Daglige arkiver: 01/11/2015

Økonomistyring Bedrift

Lønnsomhetsvurderinger

Prøv også Pengebloggens Forum

Investeringer og kapitalbinding.

Vi investerer et beløp i dag og ser over tid om vi klarer å tjene på vår investering.

Vi må altså kunne måle om investeringen vår er lønnsom og hvor lønnsom den er. Ulike metoder benyttes, delvis fordi metodene krever ulik kompetanse for å gjennomføres.

  1. Tilbakebetalingsmetoden (PayBack-metoden).

Denne metoden er den enkleste og ser kun på kontantstrømmen. Følgelig har den også sine svakheter.

Metoden ser kun på hvor lang tid det tar før vi har fått igjen vår investering.

Eks. 1A

0                      1                      2                      3                      4

-1000              200                  400                  400                  500

Vi ser at etter 3 år har vi fått igjen pengene våre. (-1000+200+400+400=0)

Etter 4 år tjener vi 500.

Svakheter: viser ikke størrelse på avkastning, rentekostnader, inflasjon.

Eks. 1B

0                      1                      2                      3                      4

-1000              0                      0                      1000                500

Eks. 1B gir samme resultat som 1A, men 1A er klart å foretrekke fremfor 1B fordi vi får pengene våre raskere tilbake..

  1. Nåverdi-metoden. Mest brukt ?

Vi tar hensyn til når pengene kommer, rentenivå, risiko, inflasjon. Metoden går ut på å gjøre fremtidige innbetalinger til pengeverdien i dag, da disse er mer verd enn penger i fremtiden. Den forteller ikke avkastning i %, men det gjør internrentemetoden som vi ser på lenger ned.

Eks. 2A

Investering i dag: 100.000,-

Varighet: 5 år

Utrangeringsverdi: 10.000

Risikofri rente: 5%

Inflasjon: 3%

Risiko i prosjektet: Lav

Metoden bygger på at penger i fremtiden er mindre verdt enn penger i dag. Jo lenger frem i tid tilbakebetalingene kommer, jo større risiko.

Hva menes med risiko:

  1. Kunder kan gå konkurs
  2. Vi har regnet feil
  3. Politisk risiko, jfr. Bio-diesel-saken
  4. Naturgitte omstendigheter (Jordskjelv, vulkanutbrudd, dårlig vær +++)

Diskonteringsfaktoren må ta høyde for alle relevante forhold. Hvis vi ikke investerer kan vi altså sette pengene i banken til 5 % rente – inflasjon 3% = reell avkastning på 2%.

Dersom vi kan få 5% rente i banken er det jo ingen mening i å investere i et prosjekt, med risiko, hvis vi ikke får mer enn 5% avkastning.

Tar vi hensyn til Rf (5%), inflasjon og risiko, mener vi kanskje at vi bør ha 10 % avkastning på vår investering. Hvis Nåverdien da blir > 0, setter vi i gang prosjektet. Må vi velge ett av flere prosjekter, velger vi det prosjektet som har høyest Nåverdi.

0                      1                      2                      3                      4                      5

-100.000         40.000             20.000             40.000             50.000             10.000

Vi får da:

40.000 / 1,1 = 36.363

20.000 / 1,1 / 1,1 = 16.528

40.000 / 1,1 / 1,1 / 1,1 = 30.052

50.000 / 1,1 / 1,1 / 1,1 / 1,1 = 34.150

10.000 / 1,1 / 1,1 / 1,1 / 1,1 / 1,1 = 6.209

Summerer vi disse tallene får vi 123.302,-. Det betyr at fremtidige innbetalinger har en verdi på kr. 123.302 i dagens pengeverdi.

Nåverdien blir da 123.302-100.000 = 23.302,-.

Konklusjon: Da NV > 0, setter vi i gang prosjektet.

  1. Internrente-metoden.

Viser avkastningen i % som investeringen gir, uavhengig av alle andre forhold.

Internrenten er den neddiskonteringsrenten som gir NV = 0,-.

Eksempelet ovenfor har en IR på 19 %. Når neddiskonteringsrenten er 19 %

blir NV = 0.

Se etter om du kan regne ut internrenten på din kalkulator. Hvis ikke kan du legge dette inn i regnearket:

 

A B C D
1 -100000
2 40000
3 20000
4 40000
5 50000
6 10000
7
8

I en annen celle skriver du nå: =IR(A1:A6) og trykker Enter.

Tallet i cellen viser da 19 %.

IR-metoden viser altså den %-vise avkastningen av investeringen.

 

Enten du bruker Internrentemetoden eller Nåverdimetoden blir konklusjonen alltid den samme.

NV>0  Invester

NV=0 Spiller ingen rolle om vi investerer eller ikke

NV<0 Ikke invester

Flere prosjekter og forutsatt at vi har ledig kapasitet:

Invester i alle prosjekter med NV>0.

Dekningspunkt-analyse   / Nullpunktomsetning

Det kan være nyttig å vite hvor stor omsetningen må være, eller hvor mange enheter som må selges, for at bedriften går i balanse. Altså ved hvilket aktivitetsnivå kostnadene er lik inntektene.

Eksempel:

Bedriften selger 10.000 stykk à kr. 100,-. De variable enhetskostnadene utgjør kr. 20,-

Bedriften faste kostnader utgjør kr. 500.000,-.

Vi skal nå finne ut hvor mange enheter som må selges for å få dekket inn bedriftens kostnader.

Dette kan vi gjøre på 3 ulike måter: ved likning, ved dekningsgrad og grafisk.

Løsning ved likning:

Inntekter = kostnader

inntekter = variable + faste kostnader

100X = 20X + 500.000

100X – 20X = 500.000

80X = 500.000

X = 500.000/80

X = 6.250 stk.

Det gir en omsetning på kr. 6.250 * 100 = 625.000,-.

Kontroll:

100X = 20X + 500.000

(100*6250) = (20*6250) + 500.000

625.000 = 125.000 + 500.000

625.000 = 625.000

HS = VS = OK

Løsning ved dekningsgrad:

Nullpunkt = fastekostnader/dekningsgrad

NP = FK/DG

FK er oppgitt til kr. 500.000

DG = DB/salg

DB = salgspris – VK = 100 – 20 = 80

DG = 80/100 = 0,8

Vi har nå de talle vi trenger:

NP = FK/DG = 500.000/0,8 = 625.000,-

Som du ser får vi 625.000,- også her.

Sikkerhetsmargin

Sikkerhetsmarginen forteller oss hvor mange kroner omsetningen kan falle eller antall solgte enheter kan reduseres med, før vi taper penger.

S-margin regnmes også ut i %.

S-margin i kroner:

Salg i dag: 10.000 stk à 100,- = 1.000.000,-

NP-omsetning                        =    625.000,-

S-margin                                 =    375.000,-

 

S-margin i antall stykk:

Salg i dag:       10.000

NP-salg:            6.250

S-margin           3.750

S-margin i %: (ut fra kroner)

375.000*100%  = 37,5%

1.000

eller: (ut fra antall)

3.750*100% = 37,5%

10.000

Økonomistyring Bedrift

Kalkylemetoder

Prøv også Pengebloggens Forum

Fra før av kjenner du til Finansregnskapet som er pålagt med hjemmel i lov. Finansregnskapet gir mye informasjon om bedriftens økonomi, men langt ifra alltid den informasjonen vi trenger.

Vi kan derfor føre et Driftsregnskap. Driftsregnskapet er ikke hjemlet i lov, det er frivillig.

