Prøv også Pengebloggens Forum
Stikkord: Likviditet
Vi ønsker oss lang kredittid fra være leverandører da det bedrer vår likviditet og ofte reduseres kortsiktig gjeld som kassekreditt mm.
Kredittid fra leverandører = (gj. snitt leverandørgjeld * 360)/totalt varekjøp inkl. mva
Eksempel: Gjennomsnitt leverandørgjeld er kr. 250.000,- og varekjøp inkl. mva er kr. 2.500.000,-.
Vi får da: (250.000*360)/2.500.000 = 36 dager
Prøv også Pengebloggens Forum
Stikkord: Likviditet
Jo lengre tid det tar før kundene betaler, jo mer forverres likviditeten.
Antall kunder som aldri gjør opp for seg øker også. Dette kalles tap på fordringer. Utgangspunktet må være at du ikke gir noen kunder kreditt uten at du har foretatt en kredittsjekk.
Kredittid til kunder=(Gj. snitt kundefordringer * 360)/Totalt varesalg inkl. mva
Eksempel: Bedriften har i gjennomsnitt kr. 200.000,- i utestående kundefordringer inkl. mva. Omsetninger er kr. 2.500.000,- inkl. mva
Vi får da: (200.000*360)/2.500.000 = 29 dager
Merk at mva skal være med.
Prøv også Pengebloggens Forum
Stikkord: Likviditet
Størrelsen på varelageret påvirker likviditeten. Varelageret binder opp likvider. Jo større omsetningen er i forhold til størrelsen av varelageret, jo bedre er det.
Omløpshastigheten sier hvor mange ganger vi klarer å selge verdien av varelagret, målt til innkjøpspris.
Varelagerets omløpshastighet = vareforbruket/gj. snitt varelager til innkjøpspris.
Dersom det gjennomsnittlige varelageret er verdsatt til kr. 250.000,- og vareforbruket er 3.000.000,-, blir omløpshastigheten 3000.000/250.000 = 12
Hvor lenge ligger varene på lager da? Vi regner ett år som 360 dager. Antall dager varene i gjennomsnitt ligger på lager blir da 360/OH = 360/12 = 30 dager. Merk at dette kun er gjennomsnittet. Enkelte varer har kanskje ligget kortere og/eller lengre.
Lagringstiden kan også regnes ut slik:
Lagringstid = (360 * gj. snitt varelager)/varekostnad
Prøv også Pengebloggens Forum
Stikkord: Likviditet
Likviditetsgrad 2 = mest likvide omløpsmidler/kortsiktig gjeld
Bør vanligvis være >=1
Likviditetsgrad 2 omfatter de mest likvide omløpsmidlene. Normalt trekker vi fra verdien av varelageret fra omløpsmidlene.
Hvis likviditeten blir for dårlig:
Prøv også Pengebloggens Forum
Stikkord: Likviditet
Likviditetsgrad 1 = Omløpsmidler/Kortsiktig gjeld
Det er en nær sammenheng mellom finansiering og likviditet. En bedrift som er finansiert på en fornuftig måte, har vanligvis en tilfredstillende likviditet. Når vi analyserer regnskapet er det vanlig å beregne 2 likviditetsgrader, likviditetsgrad 1 og likviditetsgrad 2.
Kravet til likviditetsgrad 1 er at den bør være =>2. Det betyr at omløpsmidlene bør være minst dobbelt så store som den kortsiktige gjelda. Likviditeten kan være god selv om L1 er mindre enn 2.
Prøv også Pengebloggens Forum
Stikkord: Finansiering og soliditet
Hvor stor bedriftens gjeld er i forhold til egenkapitalen, sier også noe om soliditeten. Gjeldsgraden forteller hvor mange kroner bedriften har i gjeld pr krone egenkapital.
Gjeldsgrad = Gjeld/Egenkapital
Prøv også Pengebloggens Forum
Stikkord: Finansiering og soliditet
Hvilken evne har bedriften til å tåle tap? Dersom en bedrift går med underskudd, tærer den på egenkapitalen. Et mål på soliditeten er derfor størrelsen på egenkapitalen. En stor egenkapital indikerer at bedriften er bedre i stand til å overleve en periode med svake resultater.
Egenkapitalprosent = (Egenkapital/Totalkapital) * 100%
Prøv også Pengebloggens Forum
Stikkord: Finansiering og Soliditet
Har bedriften penger til daglig drift av selskapet? Arbeidskapital er et viktig nøkkeltall.
Arbeidskapital = omløpsmidler – Kortsiktig gjeld
Arbeidskapitalen skal være positiv. Hvor stor er bransjeavhengeig. Generelt 10-15% av omsetningen.
Prøv også Pengebloggens Forum
Stikkord: Lønnsomhet
Driftsmarginen er driftsresultatet i prosent av driftsinntektene.
Driftsmargin = driftresultatet/driftsinntektene
Prøv også Pengebloggens Forum
Stikkord: Lønnsomhet
Avanse er forskjellen mellom salgspris og varekostnad.
Avanse i kroner = bruttofortjeneste i kroner = Salgsinntekt – Solgte varers inntakskost
Avanse i % regnes av solgte varers inntakskost og ikke av salgspris som ved bruttofortjeneste i %.
Avanse i % = (Salgsinntekt – Solgte varers inntakskost) / solgte varers inntakskost
Eksempel: Vi kjøper en vare for kr. 50,- og selger den for kr. 100,-.
Avanse i kroner = 100 – 50 = 50,-
Bruttofortjeneste i kroner = 100 – 50 = 50,-
Avanse i % = (100-50) / 50 = 1 (100%)
Bruttofortjeneste i % = (100-50) / 100 = 0,5 (50%)