Stopp tyven i sommer

Av Ellen Dokk Holm | Published: 2010/07/02

Ferietid er høysesong blant kriminelle. Det er imidlertid fullt mulig å få tyvene til å gå rett forbi ditt hus:

Sørg for at huset ser bebodd ut: Stopp leveringen av aviser og annen post (evt. omadresser dette) og få gjerne en nabo til å vanne blomster, klippe gresset og kaste litt søppel i din avfallsbeholder. Ha tidsur på lamper og monter utelamper som lyser opp inngangsparti og evt. kjellerdør.

Installer boligalarm: Mange tyver unngår å gjøre innbrudd i boliger som er tydelig merket med alarmskilt. Mange forsikringsselskaper tilbyr også billigere forsikring hvis boligalarm er installert.

Monter sikkerhetslåser: Har du sikkerhetslås på alle dører og gjerne også på vinduene, vil mange tyver miste lysten til å gjøre innbrudd hos deg. Ved å ha sikkerhetslås gjør du det fysisk vanskeligere for innbruddstyven å ta seg inn i boligen, og ikke minst, det blir vanskeligere og mer risikofylt å komme seg ut med verdigjenstander.

En bankboks er til for å brukes: Sølvtøy, gull og andre verdigjenstander (pengeverdi og affeksjonsverdi) bør låses inn i bankboks.

Facebook: Ikke annonser på internett når du er på ferie!

  • Share/Bookmark
Publisert i Bolig, Ferie, Forsikring, Generelt | 1 kommentar

Kortvettregler til deg som skal på ferie

Av Ellen Dokk Holm | Published: 2010/06/30

Ikke få ødelagt ferien, pass godt på bankkortene dine og du er langt på vei mot en avslappende og fin sommer. 

  1. Reis alltid med to kort: Skulle noe skje med det ene kortet (tyveri eller skade), har du alltids det andre. De fleste har i dag et Visakort/debetkort og et kredittkort. Ta med begge på ferie.
  2. Ta godt vare på kortet: Det er svært upraktisk om kort blir ødelagt når du er på ferie. Derfor, oppbevar kortet i lommebok eller kortholder.
  3. Oppbevar kortene på ulike steder. Blir du frastjålet lommeboken, er det veldig synd om begge kortene ligger der! Et godt tips er alltid å ha penger, kort og pass i en pengepose som bæres skjult under klærne.
  4. Hold PIN-koden hemmelig: Lær denne utenat og skjul inntastingen med den ledige hånden. Ikke ta i mot hjelp fra ”snille mennesker” som vil hjelpe deg hvis du har problemer i minibank/butikkterminal.
  5. Bruk chip hvis dette er mulig. Det har vært mange tilfeller av skimming (kopiering av magnetstripeinformasjon) de siste par årene. Chip-teknologien er imidlertid trygg.
  6. Ha alltid bankkortet i sikte: La aldri servitører eller butikkansatte ta med seg kortet ditt på bakrommet. Du skal kunne se kortet ditt hele tiden. Ikke la kortet ligge igjen på stranden når du går og bader. Bruk hotellsafen hvis nødvendig.
  7. Kontroller alltid at kvitteringen/beløpet stemmer før du signerer/taster koden. Benytter du kredittkort, kan du sjekke beløpene en gang til når du får fakturaen.
  8. SMS-varsling: Registrer deg for tjenesten i nettbanken på forhånd og motta SMS hver gang kortet ditt blir brukt.
  9. Ta ut små beløp fra minibanken: Da unngår du å ha mye kontanter på deg og begrenser tapet dersom du skulle bli utsatt for tyveri eller mister lommeboken.
  10. Bruk Visa-kort/bankkort i minibanken: Dette er billigst både i Norge og i utlandet. Når du bruker kortet, trekkes beløpet rett fra kontoen din.
  11. Bruk kredittkort i butikk: Når du betaler for varer i en butikk, er det rimeligst og tryggest å bruke kredittkort (for eksempel MasterCard). Slik utsetter du betalingen for varen og får regning en gang i måneden. Sjekk at beløpet du skal betale stemmer overens med kvitteringen du fikk da du handlet.
  12. Betal leiebil og hotell med kredittkort. Når du leier bil eller booker deg inn på hotell, ber gjerne utleier/hotellvert om kortet ditt for å reservere betalingen. Bruker du kredittkortet, unngår du at beløpet blir reservert direkte på kontoen din. Mange har gått i fella og har i verste fall ikke kunnet bruke Visa-kortet hele resten av ferien.
  13. Ha kontanter i reserve: Det er lurt å ha litt kontanter i bakhånd. Noen steder (på markeder, stranden, etc.) kan du ikke bruke kort, og det er ”cash” som gjelder.
  14. Betal i lokal valuta: I butikker i utlandet kan du få spørsmål om du vil betale i lokal eller norsk valuta. Velg alltid den lokale valutaen. Butikken tar seg gjerne godt betalt for ”å veksle”.
  15. Sjekk utløpsdatoen før du reiser: Vær sikker på at kortet er gyldig gjennom hele reisen.
  16. Dersom uhellet er ute og du mister eller blir frastjålet kort, må du umiddelbart sperre kortene. Ring banken så fort som mulig. Pass på å ha telefonnummeret til banken (også fra utlandet) registrert på mobilen. Er du kunde i Postbanken, ring tlf. 03800 for å sperre kortet. Er du i utlandet, ringer du +47 915 03800. Du kan også ringe Bankenes meldingstjeneste +47 22 21 40 55.
  • Share/Bookmark
Publisert i Ferie, Generelt | Legg igjen en kommentar

