…og de fortsetter å tjene penger så det griner på dårlige fond.
Tips:
Gå til Nordnet og få fart på avkastningen ved å velge de beste fondene.
Bankene plasserer halvparten av kundenes penger til kjøp av fondsandeler i de 3 dårligste fondene (tap for kundene er da garantert). Husk på at bankene tar like store honorar ved plassering i dårlige fond som i gode fond.
Nordmenn elsker dårlige fond og å tape penger. De dårligste aksjefondene er dessverre de mest populære ifølge en undersøkelse Dagens Næringsliv har gjennomført. Undersøkelsen omhandler utviklingen fra år 2000 for fond som kjøper aksjer på Oslo Børs.
Aksjefondene er DNB Norge, Nordea Avkastning og Odin Norge.
Odin Norge eies av Sparebank 1 Gruppen. Disse fondene har til sammen i underkant av 15 milliarder kroner til forvaltning og utgjør nesten halvparten av pengene norske privatkunder har plassert i norske aksjefond. Dette er aktive aksjefond, der forvalterne skal gjøre smarte aksjevalg og gi bedre avkastning enn den generelle børsutviklingen. På deler av 2000-tallet har de ikke klart dette, skriver DN.
Bankene har imidlertid tjent godt. De tre fondene har til sammen tjent inn 3,4 milliarder kroner i forvaltningshonorar.
Nordea Avkastning har, i likhet med DNB Norge, fått kritikk fra Finanstilsynet for å ha vært et skapindeksfond, altså at det har vært et passivt fond og at kundene ikke har fått det de betaler for. I juni i fjor gikk Forbrukerrådet til massesøksmål mot DNB på vegne av 180.000 kunder. Rådet mener kundene har betalt 690 millioner kroner for mye i gebyrer. DNB avviser dette.
Beveger vi oss raskere enn vi aner mot et kontantløst samfunn?
Flere banker verden over har den siste tiden uttalt at de ønsker å kvitte seg med kontanter. I Norge har DNB gått i spissen og argumentert for at kontanter er lite brukt, det koster mye å håndtere kontanter og man vil den svarte økonomien til livs.
Samtidig melder DNB om nedlegging av flere filialer i Norge, fordi man ikke har den nødvendige kundemassen som kan forsvare videre drift av de minst besøkte filialene. De siste årene har det også vært en systematisk fjerning av minibanker, hvor noen få utvalgte Post i Butikk har overtatt en del av funksjonene som minibanker og bankfilialer tradisjonelt har hatt. Statistikken som banknæringen benytter for å vise til mindre kontantbruk, er ikke tilstrekkelig fordi dem selv reduserer tilgjengeligheten på kontanter via nedleggelser og økte gebyrer for kontanthåndtering.
Si JA til kontanter
Nordmenns kortbruk øker fra år til år, og kontanter har på flere måter utspilt sin rolle i samfunnet. Der bør allikevel finnes en plass for kontanter i fremtiden, da en utryddelse av kontanter vil få konsekvenser langt utover hvilke praktiske utfordringer den enkelte person, selskap eller organisasjon åpenbart vil få. På overflaten vil det meste synes å kunne tilpasses et kontantløst samfunn, men uten kontanter risikerer vi også vår egen økonomiske frihet hvor personvernet kommer i siste rekke.
Vi vet at noen banker har hatt negativ rente en stund, for å stimulere til vekst i økonomien. Det betyr, kort fortalt, at det koster å ha penger i banken. Vi vet at 1. januar 2016 trådte EUs reviderte bankdirektiv (BRRD – Bank Recovery and Resolution Directive) i kraft. Det betyr, kort fortalt, at pengene dine i banken i praksis ikke lenger dine – banken din kan ta dem hvis banken er i trøbbel. Vi vet at DNB og flere andre banker i andre land vil avskaffe kontanter. Det betyr, kort fortalt, at vi mister vår frihet.