Noen enkle eksempler:

  1. Finansregnskapet viser et overskudd på kr. 1.000.000,-.

Driftsregnskapet viser at vi tjente 2 mill på produkt A og tapte 1 mill på   produkt B

  1. Krambua AS, som ligger i bygda Lillegrend, viste et overskudd på kr. 180.000,- i 2008. (Dette medførte for øvrig et skattekrav på kr. 50.400,-).

Ved gjennomgang av virksomheten, herunder bemanning, viste det seg at kona   til driveren, Magda, alltid hadde jobbet i butikken, uten å ta ut lønn: ”Det har vi ikke råd til”, var hennes svar på dette.

En nærmere gjennomgang viste at hun hadde jobbet tilnærmet full tid i    butikken. Hadde dette vært lønnet arbeid (inkl. A.G.A) tilsvarer dette en kostnad for bedriften på anslagsvis 300.000,-/år.

Legger vi disse fakta til grunn, har vi en bedrift som går kr. 120.000,- i     underskudd.

Vi kaller Magdas innsats i butikken for Kalkulatorisk Lønn.

Magda og ektefellen Sylfest ble noe overrasket over dette, ”slik har vi aldri tenkt før”, sa Sylfest.

Men det skulle bli verre enn som så.

Huset hvor butikken holder til, eies av Magda og Sylfest. Utleieverdien av lokalet ligger på ca 5.000,- pr. mnd..

Ved å legge ned Krambua kan Magda og Sylfest motta kr. 60.000,- i årlig leie.

Tar vi nå en kort oppsummering viser det seg at det reelle overskuddet kun er 180.000 – 60.000 = 120.000,-. De må til og med skatte av kr. 180.000,-.

Ser vi på bruttotallene (før skatt), ser vi at de til sammen jobber full tid og mottar kr. 120.000,- mer enn om de hadde leid ut.

Netto blir det slik: 180.000 – 50.400 – 60.000 = 69.600,-.

Med anslagsvis 3.800 timer blir det en timepris på kr. 18,32..

Alternativet med å leie ut kalles en Kalkulatorisk kostnad.

Lønn til Magda er også en Kalkulatorisk kostnad.

Hvis han solgte butikken og satte pengene i bank, ville han motta renter. Disse rentene er en Kalkulatorisk kostnad.

Tidsavgrensninger

Betaler vi i januar leie for februar og mars, er beløpet en utbetaling i januar, men kostnadene tilhører februar og mars.

Tidsavgrensninger betyr bare at vi ser på hvilken periode inntekter og kostnader hører hjemme.

Avskrivinger

Skal gjenspeile verdiforringelse på et driftsmiddel. I finans- og driftsregnskapet benyttes helst lineære avskrivninger. I skatteregnskapet benyttes saldo-avskrivinger.

Vi skal se på forskjellen:

Kjøpt driftsmiddel for kr. 100.000,- år 0. Avskriving over 5 år. Dette gir 20% pr. år.

Avskrivingen foretas hele tiden av opprinnelig beløp.

Lineær avskriving.

            Verdi              Avskriving

0          100.000           20.000

1          80.000             20.000

2          60.000             20.000

3          40.000             20.000

4          20.000             20.000

5          0

Etter 5 år er verdien lik 0.

Saldo-avskrivning. Vi velger også her 20%, men av rest-verdi.

            Verdi              Avskriving

0          100.000           20.000

1          80.000             16.000

2          64.000             12.800

3          51.200             10.240

4          40.960             8.192

5          32.768

Vi ser at etter 5 år er restverdien kr. 32.768.

Hva tror du kan være begrunnelsen for at vi er pålagt i lov å benytte saldo-avskrivninger hva gjelder skatt ?

Kalkulatorisk rente.

Du driver et lite firma med kr. 500.000 i egenkapital og kr. 500.000 i lån, til sammen kr. 1.000.000,-.

Regnskapet viser et overskudd på kr. 100.000,-. (Som skal beskattes).

Men, og det er et ”men”: hvis du selger virksomheten eller legger den ned og setter pengene i banken får du kanskje 5% rente. 5% på 500.000 er kr. 25.000,-.

Det betyr at mer-inntekten ved å drive firmaet fremfor å sette pengene i banken er kun kr. 75.000,-. (Før skatt), og (100.000 x 0,72) – (25.000 x 0,72) = 54.000,- (Etter skatt).

Jeg har lagt til grunn 28% skatt. Enkeltmannsforetak har ofte over 50% skatt inkl. høy sats avgift til folketrygden.

Kalkulasjon

Selvkostmetoden

Vi finner alle våre kostnader og legger til fortjeneste, så får vi en utsalgspris.

Direkte kostnader: Kostnader som gjelder en bestemt vare eller vareparti.

  • Innkjøpspris
  • Frakt
  • Forsikring
  • Toll
  • Lagerleie

Indirekte kostnader: Kostnader som ikke gjelder en bestemt vare eller vareparti.

  • Husleie
  • Strøm
  • Kommunale avgifter
  • Forsikring
  • Lønn

De indirekte kostnadene må selvfølgelig også dekkes inn.

Hvor store er så de indirekte kostnadene ? Ser vi på regnskapet fra i fjor kan vi få en pekepinn på dette. Vi kan se på regnskapet for hele bedriften eller en bestemt avdeling eller varegruppe. Det som egner seg best.

Har vi kjøpt inn varer i fjor for 1.000.000,- og de indirekte kostnadene er f. eks. 800.000,-, utgjør dette 80% av innkjøpte varer.

Hvis vi nå kjøper inn en palle med 10 stk. plenforkortere til kr. 20.000,-, blir kalkylen slik:

Innkjøpspris pr. stk: 20.000/10 =       2.000 (inkl. forsikring og frakt).

+ Indirekte kostnader 80%      =        1.600

= Selvkost                                =        3.600

+ Fortjeneste                            =           720

Utsalgspris                               =        4.320 (Uten mva)

25% mva                                  =        1.080

Utsalg inkl. mva                       =        5.400

I tillegg må vi beregne oss en fortjeneste. Legger vi til 20% fortjeneste, blir fortjenesten: 3.600 * 0,2 = 720,-.

Mva: 0,25 * 4320 = 1.080,-

Når vi føler oss trygge på dette, kan vi ta en snarvei: 5400/2000 = 2,7

Ganger vi innkjøpspris med 2,7 får vi pris ut til forbruker med en gang. OBS!! Må kontrolleres med jevne mellomrom.

Om vi får solgt produktet for kr. 5.400,- vites ikke.

Legger vi til grunn at prisen i markedet for denne type produkter er kr. 3.750,- eks. mva, blir spørsmålet: skal vi allikevel selge dette produktet ?

En bidragskalkyle kan gi svar på dette.

Ovenfor så vi at Selvkostkalkylen tok utgangspunkt i kostnadene for så å legge til fortjeneste.

Nå går vi motsatt vei: Vi tar utgangspunkt i utsalgsprisen og regner oss ”bakover” for å se om det blir noe igjen til oss.

Utsalgspris:                 3.750,-

– variable kostn.          2.000.-

= Dekn. bidrag           1.750,-

Dekningsbidraget skal dekke produktets andel av faste kostnader (indir. kostn.) + fortjeneste.

Setter vi disse til 1.600,- (se over) har vi allikevel 150,- igjen i fortjeneste.

Viktig !

Vi må huske på at i tillegg til 150,- i fortjeneste har vi fått dekket inn 1.600,- av våre faste kostnader. Sagt på en annen måte: enhver pris over 2000,- gir oss et bidrag til å dekke våre faste kostnader.