Økonomiske ferieforberedelser

Av Ellen Dokk Holm | Published: 2010/06/25

Nå nærmer ferien seg med stormskritt for de fleste. For at ferien skal bli ordentlig avslappende, er det lurt å forberede seg godt.

Nettbank: Forbered nettbanken din på ferien. Legg inn kommende regninger til betaling på riktig dato før du reiser.

SMS-bank: Vurder å skaffe deg SMS-bank. Da kan du når som helst og hvor som helst sjekke saldoen på kontoen, overføre penger mellom egne kontoer, betale venner og familie, godkjenne eFakturaer og lignende.

Skaff deg to bankkort før reisen: Skulle noe skje med det ene kortet (tyveri eller skade), har du alltids det andre. De fleste har i dag et Visakort/debetkort og et kredittkort. Ta med begge på ferie.

Sjekk utløpsdatoen på bankkortet i god tid før ferien: Vær sikker på at kortet er gyldig gjennom hele reisen.

Kontanter i reserve: Kort er bra, men det er lurt å ha med seg litt kontanter. Noen steder (på markeder, stranden, etc.) går det ikke an å benytte kort, og det er ”cash” som gjelder.

Skaff deg helsetrygdkort: Skal du reise i Europa, bør du skaffe deg det europeiske helsetrygdkortet fra NAV. Med dette tilgjengelig har du krav på nødvendig medisinsk behandling.

Har du husket… Sjekk at du har pass, bankkort og reiseforsikring i orden. Det tar 1-2 uker å få nye bankkort. Å få nytt pass tar vanligvis 10 virkedager, men om sommeren er det smart å beregne lengre tid for å få passet.

Pengepose: Skaff deg en pengepose med snor til å oppbevare for eksempel penger, kort og pass i. Bær posen rundt halsen og skjul den under klærne.

  • Share/Bookmark
Publisert i Ferie, Generelt, Nettbank, Reiseforsikring, SMS-bank | Legg igjen en kommentar

Husk reiseforsikring i sommer!

Av Ellen Dokk Holm | Published: 2010/06/23

Har du ikke reiseforsikringen i orden, kan det koste deg dyrt, og den etterlengtede ferien kan bli ødelagt. Her er noen gode tips for sikre deg en herlig ferie.

Sjekk vilkårene: Les forsikringsvilkårene godt. Det er viktig å gjøre seg kjent med hva forsikringen dekker og hvilke summer som gjelder for ulike typer skader. For eksempel dekker ikke alle forsikringer skader som oppstår ved utøvelse av visse typer ekstremsport som dykking, klatring, etc. Det er også viktig å vite hvordan du skal forholde deg dersom du blir utsatt for skade eller tyveri.

Avbestilling: Det er viktig å sjekke om forsikringen dekker avbestilling dersom du blir forhindret fra å reise på grunn av sykdom eller alvorlige hendelser i nærmeste familie.

Sørg for at du ikke er dobbeltforsikret: Har du reiseforsikring gjennom jobben? I så fall kan det godt hende at denne også dekker fritidsreiser og at også familien din er dekket. Har du tegnet reiseforsikring i et forsikringsselskap, trenger du normalt ikke kjøpe ekstra avbestillingsforsikring hos reisebyrået.

