Urettferdig eiendomsskatt

I Norge har vi vært så heldige å ha ordningen med borettslag. Det ligger i ordet at vi da bor i lag. Det innebærer blant annet at vi deler på enkelte kostnader og vi er selv ansvarlig for vedlikehold. Dette har spart samfunnet for enorme summer gjennom snart 100 år. Ingen andre land (vi kjenner til) har hatt tilsvarende suksess med å organisere eierskap og drift på denne måten.

Vi vet med sikkerhet at hadde vi valgt utleieboliger i stedet for borettslag ville kostnadene steget dramatisk. Slitasjen er flere ganger større ved utleieboliger og vedlikeholdet så som så. Sverige har som de fleste europeiske land, valgt å ha en langt høyere andel av utleieleiligheter enn i Norge.

Les også: Denne artikkelen av finansminister Siv Jensen

De som bor i borettslag har interesse av å drifte leilighetene så effektivt som mulig da de selv har store økonomiske interesser i sin bolig.

Dessverre kan vi også slå fast at mange politikere (halvparten?) vil leke med disse verdiene ved å betrakte boligene kun som skatteobjekter. De ser ikke verdien av dette med å eie sin egen bolig, men ønsker heller et samfunn med noen steinrike eiendomsbaroner i stedet for å dele verdiene på mange.

Virker som det er på tide å minne om at boligene er våre hjem. Det er der vi bor og oppdrar våre barn mm. Det viktigste vi eier skulle således selvfølgelig vært fritatt for skatt. Eiendomsskatten er derfor en stor skam.

Les også om: Gruppesøksmål om Eiendomsskatt

For en del år tilbake var det dog enda verre. Da hadde vi noe som het «Skattbar fordel av å bo i egen bolig». Det er jo helt søkt. En bolig genererer ingen inntekt eller kontantstrøm. Likevel skulle det betales skatt. Alle partier på venstresiden tviholdt på denne skatten i mange ti-år.

Omtrent hvert tiende år foretar kommunen du bor i en omtaksering for å øke eiendomsskatten. Denne omtakseringen skaper ingen verdier, kun overfører verdier fra private til kommunen. Det er ikke slik kommunene påstår at takseringen utføres av profesjonelle for å sette riktig verdi-grunnlag.

Nei, det foregår slik at det legges til grunn en subjektiv vurdering av om verdien (skattegrunnlaget) kan økes fra forrige takst.

Dette fordi at bedriftene som er leid inn for å foreta takseringen må komme frem til en takst som er høyere enn den forrige. En bedrift som ikke skaffer kommunene økte skatteinntekter er ferdig i den bransjen. De som skaffer størst økning i skatteinntekter får oppdrag med taksering for kommuner over hele landet.

Husk at kommunen betaler millioner for å få taksten utført. De vil helt sikkert ha disse pengene tilbake pluss mye mer.

Eiendomsskatt er kun en verkebyll som ikke genererer verdier i det hele tatt. Den tar heller ikke hensyn til husstandens inntekt eller hvor mange som bor der. Det er vel den mest usosiale skatten vi har. Den rammer ekstra hardt for den som lite har.

Helt absurd blir det når vi nå både ser og hører at enkelte partier vil innføre skatter på flere hundre tusen ved salg av boliger slik at de blir billigere. De som har minst skal altså få råd til bolig ved å betale mer i skatt? Grenseløs kortslutning sier vi. Blir det flere boliger til salgs når selger må betale skatt på flere hundre tusen? Blir boliger billigere når staten også skal ha noen hundre tusen av salget?
Hvis det er flere boliger vi trenger så må vi vel bygge boliger da og ikke skatte oss i hjel?

Stem

Slik tjente bankene 3.400.000.000,-.

…og de fortsetter å tjene penger så det griner på dårlige fond.

Tips:
Gå til Nordnet og få fart på avkastningen ved å velge de beste fondene.

Bankene plasserer halvparten av kundenes penger til kjøp av fondsandeler i de 3 dårligste fondene (tap for kundene er da garantert). Husk på at bankene tar like store honorar ved plassering i dårlige fond som i gode fond.

Nordmenn elsker dårlige fond og å tape penger. De dårligste aksjefondene er dessverre de mest populære ifølge en undersøkelse Dagens Næringsliv har gjennomført. Undersøkelsen omhandler utviklingen fra år 2000 for fond som kjøper aksjer på Oslo Børs.
Aksjefondene  er DNB Norge, Nordea Avkastning og Odin Norge.

Odin Norge eies av Sparebank 1 Gruppen. Disse fondene har til sammen i underkant av 15 milliarder kroner til forvaltning og utgjør nesten halvparten av pengene norske privatkunder har plassert i norske aksjefond. Dette er aktive aksjefond, der forvalterne skal gjøre smarte aksjevalg og gi bedre avkastning enn den generelle børsutviklingen. På deler av 2000-tallet har de ikke klart dette, skriver DN.

Bankene har imidlertid tjent godt. De tre fondene har til sammen tjent inn 3,4 milliarder kroner i forvaltningshonorar.

Nordea Avkastning har, i likhet med DNB Norge, fått kritikk fra Finanstilsynet for å ha vært et skapindeksfond, altså at det har vært et passivt fond og at kundene ikke har fått det de betaler for. I juni i fjor gikk Forbrukerrådet til massesøksmål mot DNB på vegne av 180.000 kunder. Rådet mener kundene har betalt 690 millioner kroner for mye i gebyrer. DNB avviser dette.

Stem