Break Even – Nullpunkt Omsetning – Dekningspunktanalyse

Dette går ut på å finne ut hvor mange enheter vi må selge for å få dekket våre kostnader. Det vil si det antall enheter vi må selge for at inntekter = kostnader. Selger vi flere, begynner vi å tjene penger.

Eksempel

Krambua AS produserer og selger kun ett produkt. De direkte kostnadene er kr 100 pr. stk. Bedriften har kr. 1.000.000,- i faste kostnader. Utsalgsprisen er kr. 300,- pr. stk..

Inntekten blir da:        300X   (X = antall solgte enheter)

Kostnadene blir da:    100X + 1.000.000

Setter vi inntektene = kostnadene får vi at:

300X = 100X + 1.000.000 (vi løser likningen med hensyn til X)

300X – 100X = 1.000.000

200X = 1.000.000

X = 1.000.000/200

X = 5000

Vi må selge 5000 stk. for å ”gå i null”. Vi tjener penger hvis vi selger 5001 stk. eller flere.

Kontroll:

Inntekt:           300X = 300 * 5000 = 1.500.000,-

Kostnader:      100X + 1.000.000 = (100 * 5000) + 1.000.000 = 1.500.000,-

Konklusjon: Vi tjener penger hvis vi produserer og selger 5001 stk. eller flere.

Hvor stor blir fortjenesten hvis vi selger 6000 stk. ?

Inntekt: 300 * 6000 = 1.800.000,-

Kostnader: (100 * 6000) + 1.000.000 = 600.000 + 1.000.000 = 1.600.000

Fortjeneste = inntekter – kostnader = 1.800.000 – 1.600.000 = 200.000,-.

Tar vi for oss tallene over får vi:

  1. Dekningsbidrag (DB) = Salgsinntekt – variable kostnader

DB = Salg – VK = 1.800.000 – (100 * 6000) = 1.200.000

  1. Dekningsgrad (DG) = DB som andel av salget

DG = DB/Salg = 1.200.000/1.800.000 = 0,6666 = 66,7 %

  1. Nullpunkt (NP) = Det antall hvor inntekter = kostnader

NP = FK/DG = 1.000.000/0,6666 = 1.500.000,-

  1. Sikkerhetsmargin = hvor stor svikt i salget kan vi tåle før vi begynner å tape Kan måles i kroner, % og antall.

SM(kr)            = Salg – NP = 1.800.000 – 1.500.000 = 300.000,-

SM(stk)           = SM(kr)/Pris = 300.000/300 = 1.000 stk.

SM(%)            = (Salg – NP) /Salg = (1.800.000 – 1.500.000)/1.800.000 =                                       0,1666 = 16,67 %.

NB !! Se figur 6.5 side 129 i boka.

For- og etterkalkulasjon

Når du skal legge inn et anbud på en jobb må du vite hvilke priser som du skal legge til grunn for anbudsregningen. Noen anbud får du, andre ikke. Uansett, det er viktig å se nærmere på de faktiske tallene, etter at jobben er gjort, for å kunne regne bedre neste gang.

Eksempel, Lønn og timeforbruk

Et lite prosjekt er budsjettert med 200 arbeidstimer à kr. 400,-.

Standardkost

Antall timer Lønnssats Lønnskostnad
200 400 80.000

Etter at prosjektet er gjennomført viser timelistene at kostnadene ble kr. 90.000,- og at det gikk med 220 arbeidstimer. (90000/220=409,10 pr. time)

Virkelig lønnskostnad

Antall timer Lønnssats Lønnskostnad
220 409,10 80.000

Vi har da et negativt avvik på kr. 10.000,-, som vi må se nærmere på hvor har oppstått.

Avvik som følge av 20 flere timer: 20 timer à 400 =   8.000,-

Avvik timesats: 220 timer * (409,10 – 400)            =   2.000,-

Sum               = 10.000,-

Neste gang du regner anbud legger du en timesats på kr. 409,10 til grunn ?

Eksempel, Materialpris og materialforbruk

For et mindre prosjekt er budsjetterte materialkostnader kr. 200.000,-. Vi har da kagt til grunn et forbruk på 20 tonn à kr. 10.000,-.

Standardkost

Mengde Pris pr. enhet Totalt
20 10.000 200.000

I ettertid viste det seg at det gikk med 18,5 tonn og at prisen ble kr. 10.400 pr.tonn.

Totalt: (10.400 x 18,5 = 192.400,-.)

Virkelig materialkost

Mengde Pris pr. enhet Totalt
18,5 10.400 192.400

Skal vi så bare være glad for at kostnadene ble lavere enn budsjettert ? Som jeg har sagt tidligere må vi se nærmere på hvorfor det gikk slik det gikk. Det betyr at enten det er et positivt eller negativt avvik, må dette forklares.

Husk at selv om kostnadene hadde blitt akkurat 200.000 kan det allikevel skjule seg store avvik. Eks. Avviket i pris er like stort som avviket i mengde.

OK, vi ser at vi har et positivt avvik på kr. 7.600,- (Kostnadene ble lavere enn antatt).

Hva skyldes nå dette ?

Material (mengde) avvik: Forutsetter pris på 10.000 pr. tonn og vi bruker 1,5 tonn mindre enn forutsatt, blir mengdeavviket 10.000 x 1,5 = 15.000,-. (Positivt avvik).

Prisavvik: Avvik pr. tonn er 10.400 – 10.000 = 400,-.

Vi får da 400 x 18,5 = 7.400,- (Negativt avvik).

Neste gang vi regner på denne type jobber blir vi bedre på å regne både materialforbruk og pris.

Hva forårsaker mengdeavvikene ?

  • bedre/dårligere emballasje
  • svinn under materialhåndtering
  • feilblandinger
  • feil dimensjoner
  • ugunstige kvanta
  • feil kvalitet/type
  • tyveri med mer
Økonomistyring Bedrift

Budsjett som styringsverktøy

Prøv også Pengebloggens Forum

Du har kanskje hørt følgende: ”Det er vanskelig å spå, særlig om fremtiden”.

Skal vi si noe om fremtiden må dette bygge på fjorårets regnskap, inngåtte avtaler og andre markedsrelaterte forhold.

Det er salgsbudsjettet som danner grunnlaget for andre budsjetter. Vi kan lage budsjetter for varekostnader, likviditet, balanse, investeringer +++

Vi har 3 hovedtyper av budsjett:

Resultat, Likviditet og Balanse.

Salgsbudsjettet er utgangspunktet for alle andre aktiviteter og budsjetter i bedriften.

Når salgsbudsjettet er utarbeidet ser vi nærmere på:

  • Varekostnader, optimale ordrestørrelser, transport, lager +++
  • Lønnskostnader, bemanning, andre lønnskostnader
  • Avskrivninger i tilfelle nyinvesteringer
  • Endringer i husleie, strøm, avgifter +++
  • Endringer i renteinntekter og rentekostnader
  • Likviditetsmessige endringer

Slik kan vi fortsette, så detaljert vi vil. Husk på at vi skal foreta tilstrekkelig budsjettering i bedriften, men heller ikke mer. Budsjettering koster tid og penger.

Vi budsjetterer så sant vi kan nyttiggjøre oss informasjonen dette gir.

Husk på at:

Resultatbudsjettet viser Inntekter – Kostnader

Likviditetsbudsjettet viser Innbetalinger – Utbetalinger

Endring av varelager

Varekjøpet avviker ofte fra varekostnaden. Grunnen til dette er at lageret kan være større eller mindre på slutten av perioden enn i begynnelsen.

