Prøv også Pengebloggens Forum
Stikkord: Finansiering og soliditet
Hvilken evne har bedriften til å tåle tap? Dersom en bedrift går med underskudd, tærer den på egenkapitalen. Et mål på soliditeten er derfor størrelsen på egenkapitalen. En stor egenkapital indikerer at bedriften er bedre i stand til å overleve en periode med svake resultater.
Egenkapitalprosent = (Egenkapital/Totalkapital) * 100%
Prøv også Pengebloggens Forum
Stikkord: Finansiering og Soliditet
Har bedriften penger til daglig drift av selskapet? Arbeidskapital er et viktig nøkkeltall.
Arbeidskapital = omløpsmidler – Kortsiktig gjeld
Arbeidskapitalen skal være positiv. Hvor stor er bransjeavhengeig. Generelt 10-15% av omsetningen.
Prøv også Pengebloggens Forum
Stikkord: Lønnsomhet
Driftsmarginen er driftsresultatet i prosent av driftsinntektene.
Driftsmargin = driftresultatet/driftsinntektene
Prøv også Pengebloggens Forum
Stikkord: Lønnsomhet
Avanse er forskjellen mellom salgspris og varekostnad.
Avanse i kroner = bruttofortjeneste i kroner = Salgsinntekt – Solgte varers inntakskost
Avanse i % regnes av solgte varers inntakskost og ikke av salgspris som ved bruttofortjeneste i %.
Avanse i % = (Salgsinntekt – Solgte varers inntakskost) / solgte varers inntakskost
Eksempel: Vi kjøper en vare for kr. 50,- og selger den for kr. 100,-.
Avanse i kroner = 100 – 50 = 50,-
Bruttofortjeneste i kroner = 100 – 50 = 50,-
Avanse i % = (100-50) / 50 = 1 (100%)
Bruttofortjeneste i % = (100-50) / 100 = 0,5 (50%)
Prøv også Pengebloggens Forum
Stikkord: Lønnsomhet
Bruttofortjeneste er forskjellen mellom salgspris og varekostnad.
Bruttofortjeneste i kroner = Salgsinntekt – Solgte varers inntakskost
Bruttofortjenesteprosenten uttrykker forskjellen mellom salgspris og varekostnad i prosent av salgsprisen.
Bruttofortjenesteprosent =
(Salgsinntekt – Solgte varers inntakskost) / salgsinntekt
Prøv også Pengebloggens Forum
Stikkord: Lønnsomhet
For de som ønsker å kjøpe seg inn i bedriften er avkastningen på egenkapitalen interessant. Utgangspunktet er formelen for totalkapitalrentabilitet. Fra denne formelen trekker vi gjeld i nevneren og finanskostnader i telleren. Finanskostnadene trekkes fra fordi de er betaling for gjeld.
Egenkapitalrentabilitet (EKr)=
(driftsresultat+finansinntekter-finanskostnader-skattekostnad)/
(gjennomsnitt totalkapital-gjennomsnitt fremmedkapital)
eller:
Egenkapitalrentabilitet=årsresultat/gjennomsnitt egenkapital
For å vurdere egenkapitalrentabilitet bør vi vektlegge:
Prøv også Pengebloggens Forum
Investeringer og kapitalbinding.
Vi investerer et beløp i dag og ser over tid om vi klarer å tjene på vår investering.
Vi må altså kunne måle om investeringen vår er lønnsom og hvor lønnsom den er. Ulike metoder benyttes, delvis fordi metodene krever ulik kompetanse for å gjennomføres.
Denne metoden er den enkleste og ser kun på kontantstrømmen. Følgelig har den også sine svakheter.
Metoden ser kun på hvor lang tid det tar før vi har fått igjen vår investering.
Eks. 1A
0 1 2 3 4
-1000 200 400 400 500
Vi ser at etter 3 år har vi fått igjen pengene våre. (-1000+200+400+400=0)
Etter 4 år tjener vi 500.
Svakheter: viser ikke størrelse på avkastning, rentekostnader, inflasjon.
Eks. 1B
0 1 2 3 4
-1000 0 0 1000 500
Eks. 1B gir samme resultat som 1A, men 1A er klart å foretrekke fremfor 1B fordi vi får pengene våre raskere tilbake..
Vi tar hensyn til når pengene kommer, rentenivå, risiko, inflasjon. Metoden går ut på å gjøre fremtidige innbetalinger til pengeverdien i dag, da disse er mer verd enn penger i fremtiden. Den forteller ikke avkastning i %, men det gjør internrentemetoden som vi ser på lenger ned.
Eks. 2A
Investering i dag: 100.000,-
Varighet: 5 år
Utrangeringsverdi: 10.000
Risikofri rente: 5%
Inflasjon: 3%
Risiko i prosjektet: Lav
Metoden bygger på at penger i fremtiden er mindre verdt enn penger i dag. Jo lenger frem i tid tilbakebetalingene kommer, jo større risiko.
Hva menes med risiko:
Diskonteringsfaktoren må ta høyde for alle relevante forhold. Hvis vi ikke investerer kan vi altså sette pengene i banken til 5 % rente – inflasjon 3% = reell avkastning på 2%.
Dersom vi kan få 5% rente i banken er det jo ingen mening i å investere i et prosjekt, med risiko, hvis vi ikke får mer enn 5% avkastning.
Tar vi hensyn til Rf (5%), inflasjon og risiko, mener vi kanskje at vi bør ha 10 % avkastning på vår investering. Hvis Nåverdien da blir > 0, setter vi i gang prosjektet. Må vi velge ett av flere prosjekter, velger vi det prosjektet som har høyest Nåverdi.
0 1 2 3 4 5
-100.000 40.000 20.000 40.000 50.000 10.000
Vi får da:
40.000 / 1,1 = 36.363
20.000 / 1,1 / 1,1 = 16.528
40.000 / 1,1 / 1,1 / 1,1 = 30.052
50.000 / 1,1 / 1,1 / 1,1 / 1,1 = 34.150
10.000 / 1,1 / 1,1 / 1,1 / 1,1 / 1,1 = 6.209
Summerer vi disse tallene får vi 123.302,-. Det betyr at fremtidige innbetalinger har en verdi på kr. 123.302 i dagens pengeverdi.
Nåverdien blir da 123.302-100.000 = 23.302,-.
Konklusjon: Da NV > 0, setter vi i gang prosjektet.
Viser avkastningen i % som investeringen gir, uavhengig av alle andre forhold.
Internrenten er den neddiskonteringsrenten som gir NV = 0,-.
Eksempelet ovenfor har en IR på 19 %. Når neddiskonteringsrenten er 19 %
blir NV = 0.