Banken trenger DEG Mange vil ikke betale for å ha penger i banken ved en evt. negativ rente, og vil da ta ut pengene sine for å oppbevare dem gratis hjemme. Vi har, enn så lenge, ingen digital løsning for privat oppbevaring av elektroniske penger, så for at man skal kunne ta penger ut av banken må man gjøre det i kontanter. Hvis tilliten til banken forsvinner og for mange kunder tar pengene sine ut av kontoen, vil mengden av elektronisk registrerte penger minke tilsvarende og vi får det vi kaller et ”Bank Run”. Dette vil bety slutten for denne banken, da en bank må ha et minimum av penger for å fungere som en bank. Banken trenger mine og dine penger for å kunne drive bankvirksomhet. En bank trenger også at vi låner penger til en angitt rente for å skape nye penger til å betjene eksisterende gjeldsrenter. Renter er som kjent penger som i utgangspunktet ikke eksisterer, og som må betales ved at nye lån innvilges med renter. Resultatet er en en evig runddans: vi har gjeld som aldri kan tilbakebetales med eksisterende pengemengde uten at nye penger tilføres økonomien i form av nye lån – med nye renter.
Negativ rente kan være nødvendig for at ikke økonomien skal stoppe opp. Når Norges Bank setter en negativ rente, må bankene betale for å oppbevare pengene hos sentralbanken. Slik ledes bankene til å bli mer utlånsvillig av sentralbanken, og økonomien stimuleres ved økt forbruk. Når bankene taper penger på sine innskudd i sentralbanken, kan de naturligvis ikke betale meg og deg for våre penger på sparekontoen. Renten på sparekontoene settes så lav at kundene i praksis manipuleres til å flytte pengene til ulike spareprodukter som bankene tilbyr. Banken setter så dine penger i sirkulasjon i diverse finansielle lekebinger, og slipper samtidig å betale sentralbanken for å oppbevare dem. Alternativet er at kundene velger å oppbevare pengene sine hjemme eller å nedbetale lån, noe som er mildt sagt uheldig for bankene.
Bankenes sikringsfond Småsparerne er ifølge Krisehåndteringsdirektivet (BRRD) opplyst å være de siste som skal bli skadelidende ved et bankkrakk. Uavhengig om du er en privat eller juridisk person, skal dine innskudd i Norge være beskyttet av Bankenes sikringsfond med sjenerøse 2 millioner kroner inklusive opptjente renter. Kapitalen i Bankenes sikringsfond utgjør rundt 24 milliarder kroner, noe som tilsvarer om lag 3 prosent av garanterte innskudd i medlemsbankene. Dette blir vurdert som meget tilfredsstillende i europeisk målestokk, men er det nok? Ikke hvis kundene vil ha 4% av innskuddene sine.
Uten kontanter er det fritt frem Årsaken til at bankene nå vil vekk fra kontanter virker åpenbar – kontanter er en direkte trussel mot deres eksistens med dagens system. Man kan ikke lenger drive bank under de samme forutsetningene som man hadde tidligere. Vi har nådd et punkt hvor kontanter er i veien for økonomisk vekst, hvor kontanter er en kjepp i hjulet for bankene som fremstår noe desperat med sine sure oppstøt av usaklige argumenter. Uten kontanter er det også fritt frem for økonomisk rovdrift på befolkningen og en rasering av privatlivet.
Hva med personvernet? Digitaliseringen av privatøkonomien gir store utfordringer med hensyn til personvernet. Detaljoversikten som tidligere har fremstått som en våt drøm for et bank- og forsikringsvesen, forøvrig to næringer som i dag nærmest går hånd i hånd, er nå i ferd med å bli en realitet. I fremtiden vil bruksmønster og personlig informasjon fra bl.a. smarttelefonen din benyttes enda mer aktivt for å kartlegge hvem du er.
Christian Hernæs, påtroppende digitalsjef i Skandiabanken uttaler: «- Blant annet vil informasjon om kunder og brukeres personlige liv, venner, familie og aktivitet på internett og telefon kunne analyseres for å vurdere kredittverdighet, forsikringspremie og rentesetting.»
Kilde: http://www.dn.no/nyheter/2016/11/10/1821/tror-nettbank-er-utdatert-innen-syv-ar
Det kan f. eks. tenkes at med en slik utvikling, vil Ola og Kari Nordmann kunne få problemer med å tegne livs- og uføreforsikring fordi man helt enkelt har handlet litt for ofte på Vinmonopolet.