Tenk deg at varekostnaden i perioden er kr. 1.000,-.

Varelager 1/1 er 200,-

Varelager 31/12 er 300,-

Hvor stort er varekjøpet ?

Varelageret har økt med 100,- som betyr at vi må ha kjøpt inn for kr. 100,- mer enn varekostnaden. Varekjøpet er altså kr. 1.100,-.

Dersom varelageret har minket med kr, 100,- betyr det at vi har tatt varer fra lageret slik at varekjøpet da blir: 1000 – 100 = 900,-.

Budsjettert balanse

Balansen viser, som du vet, bedriftens eiendeler (venstre side) og hvordan de er finansiert (høyre side).

Anleggsmidler: Avskrivninger + nyinvesteringer

Varelager: Hva regner vi med å bruke og kjøpe inn

Kundefordringer: Varesalg og kredittider

Bankinnskudd: Varesalg, varekjøp, andre kjøp, kredittider

Opptjent egenkapital: Avhenger av budsjettert resultat

Kortsiktig gjeld: Renter, avdrag, kredittider

Langsiktig gjeld: Avdrag, nye lån

Til slutt tar jeg med et eksempel som viser:

Likviditetsbudsjett

Balansebudsjett

Resultatbudsjett

Skal du få en bedre forståelse av hva budsjettering er må du løse noen oppgaver. Jeg anbefaler deg å løse eksempelet nedenfor samt andre oppgaver i boka.

For deg som virkelig vil bli god i å budsjettere leser de følgende sidene.

(Eksempel 3 er forklart linje for linje).

 Eksempel 1

Vest Sveiseindustri As er i gang med å sette opp sitt likviditetsbudsjett for neste halvår.

Følgende momenter legges til grunn: (Alle tall i hele tusen)

  1. Likviditetsbeholdningen 31/12 inneværende år forventes å bli kr. 500,-.
  2. Salget i forrige måned (november d.å.) var kr. 800,-.
  3. Salget denne måned forventes å bli kr. 650,-.
  4. Salget i januar, februar og mars antas å bli henholdsvis kr. 500,- kr. 600,- og kr. 900,-.
  5. Salget i april, mai og juni antas å bli henholdsvis kr. 1100,- kr. 1000,- og kr. 700,-.
  6. 20 % av salget skjer kontant.
  7. 60 % av salget skjer pr. 30 dager. Av disse er det erfaringsmessig ca. 1 % som aldri betaler.
  8. 20 % av salget skjer pr. 60 dager. Av disse er det erfaringsmessig ca. 2 % som aldri betaler.

Tallene ovenfor er basert på inngåtte avtaler, hva man erfaringsmessig kan forvente samt fjorårets regnskap. Innbetalingene kan vi nå sette inn i en tabell.

Budsjetterte innbetalinger

  Januar Februar Mars April Mai Juni
Salg i november 156
B. salg i desember 386 127
B. salg i januar 100 297 98
B. salg i februar 120 356 117
B. salg i mars 180 534 176
B. salg i april 220 653 215
B. salg i mai 200 594
B. salg i juni 140
             
Sum innbetalinger 642 544 634 872 1029 949

I samme periode har bedriften ulike kostnader som også skal betales. Disse er:

  1. Husleie betales den 15. i hver måned med kr. 35.000,-.
  2. Kommunale avgifter betales forskuddsvis hvert kvartal med kr. 21.000,-
  3. Lønn til administrasjon betales den 20 i hver måned med kr. 95.000,-.
  4. Strøm betales hver annen måned. Utbetaling i februar, april og mai vil være ca kr. 24.000,-.
  5. Bedriften betaler renter og avdrag på sitt pantelån med kr. 70.000,- den 30/3 og 30/6.
  6. Utbetalinger til direkte materialer utgjør ca. 30 % av salget. Vi har 30 dagers kredittid.
  7. Produksjonslønna utgjør 80 % av kostnadene til direkte materialer. Utbetales etterskuddsvis.
  8. Feriepenger utbetales med 10,2 %. Fjorårets lønnskostnader eksklusiv feriepenger var kr. 300,-. Vi setter utbetalingene inn i en tabell.

Budsjetterte utbetalinger

  Januar Februar Mars April Mai Juni
1. Husleie 35 35 35 35 35 35
2. Komm. avgifter 21 21
3. Lønn til admin. 95 95 95 95 95 95
4. Strøm 24 24 24
5. Renter og avdrag 70 70
6. Direkte materialer 195 150 180 270 330 300
7. Produksjonslønn 156 120 144 216 264 240
8. Feriepenger 306
             
Sum utbetalinger 481 424 545 640 724 1.091

Forklaring til tabellen

Linje 6: Utbetaling for direkte materialer i januar er betaling for innkjøp gjort i desember.

Linje 7: Siden lønna utbetales etterskuddsvis er lønnsutbetalingen i januar for produksjon i desember.

Nå som vi har kartlagt bedriftens inn- og utbetalinger kan vi se om den er i stand til å imøtekomme de betalingsforpliktelsene bedriften har.

 

Januar Februar Mars April Mai Juni
Beholdning 31/12 500
Innbetalinger 642 544 634 872 1.029 949
Utbetalinger 481 424 545 640 724 1.091
Netto pr. måned 161 120 89 232 305 – 142
Akkumulert 661 781 870 1102 1407 1265

Som vi ser vil bedriftens likviditetsbeholdning øke neste halvår.

Hovedformål med likviditetsbudsjettering

  1. Å angi sannsynlig likviditetssituasjon ved slutten av hver periode, som følge av planlagt aktivitet (øvrige budsjetter).
  2. Identifisere overskudds- /underskuddslikviditet periodevis.
  3. Påvise finansieringsbehov og den tilgang på overskuddslikviditet man har til investeringer.
  4. Styre og fordele likviditetsstrømmer i perioden. For eksempel inntekter, kostnader, arbeidskapital, investeringer osv.
  5. Skape et godt grunnlag for fortsatt likviditetsplanlegging.

Et likviditetsbudsjett er bygd opp på følgende prinsipp

   Likviditetsbeholdning ved begynnelsen av perioden
+ likviditetstilgang i perioden
–  likviditetsutlegg i perioden
= Total tilgjengelig likviditet i slutten av perioden

Likviditetsbudsjettets tidshorisont må relateres til

  1. Langsiktig
  2. a) Strategisk resultatplan
  3. b) Investeringsplaner
  1. Kortsiktig

Taktisk planlegging. Jfr. øvrige budsjetter.

  1. Øyeblikkelig tidshorisont

Fra dag til dag

Eksempel 2

Smia As produserer og selger et bredt spekter av pynte- og bruksgjenstander i kopper og jern. Sortimentet omfatter alt fra dørhengsler og håndtak til kjeler, sleiver og veddunker.

Bedriftens egen butikk står for det meste av omsetningen. Resten selges gjennom ulike forhandlere over hele landet.

Noen av kundene til Smia As betaler kontant mens andre handler på kreditt. Bedriften ønsker nå å få en bedre oversikt over inn- og utbetalinger i året som kommer (2000).