Se etter om du kan regne ut internrenten på din kalkulator. Hvis ikke kan du legge dette inn i regnearket:
| A | B | C | D | |
| 1 | -100000 | |||
| 2 | 40000 | |||
| 3 | 20000 | |||
| 4 | 40000 | |||
| 5 | 50000 | |||
| 6 | 10000 | |||
| 7 | ||||
| 8 | ||||
I en annen celle skriver du nå: =IR(A1:A6) og trykker Enter.
Tallet i cellen viser da 19 %.
IR-metoden viser altså den %-vise avkastningen av investeringen.
Enten du bruker Internrentemetoden eller Nåverdimetoden blir konklusjonen alltid den samme.
NV>0 Invester
NV=0 Spiller ingen rolle om vi investerer eller ikke
NV<0 Ikke invester
Flere prosjekter og forutsatt at vi har ledig kapasitet:
Invester i alle prosjekter med NV>0.
Dekningspunkt-analyse / Nullpunktomsetning
Det kan være nyttig å vite hvor stor omsetningen må være, eller hvor mange enheter som må selges, for at bedriften går i balanse. Altså ved hvilket aktivitetsnivå kostnadene er lik inntektene.
Eksempel:
Bedriften selger 10.000 stykk à kr. 100,-. De variable enhetskostnadene utgjør kr. 20,-
Bedriften faste kostnader utgjør kr. 500.000,-.
Vi skal nå finne ut hvor mange enheter som må selges for å få dekket inn bedriftens kostnader.
Dette kan vi gjøre på 3 ulike måter: ved likning, ved dekningsgrad og grafisk.
Løsning ved likning:
Inntekter = kostnader
inntekter = variable + faste kostnader
100X = 20X + 500.000
100X – 20X = 500.000
80X = 500.000
X = 500.000/80
X = 6.250 stk.
Det gir en omsetning på kr. 6.250 * 100 = 625.000,-.
Kontroll:
100X = 20X + 500.000
(100*6250) = (20*6250) + 500.000
625.000 = 125.000 + 500.000
625.000 = 625.000
HS = VS = OK
Løsning ved dekningsgrad:
Nullpunkt = fastekostnader/dekningsgrad
NP = FK/DG
FK er oppgitt til kr. 500.000
DG = DB/salg
DB = salgspris – VK = 100 – 20 = 80
DG = 80/100 = 0,8
Vi har nå de talle vi trenger:
NP = FK/DG = 500.000/0,8 = 625.000,-
Som du ser får vi 625.000,- også her.
Sikkerhetsmargin
Sikkerhetsmarginen forteller oss hvor mange kroner omsetningen kan falle eller antall solgte enheter kan reduseres med, før vi taper penger.
S-margin regnmes også ut i %.
S-margin i kroner:
Salg i dag: 10.000 stk à 100,- = 1.000.000,-
NP-omsetning = 625.000,-
S-margin = 375.000,-
S-margin i antall stykk:
Salg i dag: 10.000
NP-salg: 6.250
S-margin 3.750
S-margin i %: (ut fra kroner)
375.000*100% = 37,5%
1.000
eller: (ut fra antall)
3.750*100% = 37,5%
10.000
Prøv også Pengebloggens Forum
Fra før av kjenner du til Finansregnskapet som er pålagt med hjemmel i lov. Finansregnskapet gir mye informasjon om bedriftens økonomi, men langt ifra alltid den informasjonen vi trenger.
Vi kan derfor føre et Driftsregnskap. Driftsregnskapet er ikke hjemlet i lov, det er frivillig.
Noen enkle eksempler:
Driftsregnskapet viser at vi tjente 2 mill på produkt A og tapte 1 mill på produkt B
Ved gjennomgang av virksomheten, herunder bemanning, viste det seg at kona til driveren, Magda, alltid hadde jobbet i butikken, uten å ta ut lønn: ”Det har vi ikke råd til”, var hennes svar på dette.
En nærmere gjennomgang viste at hun hadde jobbet tilnærmet full tid i butikken. Hadde dette vært lønnet arbeid (inkl. A.G.A) tilsvarer dette en kostnad for bedriften på anslagsvis 300.000,-/år.
Legger vi disse fakta til grunn, har vi en bedrift som går kr. 120.000,- i underskudd.
Vi kaller Magdas innsats i butikken for Kalkulatorisk Lønn.
Magda og ektefellen Sylfest ble noe overrasket over dette, ”slik har vi aldri tenkt før”, sa Sylfest.
Men det skulle bli verre enn som så.
Huset hvor butikken holder til, eies av Magda og Sylfest. Utleieverdien av lokalet ligger på ca 5.000,- pr. mnd..
Ved å legge ned Krambua kan Magda og Sylfest motta kr. 60.000,- i årlig leie.
Tar vi nå en kort oppsummering viser det seg at det reelle overskuddet kun er 180.000 – 60.000 = 120.000,-. De må til og med skatte av kr. 180.000,-.
Ser vi på bruttotallene (før skatt), ser vi at de til sammen jobber full tid og mottar kr. 120.000,- mer enn om de hadde leid ut.
Netto blir det slik: 180.000 – 50.400 – 60.000 = 69.600,-.
Med anslagsvis 3.800 timer blir det en timepris på kr. 18,32..
Alternativet med å leie ut kalles en Kalkulatorisk kostnad.
Lønn til Magda er også en Kalkulatorisk kostnad.
Hvis han solgte butikken og satte pengene i bank, ville han motta renter. Disse rentene er en Kalkulatorisk kostnad.
Tidsavgrensninger
Betaler vi i januar leie for februar og mars, er beløpet en utbetaling i januar, men kostnadene tilhører februar og mars.
Tidsavgrensninger betyr bare at vi ser på hvilken periode inntekter og kostnader hører hjemme.
Avskrivinger
Skal gjenspeile verdiforringelse på et driftsmiddel. I finans- og driftsregnskapet benyttes helst lineære avskrivninger. I skatteregnskapet benyttes saldo-avskrivinger.
Vi skal se på forskjellen:
Kjøpt driftsmiddel for kr. 100.000,- år 0. Avskriving over 5 år. Dette gir 20% pr. år.
Avskrivingen foretas hele tiden av opprinnelig beløp.
Lineær avskriving.
Verdi Avskriving
0 100.000 20.000
1 80.000 20.000
2 60.000 20.000
3 40.000 20.000
4 20.000 20.000
5 0
Etter 5 år er verdien lik 0.
Saldo-avskrivning. Vi velger også her 20%, men av rest-verdi.
Verdi Avskriving
0 100.000 20.000
1 80.000 16.000
2 64.000 12.800
3 51.200 10.240
4 40.960 8.192
5 32.768
Vi ser at etter 5 år er restverdien kr. 32.768.
Hva tror du kan være begrunnelsen for at vi er pålagt i lov å benytte saldo-avskrivninger hva gjelder skatt ?
Kalkulatorisk rente.