Hva dekker en helårs reiseforsikring? En standard helårs reiseforsikring dekker det meste når det gjelder ulykker og sykdom på reisen, samt skade på eller tap av bagasje.

Reiseforsikring på kredittkortet
En reiseforsikring tilknyttet et kredittkort er en fullgod forsikring såfremt minimum 50 % av reisen er forhåndsbetalt med kredittkortet. Men, forsikringen gjelder kun på den spesifikke reisen. En helårs reiseforsikring gjelder derimot så fort du går ut av døra hjemme, uansett om du drar på hyttetur, handletur i Sverie eller båttur med naboen.

Skaff deg helsetrygdkort: Skal du reise i Europa, bør du bestille det europeiske helsetrygdkortet fra NAV. Med dette, har du krav på nødvendig medisinsk behandling.

Melde skade: Hvis skade oppstår bør du kontakte forsikringsselskapet så snart som mulig. Legg inn nummeret i telefonlisten på mobilen, eller skriv det på en gul lapp som du limer inn i passet.

Sjekk også denne filmen om reiseforsikring.

  • Share/Bookmark
Publisert i Forsikring, Generelt, Reiseforsikring | 1 kommentar

Har du lyst på noe nytt til uterommet?

Av Ellen Dokk Holm | Published: 2010/06/18

Nordmenn vil i sommer svi av 8 milliarder kroner på å gjøre hager, terrasser eller balkonger hyggelige. Mennene vil svi av mest.

Mesteparten av de 8 milliarder kronene vil bli brukt på blomster og planter. 3 milliarder vil bli brukt på bygging av terrasser og lignende. Vi vil kjøpe utemøbler for cirka 1 milliard og bruke vel 500 millioner kroner på å pynte og gjøre uterommet koselig. Nesten én av fire av dem som har uteplass sier at de vil bruke mer penger på den i år enn i fjor.

Mennene overrasker
Menn vil bruke mer penger enn kvinner. Når det gjelder innkjøp av blomster og planter vil gjennomsnittsmannen bruke 2200 kroner og gjennomsnittskvinnen 1500 kroner.

Én av fem tenker å kjøpe nye utemøbler, og også her vil mennene åpne lommeboka mest. Gjennomsnittsmannen vil bruke 1600 kroner på utemøbler, mens gjennomsnittskvinnen vil bruke 900 kroner.

Mest oppsiktsvekkende er det at gjennomsnittsmannen vil bruke dobbelt så mye som gjennomsnittskvinnen på pynt, lys, puter og ting og tang til uteplassen eller balkongen. Han vil bruke 800 kroner på dette, mens hun vil bruke 400 kroner.

Gode råd til deg som har lyst på noe nytt til uterommet i sommer:

  1. Skaff deg oversikt over økonomien din. Har du penger til overs – kan du handle i sommer. Skal du bruke alle feriepengene på ferie, eller vil du bruke noe av dette på uterommet? Mange får også igjen på skatten og unner seg noe ekstra for disse pengene.
  2. Sammenlign priser og produkter. Gå innom butikkene og bruk nettsidene til butikkene for å sammenligne priser. Det kan være store forskjeller i priser på nærmest like produkter
  3. Mange butikker har også gode tilbud på enkelte varer.
  4. Den norske sommeren er kort og kan du vente til august eller september, kan du nok få kjøpt fine sommerting på salg. Du får ikke brukt det så mye i år, men har det klart til de første soldagene neste vår!
  5. Synes du at du ikke har råd til å kjøpe nytt til uterommet i sommer, kan du planlegge for neste sommer og få akkurat det du ønsker deg. Sett opp en spareavtale, ønsker du deg en sittegruppe til 6.000 kroner må du sette av 500 kroner hver måned fra nå og frem til neste juni – da kan du kjøpe.

Skal du bruke penger på balkong og have i år?

  • Share/Bookmark
Publisert i Bolig, Forbruk og trender, Generelt, Sparing, Økonomi i det daglige | 2 kommentarer

Ferie- og skattepengene er på vei

Av Ellen Dokk Holm | Published: 2010/06/11

I disse dager er feriepengene på vei og om ikke lenge kommer også skattepengene inn på konto for dem som skal ha penger igjen på skatten.