For året 2000 er budsjettert kontantsalg

Januar Februar Mars 2. kvartal 3. kvartal 4. kvartal
440.000,- 460.000,- 480.000,- 1.450.000,- 1.250.000,- 800.000,-

Salg på kreditt er forventet å utgjøre

Januar Februar Mars 2. kvartal 3. kvartal 4. kvartal
110.000,- 120.000,- 140.000,- 480.000,- 450.000,- 340.000,-

Vi legger følgende momenter til grunn

  1. Fra fjorårets salg har vi til gode kr. 20.000,- fra noen av våre kunder. Kr. 6.000,- må anses for å være tapt.
  2. Gjennomsnittlig tap på kredittsalg er 1%.
  3. Fratrukket tap på 1% betales 80% av kredittsalget i inneværende måned, 10% måneden etter og 10% måneden deretter.
  4. Kvartalsvis vil 90% være innbetalt i samme kvartal som salget, resten i neste kvartal.
  5. 1/6 av vårt tilgodehavende pr. 1. januar vil antagelig bli innbetalt i juni.

Vi setter det hele inn i en tabell

Budsjetterte innbetalinger fra kredittsalg(alle tall i hele tusen)

 

Tekst

 Kred.

salg

 Sanns.

for tap

 Netto

utest.

 80%

januar

 10%

februar

 10%

mars

  

2. kv.

  

3. kv.

  

4. kv.

 Netto

debit.
Deb.1/1 20 6,0 4,0 1,0 3,0
Januar 110 1,1 108,9 87,1 10,9 10,9
Februar 120 1,2 108,8 87,0 10,9 10,9
Mars 140 1,4 138,6 110,9 27,7
2. kv. 480 4,8 475,2 427,7 47,5
3. kv. 450 4,5 445,5 400,7 44,8
4. kv. 340 3,4 336,6 302,9 33,7
Total 1.640 16,4 1623,6 87,1 97,9 132,7 467,3 448,2 347,7 36,7
(1.660) (22,4) 1.580,9

Nå som vi har funnet innbetalingene fra kredittsalget kan vi legge disse innbetalingene til kontantsalget.

Budsjetterte totale innbetalinger

 

Januar Februar Mars 2. kvartal 3. kvartal 4. kvartal Totalt
Kontantsalg 440.000 460.000 480.000 1.450.000 1.250.000 800.000 4.880.000
Kredittsalg 87.100 97.900 132.700 467.300 448.200 347.700 1.580.900
Totalt 527.100 557.900 612.700 1.917.300 1.698.200 1.147.700 6.460.900

Vi har i tillegg følgende momenter å ta hensyn til

  1. Smia As kjøper inn sine varer fra 2 underleverandører. Hos en av disse har Stål & Stil As fri leveringsmåned + 30 dager. Hos den andre underleverandøren er kredittiden fri leveringsmåned + 60 dager.

På grunnlag av inngåtte avtaler fordeler innkjøpene seg slik

Innkjøpsbudsjett (alle tall i tusen kroner)

Nov. -99 Des. -99 Jan. Feb. Mars 2. kv. 3. kv. 4. kv. Totalt
Lev. 1 20 24 18 24 30 60 90 60 326
Lev. 2 30 28 22 28 32 120 105 96 452
Totalt 50 52 40 52 52 180 195 156 778
  1. Lønnsutbetalingene utgjør kr. 2.640.000,-.
  2. Strøm og husleie betales kvartalsvis med kr. 40.000,-.
  3. Av fjorårets resultat før skatt ble 30% utbetalt i utbytte. Resultatet var kr. 1.600.000,-.
  4. Bedriften har 2 annuitetslån som forløper slik

Annuitetslån 1

År 2007 200 2009 2010 2011 2012 2013
Renter 185885 176564 166595 155933 144531 132335 119293
Avdrag 134115 143436 153405 164067 175469 187665 200707
Totalt 320000 320000 320000 320000 320000 320000 320000

Annuitetslån 2

År 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013
Renter 323425 312543 300905 288458 275146 260908 245681
Avdrag 156575 167457 179095 191542 204854 219092 234319
Totalt 480000 480000 480000 480000 480000 480000 480000
  1. Likviditetsbeholdningen 1 januar 2000 er kr. 160.000,-.

Vi kan nå finne periodens likviditetsoverskudd fra driften og hvilken likviditetsbeholdning vi kommer til å ha ved slutten av perioden (året). Vi finner først utbetalingene til underleverandørene.

Fra innkjøpsbudsjettet kan vi nå finne utbetalingene til våre leverandører

 Budsjetterte utbetalinger til leverandører (alle tall i tusen kroner)

Jan. Feb. Mars 2. kv. 3. kv. 4. kv. Totalt
Lev. 1 24 18 24 30+40 20+60 30+40 286
Lev. 2 30 28 22 28+32+40 80+35 70+32 397
Totalt 54 46 46 170 195 172 683

  1. Betalingsstrømsmodell (Kortsiktig).

 

   Innbetaling fra salg

–  utbetaling til kjøp

–  lønnsutbetaling

–  utbetaling av betalbare faste kostnader

 6.460.900

683.000

2.640.000

160.000
= Periodens likviditetsoverskudd fra driften 2.977.900
–  utbytte

–  avdrag / renter

    480.000

800.000
= Likviditetsendring totalt

+ Likviditetsbeholdning (IB)

 1.697.900

160.000
= Likviditetsbeholdning (UB) 1.857.900

Eksempel 3

As Stål & Sveis har nettopp avsluttet regnskapet for 2009. Bedriften vil legge regnskapet til grunn for budsjettarbeidet for 1. halvår 2010. Bedriften produserer kun ett produkt  ved bearbeiding av en råvare som må kjøpes inn.

Bedriftens resultat for 2009 var elendig da bedriften ikke klarte å tjene penger.

Balansen pr. 31/12-09 ser slik ut:

 

Balanse 31/12 – 2009
Bank 120.000 240.000 Leverandørgjeld
Kundefordringer 210.000 1.200.000 Lån
Råvarer 96.000
Ferdigvarer 162.000
Anleggsmidler 1.460.000 608.000 Egenkapital
2.048.000 2.048.000

Følgende opplysninger er gitt:

  1. Leverandørkreditten er fri leveringsmåned + 30 dager
  2. Renter + avdrag betales 30/2 , 30/4 osv.
  3. Renten er 8% pro anno. I tillegg betales avdrag på kr. 20.000,-.
  4. 30/6 tillegges bankkonto kr. 3.000,- i renter.
  5. Lønn utbetales 1 måned på etterskudd.
  6. Ferdigvarer er vurdert til verdien av direkte lønn + direkte materialer.
  7. Lagerbeholdninger vurderes etter FiFo-prinsippet.
  8. Salgsprisen pr. enhet forventes å bli kr. 350,-.
  9. 30% av salget skjer kontant. På kontantsalg gis 2% rabatt. Resten selges pr. 30 dager.
  10. Det er ingen skyldig lønn pr. 1/1 – 2010.
  11. Produksjonsplanen er slik:
  12. Avskrivninger utgjør kr. 300.000,- pr år.
  13. Salgs- og produksjonsbudsjettet for 1. halvår 2000 ser slik ut

 

Januar Februar Mars April Mai Juni
    IB (stk.) 600 500 300 700 300 200
+ produsert 2.200 2.000 2.400 1.800 1.900 2.200
 – solgt 2.300 2.200 2.000 2.200 2.000 2.000
   UB (stk.) 500 300 700 300 200 400
   UB (kr.) 140.000 84.000 196.000 84.000 56.000 112.000

Salgsbudsjettet for 1. halvår er basert på allerede inngåtte kontrakter samt tilleggsordrer bedriften normalt regner med å få.

