Kategoriarkiv: Økonomi og Samfunn

Økonomi og Samfunn

Flyt i trafikken? Nei og atter nei !

Det er bomringer som gir penger i kassa. Jo mer trafikk, jo mer penger. De av oss som er oppriktig opptatt av å få ned utslippene, (jeg er en av disse), kommer til kort. Ingen alternativer i stedet for bompenger blir vurdert. Lavere busspriser? Nei, de har økt. Jo høyere pris for å kjøre bil, jo høyere blir takstene på off transport. Slik fungerer markedet. Derimot har flere store byer klart å redusere utslippene. Et fellestrekk for disse er gratis transport i byen og til/fra byen, men det koster penger. I tillegg er det opparbeidet store oppsamlingsplasser for privatbiler utenfor bykjernen. Vi vet at disse tingene bidrar til redusert utslipp.

Stillestående trafikk slipper ut eksos. Man skulle da tro at man ville iverksette tiltak for å få flyt i trafikken? Nei. Flere hindringer i veien settes opp for at det skal bli vanskeligere å bruke bil. Busslommer fjernes slik at bilene, inkl. næringstransport, skal stå og vente. Trafikklys som kommuniserer med hverandre for å få flyt i trafikken er et miljøtiltak av dimensjoner! Nei, nei og atter nei. Slik skal vi ikke ha det.

Les mer om Intelligente Trafikkys her

Det er vedtatt, ikke bare i Grenland, at lysreguleringen skal prioritere fotgjengere og syklister.  Bilistene skal altså nedprioriteres og kjøre på tomgang. Kjører alle bilister kun for å ha det morsomt? Er det slik å forstå at hvis man kjører privatbil så skaper man ikke samfunnsverdier?

En analyse av verdiskapningen i samfunnet kommer ikke utenom privatbilen. Det er bilen som får varer og folk frem. Ikke noe annet driftsmiddel er så verdiskapende som bilen. Også privat er den helt nødvendig, den får oss til familie, venner, arrangementer +++.

Som barn lærte jeg at man skulle gå foran som et godt eksempel, hvis man sto for det man sa. Kan være greit å minne om dette da mange er helt avhengig av å bruke bilen pga helse eller manglende kollektivtilbud.

Politikerne må la bilen stå. Vis at det går an. Som et absolutt minimum; se å få fjernet de reserverte parkeringsplassene foran rådhuset. Dere har jo redusert antall parkeringsplasser for andre som skal på jobben, blant annet på Kjølnes-området i Porsgrunn, som sysselsetter et stort antall arbeidstakere.

Det er en grenseløs frekkhet å fjerne andres parkeringsplasser, men beholde sine egne, reserverte parkeringsplasser i sentrum.

Økonomi og Samfunn

Bypakke Grenland

Så er skatteinnkrevingen i gang. I utgangspunktet er det Stortinget som vedtar skattesatsene i Norge. Slik har det vært lenge. Grunnen til at det har vært slik er å hindre at man vha lavere skattesatser skal tiltrekke seg næringsliv o.a.. Dette er nå i ferd med å endres.
Sist ut er bomringen, 18 stk., i Grenland (Porsgrunn og Skien), hvis pengeinnkreving ikke går til å nedbetale en vei, tunnel, bro eller lignende slik det var før i tiden.
Bypakke Grenland er en permanent økning i skattenivået for distriktets innbyggere og besøkende. Pengene skal ikke gå til bedre veier, de skal blant annet gå til å hindre biltrafikken!
Bompengeinnkreving har alltid vært og er lønnsomt og effektivt. Går vi en stund tilbake i tid var det Kongens menn til hest, som sto for innkrevingen. Slik var det med både svenske- og danskekongen da deres menn dro på kryss og tvers i landet vårt. Også den gang var innkrevingen helt nødvendig, ble folket fortalt, så ingen endring der altså. Betalte man ikke, risikerte man bøter, fengsel, tap av eiendomsrett ++. Ingen endring der heller altså. Det er slik også i dag at betaler du ikke blir beløpet tvangsinndrevet ved tvunget salg av dine eiendeler som f. eks. bil, hytte og hus. Tvangstrekk av utbetalt lønn kan også benyttes.
Vegsperringer har alltid vært lønnsomt, det er derfor det har vært brukt til alle tider. Eiendomskonger, kriminelle, korrupte tjenestemenn ++ i mange land benytter seg også av dette. Har du penger, kommer du frem.
Uansett hvilken måte pengene blir krevet inn bygger det hele på vissheten om at folk ikke liker å bli sperret inne, og derfor er villig til å betale seg ut av denne situasjonen.
Slik er det også mange steder i straffesaker. Man kan ha begått en alvorlig forbrytelse og det som avgjør om du fengsles eller ikke er om du har penger. Det kalles kausjon. Les mer om kausjon her.

