Daglige arkiver: 28/10/2015

Økonomistyring Bedrift

Inntekter og kostnader

Prøv også Pengebloggens Forum

Følgende begreper må du kjenne til:

En utgift innebærer at vi pådrar oss en fremtidig betalingsforpliktelse.

En kostnad er forbruk målt i kroner over en tidsperiode.

En utbetaling skjer ved fysisk overføring av penger fra oss.

En inntekt sier noe om fremtidig innbetalinger.

En innbetaling skjer ved fysisk overføring av penger til oss.

Eksempel 1:

Når du tegner et mobiltelefonabonnement pådrar du deg en utgift.
Hver gang du ringer påløper en kostnad.
Fast avgift er en kostnad som påløper hver time hele døgnet.
Utbetalingen skjer når du betaler fakturaen fra telefonselskapet.

Eksempel 2:
Når du bestiller strøm pådrar du deg en utgift.
Kostnaden påløper hele døgnet, hver dag.
Utbetalingen skjer når du betaler strømregningen.

Eksempel 3:
Som arbeidstaker har du en inntekt.
Innbetalingen skjer ved overføring av penger til din konto.

Faste kostnader er kostnader uansett aktivitetsnivå så lenge vi har kapasitet i bedriften. Eks.: strøm, kommunale avgifter, forsikringer, husleie med mer.

Sprangvise faste kostnader. Oppstår når vi ønsker å produsere mer enn det vi har kapasitet til i dag. Vi må altså utvide med for eksempel bemanning og maskiner. Vi har da en ny produksjonskapasitet med tilhørende faste kostnader.

Faste enhetskostnader eller faste kostnader pr. enhet får vi ved å dele våre faste kostnader på antall produserte enheter.

Proporsjonale variable kostnader. Tenk deg at vi betaler kr. 100,- pr stk. av en råvare eller verdigvare. Da vet vi at hvis vi kjøper 100 stk. blir kostnaden kr. 10.000,- Kjøper vi 10.000 stk blir kostnaden 1.000.000,-.

Underproporsjonale variable kostnader oppstår hvis vi for eksempel får en kvantumsrabatt på våre innkjøp. Jo flere vi kjøper, jo lavere stykkpris.

Overproporsjonale variable kostnader oppstår for eksempel når prisen pr. stk. øker i takt med antallet. Oppstår f. eks. når leverandøren må sette inn større ressurser for å produsere stort nok antall, eller hvis det er større etterspørsel enn tilbud i markedet. (Kjøperne byr over hverandre).

Priselastisitet
Dette dreier seg om hvor mye etterspørselen endres som følge av endring i pris. Dersom etterspørselen etter et produkt er relativt uendret selv om prisen går ned eller opp, sier vi at produktet har en uelastisk etterspørsel.
Dersom etterspørselen svinger i takt med prisendringer sier vi at produktet har elastisk etterspørsel.

Eks. 1: Bensin. Vi vet vi at befolkningens kjørelengde er relativt konstant uansett bensinpris. Dermed kan vi si at drivstoff har en uelastisk etterspørsel.
Det finnes heller ingen substitutter, dvs andre drivstoffkilder vi kan bruke.

Det med substitutter må vi være oppmerksom på. Blir prisen for høy søker vi etter alternative produkter, eks.: Bremykt og Stekesmør. Blir prisen på brennevin svært høy er alternativene hjemmebrenning og smugling.

Dette ser vi også på andre områder; Høyt skattenivå gjør at større beløp blir unndratt beskatning. Høyt avgiftsnivå på enkelte produkter gjør at vi prøver å unngå avgiften.

En liten smakebit hva gjelder skatt: Ulike regimer har vi hatt også i Norge. Svenske og danske konger har raidet landet med kun ett formål: å kreve inn skatt.
Visste du f. eks. at i en periode var det antall vinduer i huset dannet grunnlag for skatten du skulle betale ?
Hva tror du konsekvensen av dette ble ?

Økonomistyring Bedrift

Bedriftsetablering og avvikling

Prøv også Pengebloggens Forum

• Du må være myndig, over 18 år
• Du må ikke være under konkursbehandling

Emneområder ved etablering
• Utarbeidelse av forretningsidè
• Budsjett over inntekter og kostnader
• Markedsundersøkelse
• Analyse av konkurrenter, markedssituasjon
• Organisasjonsplan
• Ressursoversikt og kapitalbehov
• Finansieringsplan
• Resultatbudsjett
• Likviditetsbudsjett

Må vurderes ut fra bedriftens størrelse.