Er infrastrukturen stabil nok? Dagens digitale løsninger for håndtering av økonomien vurderes som tilstrekkelig og trygg. Det er grunn til å stille spørsmålstegn med denne vurderingen. Argumentene om unyttige kontanter faller fort på sin egen urimelighet, om man tar i betraktning antall tilfeller med tekniske feilmeldinger i nettbanken og betalingsterminaler som av diverse årsaker ikke får kontakt med nødvendige systemer. Likeså er vurderingen om trygge systemer noe som bør sees i lys av bl.a. «Panama Papers»-avsløringene, som involverte vår egen bank DNB, antall registrerte svindeltilfeller med ID-tyveri og kortmisbruk m.v. Kriminalitet som involverer kontanter er ikke like målbart som hvor det kan spores elektronisk, men paradoksalt nok vil ikke kriminelle som opererer med kontanter slutte å være kriminelle selv om kontantene forsvinner. Det hadde også vært interessant om Skatteetaten kan vise til hvor mye ressurser som brukes på etterforskning av skatteunndragelse og -svindel, og hvor stor andel som involverer kontanter kontra digital økonomi.
Hverdagslige utfordringer En annen problemstilling med digitale betalingsløsninger, primært basert på å foregå via smarttelefoner og kort i disse dager, er om telefonen din går tom for strøm. Eller du mister den, blir frastjålet den eller om den deiser i bakken og blir ødelagt. Hvis kontanter ikke er tilgjengelig, hva gjør man da om kortet i tillegg er ødelagt eller ligger gjenglemt hjemme? Strømnettet er nede. Tekniske problemer med betalingssystemet. Hvilke løsninger skal demme opp for dette «if all else fails»?
De teknologiske nyvinningene for digitale betalingsløsninger fremstår ustabil med dagens løsninger, og kontanter fungerer ofte som en daglig livredder når de etablerte digitale betalingsplattformer opplever nedetid. En stor andel av befolkningen fremstår som ukritisk til at de digitale løsningene skal dekke ethvert behov i enhver situasjon. At Heimevernet anbefaler et kontantlager som en del av sin beredskapsplan tenker nok de færreste på.
Si JA til kontanter! Kontanter bør fortsatt har en plass i samfunnet i mange år til, men kontant-tilhengerne står opp imot sterke krefter som vil det annerledes. Facebook-gruppen JA til kontanter har en medlemsmasse som per i dag teller over 33 000 medlemmer, noe som vitner om et sterkt engasjement og ønske blant befolkningen om å bevare kontanter som betalingsalternativ. Sensommeren 2016 ble JA til kontanter formelt stiftet som interesseorganisajon, og fremstår per i dag som den sterkeste opposisjonen til den etablerte bankeliten. Påmelding og støtte til den offisielle organisasjonen gjøres via deres egen hjemmeside www.jatilkontanter.no.
Realøkonomi vs flat valuta Før 1971 ble store deler av verdens pengemengde regulert av en gullstandard. De største valørene var preget i gull, og de mindre valørene inneholdt ofte 90% sølv. Det monetære systemet var ikke gjeldsbasert slik det fungerer i dag, og gullstandarden forhindret ubegrenset produksjon av nye penger. Kanskje blir gull og sølv igjen et alternativ for å bevare sine verdier hvis (les: når) kontantene forsvinner. Ekte penger fra tidenes morgen, ekte fysiske verdier man kan oppbevare helt gratis hjemme og realisere for eget velbefinnende. Det vil si, om staten ikke velger å flå deg på enda en ny formueskatt.
Daglig leser vi om en enorm vekst i forbrukslån, økning i antall inkassosaker, økning i antall misligholdte lån og vi kan se på «ofrene» i Luksusfellen. Det vi også kan se på er stigningen i aksjekursene til selskapene bak forbrukslånene. Det er bare noen få som gjør det, men tro meg, det er bedre å være aksjonær enn låntager i disse selskapene. I regjeringen diskuteres det om hvordan man kan legge en demper på markedsføringen av disse utlånene.
Det reiser igjen et viktig spørsmål; hvor mye skal staten bestemme om den enkeltes formue/ pengebruk/formuesforvaltning. Vi liker jo å tenke at lønna vi får utbetalt vil vi bestemme over selv. Problemet oppstår som følge av at noen ikke klarer å styre sine egne penger selv. Vi kan dog ikke forvente at alle behersker prosentregning og finans/investeringer generelt, men det er allikevel noe vi kan gjøre.
