, dette systemet er laget for å utnytte de fattige og som gir mest til de rike«!

De 9. personen står nå og skuler sint på den 10. og anklagene om å utnytte de fattige, om griskhet og egoisme hagler.

Neste kveld kommer ikke den 10. personen til middagen. Like greit tenker de 9 andre og setter seg til bords. Når regningen kommer oppdager de noe rart.

…..her mangler 520 kroner…..

Send

Eiendomsskatt

Eiendomsskatten er elsket og hatet, og har vært det lenge. Det er Stortinget som er landets lovgivende forsamling, som vedtar både skatteloven og lov om eiendomsskatt. Problemet er at Stortinget har delegert spørsmålet om eiendomsskatt til den enkelte kommune, både om eiendomsskatt skal innføres og hvor høy den skal være. Da må det bli bråk. Mange vil hevde at Stortinget aldri skulle delegert den myndigheten til ambisiøse og skattekåte lokalpolitikere som alle har sine «hjertesaker». Kommunens innbyggere blir taperne. Tro ikke at dette dreier som om småpenger og at de kun er «de rike» som må betale. Det er faktisk motsatt. Skatten ilegges uten hensyn til inntekten og formuen til den som eier eiendommen.

Klarer du matematikken til 8., 9. og 10. klasse?

Og det er noe av problemet. Eiendomsskatten fastsettes etter en tenkt verdifastsettelse, kalles ofte pilkastmetoden. Denne verdifastsettelsen genererer ingen inntekter for huseieren. Det spiller ingen rolle hva taksten/pilkastet sier om verdien av eiendommen, for eieren blir ikke rikere. Det er dette som er det viktigste ved eiendomsskatten, den er en skatt som beregnes av ikke eksisterende inntekter, og tar ikke hensyn til skatteyters betalingsevne. De som rammes hardest er de som har minst. Dette fordi at eiendomsskatten må betales av andre inntekter skatteyteren har. Har man lav inntekt, ja så får man enda lavere inntekt.

Stem

 

Det rare er at det først og fremst er AP og SV styrte kommuner som vil ha eiendomsskatt. Det har blitt en sovepute for lokalpolitikere for å øke kommunens inntekter.

En annen side av eiendomsskatten er utregningen. Stortinget har nå satt 5‰ av takstverdien som maksimal skattesats, ned fra 7‰. Mange kommuner har svart på dette ved å foreta omtaksering (økning) av verdien på eiendommene slik at skatten blir lik eller enda høyere enn før.

Dette viser jo bare at kommunene ikke er egnet til å styre skattenivået. Stortinget bør snarest trekke tilbake kommunenes rett til å fastsette eiendomsskatten. Den enkleste og billigste metoden er å avskaffe hele eiendomsskatten, både for private og for næringseiendommer.

Skattepolitikk

Jonas Gahr Støre og AP`s  «mest til de rike» +++

10 gode venner går ut for å spise middag sammen. Regningen blir på 1.000 kr. Regningen deles på samme måte som man betaler skatt :

– De fire første (de fattigste) betaler ingenting
– Den 5. betaler 10 kr
– Den 6. betaler 30 kr
– Den 7. betaler 70 kr
– Den 8. betaler 120 kr
– Den 9. betaler 180 kr
– Den 10. personen (den rikeste) betaler 590 kr

De 10 personene spiser middag på restauranten hver dag og er fornøyd med oppgjøret på 1000 kr.
En dag sier restauranteieren:

«Dere er så gode kunder så jeg vil gi 200 kr rabatt på middagen deres fremover».

En middag for 10 personer koster nå 800 kr og man skal fortsatt betale middagen slik skatten betales.

De første 4 påvirkes ikke. De får fortsatt spise gratis. Men hva med de andre 6? Hvordan skal man dele på en rabatt på 200 kr slik at alle får sin del? De innser at 200 kr delt på 6 blir 33,33kr. Om man trekker det beløpet bort i fra alles regning så får den 5. og den 6. personen betalt for å spise. Fortsetter under bildet….

Restauranteieren foreslår at det riktige vil være å redusere hver persons regning proporsjonalt . Han regner så ut hva hver person skal betale.

Resultatet blir at nå får til og med den 5. personen spise gratis. Den 6. må betale 20 kr, den 7. betaler 50, den 8. betaler 90, den 9. betaler 120 kr og til slutt den 10., som nå betaler 520 kr i stedet for 590 kr.

Alle får en lavere pris enn opprinnelig regning og nå får i tillegg 5 av
personene spise gratis. Utenfor restauranten begynner likevel gruppen å diskutere.

«Jeg sparer bare 1/10 av rabatten på 200 kr » sier 6. personen og
peker på den 10. og sier: «men han sparer 70 kr»!