SELSKAPSFORMER

Enkeltmannsforetak
• Kun 1 eier
• Ikke krav om registrering i Foretaksregisteret
• Må registreres i Enhetsregisteret
• Ved reg. i Foretaksregisteret er firmanavnet beskyttet
• Ikke eget skattesubjekt, lignes på eierens hånd
• Hefter for selskapets gjeld med hele sin pers formue
• Må inneholde eierens navn (Skilt/reklame: Ole`s kiosk)
• Regnskapspliktig
• Forskuddsbetaling av skatt
• Eieren bestemmer alt
• Oms. < 5 mill, ingen krav om revisor

Ansvarlig selskap (ANS)
• ANS skal stå i firmanavnet
• 2 eller flere eiere
• Solidarisk ansvarlig for hele selskapets gjeld
• >5 mill eller >5 ansatte = revisor
• Ikke eget skattesubjekt, lignes på eiernes hånd
• Forskuddsbetaling av skatt

Ansvarlig selskap (DA)
• Samme som ANS, men eierne hefter bare for en andel av selskapets gjeld. Til sammen 100%.
• DA står for Delt Ansvar

Aksjeselskap (AS)
• Underlagt Lov om aksjeselskaper, (Aksjeloven).
• Eget skattesubjekt , 28% skatt
• 1 eller flere eiere
• Eiere hefter kun for verdien av deres egne aksjer
• Må bl.a. avholde generalforsamling, ha et styre og revisor
• Minimum verdier for kr. 100.000,- i as-kapital
• Omfattende regelverk

Kommandittselskap (KS)
• Lite aktuelt i dag. Hadde sin ”storhetstid” på 80-tallet. Det hele var skattemotivert for å skape ny virksomhet.
• Førte til ruin for mange deltakere.

Selskapsregistrering
Registrering skjer på ”Felles blankett” på www.brreg.no/altinn.no
• Ansatte: arbeidsgiverregisteret
• MVA-pliktig: merverdiavgiftsmantallet
• Foretaksregisteret koster kr. 2.500,-

Finansiering
• Finansiering betyr å skaffe penger
• Startkapital og driftskapital
• Langsiktig lån, anleggsmidler
• Kassekreditt, daglig drift
• Annuitetslån og serielån
• Banker, forsikringselskap, Innovasjon Norge, Private

Leasing
• Betyr å leie
• Likviditetshensyn, mindre utbetalinger
• Ofte tilbud om å kjøpe etter utløp av kontrakt
• Lønnsomhet må vurderes

Faktoring
• Faktoringselskapet krever inn våre fordringer mot en viss godtgjørelse
• Vi får straks oppgjør på 70-80% av fordringen
• Vi får frigjort kapital
• Faktoringselskapet tar mye av risikoen

Avvikling av virksomhet
• Frivillig avvikling
• Konkurs
• Tvangsavvikling
• Fullt lovlig å gå konkurs

Økonomistyring Bedrift

Rammebetingelser og etikk

Prøv også Pengebloggens Forum

For å kunne ta beslutninger må vi ha et beslutningsgrunnlag.

Faget økonomistyring hjelper oss til å oppfatte, strukturere og analysere når virksomheten skal avgjøre:

  • Hvilke aktiviteter den skal engasjere seg i
  • Hvilke markeder den skal betjene
  • Hvilke ressurser aktivitetene krever
  • Hvordan ressursene skal skaffes og finansieres
  • Suksessfaktorer

Et enkelt eksempel:

Bedriften ”La Skure As” produserer og selger 2 produkter. Årsresultatet viste et overskudd på kr. 1 mill.

Spørsmålet er da om dette er bra eller dårlig. Dette kan vi ikke vite noe om så lenge vi ikke har noe å sammenligne med.

La oss nå si at overskuddet, sammenlignet med andre tilsvarende bedrifter, er over gjennomsnittet. Bør vi da være fornøyd ? Kanskje.

Hvis du eier denne bedriften og du finner ut at på produkt 1 tjente du 2 mill., mens produkt 2 tapte du 1 mill. på. Er du fremdeles like fornøyd ?

Faget økonomistyring er et verktøy for å skaffe til veie nødvendig informasjon for å kunne ta riktige beslutninger.

Rammeverk

Alle virksomheter er bundet av:

  1. Lovregler
  2. Avtalte forpliktelser
  3. Etiske normer

Hvorfor ?        Sanksjoner.

Ja, dette gjelder først og fremst vanlige kommersielle virksomheter tenker du kanskje.

Feil, organisasjoner som ikke har profitt / overskudd som mål må også ta sine beslutninger og gjøre sine prioriteringer.

Dersom du kjenner til en organisasjon som ikke er avhengig av økonomi / økonomistyring, så si ifra.

Hva er økonomistyring ?

Resultat = inntekter – kostnader

Likviditet = innbetalinger – utbetalinger

Likviditet = betalingsevne på kort sikt

Avkastning i % = resultat/investert kapital

Både overskudd og tilstrekkelig avkastning er nødvendig.