Har derfor lyst til å nevne, ganske kort, noen erfaringer fra skoleåret 2004-2005 da jeg vikarierte på en videregående skole i Telemark. En av klassene (realfag) hadde, etter min mening, grei lærebok, godt læringsmiljø og entusiastiske elever. Det var en glede å undervise i den klassen. Jeg er sikker på at de ble relativt godt forberedt på voksenlivet hva gjelder økonomi.
Elevene i de 2 andre klassene, derimot, gikk ut av 3. klasse med svært begrenset kompetanse både i bedrifts- og privatøkonomi. Dårlig lærebok og læreplaner, hvor alt som omhandler eierskap, aksjer, kapital +++ var helt fraværende. Fraværende var også alt av privatøkonomi. En del av disse elevene blir som lam på slaktebenken når de møter driftige og erfarne «rådgivere» der ute.
Etter bare noen uker i jobben sitter jeg blant 7-8 kolleger på personalrommet. I forbindelse med en faglig diskusjon av en lærebok nevner jeg at jeg har noen aksjer i et selskap som er notert på Oslo Børs. Det skulle jeg ikke gjort. Jeg var helt uforberedt da det plutselig kom følgende kommentar fra sidemannen: «Jasså, du liker å gamble med penger», kombinert med et morskt ansiktsuttrykk og kunstpause. Selv om jeg straks forsto at han representerte et absolutt lavmål av inkompetanse, ble jeg noe overrasket.
Jeg gadd ikke å svare på slik uforstand, men husk på at han kanskje underviser din sønn og/eller datter.
Jeg delte kontor med 5 kolleger. En dag i januar 2005 var kun jeg og en mannlig kollega på kontoret. Forsiktig sier han: «Jeg forstår at du er interessert i aksjer++». Jeg var ikke sikker på om dette var en snubletråd så jeg svarte noe unnvikende. Etter et par minutter uttaler han at han synes det er hyggelig å ha fått en kollega det gikk an å diskutere disse tingene med, «for det går ikke på denne skolen». Han logger seg inn hos sin megler slik at jeg ser at han har aksjer og fond for ca 600.000,-. Utover våren 2005 hadde vi mange gode samtaler, men bare når han og jeg var alene på kontoret.
Jeg tenker fremdeles på alle de flotte elevene som dessverre hadde lærere som så på eierskap, aksjer, investeringer, avanse++ som et onde det ikke skulle snakkes om. Kanskje er dette med på å forklare mange nordmenns enorme appetitt på råtne investeringer jfr. linken ovenfor.
…eller vil du fortsatt stole på bankenes selgere? Hos Pengebloggen stoler vi mer på oss selv enn bankenes selgere. Pengebloggens egen aksje- og fondsinvestor Big Bull oppdaterer sin portefølje og oppnådde resultater hos Pengebloggen hver mandag. For å se alle ukesrapportene som er lagt ut, velg Aksje- og Fondsportefølje i menyen til venstre.I stedet for å binde oss opp til en bank og deres produkter foretrekker vi å kunne velge i et utall aksjer- og aksjefond, til en rimelig pris. Selv bruker vi Nordnet til å utføre alle våre kjøp og salg, men det finnes andre nettmeglere også. Nettmeglerne er rimeligere enn bankenes meglere.
Den tiden du bruker på å høre selgeren i banken lire av seg den ene tåkete frasen etter den andre, kunne du heller brukt på å gjøre deg kjent med Nordnet eller andre nettmeglere og de mulighetene som ligger der, samt Shareville hvor du får se hva andre har kjøpt, kjøper og selger, samt hvilken avkastning de har oppnådd.
Det tar ikke lang tid. Setter du av et par timer er mye gjort. Det er en rimelig investering for å unngå de verste tabbene. Vil du bare følge med på hva de beste gjør og helst vil slippe å ta avgjørelser selv, kan du jo gjøre det.
Gode råd til aksje- og fondsinvesteringer behøver ikke å være dyre. Du finner de i bladet Dine Penger, Finansavisen, Hegnar, Nordnet, Shareville og Pareto samt mange flere.
Oslo Børs steg med 12,1% i 2016. Vår egen Big Bull klarte 25,8%. Porteføljen til Pareto steg med over 40%. Aksjeråd fra Delphi Fondene er opp 24% og DNB Markets aksjeråd er opp 22%.
