Prøv også Pengebloggens Forum

Følgende begreper må du kjenne til:

En utgift innebærer at vi pådrar oss en fremtidig betalingsforpliktelse.

En kostnad er forbruk målt i kroner over en tidsperiode.

En utbetaling skjer ved fysisk overføring av penger fra oss.

En inntekt sier noe om fremtidig innbetalinger.

En innbetaling skjer ved fysisk overføring av penger til oss.

Eksempel 1:

Når du tegner et mobiltelefonabonnement pådrar du deg en utgift.
Hver gang du ringer påløper en kostnad.
Fast avgift er en kostnad som påløper hver time hele døgnet.
Utbetalingen skjer når du betaler fakturaen fra telefonselskapet.

Eksempel 2:
Når du bestiller strøm pådrar du deg en utgift.
Kostnaden påløper hele døgnet, hver dag.
Utbetalingen skjer når du betaler strømregningen.

Eksempel 3:
Som arbeidstaker har du en inntekt.
Innbetalingen skjer ved overføring av penger til din konto.

Faste kostnader er kostnader uansett aktivitetsnivå så lenge vi har kapasitet i bedriften. Eks.: strøm, kommunale avgifter, forsikringer, husleie med mer.

Sprangvise faste kostnader. Oppstår når vi ønsker å produsere mer enn det vi har kapasitet til i dag. Vi må altså utvide med for eksempel bemanning og maskiner. Vi har da en ny produksjonskapasitet med tilhørende faste kostnader.

Faste enhetskostnader eller faste kostnader pr. enhet får vi ved å dele våre faste kostnader på antall produserte enheter.

Proporsjonale variable kostnader. Tenk deg at vi betaler kr. 100,- pr stk. av en råvare eller verdigvare. Da vet vi at hvis vi kjøper 100 stk. blir kostnaden kr. 10.000,- Kjøper vi 10.000 stk blir kostnaden 1.000.000,-.

Underproporsjonale variable kostnader oppstår hvis vi for eksempel får en kvantumsrabatt på våre innkjøp. Jo flere vi kjøper, jo lavere stykkpris.

Overproporsjonale variable kostnader oppstår for eksempel når prisen pr. stk. øker i takt med antallet. Oppstår f. eks. når leverandøren må sette inn større ressurser for å produsere stort nok antall, eller hvis det er større etterspørsel enn tilbud i markedet. (Kjøperne byr over hverandre).

Priselastisitet
Dette dreier seg om hvor mye etterspørselen endres som følge av endring i pris. Dersom etterspørselen etter et produkt er relativt uendret selv om prisen går ned eller opp, sier vi at produktet har en uelastisk etterspørsel.
Dersom etterspørselen svinger i takt med prisendringer sier vi at produktet har elastisk etterspørsel.

Eks. 1: Bensin. Vi vet vi at befolkningens kjørelengde er relativt konstant uansett bensinpris. Dermed kan vi si at drivstoff har en uelastisk etterspørsel.
Det finnes heller ingen substitutter, dvs andre drivstoffkilder vi kan bruke.

Det med substitutter må vi være oppmerksom på. Blir prisen for høy søker vi etter alternative produkter, eks.: Bremykt og Stekesmør. Blir prisen på brennevin svært høy er alternativene hjemmebrenning og smugling.

Dette ser vi også på andre områder; Høyt skattenivå gjør at større beløp blir unndratt beskatning. Høyt avgiftsnivå på enkelte produkter gjør at vi prøver å unngå avgiften.

En liten smakebit hva gjelder skatt: Ulike regimer har vi hatt også i Norge. Svenske og danske konger har raidet landet med kun ett formål: å kreve inn skatt.
Visste du f. eks. at i en periode var det antall vinduer i huset dannet grunnlag for skatten du skulle betale ?
Hva tror du konsekvensen av dette ble ?