  1. Råvareinnkjøpsbudsjettet er i henhold til inngåtte avtaler:

 

Januar Februar Mars April Mai Juni
    IB (stk.) 8.000 7.000 9.000 7.000 6.000 4.500
+ innkjøp 10.000 12.000 10.000 8.000 8.000 10.000
 – produsert 11.000 10.000 12.000 9.000 9.500 11.000
   UB (kg.) 7.000 9.000 7.000 6.000 4.500 3.500
   UB (kr.) 91.000 117.000 91.000 78.000 58.500 45.500

Vi skal sette opp resultat- og likviditetsbudsjett for 1. halvår 2010. Balansebudsjett skal utarbeides pr. 30/6 – 2010.

Likviditetsbudsjett

 

Januar Februar Mars April Mai Juni UB
1 Kontant salg 236.670 226.380 205.800 226.380 205.800 205.800
2 Kredittsalg 210.000 563.500 539.000 490.000 539.000 490.000 490.000
3 Sum innbet. 446.670 789.880 744.800 716.380 744.800 695.800 490.000
4 Leverandører 240.000 130.000 156.000 130.000 104.000 104.000 130.000
5 Lønn 473.000 430.000 516.000 387.000 408.500 473.000
6 Renter på lån 16.000 15.700 15.400
7 Avdrag 20.000 20.000 20.000
8 Sum utbet. 240.000 639.000 586.000 681.700 491.000 547.900
9 O/U 206.670 150.880 158.800 34.680 253.800 147.900
10 IB Bank 120.000 326.670 477.550 636.350 671.030 924.830
11 Renter 3.000
12 UB Bank 326.670 477.550 636.350 671.030 924.830 1.075.730

 

Linje 1: Fra salgsbudsjettet finner vi at forventet salg er 2300 stk..

Utsalgsprisen er oppgitt til å være kr. 350,- pr stk.

30% av salget skjer kontant.

Kontantsalget medfører 2% rabatt.

Innbetalt i januar av kontantsalget er da: 2300 * 350 * 0,3 * 0,98 = 236.670,-.
Linje 2: Innbetaling i januar er kredittsalget måneden før, alså i desember 2009.

I balansen for 2009 er kundefordringene på kr. 210.000,-. Disse pengene kommer oss ihende måneden etter.

Innbetaling i februar er 70% av salget i januar.

Innbetalingen blir da: 2300 * 350 * 0,7 = 563.500,-.

Innbetaling i mars er 70% av salget i februar.

Innbetalingen blir da: 2200 * 350 * 0,7 = 539.000,-.
Linje 3: Summen av alle innbetalinger fra kontant- og kredittsalg.
Linje 4: Utbetalinger til leverandører. Vi har fri leveringsmåned + 30 dager.

Fra balansen for 2009 ser vi at vår leverandørgjeld pr 31/12 -09 beløper seg til 240.000,- kr. Disse forfaller til betaling i januar.

Utbetaling til leverandører i februar er det vi skal betale for våre innkjøp i januar.

Fra råvareinnkjøpsbudsjettet ser vi at antall kg er 10.000 à kr. 13,-.

Utbetaling til leverandører i februar blir da: 10.000 * 13 = 130.000,-.

Utbetaling til leverandører i mars: 12.000 * 13 = 156.000,-.
Linje 5: Lønn. Dette er kanskje det vanskeligste å beregne. Direkte lønn er ikke spesifikt oppgitt i oppgaven, men lar seg allikevel beregne. Punkt 3 i momentlista sier at ferdigvarer skal vurderes til summen av direkte materialer og direkte lønn. Med andre ord så må direkte lønn pr. enhet være det samme som verdien for ett stk. ferdigvare minus verdien på råvarene som går med til ett stk. ferdigvare.

Først finner vi antall kg råvare som går med til ett ferdig produkt:

Fra produksjonsplanen ser vi at forventet produksjon i januar er 2.200 stk..

Fra råvareinnkjøpsbudsjettet ser vi at forventet forbruk av råvarer til denne produksjonen er 11000 kg.

Det går alså med 5 kg råvarer til ett ferdig produkt.

Fra råvareinnkjøpsbudsjettet ser vi at UB i januar er 7.000 enheter til en verdi av kr. 91.000,-.

Pris pr. kg råvare er da: 91.000 : 7.000 = 13,-.

For ett ferdig produkt går det da med råvarer for kr.: 5 * 13 = 65,-.

Så må vi finne verdien av ett stk. ferdigvare:

Av produksjonsplanen ser vi at ferdigvarelageret i januar er 500 stk., og at verdien er kr. 140.000,-.

Verdien pr. stk. ferdigvare er da: 140.000 : 500 = 280,-.

Direkte lønn pr. produsert enhet blir da: 280 – 65 = 215,-.

For januar får vi ingen utbetaling. Jfr. pkt. j).

I februar skal lønn for januar utbetales;

Direkte lønn pr stk.: 215,-

Av produksjonsplanen ser vi at antall produserte forventes å bli 2.200 stk..

Utbetalt lønn for februar blir da: 2.200 * 215 = 473.000,-.

Utbetalt lønn for mars blir da: 2.000 * 215 = 430.000,-
Linje 6: Renter på lån. Fra balansen ser vi at gjelden 31/12 -99 er på kr. 1.200.000,-.

Renter som skal betales:

30/2: (1.200.000 * 8%)/6 = 16.000,-.

30/4: (1.180.000 * 8%)/6 = 15.700,-

30/6: (1.160.000 * 8%)/6 = 15.400,-
Linje 7: Avdrag. Vi har fått oppgitt 6 terminer à kr. 20.000,-.
Linje 8: Sum utbetalinger
Linje 9: Sum innbetalinger – sum utbetalinger
Linje 10: Det vi har i banken ved periodens begynnelse. Jfr. balanse 31/12.
Linje 11: Renter på bankinnskudd.
Linje 12: Det vi har på bankkontoen ved månedens slutt.

Vi ser at bedriften vil klare sine betalingsforpliktelser og vel så det det nærmeste halve året. Det er ingen garanti for at bedriften vil gå med overskudd i denne perioden. For å kunne ha en formening om bedriftens lønnsomhet i perioden, må vi sette opp et resultatbudsjett.

Resultatbudsjett for 1. halvår 2010

Januar Februar Mars April Mai Juni Sum
1 Salgsinntekt 800.170 765.380 695.800 765.380 695.800 695.800 4.418.330
2 Kostnader 630.000 616.000 560.000 616.000 560.000 560.000 3.542.000
3 Avskrivning 25.000 25.000 25.000 25.000 25.000 25.000 150.000
4 Renter, lån 8.000 8.000 7.850 7.850 7.700 7.700 47.100
5 Renteinntekt 500 500 500 500 500 500 3.000
Periodens resultat: 137.670 116.880 103.450 117.030 103.600 103.600 682.230

Periodens resultat viser et overskudd på kr. 682.230,-.

 

Linje 1: Inntekt er lik pris * antall solgte produkter. Husk at på kontantsalget gis det 2% rabatt.

Vi får da i januar:

Kontantsalg: (2.300 * 0,3 * 350 * 0,98) = 236.670,-

Kredittsalg: (2.300 * 0,7 * 350) = 563.500,-  (Måneden etter)

Sum inntekt: 236.670 + 563.500 = 800.170,-.
Linje 2: Kostnader. Vi skal benytte FiFo-prinsippet. Det vil si at de ferdigvarene og råvarene vi hadde på lager 1/1 er de som selges først. Fra produksjonsplanen ser vi at budsjettert salg i januar er 2.300 stk., og at vi hadde 600 enheter 1/1.

Fra balansen henter vi verdi ferdigvarer på kr. 162.000,-.

Dette er de 600 første vi selger.