Du driver et lite firma med kr. 500.000 i egenkapital og kr. 500.000 i lån, til sammen kr. 1.000.000,-.
Regnskapet viser et overskudd på kr. 100.000,-. (Som skal beskattes).
Men, og det er et ”men”: hvis du selger virksomheten eller legger den ned og setter pengene i banken får du kanskje 5% rente. 5% på 500.000 er kr. 25.000,-.
Det betyr at mer-inntekten ved å drive firmaet fremfor å sette pengene i banken er kun kr. 75.000,-. (Før skatt), og (100.000 x 0,72) – (25.000 x 0,72) = 54.000,- (Etter skatt).
Jeg har lagt til grunn 28% skatt. Enkeltmannsforetak har ofte over 50% skatt inkl. høy sats avgift til folketrygden.
Kalkulasjon
Selvkostmetoden
Vi finner alle våre kostnader og legger til fortjeneste, så får vi en utsalgspris.
Direkte kostnader: Kostnader som gjelder en bestemt vare eller vareparti.
Indirekte kostnader: Kostnader som ikke gjelder en bestemt vare eller vareparti.
De indirekte kostnadene må selvfølgelig også dekkes inn.
Hvor store er så de indirekte kostnadene ? Ser vi på regnskapet fra i fjor kan vi få en pekepinn på dette. Vi kan se på regnskapet for hele bedriften eller en bestemt avdeling eller varegruppe. Det som egner seg best.
Har vi kjøpt inn varer i fjor for 1.000.000,- og de indirekte kostnadene er f. eks. 800.000,-, utgjør dette 80% av innkjøpte varer.
Hvis vi nå kjøper inn en palle med 10 stk. plenforkortere til kr. 20.000,-, blir kalkylen slik:
Innkjøpspris pr. stk: 20.000/10 = 2.000 (inkl. forsikring og frakt).
+ Indirekte kostnader 80% = 1.600
= Selvkost = 3.600
+ Fortjeneste = 720
Utsalgspris = 4.320 (Uten mva)
25% mva = 1.080
Utsalg inkl. mva = 5.400
I tillegg må vi beregne oss en fortjeneste. Legger vi til 20% fortjeneste, blir fortjenesten: 3.600 * 0,2 = 720,-.
Mva: 0,25 * 4320 = 1.080,-
Når vi føler oss trygge på dette, kan vi ta en snarvei: 5400/2000 = 2,7
Ganger vi innkjøpspris med 2,7 får vi pris ut til forbruker med en gang. OBS!! Må kontrolleres med jevne mellomrom.
Om vi får solgt produktet for kr. 5.400,- vites ikke.
Legger vi til grunn at prisen i markedet for denne type produkter er kr. 3.750,- eks. mva, blir spørsmålet: skal vi allikevel selge dette produktet ?
En bidragskalkyle kan gi svar på dette.
Ovenfor så vi at Selvkostkalkylen tok utgangspunkt i kostnadene for så å legge til fortjeneste.
Nå går vi motsatt vei: Vi tar utgangspunkt i utsalgsprisen og regner oss ”bakover” for å se om det blir noe igjen til oss.
Utsalgspris: 3.750,-
– variable kostn. 2.000.-
= Dekn. bidrag 1.750,-
Dekningsbidraget skal dekke produktets andel av faste kostnader (indir. kostn.) + fortjeneste.
Setter vi disse til 1.600,- (se over) har vi allikevel 150,- igjen i fortjeneste.
Viktig !
Vi må huske på at i tillegg til 150,- i fortjeneste har vi fått dekket inn 1.600,- av våre faste kostnader. Sagt på en annen måte: enhver pris over 2000,- gir oss et bidrag til å dekke våre faste kostnader.
Break Even – Nullpunkt Omsetning – Dekningspunktanalyse
Dette går ut på å finne ut hvor mange enheter vi må selge for å få dekket våre kostnader. Det vil si det antall enheter vi må selge for at inntekter = kostnader. Selger vi flere, begynner vi å tjene penger.
Eksempel
Krambua AS produserer og selger kun ett produkt. De direkte kostnadene er kr 100 pr. stk. Bedriften har kr. 1.000.000,- i faste kostnader. Utsalgsprisen er kr. 300,- pr. stk..
Inntekten blir da: 300X (X = antall solgte enheter)
Kostnadene blir da: 100X + 1.000.000
Setter vi inntektene = kostnadene får vi at:
300X = 100X + 1.000.000 (vi løser likningen med hensyn til X)
300X – 100X = 1.000.000
200X = 1.000.000
X = 1.000.000/200
X = 5000
Vi må selge 5000 stk. for å ”gå i null”. Vi tjener penger hvis vi selger 5001 stk. eller flere.
Kontroll:
Inntekt: 300X = 300 * 5000 = 1.500.000,-
Kostnader: 100X + 1.000.000 = (100 * 5000) + 1.000.000 = 1.500.000,-
Konklusjon: Vi tjener penger hvis vi produserer og selger 5001 stk. eller flere.
Hvor stor blir fortjenesten hvis vi selger 6000 stk. ?
Inntekt: 300 * 6000 = 1.800.000,-
Kostnader: (100 * 6000) + 1.000.000 = 600.000 + 1.000.000 = 1.600.000
Fortjeneste = inntekter – kostnader = 1.800.000 – 1.600.000 = 200.000,-.
Tar vi for oss tallene over får vi:
DB = Salg – VK = 1.800.000 – (100 * 6000) = 1.200.000
DG = DB/Salg = 1.200.000/1.800.000 = 0,6666 = 66,7 %
NP = FK/DG = 1.000.000/0,6666 = 1.500.000,-
SM(kr) = Salg – NP = 1.800.000 – 1.500.000 = 300.000,-
SM(stk) = SM(kr)/Pris = 300.000/300 = 1.000 stk.
SM(%) = (Salg – NP) /Salg = (1.800.000 – 1.500.000)/1.800.000 = 0,1666 = 16,67 %.
NB !! Se figur 6.5 side 129 i boka.
For- og etterkalkulasjon
Når du skal legge inn et anbud på en jobb må du vite hvilke priser som du skal legge til grunn for anbudsregningen. Noen anbud får du, andre ikke. Uansett, det er viktig å se nærmere på de faktiske tallene, etter at jobben er gjort, for å kunne regne bedre neste gang.
Eksempel, Lønn og timeforbruk
Et lite prosjekt er budsjettert med 200 arbeidstimer à kr. 400,-.
Standardkost
| Antall timer | Lønnssats | Lønnskostnad |
| 200 | 400 | 80.000 |
Etter at prosjektet er gjennomført viser timelistene at kostnadene ble kr. 90.000,- og at det gikk med 220 arbeidstimer. (90000/220=409,10 pr. time)
Virkelig lønnskostnad
| Antall timer | Lønnssats | Lønnskostnad |
| 220 | 409,10 | 80.000 |
Vi har da et negativt avvik på kr. 10.000,-, som vi må se nærmere på hvor har oppstått.