Hva med dine aksjer og fond? Har du hatt lavere avkastning enn dette har du ingen grunn til å være fornøyd.
Husk også på at hvis du taper på dine investeringer, er det mye bedre for både nattesøvnen og helsa å tape pengene selv enn at andre påfører deg tapet.
(Dette er ikke et betalt innlegg. Pengebloggen har ikke betalte leserinnlegg/omtaler)
Godt nytt år ønskes fra alle kanter. Går jeg litt i dybden på hva det nye året innebærer for meg og mine nærmeste (og mange andre) er det bare å slå fast følgende: (Det er ikke mye å glede seg over).
Brev fra banken som varsler høyere lånerenter men uendrede sparerenter.
Brev fra kommunen om ny taksering for å øke eiendomsskatten.
De kommunale avgiftene øker også.
Økte drivstoffavgifter er kjent for de fleste (nå skal vi virkelig redde verden fra undergang).
Bomstasjonene, totalt 18 stk. er på plass. Venstre, MDG og SV sa alle at det dessverre var nødvendig, og de vet jo alltid best. Husk at det er disse partiene som skal redde verden.
Brev som varsler økning av nettleien.
Ja, alt øker nå i januar bortsett fra hva jeg (og de fleste andre) får utbetalt.
Pengene må tas et sted. Ikke så rart da at stadig flere må søke hjelp til å klare sine forpliktelser og antall inkassosaker for både personer og bedrifter når stadig nye høyder. Det er flere årsaker til dette, men økte skatter og avgifter er blant disse.
I Dagbladet 6/1-17 kan vi lese at Forbrukerrådet får gå til massesøksmål mot DNB. 180.000 kunder som føler seg lurt er ikke småtteri. Hvordan har dette skjedd? Det er sikkert lett å bebreide DNB, men hva med kundene? Det er altså gjort minst 180.000 avtaler om fondssparing som har medført dårlig avkastning. Dessuten er mange av disse fondsinvesteringene gjort med lånte penger. I tillegg krever banken sikkerhet for disse lånene. Er mange av disse kundene nærmest bevisstløse?
Kundene som har tegnet disse avtalene; hvorfor og hvordan er disse avtalene inngått? Alle kan i dag gå inn på en rekke ulike nettsteder for å se hvordan ulike fond har utviklet seg.
Alt du trenger å vite finner du der. Ingen lovnader, ingen skjulte gebyrer, god oversikt over alle fond samt all den faglige info du måtte ønske. Du finner også mange «topplister» slik at det er enkelt å velge riktig fond. Alle gebyrer er oppgitt osv.. Du behøver slettes ikke bruke dager og uker på å sette deg inn i saker og ting.
Allikevel er antallet fondskjøpere som heller vil leke blindebukk minst 180.000! Det er faktisk mange flere. De 180.000 det her er snakk om er bare de som er misfornøyd og gjelder bare DNB.
Den som har fulgt litt med på økonominyhetene på TV, VG, Dagbladet, Dine Penger, Hegnar +++ kan ikke ha unngått å ha fått med seg alle de elendige investeringsrådene bankenes selgere har gitt. De siste 30 årene, minst, har bankene masseprodusert dårlige investeringsråd. Appetitten på disse råtne investeringene ser det ut til at kundene aldri får nok av. Vi har i friskt minne de såkalte «Garanterte spareproduktene».
Alle borgere har en plikt til å forsøke å forsørge seg selv og sin familie etter beste evne. Det er en viktig lærdom. Når mange allikevel velger å utsette familiens formue for unødvendig risiko og/eller tar opp lån som medfører tap må man ta noe av ansvaret selv. Husk at når du takker ja til et spareprodukt selgeren i banken foreslår, så har du i realiteten overlatt økonomistyringen av din og din families formue til andre. Er du sikker på at selgeren har ditt beste i tankene og ikke bankens eller sitt eget beste i tankene?
Vi tror latskap er et viktig stikkord. Vi vil gjerne stole på banken og «vi tar oss av alt det praktiske, du behøver kun å skrive under her».
