Tilbud og etterspørsel er det som i all hovedsak styrer prisene på boliger som selges. Det snakkes mindre om byggekostnadene, hvorfor øker de? Tomtekostnaden er en viktig del av de totale kostnadene. Færre og mindre områder som reguleres til boliger gir større kamp om de områdene som er regulert og godkjent til boligformål. Ofte vedtar lokalpolitikere å sette grenser for frilufts- og rekreasjonsområder. Det er vel og bra. Problemet oppstår når man ikke vil flytte grensene for bebyggelse når det er behov for det. Oslo er et godt eksempel på dette. Jeg kjenner ikke til noen europeiske byer/hovedsteder med like god plass til å ekspandere som Oslo. Politikerne og mange av byens innbyggere mener dog at «markagrensa» må beholdes. Da har man gjort et valg.

Valget innebærer mindre plass å bygge på, med høyere priser som en av flere konsekvenser, men man har tatt et valg. Fantasifulle forslag i ettertid om hvordan man best skal kunne dempe prisutviklingen har ikke ført til merkbart lavere priser.

Skatt, sparing/BSU samt en masse andre reguleringer har ikke ført frem. Er det for få boliger, ja så er det for få boliger uansett om man hjelper unge eller vanskeligstilte med finansiering. Det blir ikke flere boliger av det. Når staten og kommunene hjelper enkelte med å komme inn på boligmarkedet, ja så er det i seg prisdrivende da etterspørselen øker.

Andre faktorer er omfattende byggeforskrifter. Krav til isoleringsevne i glass, vinduer, tak ++ øker kostnadene.

Krav til at rullestolbrukere skal kunne bevege seg er vel og bra, men er det nødvendig å oppfylle kravene i alle leiligheter? I de fleste leiligheter vil det aldri komme en rullestolbruker.

Fortsetter under bildet…….

En annen ting er risiko for utbygger. Tid er noe som øker risikoen for de investeringer utbygger foretar. Kjøper du en tomt eller et område kan det ta flere år før tomta/området kan bebygges. Da har kanskje etterspørselen avtatt. Denne risikoen må på en eller annen måte prises inn.

Kan pristoppen være nådd i enkelte områder? Kanskje, men det er bare forbigående. For få boliger er ikke et særnorsk fenomen, det er et globalt fenomen. Dommedagsprofetiene om prisfall har hittil ikke slått til. Litt svingninger ser vi, blant annet i Stavanger, men det går over og etter hvert oppover. Hva som menes med en pristopp er for øvrig vanskelig å vite. Synes du at 4-5 mill for 30-40 kvadratmeter i sentrale strøk i Oslo er mye? I sentrale strøk av f. eks. London koster den 3 ganger så mye, og det bare fortsetter oppover.

Jeg har lyst til å sitere en kjent eiendomsinvestor som ble spurt om hvorfor han hadde satset på nettopp eiendom, var svaret at eiendomsprisene bare hadde gått oppover, iallfall de siste 2000 årene.