Månedlige arkiver: februar 2016

Økonomi og Samfunn

Hvem skal ha mulighet til å reise med fly?

1 kommentar

Det er grunn til å spørre. Går vi tilbake noen år da det ikke var noen konkurranse mellom flyselskap var det bare de velbeslåtte som kunne koste på seg en slik luksus. Billetten Oslo-London tur-retur kostet i 1983 kr. 4.990,-. Tar vi hensyn til pengeverdien blir dette over 10.000 kr i dag. Så ble det konkurranse, først med Colorair som politikerne tok knekken på. Deretter kom Ryanair og Norwegian. Billettprisene gikk drastisk ned. Mange som ikke vokste opp på 60- 70- 80-tallet forstår ikke dette.

Jeg vil ikke tilbake til tiden da en flybillett Oslo-København tur-retur kostet over 10.000,- pr. person i dagens kroneverdi. Dagens unge synes å ta det for gitt at en weekend utenlands til en rimelig pris er en selvfølge. Sterke krefter vil ha slutt på at allmenheten, du og jeg, skal ha tilgang på rimelige flybilletter. De vil tilbake til tiden da få hadde råd til å reise pga billettprisen, det gir færre avganger og mindre utslipp.

Når en partileder uttaler at det er en bonus at Ryanair legger ned på Rygge og at 1000 mister jobben, så forstår vi hvor langt noen er villig til å gå for at du og jeg ikke lenger skal ha mulighet for å kunne reise med fly.

At 10.000-vis av mennesker mister sine flyavganger spiller åpenbart ingen rolle.

Jeg frykter tilstander hvor politikere skal bestemme nordmenns reisemuligheter og hvem som skal få lov til å fly hvor til og fra Norge.

Økonomi og Samfunn

Flyseteavgiften, hva er problemet?

Flyseteavgiften blir diskutert nær sagt over alt. Før jeg skulle inn i et møte ble det høylytt hevdet fra en av møtedeltakerne at denne avgiften hadde vi råd til å betale. Jeg spurte da at hvis avgiften var så ubetydelig, hva forventet han da av nedgang i utslipp?

Ingen svar. Forsiktig prøver jeg å fortelle at dette ikke er problemstillingen, men at det er RyanAir som nekter å kreve inn avgiften av sine passasjerer (Rygge flyplass).

Jeg foreslo at vi kanskje skulle fokusere på å redusere utslipp i stedet for å avgiftsbelegge. Det ser ut til at politiske partier som i en årrekke kun har fokusert på økte avgifter for å få ned utslippet, har fått stort gjennomslag og troverdighet. Andre viktige tiltak som å fokusere på oljefyring i næringslokaler og privatboliger, tungtrafikk inkl. busser, rutebåter, cruiseskip, vedfyring, kollektivtrafikk og anleggsmaskiner er stort sett glemt. Kun forslag som gir klingende mynt i felleskassa blir prioritert. Da står vi dessverre igjen med avgift for dieselbiler og flyseteavgift. At dieselbiler med EURO 6 er langt mer klimavennlige enn bensinbiler er glemt.

Forurensningen blir altså som før eller øker.

Dette må være trist for alle de som ønsker en renere hverdag pga helseproblemer. Politikere og særlig partiledere bør til en viss grad tallfeste sine mål og la andre etterprøve disse målene. Bare slik kan vi se effekten av tiltakene. Forslag som omfatter så mange mennesker og arbeidsplasser må tallfestes og etterprøves. Noe annet er helt useriøst.

Problemet med flyseteavgiften er ikke avgiften, men at den ikke gir redusert utslipp.

Økonomi og Samfunn

Hvem bør kunne økonomifaget?

Ser jeg tilbake til tiden på barne- og ungdomstrinnet og videregående skole, var det fint lite vi lærte om økonomi. Jeg sier «vi» for det var slik det var for oss alle. Lærerne kunne ikke økonomi, vi skal kanskje ikke forlange det på barnetrinnet, men heller ikke på ungdomstrinnet kunne lærere eller litteraturen bidra med økt kunnskap om økonomi. Jeg husker godt eksemplene i matematikk, som kun var matematikk uten relevans til det virkelige livet. Et eksempel: 2. grads likninger og kurvedrøfting. Sikkert interessant for noen, men ingen kunne bruke det til noe. Praktisk bruk var ikke nevnt i læreboka.

Det var først når jeg studerte på Handelshøyskolen BI jeg lærte at dette kunne brukes og hvordan det kunne brukes. Da så jeg nytteverdien og har hatt stor glede av å mestre ulike verktøy i mitt daglige virke som lærer.

Omtrent i 1990 kom regnearket. Det var amerikansk ved navn «SuperCalc». Da lærte jeg, og etter hvert mine studenter, hvordan vi kunne lage økonomiske regnearkmodeller for ulike økonomiske problemstillinger. Jeg og mine kolleger ble selvlærte på dette område. Det fantes da ingen kurs.

Det er slettes ikke bra at så sent som i 2006 kom det ny lærebok i økonomifaget på vid. skole. Dette året hadde jeg et vikariat på vid. skole. Med boken fulgte det en diskett/CD med ferdige regnearkmodeller. Det var ikke til å tro. Elevene skulle altså nå løse oppgaver vha ferdige programmerte modeller i Excel. Det som skjedde var at i stedet for å sette seg inn i en problemstilling, for så å lage en regnearkmodell som løsning, ble oppgaven nå å finne den ferdige regnearkmodellen de kunne bruke.

Så fort det dukket opp en oppgave hvor tallene ikke straks kunne tastes inn i ferdigmodellen hadde elevene et problem. De fikk ikke løst oppgaven.

Heldigvis er noe, men ikke alt, av den trenden snudd. Ikke så rart da den type læring er helt ubrukelig i det virkelige liv. Elevene satt ikke igjen med noen ting.

I dag underviser jeg studenter i alle aldre. Felles for så godt som samtlige er interessen for økonomi og å kunne bruke Excel til modellbygging. Da sitter studentene musestille og tar til seg all den kunnskapen de kan. Det kan jo også være slik, for noen, at de på et tidligere tidspunkt har lyttet til feil rådgivere og har blitt påført betydelige tap. Økonomimagasinet «Dine Penger» har hatt mange artikler om dette.

Rådet må være at vi lærer våre små (og store) kunnskap som kan anvendes i det virkelige liv. Hva kan de oppnå? Hva skal de bruke det til? Det vil øke interessen og læringsviljen. Jeg våger den påstanden at de aller fleste ikke vet hvordan f. eks. et annuitetslån er satt sammen. Det skulle ikke vært slik. Vi er alle ansvarlige for våre økonomiske disposisjoner og derfor burde flere hatt bedre forutsetninger for å ta avgjørelser som får betydning kanskje i flere 10-år fremover.