Les også artikkelen om dieselbiler på DinSide Motor

Hva med å vurdere andre alternativer? Dette blir sjelden eller aldri gjort. Bommene står der enten det er stor eller liten trafikk. Om natten og de fleste helligdager er det liten eller ingen trafikk. Man skulle vel da tro at det var gratis å passere? Neida! Bompenger skal betales uansett, i miljøets navn, også når bilen ikke er en miljøtrussel. Alle burde da forstå at dette er en ren skatteøkning og intet annet.
I Telemarksavisa 3/10-16 kan vi lese enda en gang hvor viktig skatteøkningen er og hvor enormt mye vi får tilbake. De som vet best, altså de som alltid vet best om alt alltid, har nærmest stått i kø og øst uhemmet av sin uutømmelige viten om viktigheten av denne bomringen. De har hele tiden visst mye bedre enn alle oss andre.
Nedgang i forurensning eller forventet nedgang snakkes det lite eller ingenting om. Kun udokumenterte påstander. Ofte skyver man de med nedsatt funksjonsevne foran seg. Når det påstås at luftkvaliteten skal bli bedre bør vi informeres om hvordan, hvor og når disse målingene skal foretas. Hvem skal utføre målingene, hvor og når skal resultatene publiseres?
Husk på at oljefyring til næringslivet, boliger og industri er som før. Skipstrafikken slipper like mye ut som tidligere, det samme gjør all tungtrafikken. Vi får også en økning i busstrafikken. De fleste busser går på diesel.
Ensidig fokus på avgifter for å få ned miljøutslipp virker utrolig naivt. Biltrafikken står kun for en liten del av utslippene. Ny teknologi må til for å få ned utslippene, men det koster penger. Derfor blir det heller bompenger.

Økonomi og Samfunn

Privatøkonomi som fag i skolen

For mye teori ?
Mindre relevant ?

Fra min egen skolegang kan jeg ikke huske at vi lærte noe om personlig økonomi. Undervisning i økonomi var nesten helt fraværende.  Vi hadde ikke noe fag som het økonomi eller noe som lignet. Matematikkundervisningen- og oppgavene var ikke relevante for å håndtere egen økonomi.

Skoleåret 2005/2006 underviste jeg i økonomistyring, regnskap og skatt i 2. klasse på videregående. Som vedlegg til læreboken var det en CD med mange ulike regnearkmodeller. Når lærebokens oppgaver skulle løses måtte elevene finne den riktige modellen og putte tallene inn der.

Denne måten å jobbe på innebærer 2 store svakheter. For det første burde elevene heller brukt tid på å lage modellen i Excel selv. Da blir oppgaven det vi kaller problemorientert, altså å kunne bruke et verktøy for å finne løsningen på et problem.

For det andre så må tid brukes på å vurdere svaret. Man må sammenligne med noe. Er svaret en rente på 10% eller 34% skatt, ja, hva betyr så det? Dette er det viktigste.

Den taksonomiske vurderingsskalaen i skolen sier at det å kunne gjengi lærestoffet er laveste nivå. Det å kunne bruke det du har lært på nye problemstillinger er neste nivå. Øverste nivå er å kunne vurdere, drøfte, begrunne, sammenligne ++ svaret du har kommet frem til.

Selv har jeg undervist på VGS, Teknisk Fagskole, Høgskole samt ulike kurs, både i privat og off. regi.

En ting har alle elevene/studentene/ansatte til felles, og det er et ønske om å lære mer om personlig økonomi.