Avvik som følge av 20 flere timer: 20 timer à 400 = 8.000,-
Avvik timesats: 220 timer * (409,10 – 400) = 2.000,-
Sum = 10.000,-
Neste gang du regner anbud legger du en timesats på kr. 409,10 til grunn ?
Eksempel, Materialpris og materialforbruk
For et mindre prosjekt er budsjetterte materialkostnader kr. 200.000,-. Vi har da kagt til grunn et forbruk på 20 tonn à kr. 10.000,-.
Standardkost
| Mengde | Pris pr. enhet | Totalt |
| 20 | 10.000 | 200.000 |
I ettertid viste det seg at det gikk med 18,5 tonn og at prisen ble kr. 10.400 pr.tonn.
Totalt: (10.400 x 18,5 = 192.400,-.)
Virkelig materialkost
| Mengde | Pris pr. enhet | Totalt |
| 18,5 | 10.400 | 192.400 |
Skal vi så bare være glad for at kostnadene ble lavere enn budsjettert ? Som jeg har sagt tidligere må vi se nærmere på hvorfor det gikk slik det gikk. Det betyr at enten det er et positivt eller negativt avvik, må dette forklares.
Husk at selv om kostnadene hadde blitt akkurat 200.000 kan det allikevel skjule seg store avvik. Eks. Avviket i pris er like stort som avviket i mengde.
OK, vi ser at vi har et positivt avvik på kr. 7.600,- (Kostnadene ble lavere enn antatt).
Hva skyldes nå dette ?
Material (mengde) avvik: Forutsetter pris på 10.000 pr. tonn og vi bruker 1,5 tonn mindre enn forutsatt, blir mengdeavviket 10.000 x 1,5 = 15.000,-. (Positivt avvik).
Prisavvik: Avvik pr. tonn er 10.400 – 10.000 = 400,-.
Vi får da 400 x 18,5 = 7.400,- (Negativt avvik).
Neste gang vi regner på denne type jobber blir vi bedre på å regne både materialforbruk og pris.
Hva forårsaker mengdeavvikene ?
Prøv også Pengebloggens Forum
Du har kanskje hørt følgende: ”Det er vanskelig å spå, særlig om fremtiden”.
Skal vi si noe om fremtiden må dette bygge på fjorårets regnskap, inngåtte avtaler og andre markedsrelaterte forhold.
Det er salgsbudsjettet som danner grunnlaget for andre budsjetter. Vi kan lage budsjetter for varekostnader, likviditet, balanse, investeringer +++
Vi har 3 hovedtyper av budsjett:
Resultat, Likviditet og Balanse.
Salgsbudsjettet er utgangspunktet for alle andre aktiviteter og budsjetter i bedriften.
Når salgsbudsjettet er utarbeidet ser vi nærmere på:
Slik kan vi fortsette, så detaljert vi vil. Husk på at vi skal foreta tilstrekkelig budsjettering i bedriften, men heller ikke mer. Budsjettering koster tid og penger.
Vi budsjetterer så sant vi kan nyttiggjøre oss informasjonen dette gir.
Husk på at:
Resultatbudsjettet viser Inntekter – Kostnader
Likviditetsbudsjettet viser Innbetalinger – Utbetalinger
Endring av varelager
Varekjøpet avviker ofte fra varekostnaden. Grunnen til dette er at lageret kan være større eller mindre på slutten av perioden enn i begynnelsen.
Tenk deg at varekostnaden i perioden er kr. 1.000,-.
Varelager 1/1 er 200,-
Varelager 31/12 er 300,-
Hvor stort er varekjøpet ?
Varelageret har økt med 100,- som betyr at vi må ha kjøpt inn for kr. 100,- mer enn varekostnaden. Varekjøpet er altså kr. 1.100,-.
Dersom varelageret har minket med kr, 100,- betyr det at vi har tatt varer fra lageret slik at varekjøpet da blir: 1000 – 100 = 900,-.
Budsjettert balanse
Balansen viser, som du vet, bedriftens eiendeler (venstre side) og hvordan de er finansiert (høyre side).
Anleggsmidler: Avskrivninger + nyinvesteringer
Varelager: Hva regner vi med å bruke og kjøpe inn
Kundefordringer: Varesalg og kredittider
Bankinnskudd: Varesalg, varekjøp, andre kjøp, kredittider
Opptjent egenkapital: Avhenger av budsjettert resultat
Kortsiktig gjeld: Renter, avdrag, kredittider
Langsiktig gjeld: Avdrag, nye lån
Til slutt tar jeg med et eksempel som viser:
Likviditetsbudsjett
Balansebudsjett
Resultatbudsjett
Skal du få en bedre forståelse av hva budsjettering er må du løse noen oppgaver. Jeg anbefaler deg å løse eksempelet nedenfor samt andre oppgaver i boka.
For deg som virkelig vil bli god i å budsjettere leser de følgende sidene.
(Eksempel 3 er forklart linje for linje).
Eksempel 1
Vest Sveiseindustri As er i gang med å sette opp sitt likviditetsbudsjett for neste halvår.
Følgende momenter legges til grunn: (Alle tall i hele tusen)
Tallene ovenfor er basert på inngåtte avtaler, hva man erfaringsmessig kan forvente samt fjorårets regnskap. Innbetalingene kan vi nå sette inn i en tabell.
Budsjetterte innbetalinger
| Januar | Februar | Mars | April | Mai | Juni | |
| Salg i november | 156 | |||||
| B. salg i desember | 386 | 127 | ||||
| B. salg i januar | 100 | 297 | 98 | |||
| B. salg i februar | 120 | 356 | 117 | |||
| B. salg i mars | 180 | 534 | 176 | |||
| B. salg i april | 220 | 653 | 215 | |||
| B. salg i mai | 200 | 594 | ||||
| B. salg i juni | 140 | |||||
| Sum innbetalinger | 642 | 544 | 634 | 872 | 1029 | 949 |
I samme periode har bedriften ulike kostnader som også skal betales. Disse er:
Budsjetterte utbetalinger
| Januar | Februar | Mars | April | Mai | Juni | |
| 1. Husleie | 35 | 35 | 35 | 35 | 35 | 35 |
| 2. Komm. avgifter | 21 | 21 | ||||
| 3. Lønn til admin. | 95 | 95 | 95 | 95 | 95 | 95 |
| 4. Strøm | 24 | 24 | 24 | |||
| 5. Renter og avdrag | 70 | 70 | ||||
| 6. Direkte materialer | 195 | 150 | 180 | 270 | 330 | 300 |
| 7. Produksjonslønn | 156 | 120 | 144 | 216 | 264 | 240 |
| 8. Feriepenger | 306 | |||||
| Sum utbetalinger | 481 | 424 | 545 | 640 | 724 | 1.091 |
Forklaring til tabellen
Linje 6: Utbetaling for direkte materialer i januar er betaling for innkjøp gjort i desember.