Alle kan være uheldige med sine investeringer, men det handler om å redusere risikoen mest mulig. Det gjør du dårligst ved å overlate valgene til andre. En annen ting er nattesøvn. Det er mye bedre å tape på valg av investeringer du selv har gjort og således bare har deg selv å klandre. Påføres du tap av andre (som kundene bl. a. i DNB) så svir det mye mer.
En av årsakene til at mange er så dårlige til å vurdere sine investeringer og rådene de mottar er at de ikke kan utføre selv de enkleste beregninger. Det begynner allerede på barneskolen og fortsetter på ungdomskolen og også på vid. skole. Mangelen på kunnskap i anvendt matematikk må ta noe av skylden for dårlige valg mange gjør senere i livet, og det er kostbart.
Bruken av kontanter varierer fra land til land. I USA er bruken av kontanter særlig utbredt. Bankene her hjemme jobber iherdig med å redusere kontanter i omløp og det med god grunn. Enorme inntekter i form av gebyrer rykker stadig nærmere. Fra før av er de fleste minibanker fjernet da de var, ifølge bankene, for dyre å drifte. Dessuten er håndtering av kontanter også alt for kostbart ifølge de samme bankene. Vi vet alle hva som skjer hvis vi får et kontantløst samfunn. DNB klarte ikke å vente og innførte 10 kr. i gebyr for minibank-uttak fra og med 1. januar 2017. Hvor store blir gebyrene for elektroniske overføringer og disposisjoner for at bankene skal få dekket sine kostnader?
Gebyrene kommer til å øke dramatisk, dette vet vi. Helt patetisk blir det når ledende banktopper sier de vil ha et kontantløst samfunn for at privatpersoner og bedrifter skal spare penger. Maken til røverhistorier. Dette vet vi er blank løgn. Bankene jobber altså iherdig med sin lobbyvirksomhet for at jeg skal spare penger! Den voldsomme omsorgen for min økonomi fra bankene er sterkt uønsket. Jeg klarer utmerket å ta vare på min økonomi uten denne omsorgen. Utrolig at noen kan stå frem å lyve slik.
I Finansavisen lørdag 7. januar kan vi lese at Høyre vil jobbe for et kontantløst samfunn innen 2020. Svart arbeid og kostnader for bedriftene er argumentene som går igjen. Tenk om det hadde vært så enkelt. Høyre ved Nikolai Astrup nevner ikke med et ord de kostnadsøkninger en vanlig forbruker vil oppleve. Når alle må bruke elektroniske penger behøver en ikke være spåmann for å forutse hva som skjer med de haugevis av ulike gebyrer bankene operer med. Mange flere vil bli innført og de vil øke.
Se forbrukerrådets video om gebyrer:
Den dagen du ber om lån eller noen vil sjekke din økonomiske status, vil disse «noen» få vite alt, absolutt alt, om dine økonomiske bevegelser. Siden tidenes morgen har bankene sett på dine kontoutskrifter for å «veie» om du er verdig nok eller ikke.
Nå blir det enklere når f. eks. banken med et par tastetrykk kan se alle dine og din families disponeringer flere år tilbake, ja, etter hvert, flere generasjoner tilbake.
Overvåkingen blir nå total og du har ikke full sikkerhet for at uvedkommende ikke får tak i disse opplysningene. Personopplysninger har mange ganger kommet på avveie, og det vil skje igjen, mange ganger.
Sitat: «Kontantløse transaksjoner vil gjøre det enklere og billigere for både bedrifter og privatpersoner å handle».
N. Astrup taler åpenbart ikke den vanlige norske forbrukers sak i sitt innlegg i Finansavisen 7/1-17. Jeg har gode nyheter til N. Astrup; Jeg trenger ikke denne hjelpen verken fra Høyre eller andre for å redusere mine kostnader. Jeg har mange ti-år med erfaring som både låntaker, innskyter, aksje og fondseier og vet derfor godt hva dette vil innebære for min økonomi. Det vet også N. Astrup. Likevel står han frem med noe han vet er det reneste vis-vas.
Selv om det er lenge siden husker jeg veldig godt «Aksjesparing med skattefradrag». Gebyrene ved kjøp og salg av andeler samt forvaltning ble så store (les: grådige banker) at regjeringen til slutt måtte avvikle hele ordningen. Det var bare bankene som tjente penger, ikke kundene.