Når jeg har undervist i Excel, har jeg alltid brukt eksempler fra vanlige folks hverdag. Forsamlingen er da svært lydhør. Det er et hav av emner å ta av. De færreste vet hvordan f. eks. et annuitetslån beregnes. Så en Excel-modell bygget fra bunnen av som ender opp med en komplett utregning av et annuitetslån er interessant for mange.

Det å kunne regne ut hvor mange dager/uker/måneder du må jobbe ekstra for å betale et lån som har en høyere låne-rente hjelper på forståelsen.

Personlig økonomi må inn som et eget fag allerede på barnetrinnet.

Gevinsten blir at flere kan ta rasjonelle avgjørelser som berører deres egen fremtid. Muligens blir det færre inkassosaker og betalingsanmerkninger. Det som er helt sikkert er at mange opplever å få reduserte lånekostnader.

Svært mange kjøper en leilighet i et borettslag. Hva med å lære litt om fellesgjeld, lov om borettslag, kjøpekontrakt, plikter og rettigheter +++.  Du har mottatt et krav fra et inkassoselskap, hva er dine rettigheter og hva bør/må du så gjøre? Kan være kjekt å kunne litt om dette.

Ellers så kan problemløsing være så mangt. Se video.

 

Økonomi og Samfunn

Tilbud om forbrukslån

Ja, så dumpet atter en gang et tilbud om kort, kreditt og lån til blodrente ned i postkassen. Denne gangen er det Porsgrunn, Bamble og Borgestad Boligbyggelag som sender den møkka ut til sine medlemmer. Boligbyggelaget mottar selvsagt provisjon av dette.

Hvem som er kreditt tilbyder husker jeg ikke da det nesten umiddelbart gikk i peisen. Det sto blant annet at de hadde avtale med over 50 nettbutikker hvor du kunne få bonus «rett inn på kontoen». Man tror jo nesten at man blir rik av å bruke kortet i disse nettbutikkene. Jeg føler at mitt medlemskap i PBBL blir misbrukt.

Det obligatoriske tilbudet om at «du bestemmer selv hvor mye du vil betale ned på lånet hver måned» er på plass.

Ja, selvsagt tilbyr de det. Nederst på arket (med liten skrift) kan vi lese at renta er på 25,3 % p.a.. Klart de ønsker at du ikke betaler ned på lånet, dette er jo kjempebutikk for kortutsteder og tilsvarende dårlig butikk for din lommebok.

Pr. i dag kan du låne i bank med rente 1,9 – 2,4% p.a..

Boligbyggelagene har mange yngre medlemmer som kanskje ikke har tilstrekkelig kunnskap om hva et slikt lån innebærer.

Mitt råd er å hive det i søppelbøtta, nå med en gang.

Mitt råd til PBBL er å slutte å sende ut denne søpla.

Se også: http://www.tv3.no/luksusfellen/

Økonomi og Samfunn

Sykepenger. Hvem skal betale og hvorfor?

Vi i Norge er vant til at lønna kommer inn på konto enten vi er på jobb eller ikke. Den politiske debatten har gjentatte ganger vist at det ikke er vilje til å innføre karenstimer eller karensdager. Gråtekonene setter i gang straks temaet tas opp og det er nærmest grenseløse scenarier som beskrives i detalj.

Arbeidsgiver må altså betale de 16 første fraværsdagene uansett årsaken til sykefraværet. At arbeidstaker er syk, er en ting, men hvorfor er arbeidstakeren syk ? Pr. i dag har arbeidstakere som utsetter seg for økt sykdomsrisiko samme rettigheter som alle andre. Er det rettferdig overfor fellesskapet og arbeidsgiverne?

Det er ikke uten grunn at mange bedrifter ikke tillater sine ansatte å delta i bedriftsidrett hvor risikoen for skader etterfulgt av fravær er betydelig.

Ser vi på forsikringsbransjen så har de et utall unntak hvor de ikke betaler hvis risikoen er uforholdsmessig høy. Da forlanger forsikringsselskapet økt risikopremie eller avslår å inngå forsikringsavtale.

Driver arbeidstaker med risikosport eller utsetter seg selv på annen måte for økt fare, har han eller hun uansett krav på sykepenger. Hvorfor skal arbeidsgiver og etter hvert fellesskapet betale for dette fraværet?