Linje 7: Siden lønna utbetales etterskuddsvis er lønnsutbetalingen i januar for produksjon i desember.
Nå som vi har kartlagt bedriftens inn- og utbetalinger kan vi se om den er i stand til å imøtekomme de betalingsforpliktelsene bedriften har.
| Januar | Februar | Mars | April | Mai | Juni | |
| Beholdning 31/12 | 500 | |||||
| Innbetalinger | 642 | 544 | 634 | 872 | 1.029 | 949 |
| Utbetalinger | 481 | 424 | 545 | 640 | 724 | 1.091 |
| Netto pr. måned | 161 | 120 | 89 | 232 | 305 | – 142 |
| Akkumulert | 661 | 781 | 870 | 1102 | 1407 | 1265 |
Som vi ser vil bedriftens likviditetsbeholdning øke neste halvår.
Hovedformål med likviditetsbudsjettering
Et likviditetsbudsjett er bygd opp på følgende prinsipp
| Likviditetsbeholdning ved begynnelsen av perioden |
| + likviditetstilgang i perioden |
| – likviditetsutlegg i perioden |
| = Total tilgjengelig likviditet i slutten av perioden |
Likviditetsbudsjettets tidshorisont må relateres til
Taktisk planlegging. Jfr. øvrige budsjetter.
Fra dag til dag
Eksempel 2
Smia As produserer og selger et bredt spekter av pynte- og bruksgjenstander i kopper og jern. Sortimentet omfatter alt fra dørhengsler og håndtak til kjeler, sleiver og veddunker.
Bedriftens egen butikk står for det meste av omsetningen. Resten selges gjennom ulike forhandlere over hele landet.
Noen av kundene til Smia As betaler kontant mens andre handler på kreditt. Bedriften ønsker nå å få en bedre oversikt over inn- og utbetalinger i året som kommer (2000).
For året 2000 er budsjettert kontantsalg
| Januar | Februar | Mars | 2. kvartal | 3. kvartal | 4. kvartal |
| 440.000,- | 460.000,- | 480.000,- | 1.450.000,- | 1.250.000,- | 800.000,- |
Salg på kreditt er forventet å utgjøre
| Januar | Februar | Mars | 2. kvartal | 3. kvartal | 4. kvartal |
| 110.000,- | 120.000,- | 140.000,- | 480.000,- | 450.000,- | 340.000,- |
Vi legger følgende momenter til grunn
Vi setter det hele inn i en tabell
Budsjetterte innbetalinger fra kredittsalg(alle tall i hele tusen)
|
Tekst |
Kred.
salg |
Sanns.
for tap |
Netto
utest. |
80%
januar |
10%
februar |
10%
mars |
2. kv. |
3. kv. |
4. kv. |
Netto
debit. |
| Deb.1/1 | 20 | 6,0 | 4,0 | 1,0 | 3,0 | |||||
| Januar | 110 | 1,1 | 108,9 | 87,1 | 10,9 | 10,9 | ||||
| Februar | 120 | 1,2 | 108,8 | 87,0 | 10,9 | 10,9 | ||||
| Mars | 140 | 1,4 | 138,6 | 110,9 | 27,7 | |||||
| 2. kv. | 480 | 4,8 | 475,2 | 427,7 | 47,5 | |||||
| 3. kv. | 450 | 4,5 | 445,5 | 400,7 | 44,8 | |||||
| 4. kv. | 340 | 3,4 | 336,6 | 302,9 | 33,7 | |||||
| Total | 1.640 | 16,4 | 1623,6 | 87,1 | 97,9 | 132,7 | 467,3 | 448,2 | 347,7 | 36,7 |
| (1.660) | (22,4) | 1.580,9 | ||||||||
Nå som vi har funnet innbetalingene fra kredittsalget kan vi legge disse innbetalingene til kontantsalget.
Budsjetterte totale innbetalinger
| Januar | Februar | Mars | 2. kvartal | 3. kvartal | 4. kvartal | Totalt | |
| Kontantsalg | 440.000 | 460.000 | 480.000 | 1.450.000 | 1.250.000 | 800.000 | 4.880.000 |
| Kredittsalg | 87.100 | 97.900 | 132.700 | 467.300 | 448.200 | 347.700 | 1.580.900 |
| Totalt | 527.100 | 557.900 | 612.700 | 1.917.300 | 1.698.200 | 1.147.700 | 6.460.900 |
Vi har i tillegg følgende momenter å ta hensyn til
På grunnlag av inngåtte avtaler fordeler innkjøpene seg slik
Innkjøpsbudsjett (alle tall i tusen kroner)
| Nov. -99 | Des. -99 | Jan. | Feb. | Mars | 2. kv. | 3. kv. | 4. kv. | Totalt | |
| Lev. 1 | 20 | 24 | 18 | 24 | 30 | 60 | 90 | 60 | 326 |
| Lev. 2 | 30 | 28 | 22 | 28 | 32 | 120 | 105 | 96 | 452 |
| Totalt | 50 | 52 | 40 | 52 | 52 | 180 | 195 | 156 | 778 |
Annuitetslån 1
| År | 2007 | 200 | 2009 | 2010 | 2011 | 2012 | 2013 |
| Renter | 185885 | 176564 | 166595 | 155933 | 144531 | 132335 | 119293 |
| Avdrag | 134115 | 143436 | 153405 | 164067 | 175469 | 187665 | 200707 |
| Totalt | 320000 | 320000 | 320000 | 320000 | 320000 | 320000 | 320000 |
Annuitetslån 2
| År | 2007 | 2008 | 2009 | 2010 | 2011 | 2012 | 2013 |
| Renter | 323425 | 312543 | 300905 | 288458 | 275146 | 260908 | 245681 |
| Avdrag | 156575 | 167457 | 179095 | 191542 | 204854 | 219092 | 234319 |
| Totalt | 480000 | 480000 | 480000 | 480000 | 480000 | 480000 | 480000 |
Vi kan nå finne periodens likviditetsoverskudd fra driften og hvilken likviditetsbeholdning vi kommer til å ha ved slutten av perioden (året). Vi finner først utbetalingene til underleverandørene.