De fleste nordmenn (6 av 10) skal bruke feriepengene sine på ferie og reiser. Men, noen velger å spare pengene og noen skal bruke pengene til oppussing, mens andre skal bare bruke pengene sine.  I tillegg til å dra på ferie i sommer, planlegger altså mange å pusse opp. Oppussing ser ut vil å være en av nordmenns hovedinteresser.

Skattepengene derimot, skal av de fleste spares eller brukes til ferie og reiser. Men, noen vil også bruke disse pengene på oppussing, nedbetale ekstra på lånet, betale regninger og nedbetale smålån.

Mitt råd er å nyte ferien og sommeren og bruke feriepengene på ferien. Men, får du noe penger til overs har du nå sjansen til å spare penger eller kvitte deg med gjeld. 

Hva skal du bruke ferie- og skattepengene på?

  • Share/Bookmark
Publisert i Generelt, Sparing | 2 kommentarer

Bruk(t) og kast til nye høyder

Av Ellen Dokk Holm | Published: 2010/06/07

En ny undersøkelse viser at 4 av 10 nordmenn kjøper ofte noe nytt fordi de er lei av det gamle.  Det er særlig de mellom 15 og 24 år som er mest tilbøyelig til å kjøpe nytt for nyhetens skyld.    

I 2009 var det bare 1 av 4 som svarte at de ofte kjøper noe nytt fordi de er lei av det gamle. Økningen i ”bruk og kast-” mentaliteten er interssant. Dette kan tyde på at enkelte deler av forbruksmønsteret er på vei tilbake til situasjonen før finanskrisen, da nordmenn mente vi var inne i en ny jappetid. I fjor var vi nordmenn kanskje noe mer tilbakeholdne fordi vi var oppe i finanskrisen.

Trendy bruktkjøp
Samtidig viser undersøkelsen at brukt utstyr kjøpt på loppemarkeder, nettsteder som Finn.no eller andre bruktmarkeder, synes å bli mer populært blant nordmenn. Hver femte nordmann, dvs. 750.000 personer – sier at det er mer aktuelt å kjøpe brukte møbler og annet utstyr nå enn det var for et år siden. Spesielt gjelder dette for de under 40 år.

De under 40 år er særlig interessert i å kjøpe brukte møbler og denne interessen er nesten doblet på et år. At yngre mennesker i større grad kjøper møbler på bruktmarked kan nok sees på som en indikasjon på et motefenomen. Sett i sammenheng med at yngre mennesker er mer opptatt av å kjøpe nytt fordi de er lei det gamle, er det nok ikke bare dårlig råd som ligger bak dette. 

I undersøkelsen fremgår det også at kvinner i noe større grad enn menn bruker bruktmarkeder, og særlig når det gjelder møbler og bil. I tillegg kjøper disse i større grad brukte ting til barna.

  • Share/Bookmark
Publisert i Forbruk og trender, Generelt, Sparing, Økonomi i det daglige | Legg igjen en kommentar

Fast eller flytende rente på lånet?

Av Ellen Dokk Holm | Published: 2010/05/31

Mange som har lån lurer på om de skal ha fast eller flytende rente på boliglånet sitt. Sentralbanksjefen har med jevne mellomrom ment at flere bør vurdere å binde renten. 

En tommelfingerregel er at fastrente gir god forutsigbarhet for hvor mye du skal betale hver måned, mens flytende rente som regel er rimeligere over tid enn fastrente.

Forsikring og forutsigbarhet
Fastrente er først og fremst en forsikring mot renteøkninger. Dessuten gir det forutsigbarhet til husholdningsøkonomien, i og med at man får faste renteutgifter. For forsikring betaler man forsikringspremie. Slik er det også med fastrente. Derfor vil fastrenten ofte ligge noe høyere enn flytende. 

Ulempen
Ulempen ved fast rente er først og fremst mangel på fleksibilitet. Har du først valgt å binde renten, må du følge lånets nedbetalingsplan. Med en fastrenteavtale binder du deg til en avtale over en viss periode, enten ett, tre, fem eller ti år. 

Bind deler av lånet
Et godt tips kan være å binde deler av lånet. For eksempel kan du binde en del av lånet, som gir deg forutsigbarhet. Den andre delen av lånet, vil da heller gå litt opp og litt ned, og svinge i takt med utviklingen i rentenivået. Dette gir deg både fleksibilitet og forutsigbarhet. Om det har lønt seg med fast eller flytende rente får man vite når tidsperioden er over. 