«Riktig, jeg tjener bare 1/10 av det han gjør, også får han 7 ganger så
mye rabatt som meg, det er urettferdig» sier den 5. personen.

-«Det er helt sant, hvorfor skal han som har så mye penger få 70 kr
tilbake, når jeg bare får 20 kr, de rike skal alltid ha mest » sier den 7.
i forbannelse.

-«Vent nå litt» (sier de 4 første som spiste gratis); «vi får jo
ingenting igjen av prisreduksjonen, dette systemet er laget for å utnytte de fattige og som gir mest til de rike«!

De 9. personen står nå og skuler sint på den 10. og anklagene om å utnytte de fattige, om griskhet og egoisme hagler.

Neste kveld kommer ikke den 10. personen til middagen. Like greit tenker de 9 andre og setter seg til bords. Når regningen kommer oppdager de noe rart.

…..her mangler 520 kroner…..

Send

Bypakke Grenland

Så er skatteinnkrevingen i gang. I utgangspunktet er det Stortinget som vedtar skattesatsene i Norge. Slik har det vært lenge. Grunnen til at det har vært slik er å hindre at man vha lavere skattesatser skal tiltrekke seg næringsliv o.a.. Dette er nå i ferd med å endres.
Sist ut er bomringen, 18 stk., i Grenland (Porsgrunn og Skien), hvis pengeinnkreving ikke går til å nedbetale en vei, tunnel, bro eller lignende slik det var før i tiden.
Bypakke Grenland er en permanent økning i skattenivået for distriktets innbyggere og besøkende. Pengene skal ikke gå til bedre veier, de skal blant annet gå til å hindre biltrafikken!
Bompengeinnkreving har alltid vært og er lønnsomt og effektivt. Går vi en stund tilbake i tid var det Kongens menn til hest, som sto for innkrevingen. Slik var det med både svenske- og danskekongen da deres menn dro på kryss og tvers i landet vårt. Også den gang var innkrevingen helt nødvendig, ble folket fortalt, så ingen endring der altså. Betalte man ikke, risikerte man bøter, fengsel, tap av eiendomsrett ++. Ingen endring der heller altså. Det er slik også i dag at betaler du ikke blir beløpet tvangsinndrevet ved tvunget salg av dine eiendeler som f. eks. bil, hytte og hus. Tvangstrekk av utbetalt lønn kan også benyttes.
Vegsperringer har alltid vært lønnsomt, det er derfor det har vært brukt til alle tider. Eiendomskonger, kriminelle, korrupte tjenestemenn ++ i mange land benytter seg også av dette. Har du penger, kommer du frem.
Uansett hvilken måte pengene blir krevet inn bygger det hele på vissheten om at folk ikke liker å bli sperret inne, og derfor er villig til å betale seg ut av denne situasjonen.
Slik er det også mange steder i straffesaker. Man kan ha begått en alvorlig forbrytelse og det som avgjør om du fengsles eller ikke er om du har penger. Det kalles kausjon. Les mer om kausjon her.

Les også artikkelen om dieselbiler på DinSide Motor

Hva med å vurdere andre alternativer? Dette blir sjelden eller aldri gjort. Bommene står der enten det er stor eller liten trafikk. Om natten og de fleste helligdager er det liten eller ingen trafikk. Man skulle vel da tro at det var gratis å passere? Neida! Bompenger skal betales uansett, i miljøets navn, også når bilen ikke er en miljøtrussel. Alle burde da forstå at dette er en ren skatteøkning og intet annet.
I Telemarksavisa 3/10-16 kan vi lese enda en gang hvor viktig skatteøkningen er og hvor enormt mye vi får tilbake. De som vet best, altså de som alltid vet best om alt alltid, har nærmest stått i kø og øst uhemmet av sin uutømmelige viten om viktigheten av denne bomringen. De har hele tiden visst mye bedre enn alle oss andre.
Nedgang i forurensning eller forventet nedgang snakkes det lite eller ingenting om. Kun udokumenterte påstander. Ofte skyver man de med nedsatt funksjonsevne foran seg. Når det påstås at luftkvaliteten skal bli bedre bør vi informeres om hvordan, hvor og når disse målingene skal foretas. Hvem skal utføre målingene, hvor og når skal resultatene publiseres?
Husk på at oljefyring til næringslivet, boliger og industri er som før. Skipstrafikken slipper like mye ut som tidligere, det samme gjør all tungtrafikken. Vi får også en økning i busstrafikken. De fleste busser går på diesel.
Ensidig fokus på avgifter for å få ned miljøutslipp virker utrolig naivt. Biltrafikken står kun for en liten del av utslippene. Ny teknologi må til for å få ned utslippene, men det koster penger. Derfor blir det heller bompenger.