Fra innkjøpsbudsjettet kan vi nå finne utbetalingene til våre leverandører
Budsjetterte utbetalinger til leverandører (alle tall i tusen kroner)
| Jan. | Feb. | Mars | 2. kv. | 3. kv. | 4. kv. | Totalt | |
| Lev. 1 | 24 | 18 | 24 | 30+40 | 20+60 | 30+40 | 286 |
| Lev. 2 | 30 | 28 | 22 | 28+32+40 | 80+35 | 70+32 | 397 |
| Totalt | 54 | 46 | 46 | 170 | 195 | 172 | 683 |
| Innbetaling fra salg
– utbetaling til kjøp – lønnsutbetaling – utbetaling av betalbare faste kostnader |
6.460.900
683.000 2.640.000 160.000 |
| = Periodens likviditetsoverskudd fra driften | 2.977.900 |
| – utbytte
– avdrag / renter |
480.000
800.000 |
| = Likviditetsendring totalt
+ Likviditetsbeholdning (IB) |
1.697.900
160.000 |
| = Likviditetsbeholdning (UB) | 1.857.900 |
Eksempel 3
As Stål & Sveis har nettopp avsluttet regnskapet for 2009. Bedriften vil legge regnskapet til grunn for budsjettarbeidet for 1. halvår 2010. Bedriften produserer kun ett produkt ved bearbeiding av en råvare som må kjøpes inn.
Bedriftens resultat for 2009 var elendig da bedriften ikke klarte å tjene penger.
Balansen pr. 31/12-09 ser slik ut:
| Balanse 31/12 – 2009 | |||
| Bank | 120.000 | 240.000 | Leverandørgjeld |
| Kundefordringer | 210.000 | 1.200.000 | Lån |
| Råvarer | 96.000 | ||
| Ferdigvarer | 162.000 | ||
| Anleggsmidler | 1.460.000 | 608.000 | Egenkapital |
| 2.048.000 | 2.048.000 | ||
Følgende opplysninger er gitt:
| Januar | Februar | Mars | April | Mai | Juni | |
| IB (stk.) | 600 | 500 | 300 | 700 | 300 | 200 |
| + produsert | 2.200 | 2.000 | 2.400 | 1.800 | 1.900 | 2.200 |
| – solgt | 2.300 | 2.200 | 2.000 | 2.200 | 2.000 | 2.000 |
| UB (stk.) | 500 | 300 | 700 | 300 | 200 | 400 |
| UB (kr.) | 140.000 | 84.000 | 196.000 | 84.000 | 56.000 | 112.000 |
Salgsbudsjettet for 1. halvår er basert på allerede inngåtte kontrakter samt tilleggsordrer bedriften normalt regner med å få.
| Januar | Februar | Mars | April | Mai | Juni | |
| IB (stk.) | 8.000 | 7.000 | 9.000 | 7.000 | 6.000 | 4.500 |
| + innkjøp | 10.000 | 12.000 | 10.000 | 8.000 | 8.000 | 10.000 |
| – produsert | 11.000 | 10.000 | 12.000 | 9.000 | 9.500 | 11.000 |
| UB (kg.) | 7.000 | 9.000 | 7.000 | 6.000 | 4.500 | 3.500 |
| UB (kr.) | 91.000 | 117.000 | 91.000 | 78.000 | 58.500 | 45.500 |
Vi skal sette opp resultat- og likviditetsbudsjett for 1. halvår 2010. Balansebudsjett skal utarbeides pr. 30/6 – 2010.
Likviditetsbudsjett
| Januar | Februar | Mars | April | Mai | Juni | UB | ||
| 1 | Kontant salg | 236.670 | 226.380 | 205.800 | 226.380 | 205.800 | 205.800 | |
| 2 | Kredittsalg | 210.000 | 563.500 | 539.000 | 490.000 | 539.000 | 490.000 | 490.000 |
| 3 | Sum innbet. | 446.670 | 789.880 | 744.800 | 716.380 | 744.800 | 695.800 | 490.000 |
| 4 | Leverandører | 240.000 | 130.000 | 156.000 | 130.000 | 104.000 | 104.000 | 130.000 |
| 5 | Lønn | 473.000 | 430.000 | 516.000 | 387.000 | 408.500 | 473.000 | |
| 6 | Renter på lån | 16.000 | 15.700 | 15.400 | ||||
| 7 | Avdrag | 20.000 | 20.000 | 20.000 | ||||
| 8 | Sum utbet. | 240.000 | 639.000 | 586.000 | 681.700 | 491.000 | 547.900 | |
| 9 | O/U | 206.670 | 150.880 | 158.800 | 34.680 | 253.800 | 147.900 | |
| 10 | IB Bank | 120.000 | 326.670 | 477.550 | 636.350 | 671.030 | 924.830 | |
| 11 | Renter | 3.000 | ||||||
| 12 | UB Bank | 326.670 | 477.550 | 636.350 | 671.030 | 924.830 | 1.075.730 |
| Linje 1: | Fra salgsbudsjettet finner vi at forventet salg er 2300 stk..
Utsalgsprisen er oppgitt til å være kr. 350,- pr stk. 30% av salget skjer kontant. Kontantsalget medfører 2% rabatt. Innbetalt i januar av kontantsalget er da: 2300 * 350 * 0,3 * 0,98 = 236.670,-. |
| Linje 2: | Innbetaling i januar er kredittsalget måneden før, alså i desember 2009.
I balansen for 2009 er kundefordringene på kr. 210.000,-. Disse pengene kommer oss ihende måneden etter. Innbetaling i februar er 70% av salget i januar. Innbetalingen blir da: 2300 * 350 * 0,7 = 563.500,-. Innbetaling i mars er 70% av salget i februar. Innbetalingen blir da: 2200 * 350 * 0,7 = 539.000,-. |
| Linje 3: | Summen av alle innbetalinger fra kontant- og kredittsalg. |
| Linje 4: | Utbetalinger til leverandører. Vi har fri leveringsmåned + 30 dager.
Fra balansen for 2009 ser vi at vår leverandørgjeld pr 31/12 -09 beløper seg til 240.000,- kr. Disse forfaller til betaling i januar. Utbetaling til leverandører i februar er det vi skal betale for våre innkjøp i januar. Fra råvareinnkjøpsbudsjettet ser vi at antall kg er 10.000 à kr. 13,-. Utbetaling til leverandører i februar blir da: 10.000 * 13 = 130.000,-. Utbetaling til leverandører i mars: 12.000 * 13 = 156.000,-. |
| Linje 5: | Lønn. Dette er kanskje det vanskeligste å beregne. Direkte lønn er ikke spesifikt oppgitt i oppgaven, men lar seg allikevel beregne. Punkt 3 i momentlista sier at ferdigvarer skal vurderes til summen av direkte materialer og direkte lønn. Med andre ord så må direkte lønn pr. enhet være det samme som verdien for ett stk. ferdigvare minus verdien på råvarene som går med til ett stk. ferdigvare.