Det samme gjentok seg med «Gullfisken». Dette var et godt tilbud i statlig regi. Så godt at bankene tok alt selv. Jeg var en av de som sto i kø foran banken ved salgsstart kl. 08.30, bare for å høre at banken allerede var utsolgt.
Det å stå frem og påstå at å man jobber for et kontantløst samfunn for å gjøre transaksjoner billigere for forbruker er ikke bare løgn, men direkte respektløst.
Har du forresten tenkt på at ved innføring av kun digitale penger kan du ikke beskytte deg mot negative renter. Du har ikke lenger penger du kan «putte i madrassen». Innfører bankene gebyrer, kanskje 10% forvaltningsgebyr, forsvinner 10% av dine innskudd hver år enten du vil eller ikke, eller kanskje 10% av alle uttak?
Er det noen sammenheng mellom bruk av piggdekk og svevestøv? Ja, vil mange antagelig svare da vi har blitt tutet ørene fulle om dette i mange år. Dette har blitt fremstilt som et absolutt faktum og som så farlig at det i større byer er innført avgift på bruk av piggdekk. Politikerne i Grenlandsregionen (Porsgrunn, Skien, Bamble) liker å leke at de leder en storby. De siste par årene har flere politikere tatt til orde for å innføre avgift på bruk av piggdekk for «miljøets skyld».
Samferdselsdepartementet skriver nå: Det er usikkerhet rundt veislitasje og produksjon av svevestøv som har hindret norske myndigheter i å innføre det samme regelverket som i Sverige og Finland, hvor flere pigger er tillatt. Nyere forskning viser nå at det ikke nødvendigvis er en direkte sammenheng mellom antall pigger, veislitasje og svevestøvproduksjon.
Dette må være dårlig nytt for alle som har trodd (og det er mange) at piggdekkavgift og en million i avgift på en ny Ford Mustang vil redde verdens klimautfordringer. Det er kun i Norge og Danmark at mange tror det.
Det er også svært dårlig nytt for alle lokalpolitikere som har brukt og bruker piggdekk-argumentet for økte skatter og avgifter.
Dette kommer i tillegg til ekstra bomavgifter for dieselbiler, mulig kjøreforbud, rushtidsavgift, døgnkontinuerlig bomavgifter ++.
Hos mange politikere er lysten til å kue og undertrykke bilistene nærmest grenseløs.
Hos mange politikere er lysten til å kue og undertrykke bilistene nærmest grenseløs. Politikere samt venstre-byråkratene boltrer seg nærmest uhemmet hva gjelder bil og bilbruk. Fantasien kjenner ingen grenser. Påbud, forbud, avgifter, datoforbud, rushtidsavgift, piggdekk, bompenger, parkeringsavgift, fjerning av p-plasser i byen, forbud mot biler i sentrum, fjerning av busslommer slik at bussen skal stoppe midt i veibanen og gjøre det vanskelig å bruke privatbil ++++++++++.
Når vi på TV og i aviser kan se representanter fra MDG komme smilende på sykkel i hovedstaden er mitt spørsmål; hvor gjør de av matposene de har kjøpt på super`n og malespannet de har kjøpt i byggshopen ? Hva er det de vet som ikke jeg vet ? Jeg må bruke bilen til dette, men tar jeg helt feil ?
Etter å ha debattert utslipp fra trafikken i flere ti-år er det fortsatt ingen partier som har direkte fokus rettet mot å redusere utslipp. Alle partier går veien om avgifter for å få utslippene ned. De har altså et indirekte fokus på utslippsreduksjon. Hvorfor ta denne omveien?
Etter å ha sett på Debatten på NRK hvor alle de 4 minste partiene på Stortinget deltok (de kaller seg alle miljøpartier). Til stede var Venstre, MDG, SV og KRF. Alle fokuserte på økte avgifter som svar på klimautfordringene. Merkelig nok var det kun private personbiler de fokuserte på. De fokuserte ikke på utslipp fra fly, off. transport, tungtrafikk, oljefyring, vedfyring, skipstrafikk, oljefyring/oppvarming av nærings- og indistribygg.
Nei, alle var enige om at det er personbilen som er synderen og som må straffes. Dette er nær sagt bare tull. Konklusjonen blir da at at hvis ikke staten kan tjene penger på utslippsreduksjon, så er det ikke så nøye med utslippene.