Hvem skal i så fall avgjøre om man er verdig til å få sykepenger eller ikke? Det blir jo nærmest en håpløs oppgave. I den grad det er knapphet på ressurser er det mye som taler for at spørsmålet om 100% sykepenger igjen bør diskuteres.

Mer om sykepenger finner du på http://www.sykepenger.com

 

Økonomi og Samfunn

Hvor ble det av sakligheten hva gjelder utslipp og miljø?

Vi anbefaler artikkelen til Espen Stensrud på DinSide som du finner Her

Hele diskusjonen er fastlåst og er full av slagord, myter og udokumenterte påstander. Mange hiver seg på til stor glede for de grønne. Glemt er bensinbilens CO2-utslipp, glemt er de høye utslippene fra skipsfart, industri, tungtrafikk inkl. kollektivtrafikk, oppvarming av boliger og næringsbygg samt flytrafikk.

Nå er det privatbiler som går på diesel som er årsaken til miljøproblemene både her hjemme og i resten av verden.

Høyt utdannede folk nikker med en alvorlig mine «ja, det er partiklene og svevestøvet som er problemet så dieselbilen må bort».

Når jeg nevner Euro 6 så er det svært skuffende at de samme personene ser ut som et spørsmålstegn.

Mange er helt avhengig av privatbilen for å komme seg ut.

Det er utrolig at så mange politikere og en relativt stor andel av befolkningen for øvrig synes å mene at vi kjører bil for kun for å ha det moro.

Bilen er det beste nyttekjøretøyet vi har. Den tar deg hjemmefra og dit du vil, enten det er til familie, venner jobb eller ferie. Kanskje bruker du bilen i næringsvirksomhet. Kanskje har du handlet dagligvarer eller vært i byggshopen. Kjøring og henting i barnehage, skole, idrettsarrangementer?

Bilen mestres av de fleste, er der du er, tar deg dit du vil når du vil i tillegg til å generere enorme verdier for samfunnet, hver dag hele året.

Mange politikere lokalt og sentralt ønsker å ta fra deg denne friheten. Det skjer ved hjelp av bilavgifter, bompenger, rushtidsavgift, redusering av antall parkeringsplasser, stengte gater ++.

På slutten av videoen nedenfor påstår representanten for MDG at staten subsidierer oljeindustrien med 30 milliarder årlig. Grenseløs uvitenhet.  Dette er så dumt at programlederen takker for seg.

Økonomi og Samfunn

Mange gleder seg til ny bomring

I Grenlandsområdet, Porsgrunn/Skien/Siljan/Bamble++, blir det nå bompenger på alle inn- og utfartsveier. Totalt 13 antennepunkter.  Antall parkeringsplasser skal reduseres og fremkommeligheten generelt skal reduseres hva gjelder bruk av privatbil. Les mer på www.bypakka.no.

Den nye Skien Vid Skole med plass til 1200 elever og ansatte bygges nå med 13 parkeringsplasser. Det er helt sant.

Under påskudd av at miljøet og luftkvaliteten må bli bedre, ser det ut til at alt er mulig i miljøets navn. Dieselbilen er for mange grønne politikere (og mange andre) selve syndebukken, med bensinbilen hakk i hel.  Det synes som om noen politikere mener at EURO 6 er en vekslingskurs. Det er veldig dårlig nytt for alle de som sliter med hjerte- -og lungesykdommer og andre som ønsker bedre luftkvalitet. Bortsett fra de tettest befolkede deler av storbyene og bare på svært kalde dager, forurenser dieselbilen mer enn bensinbilen. Nye dieselbiler med Euro 6 teknologi og partikkelfilter er i alle andre tilfeller mer miljøvennlig. En bensinbil slipper ut langt mer CO2. Hybridbilen, er det noen som gidder å kjøre bare på strøm de få kilometerne batteriet varer? Pr. i dag vet vi lite om dette.

Hva er det da som kan bedre på luftkvaliteten?

For å svare på det må vi først vite hva det er som forurenser luften. Vi nevner bare kort: gamle vedovner, oljefyring i private boliger samt næringsbygg og tungindustri, rutebåter, cruisebåter, fly, skipstrafikk inkl supplybåter, busser og annen tungtrafikk og privatbiler.

Privatbilistene må ta sin del av ansvaret ved for eksempel å bruke motorvarmer på kalde dager. Det er bra for både bil, sjåfør og utslipp. Burde vært påbudt.