Først finner vi antall kg råvare som går med til ett ferdig produkt: Fra produksjonsplanen ser vi at forventet produksjon i januar er 2.200 stk.. Fra råvareinnkjøpsbudsjettet ser vi at forventet forbruk av råvarer til denne produksjonen er 11000 kg. Det går alså med 5 kg råvarer til ett ferdig produkt. Fra råvareinnkjøpsbudsjettet ser vi at UB i januar er 7.000 enheter til en verdi av kr. 91.000,-. Pris pr. kg råvare er da: 91.000 : 7.000 = 13,-. For ett ferdig produkt går det da med råvarer for kr.: 5 * 13 = 65,-. Så må vi finne verdien av ett stk. ferdigvare: Av produksjonsplanen ser vi at ferdigvarelageret i januar er 500 stk., og at verdien er kr. 140.000,-. Verdien pr. stk. ferdigvare er da: 140.000 : 500 = 280,-. Direkte lønn pr. produsert enhet blir da: 280 – 65 = 215,-. For januar får vi ingen utbetaling. Jfr. pkt. j). I februar skal lønn for januar utbetales; Direkte lønn pr stk.: 215,- Av produksjonsplanen ser vi at antall produserte forventes å bli 2.200 stk.. Utbetalt lønn for februar blir da: 2.200 * 215 = 473.000,-. Utbetalt lønn for mars blir da: 2.000 * 215 = 430.000,- |
| Linje 6: | Renter på lån. Fra balansen ser vi at gjelden 31/12 -99 er på kr. 1.200.000,-.
Renter som skal betales: 30/2: (1.200.000 * 8%)/6 = 16.000,-. 30/4: (1.180.000 * 8%)/6 = 15.700,- 30/6: (1.160.000 * 8%)/6 = 15.400,- |
| Linje 7: | Avdrag. Vi har fått oppgitt 6 terminer à kr. 20.000,-. |
| Linje 8: | Sum utbetalinger |
| Linje 9: | Sum innbetalinger – sum utbetalinger |
| Linje 10: | Det vi har i banken ved periodens begynnelse. Jfr. balanse 31/12. |
| Linje 11: | Renter på bankinnskudd. |
| Linje 12: | Det vi har på bankkontoen ved månedens slutt. |
Vi ser at bedriften vil klare sine betalingsforpliktelser og vel så det det nærmeste halve året. Det er ingen garanti for at bedriften vil gå med overskudd i denne perioden. For å kunne ha en formening om bedriftens lønnsomhet i perioden, må vi sette opp et resultatbudsjett.
Resultatbudsjett for 1. halvår 2010
| Januar | Februar | Mars | April | Mai | Juni | Sum | ||
| 1 | Salgsinntekt | 800.170 | 765.380 | 695.800 | 765.380 | 695.800 | 695.800 | 4.418.330 |
| 2 | Kostnader | 630.000 | 616.000 | 560.000 | 616.000 | 560.000 | 560.000 | 3.542.000 |
| 3 | Avskrivning | 25.000 | 25.000 | 25.000 | 25.000 | 25.000 | 25.000 | 150.000 |
| 4 | Renter, lån | 8.000 | 8.000 | 7.850 | 7.850 | 7.700 | 7.700 | 47.100 |
| 5 | Renteinntekt | 500 | 500 | 500 | 500 | 500 | 500 | 3.000 |
| Periodens resultat: | 137.670 | 116.880 | 103.450 | 117.030 | 103.600 | 103.600 | 682.230 | |
Periodens resultat viser et overskudd på kr. 682.230,-.
| Linje 1: | Inntekt er lik pris * antall solgte produkter. Husk at på kontantsalget gis det 2% rabatt.
Vi får da i januar: Kontantsalg: (2.300 * 0,3 * 350 * 0,98) = 236.670,- Kredittsalg: (2.300 * 0,7 * 350) = 563.500,- (Måneden etter) Sum inntekt: 236.670 + 563.500 = 800.170,-. |
| Linje 2: | Kostnader. Vi skal benytte FiFo-prinsippet. Det vil si at de ferdigvarene og råvarene vi hadde på lager 1/1 er de som selges først. Fra produksjonsplanen ser vi at budsjettert salg i januar er 2.300 stk., og at vi hadde 600 enheter 1/1.
Fra balansen henter vi verdi ferdigvarer på kr. 162.000,-. Dette er de 600 første vi selger. Neste 1.700 enheter har direkte lønn lik 1.700 * 215 = 365.500,-. Det går med 1.700 * 5 = 8.500 kg råvarer. Vi har 8000 kg à kr. 12,- (96.000/8.000) som blir kr. 96.000,-. Vi må kjøpe 500 kg à 13,- som blir kr. 6.500,-. Sum: 162.000 + 365.500 + 96.000 + 6.500 = 630.000,-.
I februar regner vi med direkte lønn pr. enhet på kr. 215,- + direkte materialer kr. 65,- pr. solgte enhet. Salgsbudsjettet for februar viser 2.200 solgte enheter. Kostnadene for solgte enheter blir da: 2.200 * (65 + 215) = 616.000,-. |
| Linje 3: | Årlig avskrivning er oppgitt til kr. 300.000,-. Delt på årets 12 måneder får vi da:
300.000 : 12 = 25.000,-. |
| Linje 4 | Betalte renter på lån. Lånets størrelse er på kr. 1.200.000,-. |
| Linje 5 | Renteinntekten er oppgitt til å være kr. 3.000,- 1. halvår.
Dette gir kr. 500,- pr. måned. |
Nå som vi kjenner likvividitetsbeholdningen og periodens resultat, har vi det vi trenger for å sette opp budsjettert balanse pr. 30/6 – 00.
| Balanse 30. juni 2010 | ||||
| 1 | Bank | 1.075.730 | 130.000 | Lever. gjeld |
| 2 | Kundefordringer | 490.000 | 473.000 | Skyldig lønn |
| 3 | Rentefordringer | 0 | 1.140.000 | Lån |
| 4 | Råvarer | 45.500 | ||
| 5 | Ferdigvarer | 112.000 | ||
| 6 | Anlegg | 1.310.000 | 1.290.230 | Egenkapital |
| 3.033.230 | 3.033.230 | |||
EK = EK 1/1 + Periodens resultat = 608.000 + 682.230 = 1.290.230,-.