Tenk om vi i det minste hadde hatt ett parti på Stortinget som hadde direkte fokus på utslippskutt og ikke avgiftsøkninger. Et parti som hadde programfestet en utbyggingstakt hva gjelder ladestasjoner og stasjoner for påfylling av hydrogen. I tillegg til dette hadde programfestet subsidier til alternativ kraftproduksjon som solenergi, bølgekraft og vindkraft.
Da hadde utslippene gått ned. Helt sikkert ! ….og mye raskere.
….det har mange av våre politikere bestemt seg for…. og mange jobber hardt for at det skal bli slik.
I jobbsammenheng var jeg i perioden 1982-1984 i London noen få ganger. Flybilletten kostet den gang pr. pers fra Fornebu til London tur/retur kr. 4.990,-. Det tilsvarer ca kr. 12.500,- nå i 2016, ifølge konsumprisindeksen. SAS var enerådende. Det var ingen konkurranse. Alle selskapets kostnader ble automatisk veltet over på kundene, som i all hovedsak var næringslivet. Andre måtte i beste fall ta en chartertur. Dette vanvittige prisnivået gjorde at de færreste hadde råd til å kunne reise med fly. Widerøe hadde riktignok noen lavprisbilletter før de ble kjøpt opp av SAS. Etter oppkjøpet var det brått slutt på rimelige billetter.
På 90-tallet dukket det opp et nytt flyselskap, Color Air. Selskapet fikk ikke konkurrere på like vilkår med SAS, men ble motarbeidet fra dag 1 av nesten hele den politiske makteliten. I 1999 måtte selskapet melde oppbud. Igjen var SAS alene.
Så kom selskapene Norwegian, RyanAir, EasyJet (utenfor Norge) samt noen andre mindre selskaper. Da begynte gråtekonene og dommedagsprofetiene for alvor. Det var plutselig mulig for hvermansen å bestille en flytur, endog flere. Det gikk ikke lang tid før SAS måtte ha pustehjelp, ikke bare en gang, men år etter år måtte eierne (de 3 nordiske landene) pøse på med haugevis av milliarder for å holde SAS i gang. Dette har pågått helt frem til i dag og vil trolig fortsette. Norwegian fikk ingen ting. Passasjerene har strømmet til Norwegian og RyanAir til tross for lobbyens kontinuerlige forsøk på å sverte disse selskapene.
Det ser ikke ut til å være grenser for hvor langt man er villige til å gå for å hindre vanlige folk i å fly til en overkommelig kostnad. Foreløpig siste «tiltak» var å legge ned hele Rygge flyplass samt innføre flyseteavgiften. RyanAir var største operatør og har dermed ikke lenger flyvninger fra Rygge. Mange av Ryanairs ruter går nå fra Gardermoen.
Reisende fra Østfold ++ må nå reise nordover til Gardermoen for igjen å ta fly sørover. Det samme skjer hjemover; fly forbi Rygge og Østfold og til Gardermoen, for så å dra videre til Østfold.
Hvordan dette kan redusere utslippene fra fly er umulig å forstå, men det var det lederen fra Venstre påsto. Noen beregninger og målinger finnes selvsagt ikke. Lengre reisevei for passasjerer til og fra Gardermoen i stedet for Rygge, samt betydelig lengre flyrute kan umulig føre til reduserte utslipp.
Yngre mennesker har ingen erfaring med tingenes tilstand på 80- og 90- tallet innen luftfart. Sterke krefter jobber hele tiden for at vi skal tilbake til 80- og 90- tallet. Unge ser det som en selvfølge med en langweekend ++ i ny og ne, men jeg kan love at dette ikke er noen selvfølge. Husk at flybilletten tur-retur London fort kan koste 15-20.000 kr pr. pers.. Det er helt sant.
Kampen for at det kun er de rike som igjen skal kunne fly, føres først og fremst av MDG, SV og Venstre, i form av avgifter på drivstoff, flyseteavgift, nedleggelse av flyplasser, vanskeliggjøring av konsesjoner for andre flyselskap +++.
Husk at bare 0,07% av verdens befolkning bor i Norge. Allikevel er det vi som skal redde verdens miljø. Kan vi stole på det?