Landstrøm for alle skip som ligger i havn ville redusert utslippene radikalt i kystbyene, men å ta dieselbileiere er det enkleste og letteste, og det er det som er dårlig nytt for de med astma, hjerte- og lungesykdommer.

En bil som betaler bomavgift forurenser like mye som en bil som ikke betaler bomavgift. Blir det færre biler i sentrum? Ja, sannsynligvis da bruk av bil blir kostbart. Mange som lider av de sykdommene som politikere sier de skal hjelpe, må nå ta bena fatt til nærmeste busstopp og vente på bussen, i all slags vær, sprengkulde,  regn og vind. Så skal de av bussen og videre spasere til arbeidsplassen. De som må innom SFO/skole/barnehage ++ vil vi ikke engang nevne. Bilfritt skal det uansett være.

Alle disse som faktisk er avhengig av bilen pga sykdom for å komme til jobb rammes hardest. Pussig når det hevdes at det nettopp er de som man påstår å ville hjelpe. Til alle dere med astma- hjerte- og lungesykdommer, gled dere til en bilfri vinter.

En annen gruppe som også ser frem til ny bompengering er de med god råd. Mange hevder at maksprisen pr. måned er satt alt for lavt, vel vitende at for hver ekstra bom-krone blir det mindre kø. Frem kommer de med mest penger og den flotteste bilen. Borte fra veien er de med midlere og lave inntekter og barn som skal til og fra SFO/barnehage/skole/idrett. De velstående synes at utbyggingen går for sent. Bommene bør opp snarest mulig.  MDG, venstre, SV  og AP garanterer for at de rike kommer fort frem.

Økonomi og Samfunn

Hvem skal ha mulighet til å reise med fly?

1 kommentar

Det er grunn til å spørre. Går vi tilbake noen år da det ikke var noen konkurranse mellom flyselskap var det bare de velbeslåtte som kunne koste på seg en slik luksus. Billetten Oslo-London tur-retur kostet i 1983 kr. 4.990,-. Tar vi hensyn til pengeverdien blir dette over 10.000 kr i dag. Så ble det konkurranse, først med Colorair som politikerne tok knekken på. Deretter kom Ryanair og Norwegian. Billettprisene gikk drastisk ned. Mange som ikke vokste opp på 60- 70- 80-tallet forstår ikke dette.

Jeg vil ikke tilbake til tiden da en flybillett Oslo-København tur-retur kostet over 10.000,- pr. person i dagens kroneverdi. Dagens unge synes å ta det for gitt at en weekend utenlands til en rimelig pris er en selvfølge. Sterke krefter vil ha slutt på at allmenheten, du og jeg, skal ha tilgang på rimelige flybilletter. De vil tilbake til tiden da få hadde råd til å reise pga billettprisen, det gir færre avganger og mindre utslipp.

Når en partileder uttaler at det er en bonus at Ryanair legger ned på Rygge og at 1000 mister jobben, så forstår vi hvor langt noen er villig til å gå for at du og jeg ikke lenger skal ha mulighet for å kunne reise med fly.

At 10.000-vis av mennesker mister sine flyavganger spiller åpenbart ingen rolle.

Jeg frykter tilstander hvor politikere skal bestemme nordmenns reisemuligheter og hvem som skal få lov til å fly hvor til og fra Norge.

Økonomi og Samfunn

Flyseteavgiften, hva er problemet?

Flyseteavgiften blir diskutert nær sagt over alt. Før jeg skulle inn i et møte ble det høylytt hevdet fra en av møtedeltakerne at denne avgiften hadde vi råd til å betale. Jeg spurte da at hvis avgiften var så ubetydelig, hva forventet han da av nedgang i utslipp?

Ingen svar. Forsiktig prøver jeg å fortelle at dette ikke er problemstillingen, men at det er RyanAir som nekter å kreve inn avgiften av sine passasjerer (Rygge flyplass).