| Linje 1: | Bank. Fra likviditetsbudsjettet ser vi at UB bank vil være kr. 1.075.730,-. |
| Linje 1: | Leverandørgjeld. Fra likviditetsbudsjettet ser vi at gjelden er kr. 130.000,-. |
| Linje 2: | Kundefordringer. Likviditetsbudsjettet viser at vi den 30/6 har kr. 490.000,- til gode fra våre kunder. |
| Linje 2: | Skyldig lønn. Likviditetsbudsjettet viser at skyldig lønn pr. 30. juni vil være kr. 473.000,-. |
| Linje 3: | Rentefordringer. Siden rentene godskrives den 30/6 har vi ingen fordringer på banken. |
| Linje 3: | Lån. Pr. 31/12 var gjelden kr. 1.200.000,-. Det er betalt 3 avdrag à kr. 20.000,-. |
| Linje 4: | Råvareinnkjøpsbudsjettet viser en utgående beholdning til en verdi av kr. 45.500,-. |
| Linje 5: | Ferdigvarer. Produksjonsplan 1. halvår 2000 viser at verdien på ferdigvarelageret den 30/6 vil være kr. 112.000,-. |
| Linje 6: | Anlegg. Vi har fått oppgitt at årlige avskrivninger er kr. 300.000,-. Deler vi dette på 2, får vi avskrivninger for dette halvåret. (1.460.000 – 150.000 = 1.310.000). |
| Linje 6: | Egenkapital. Egenkapital 1/1 + denne periodes resultat blir da:
608.000 + 682.230 = 3.033.230,-. |
Prøv også Pengebloggens Forum
Utregning av nøkkeltall gir oss innsikt i bedriftens økonomiske situasjon. Vi kan måle endringer over tid, sammenligne oss med andre tilsvarende bedrifter. Nøkkeltallene gir oss en felles kommunikasjonsplattform. Du blir bedre i stand til å kommunisere med ledelsen/økonomiavd. i bedriften.
Regnskapslovens §6-1 og 6-2 viser hvordan regnskapets oppstillingsplan skal være. Nedenfor har jeg valgt å bare ta med de vanligste postene.
Dette oppsettet av bedriftens regnskapstall er slik lovverket sier at det skal settes opp. La oss se nærmere på dette.
Linje 9, driftsresultat.
Driftsresultatet viser hva selve driften har medført av kostnader og inntekter. Poenget er at alle andre kostnader og inntekter ikke er tatt hensyn til, kun den daglige driften
Linje 22, Ordinært resultat før skatt.
Da har vi tatt hensyn til finansinntekter (for eksempel renteinntekter) og finanskostnader (for eksempel rentekostnader).
Linje 25 og 26.
Har bedriften hatt ekstraordinære inntekter og/eller kostnader, vil vi vite det. Vi vil også vite om de er ekstraordinære og ikke en del av den ordinære driften.
Eksempel: Bedriften har solgt en bygning som de kjøpte i 1920 for kr. 25.000,-. Salgssummen er kr. 50.000.000,-. Det sier seg selv at det er viktig å vite at denne inntekten ikke er en del av driften, men ekstraordinær.
Beregning av nøkkeltall.
Så litt om intern regnskapsanalyse.
Vi skal se nærmere på intern regnskapsanalyse. Sagt med andre ord, hva er det vi tjener penger på og hvor mye. Vi tar et lite eksempel:
Bedriften AS fikk et overskudd på kr. 1.000.000,- i 2014. Er dette bra eller er det ikke bra ?
Uten å vite kriteriene for å kunne måle resultatet, kan vi ikke svare på dette. Dersom det er investert 100.000.000,- i bedriften så er avkastningen på investert kapital lik 1%. Da forstår vi at når vi kunne hatt pengene i banken og fått 5% uten risiko forstår vi at avkastningen er elendig.
La oss nå si at den investerte kapitalen er 10.000.000,-, da blir avkastningen på 10%, er det bra ?
Vanskelig å si. Riktignok er avkastningen det dobbelte av hva vi kunne fått risikofritt i bank, men vi må vite mer.
La oss si at bedriften produserer og selger 2 produkter, A og B. Ser vi nøyere etter finner vi kanskje ut at bedriften tapte 1 million på A og tjente 2 millioner på B. Er du nå like fornøyd med å få 10% avkastning ? Antagelig ikke.
Det lovpålagte årsregnskapet/finansregnskapet viser ikke hva vi tjener eller taper penger på. Det viser kun sluttresultatet. Skal vi få mer informasjon må vi analysere regnskapet. Dette er ikke lovpålagt, men frivillig.
Rentabilitet betyr avkastning på investert kapital.
Dersom eierne ikke får tilstrekkelig avkastning på sine investeringer vil de kanskje legge ned bedriften eller selge den for å investere i andre prosjekter.
Totalkapitalen i bedriften er summen av egenkapital og penger bedriften har lånt.
Totalkapitalrentabilitet viser hvor mye totalkapitalen har klart å skape i en gitt periode.
Totalkapitalrentabilitet = (driftsresultat + finansinntekter)/totalkapital
Egenkapitalrentabilitet viser avkastningen vi sitter igjen med målt mot kapitalen vi selv eier i bedriften.
Egenkapitalrentabilitet =
(driftsresultat + finansinntekter – finanskostnader)/egenkapital
Arbeidskapital er likvider vi har til rådighet i den daglige driften. Vi må klare å betale våre regninger til leie, strøm lønn osv.
Arbeidskapital = omløpsmidler – kortsiktig gjeld
Hvor stor del utgjør egenkapitalen av totalkapitalen ?
Egenkapitalprosent = (egenkapital/totalkapital) * 100%
Med gjeldsgrad mener vi å sammenligne bedriftens gjeld mot størrelsen på egenkapitalen. Det kan vi gjøre slik:
Gjeldsgrad = gjeld/egenkapial.
Likviditetsgrad 1 = omløpsmidler/kortsiktig gjeld
Svaret bør være 2 eller større, noe som betyr at omløpsmidlene bør være dobbelt så store som den kortsiktige gjelda.
Likviditetsgrad 2 = mest likvide omløpsmidler/kortsiktig gjeld.
Svaret bør være 1 eller større. Er den lik 1 betyr det at omløpsmidlene er like store som den kortsiktige gjelda.
Mest likvide omløpsmidler er som regel omløpsmidler – varelager.
Hvor mange ganger i løpet året selger vi vårt varelager ?
Hvis vi har tatt ut varer for 100.000 samtidig som vi vet at i gjennomsnitt ligger det varer for kr. 25.000 på lageret, har vi solgt varelageret 4 ganger
Varelagerets omløpshastighet = forbruk/lager = 100.000/25.000 = 4
Når vi så vet at lageret rullerer 4 ganger er det lett å finne ut hvor lenge varene ligger på lager. Året har 365 dager. Vi får da: 365/4 = 90 dager.
Eller:
(360 * varelager)/varekostnad
(360 * 25.000)/100.000 = 90 dager.
Kredittid til kunder
En ting er at vi for eksempel gir 30 dagers kreditt til våre kunder, noe ganske annet er det reelle kredittiden kundene får. Det å gi kreditt koster penger. Lengden på kredittiden er derfor nor vi må vite mer om.
Kredittid = (kundefordringer * 360)/Varesalg
På samme måte finner vi kredittiden vi har overfor våre leverandører:
Kredittid = (leverandørgjeld * 360)/Varekjøp