Neste 1.700 enheter har direkte lønn lik 1.700 * 215 = 365.500,-.

Det går med 1.700 * 5 = 8.500 kg råvarer.

Vi har 8000 kg à kr. 12,- (96.000/8.000) som blir kr. 96.000,-.

Vi må kjøpe 500 kg à 13,- som blir kr. 6.500,-.

Sum: 162.000 + 365.500 + 96.000 + 6.500 = 630.000,-.

 

I februar regner vi med direkte lønn pr. enhet på kr. 215,- + direkte materialer kr. 65,- pr. solgte enhet.

Salgsbudsjettet for februar viser 2.200 solgte enheter.

Kostnadene for solgte enheter blir da:

2.200 * (65 + 215) = 616.000,-.
Linje 3: Årlig avskrivning er oppgitt til kr. 300.000,-. Delt på årets 12 måneder får vi da:

300.000 : 12 = 25.000,-.
Linje 4 Betalte renter på lån. Lånets størrelse er på kr. 1.200.000,-.
Linje 5 Renteinntekten er oppgitt til å være kr. 3.000,- 1. halvår.

Dette gir kr. 500,- pr. måned.

Nå som vi kjenner likvividitetsbeholdningen og periodens resultat, har vi det vi trenger for å sette opp budsjettert balanse pr. 30/6 – 00.

 

Balanse 30. juni 2010
1 Bank 1.075.730 130.000 Lever. gjeld
2 Kundefordringer 490.000 473.000 Skyldig lønn
3 Rentefordringer 0 1.140.000 Lån
4 Råvarer 45.500
5 Ferdigvarer 112.000
6 Anlegg 1.310.000 1.290.230 Egenkapital
3.033.230 3.033.230

EK = EK 1/1 + Periodens resultat = 608.000 + 682.230 = 1.290.230,-.

 

Linje 1: Bank. Fra likviditetsbudsjettet ser vi at UB bank vil være kr. 1.075.730,-.
Linje 1: Leverandørgjeld. Fra likviditetsbudsjettet ser vi at gjelden er kr. 130.000,-.
Linje 2: Kundefordringer. Likviditetsbudsjettet viser at vi den 30/6 har kr. 490.000,- til gode fra våre kunder.
Linje 2: Skyldig lønn. Likviditetsbudsjettet viser at skyldig lønn pr. 30. juni vil være kr. 473.000,-.
Linje 3: Rentefordringer. Siden rentene godskrives den 30/6 har vi ingen fordringer på banken.
Linje 3: Lån. Pr. 31/12 var gjelden kr. 1.200.000,-. Det er betalt 3 avdrag à kr. 20.000,-.
Linje 4: Råvareinnkjøpsbudsjettet viser en utgående beholdning til en verdi av kr. 45.500,-.
Linje 5: Ferdigvarer. Produksjonsplan 1. halvår 2000 viser at verdien på ferdigvarelageret den 30/6 vil være kr. 112.000,-.
Linje 6: Anlegg. Vi har fått oppgitt at årlige avskrivninger er kr. 300.000,-. Deler vi dette på 2, får vi avskrivninger for dette halvåret. (1.460.000 – 150.000 = 1.310.000).
Linje 6: Egenkapital. Egenkapital 1/1 + denne periodes resultat blir da:

608.000 + 682.230 = 3.033.230,-.
Økonomistyring Bedrift

Regnskapsanalyse

 

Prøv også Pengebloggens Forum

Utregning av nøkkeltall gir oss innsikt i bedriftens økonomiske situasjon. Vi kan måle endringer over tid, sammenligne oss med andre tilsvarende bedrifter. Nøkkeltallene gir oss en felles kommunikasjonsplattform. Du blir bedre i stand til å kommunisere med ledelsen/økonomiavd. i bedriften.

Regnskapslovens §6-1 og 6-2 viser hvordan regnskapets oppstillingsplan skal være. Nedenfor har jeg valgt å bare ta med de vanligste postene.

  • Salgsinntekter
  • -Varekostnad
  • -Lønnskostnad
  • -Avskrivning av varige driftsmidler
  • =Driftsresultat
  • Finansinntekter
  • Finanskostnader
  • =Ord. resultat før skattekostnad
  • –Skattekostnad på ordinært resultat
  • =Ordinært resultat
  • +Ekstraordinær inntekt
  • –Ekstraordinær kostnad
  • –Skattekostnad på ekstraordinært resultat
  • =Årsresultat

Dette oppsettet av bedriftens regnskapstall er slik lovverket sier at det skal settes opp. La oss se nærmere på dette.

Linje 9, driftsresultat.

Driftsresultatet viser hva selve driften har medført av kostnader og inntekter. Poenget er at alle andre kostnader og inntekter ikke er tatt hensyn til, kun den daglige driften

Linje 22, Ordinært resultat før skatt.

Da har vi tatt hensyn til finansinntekter (for eksempel renteinntekter) og finanskostnader (for eksempel rentekostnader).

Linje 25 og 26.

Har bedriften hatt ekstraordinære inntekter og/eller kostnader, vil vi vite det. Vi vil også vite om de er ekstraordinære og ikke en del av den ordinære driften.

Eksempel: Bedriften har solgt en bygning som de kjøpte i 1920 for kr. 25.000,-. Salgssummen er kr. 50.000.000,-. Det sier seg selv at det er viktig å vite at denne inntekten ikke er en del av driften, men ekstraordinær.

Beregning av nøkkeltall.

Så litt om intern regnskapsanalyse.

Vi skal se nærmere på intern regnskapsanalyse. Sagt med andre ord, hva er det vi tjener penger på og hvor mye. Vi tar et lite eksempel:

Bedriften AS fikk et overskudd på kr. 1.000.000,- i 2014. Er dette bra eller er det ikke bra ?

Uten å vite kriteriene for å kunne måle resultatet, kan vi ikke svare på dette. Dersom det er investert 100.000.000,- i bedriften så er avkastningen på investert kapital lik 1%. Da forstår vi at når vi kunne hatt pengene i banken og fått 5% uten risiko forstår vi at avkastningen er elendig.

La oss nå si at den investerte kapitalen er 10.000.000,-, da blir avkastningen på 10%, er det bra ?

Vanskelig å si. Riktignok er avkastningen det dobbelte av hva vi kunne fått risikofritt i bank, men vi må vite mer.

La oss si at bedriften produserer og selger 2 produkter, A og B. Ser vi nøyere etter finner vi kanskje ut at bedriften tapte 1 million på A og tjente 2 millioner på B. Er du nå like fornøyd med å få 10% avkastning ? Antagelig ikke.

Det lovpålagte årsregnskapet/finansregnskapet viser ikke hva vi tjener eller taper penger på. Det viser kun sluttresultatet. Skal vi få mer informasjon må vi analysere regnskapet. Dette er ikke lovpålagt, men frivillig.

Rentabilitet betyr avkastning på investert kapital.

Dersom eierne ikke får tilstrekkelig avkastning på sine investeringer vil de kanskje legge ned bedriften eller selge den for å investere i andre prosjekter.

Totalkapitalen i bedriften er summen av egenkapital og penger bedriften har lånt.

Totalkapitalrentabilitet viser hvor mye totalkapitalen har klart å skape i en gitt periode.

Totalkapitalrentabilitet = (driftsresultat + finansinntekter)/totalkapital

Egenkapitalrentabilitet viser avkastningen vi sitter igjen med målt mot kapitalen vi selv eier i bedriften.