Egenkapitalprosent = (egenkapital/totalkapital)*100%

VANLIGE ÅRSAKER TIL KONKURS

  • Volumsyke
  • For dårlige kostnadskalkyler
  • For dårlig likviditetsstyring
  • Innformasjonen i regnskapet blir ikke utnyttet godt nok

 

ØKT BEHOV FOR ØKONOMISTYRING

  • Omfattende teknologisk utvikling
  • Raske endringer i markedet
  • Økende konkurranse
  • Kortere levetid for produktene
  • Økte miljøkrav

KOSTNADER OG LØNNSOMHET

Å kalkulere et produkt eller et arbeid vil si at en på forhånd finner ut hva utførelsen vil koste.

Etterkalkulasjon skjer når arbeidet er ferdig.

 

 

 

Økonomistyring Bedrift

Resultatgrad

Prøv også Pengebloggens Forum

Stikkord: Lønnsomhet

Hensikten med nøkkeltallet Resultatgrad er å få frem hvor mye som blir igjen på bunnlinja i forhold til omsetningen. Av formelen nedenfor ser vi at rentekostnadene er lagt til det ordinære resultatet. Dette er for å korrigere for ulikheter i finansieringsstruktur, slik at bedrifter med ulik finansiering (gjeld og renter) kan sammenlignes.

Resultatgrad = Ordinært resultat + rentekostnader/driftsinntekter

Dersom finansinntekter er en vesentlig del virksomheten bør finansinntektene legges til driftsinntektene.

Økonomistyring Bedrift

Hva er akseptabel avkastning?

Prøv også Pengebloggens Forum

Stikkord: Risiko

Utgangspunktet er at vi kan sette pengene risikofritt i banken. Renten du får i banken kaller vi får risikofri rente. Velger vi heller å sette pengene i en bedrift innebærer det en risiko. Det vil enhver investor ha betalt for. Hvor risikabelt er det å investere i denne bedriften? Dersom risikoen er svært høy, er det rimelig å forvente at investeringen må premieres med høy avkastning. Kjøper vi aksjer er det alltid knyttet en viss risiko til det. For at noen skal kjøpe aksjer, må avkastningen derfor være høyere enn bankrenten. Denne ekstra avkastningen kaller vi risikopremie. Jo høyere risiko, desto høyere risikopremie.

Akseptabel rente = risikofri rente + risikopremie

Dersom bedriften går mot bedre tider kan vi kanskje akseptere en lavere rentabilitet for dette året. Hvor stor er rentabiliteten i forhold til tidligere år? Hvor stor er rentabiliteten i andre sammenlignbare bedrifter? En investor vil alltid se etter alternative måter å investere for å minske risiko/få høyere avkastning.

Økonomistyring Bedrift

Totalkapitalrentabilitet

Prøv også Pengebloggens Forum

Stikkord: lønnsomhet.

Formel: Totalkapitalrentabilitet  = (ordinært resultat før skatt + rentekostnader)/                                                                                                   (gjennomsnitt totalkapital)

eller:

Avkastning på totalkapital = (Driftsresultat + finansinntekter) / gjennomsnitt totalkapital

Da kan vi skrive at:

Ordinært resultat før skatt + rentekostnader = Driftsresultat + renteinntekter.

Totalkapitalen er summen av bedriftens egenkapital og gjeld. Totalkapitalen er all kapital som er investert i bedriften. Totalkapitalen er summen av verdien på alle eiendelene.I resultatregnskapet for en bedrift er det flere resultatbegrep. Ønsket er at rentabiliteten skal være et mål på lønnsomheten av bedriftens normale virksomhet. Det tilsier at de ekstraordinære postene skal holdes utenfor. I tillegg ønsker vi å kunne sammenligne med tidligere år, eller med andre bedrifter, uavhengig av hvor stor gjeldsgrad de har.

Resultatet skapes gjennom en periode (1/1 – 31/12), derfor bruker vi gjennomsnittlig totalkapital. Totalkapitalen endrer seg fra begynnelsen av perioden og frem mot slutten.  Det må da være riktig at vi i telleren tar med alt overskuddet som eiendelene har skapt.

Finansinntektene er en del av bedriftens totale avkastning. Dette kommer av at noen av eiendelene er kanskje plassert som bankinnskudd, og da mottar vi renter (finansinntekter).

Eksempel:

Du setter 200 kr. i banken til 5% rente, og mottar (200×5%) 10 kroner i renter. Halvparten (100kr.) er lånte penger. Lånerenten er f. eks.: 7%. Du har betalt 7 kr. i renter. Netto har du altså mottatt 3 kr..

Totalkapitalrentabiliteten berøres ikke av lånerenten. Totalkapitalrentabiliteten er altså 5%. Følger vi den øverste formelen får vi: (3+7)/200 = 0,05 = 5%.