Jeg foreslo at vi kanskje skulle fokusere på å redusere utslipp i stedet for å avgiftsbelegge. Det ser ut til at politiske partier som i en årrekke kun har fokusert på økte avgifter for å få ned utslippet, har fått stort gjennomslag og troverdighet. Andre viktige tiltak som å fokusere på oljefyring i næringslokaler og privatboliger, tungtrafikk inkl. busser, rutebåter, cruiseskip, vedfyring, kollektivtrafikk og anleggsmaskiner er stort sett glemt. Kun forslag som gir klingende mynt i felleskassa blir prioritert. Da står vi dessverre igjen med avgift for dieselbiler og flyseteavgift. At dieselbiler med EURO 6 er langt mer klimavennlige enn bensinbiler er glemt.

Forurensningen blir altså som før eller øker.

Dette må være trist for alle de som ønsker en renere hverdag pga helseproblemer. Politikere og særlig partiledere bør til en viss grad tallfeste sine mål og la andre etterprøve disse målene. Bare slik kan vi se effekten av tiltakene. Forslag som omfatter så mange mennesker og arbeidsplasser må tallfestes og etterprøves. Noe annet er helt useriøst.

Problemet med flyseteavgiften er ikke avgiften, men at den ikke gir redusert utslipp.

Økonomi og Samfunn

Hvem bør kunne økonomifaget?

Ser jeg tilbake til tiden på barne- og ungdomstrinnet og videregående skole, var det fint lite vi lærte om økonomi. Jeg sier «vi» for det var slik det var for oss alle. Lærerne kunne ikke økonomi, vi skal kanskje ikke forlange det på barnetrinnet, men heller ikke på ungdomstrinnet kunne lærere eller litteraturen bidra med økt kunnskap om økonomi. Jeg husker godt eksemplene i matematikk, som kun var matematikk uten relevans til det virkelige livet. Et eksempel: 2. grads likninger og kurvedrøfting. Sikkert interessant for noen, men ingen kunne bruke det til noe. Praktisk bruk var ikke nevnt i læreboka.

Det var først når jeg studerte på Handelshøyskolen BI jeg lærte at dette kunne brukes og hvordan det kunne brukes. Da så jeg nytteverdien og har hatt stor glede av å mestre ulike verktøy i mitt daglige virke som lærer.

Omtrent i 1990 kom regnearket. Det var amerikansk ved navn «SuperCalc». Da lærte jeg, og etter hvert mine studenter, hvordan vi kunne lage økonomiske regnearkmodeller for ulike økonomiske problemstillinger. Jeg og mine kolleger ble selvlærte på dette område. Det fantes da ingen kurs.

Det er slettes ikke bra at så sent som i 2006 kom det ny lærebok i økonomifaget på vid. skole. Dette året hadde jeg et vikariat på vid. skole. Med boken fulgte det en diskett/CD med ferdige regnearkmodeller. Det var ikke til å tro. Elevene skulle altså nå løse oppgaver vha ferdige programmerte modeller i Excel. Det som skjedde var at i stedet for å sette seg inn i en problemstilling, for så å lage en regnearkmodell som løsning, ble oppgaven nå å finne den ferdige regnearkmodellen de kunne bruke.

Så fort det dukket opp en oppgave hvor tallene ikke straks kunne tastes inn i ferdigmodellen hadde elevene et problem. De fikk ikke løst oppgaven.

Heldigvis er noe, men ikke alt, av den trenden snudd. Ikke så rart da den type læring er helt ubrukelig i det virkelige liv. Elevene satt ikke igjen med noen ting.

I dag underviser jeg studenter i alle aldre. Felles for så godt som samtlige er interessen for økonomi og å kunne bruke Excel til modellbygging. Da sitter studentene musestille og tar til seg all den kunnskapen de kan. Det kan jo også være slik, for noen, at de på et tidligere tidspunkt har lyttet til feil rådgivere og har blitt påført betydelige tap. Økonomimagasinet «Dine Penger» har hatt mange artikler om dette.

Rådet må være at vi lærer våre små (og store) kunnskap som kan anvendes i det virkelige liv. Hva kan de oppnå? Hva skal de bruke det til? Det vil øke interessen og læringsviljen. Jeg våger den påstanden at de aller fleste ikke vet hvordan f. eks. et annuitetslån er satt sammen. Det skulle ikke vært slik. Vi er alle ansvarlige for våre økonomiske disposisjoner og derfor burde flere hatt bedre forutsetninger for å ta avgjørelser som får betydning kanskje i flere 10-år fremover.