Egenkapitalrentabilitet =

(driftsresultat + finansinntekter – finanskostnader)/egenkapital

Arbeidskapital er likvider vi har til rådighet i den daglige driften. Vi må klare å betale våre regninger til leie, strøm lønn osv.

Arbeidskapital = omløpsmidler – kortsiktig gjeld

Hvor stor del utgjør egenkapitalen av totalkapitalen ?

Egenkapitalprosent = (egenkapital/totalkapital) * 100%

Med gjeldsgrad mener vi å sammenligne bedriftens gjeld mot størrelsen på egenkapitalen. Det kan vi gjøre slik:

Gjeldsgrad = gjeld/egenkapial.

Likviditetsgrad 1 = omløpsmidler/kortsiktig gjeld

Svaret bør være 2 eller større, noe som betyr at omløpsmidlene bør være dobbelt så store som den kortsiktige gjelda.

Likviditetsgrad 2 = mest likvide omløpsmidler/kortsiktig gjeld.

Svaret bør være 1 eller større. Er den lik 1 betyr det at omløpsmidlene er like store som den kortsiktige gjelda.

Mest likvide omløpsmidler er som regel omløpsmidler – varelager.

Hvor mange ganger i løpet året selger vi vårt varelager ?

Hvis vi har tatt ut varer for 100.000 samtidig som vi vet at i gjennomsnitt ligger det varer for kr. 25.000 på lageret, har vi solgt varelageret 4 ganger

Varelagerets omløpshastighet = forbruk/lager = 100.000/25.000 = 4

Når vi så vet at lageret rullerer 4 ganger er det lett å finne ut hvor lenge varene ligger på lager. Året har 365 dager. Vi får da: 365/4 = 90 dager.

Eller:

(360 * varelager)/varekostnad

(360 * 25.000)/100.000 = 90 dager.

Kredittid til kunder

En ting er at vi for eksempel gir 30 dagers kreditt til våre kunder, noe ganske annet er det reelle kredittiden kundene får. Det å gi kreditt koster penger. Lengden på kredittiden er derfor nor vi må vite mer om.

Kredittid = (kundefordringer * 360)/Varesalg

På samme måte finner vi kredittiden vi har overfor våre leverandører:

Kredittid = (leverandørgjeld * 360)/Varekjøp

 

 

Økonomistyring Bedrift

Finansregnskapet

Prøv også Pengebloggens Forum

—Regnskapet forteller deg hvor du er mht bedriftens økonomiske stilling

For å styre kreves ledelse

For å se framover er markedsføring viktig

Alle LØM- fagene (Ledelse, Økonomistyring og Markedsføringsledelse)

Hvem har interesse av bedriftens regnskap?

Hvorfor er det viktig å kunne lese   og forstå et regnskap?

  • Ledelse og ansatte bør kunne lese bedriftens eget regnskap
  • Finne ut om leverandørene er pålitelige
  • Vurdere om kundene dine er sikre betalere
  • Følge med på andre bedrifters økonomiske utvikling

Resultatregnskap

  1. Driftsinntekter

– Salgsinntekter

– Andre inntekter (f.eks. tilskudd)

  1. Driftskostnader

– Varekjøp

– Lønn

– Andre driftskostnader

– Avskrivninger

  1. Driftsresultat

Resultatregnskap forts.

Etter driftsresultat kommer:

  1. Finansinntekter og finanskostnader
  2. Resultat før skatt
  3. Skatter
  4. Årsresultat

Disponeringen av årsresultatet  – hvor mye som utdeles som utbytte og hvor mye som går til opptjent egenkapital besluttes av selskapets styre.

Balanse

Et selskaps balanse er en oppstilling av selskapets eiendeler og gjeld/ egenkapital.

-En oppstilling av det bedriften eier og hvordan en har skaffet penger ved egenkapital og lån

  • Summen av eiendelene skal alltid være lik summen av egenkapital og gjeld.
  • De skal ”balansere” – derfor navnet balanse

Balanse forts.

1.Eiendeler

-Anleggsmidler

-Omløpsmidler

  1. Gjeld og egenkapital

-Langsiktig gjeld

-Kortsiktig gjeld

-Egenkapital (inndeles i innskutt EK og opptjent EK)

Husk at sum eiendeler = sum gjeld og EK

Hva er dobbelt bokholderi?

  • Hver transaksjon skal bokføres
  • En transaksjon kan være levering av en vare eller tjeneste
  • Når levering skjer skal det utstedes en faktura
  • Utgående fakturaer skal bokføres i bedriftens regnskap
  • Bokføres både som salgsinntekt og kunde-fordring, dvs. to steder i regnskapet, derav navnet dobbelt bokholderi
  • Bokføring – debet kundefordring og kredit salgsinntekt

Bokføring

Omtrent alle som driver en eller annen form for næringsvirksomhet har bokføringsplikt.

Unntaket er de som har så små næringsinntekter at de ikke har plikt til å levere næringsoppgave i selvangivelsen eller betale merverdiavgift
Bokførings- og regnskapsplikt 

Omtrent alle som driver en eller annen form for næringsvirksomhet har bokføringsplikt.

Unntaket er de som har så små næringsinntekter at de ikke har plikt til å levere næringsoppgave i selvangivelsen eller betale merverdiavgift

Regnskapsplikt betyr at foretaket/bedriften må følge regnskapsloven og sende inn årsregnskapet til Brønnøysund

Viktige regnskapsprinsipper

1.Alle transaksjoner skal bokføres

2.Inntekt skal resultatsføres når den er opptjent

3.Utgifter skal kostnadsføres i samme periode som tilhørende inntekt

4.Urealisert tap skal resultatføres (forsiktighetsprinsippet)

5.Ved sikring skal gevinst og tap føres i samme periode

 Transaksjoner

  • Alle transaksjoner skal bokføres
  • Hva er en transaksjon?

-En transaksjon kan være levering av en  vare eller tjeneste

– Når levering skjer, skal det utstedes en faktura som skal bokføres

-Inn- og utbetalinger

-Mottatte inngående fakturaer

— Andre forpliktelser

-Inn- og utbetalinger

-Mottatte inngående fakturaer

— Andre forpliktelser

Vareforbruk

Varekjøp

-Beholdningsendring

-= Vareforbruk

Merverdiavgift

Det skal betales 25 % mva av salg av varer og tjenester

Når utgående faktura bokføres, omfatter dette også utgående mva

Bedriften får fradrag for 25% mva på alle inngående fakturaer

Betaling: Utgående mva – inngående

Lønn og skattetrekk

Når lønn til ansatte utbetales, skal arbeidsgiveren sette skattetrekket inn på egen konto

Arbeidsgiveren må også avsette feriepenger til ansatte etter hvert som de opptjenes

Må også avsette arbeidsgiveravgift når lønnen utbetales

Hva er en saldobalanse?

-Nettosum for alle konti i regnskapet

( netto debet-kredit)

–  Brukes til å avslutte regnskapet

Årsoppgjørsdisposisjoner

  • Beholdningsendringer
  • Avskrivninger
  • Periodiseringer
  • Avsetning til urealiserte tap
  • Skatter

-Inngående og utgående balanse

Årsregnskapet skal inneholde

1.Resultat

2.Balanse

3.Kontantstrøm

4.Noter

Årsberetning

  • Styrets årsberetning skal informere om:
  • Hva slags virksomhet som drives
  • Utvikling mht salg og marked
  • Årets resultat
  • Forutsetning mht fortsatt drift
  • Forslag til anvendelse av overskudd /underskudd
  • Arbeidsmiljø
  • Likestilling
  • Ytre miljø, evt. forurensning