Rammelån eller fleksilån
Har du rammelån, kan du dessverre ikke binde renten på dette lånet. Ønsker du fastrente må du få et eget fastrentelån og samtidig trekke ned rammen på rammelånet. Fastrentelånet gir deg forutsigbarhet i renteutgiftene, mens rammelånet gir deg fleksibilitetet.

  • Share/Bookmark
Publisert i Generelt, Lån, Økonomi i det daglige | 1 kommentar

Betal med svenske kroner på “Harry-handel”

Av Ellen Dokk Holm | Published: 2010/05/28

I løpet av sommermånedene er mange nordmenn på svenskehandel. Det er vel også blitt mer stuerent å “harry-handle” med årene, en god årsak er at vi nordmenn får mye for pengene våre - og det er vi opptatt av!

I mange butikker spør kassadamen eller -mannen oss alltid om vi skal betale med norske eller svenske kroner, og de har to betalingsterminaler ved kassen. Jeg tror at veldig mange nordmenn svarer at de skal betale i norske kroner, det bekreftet også kassadamen på Nordby forrige helg, da jeg spurte. 

Men, lønner det seg? Nei, si at du skal betale med svenske kroner. Årsaken er butikkene legger på et ekstra valutagebyr. Betaler du med svenske kroner får du valutakursen som bankene setter og den er som oftest bedre.

Det kan være at du også får dette spørsmålet på europeiske flyplasser og når du er på Syden-tur. Husk at svaret du skal gi er at du vil betale i lokal valuta. Da slipper du ekstra valutagebyrer.

På Din Side Økonomi kan du lese mer om dette.

  • Share/Bookmark
Publisert i Forbruk og trender, Generelt, Økonomi i det daglige | 1 kommentar

Fondssparing og børsuro

Av Ellen Dokk Holm | Published: 2010/05/11

Underskuddet i den greske økonomien har påvirket verdens børser og alle de europeiske børsene har først falt – deretter steget – de siste dagene. Hva skal jeg gjøre som sparer i aksjefond er det flere som lurer på i disse dager.

Hva er det som har skjedd i Hellas?
Statsfinansene i Hellas har vært vanskjøttet over lang tid, og landet står over for en lang periode med innstramninger som vil hemme veksten og velstandsutviklingen blant befolkningen. Grekerne sparer lite av inntektene sine, landet har lenge hatt et underskudd på handelsbalansen med utlandet og staten har høy gjeld.

EU og det internasjonale pengefondet (IMF) gir Hellas en kjempestor redningspakke på 750 milliarder euro (tilsvarer 6.000 milliarder kroner!). Pakken vil hjelpe Hellas med å betale sin statsgjeld.

Hva med min aksjefondssparing?
Dersom du sparer i aksjefond bør du ha minst seks års perspektiv på sparingen din – og du må tåle turbulente børser og kurssvingninger i perioden. Til tross for svingninger, har likevel avkastningen i aksjefond historisk vært høyere enn på en sparekonto.

Det er viktig å være klar over at det alltid er forbundet risiko ved sparing i aksjefond. Aksjemarkedet svinger opp og ned. Aksjefond vil med andre ord alltid svinge i verdi, og skal sparingen være lønnsom må man spare over tid. Ved kjøp av aksjefond må man ha en sparehorisont på minst 6 år.

Er du ikke komfortabel med å se sparepengene svinge i verdi, er kanskje ikke aksjefond noe for deg. Aksjefond vil altså passe hvis man både har tid og vilje til å la sparepengene stå urørt over flere år. Normalt vil man over tid kunne forvente i gjennomsnitt 3 – 6 % høyere avkastning per år i aksjefond sammenlignet med banksparing.

  • Share/Bookmark
Publisert i Forbruk og trender, Generelt, Sparing | 1 kommentar
  • Forbrukerøkonom i Postbanken:

    Ellen Dokk Holm

    Som forbrukerøkonom i Postbanken gir jeg råd om personlig økonomi. Her vil du få råd om sparing, forsikring, lån og bank i det daglige. Jeg er også opptatt av forbrukeradferd og -trender og vårt moderne samfunn som i stor grad er knyttet til forbruk. Kom gjerne med innspill på temaer som du ønsker skal omtales eller diskuteres på denne siden. Har du spørsmål om personlig økonomi - alt fra kortbruk, nettbank, spørsmål vedrørende boliglån, sparing, forsikringer osv. - er det bare å spørre!

    ellen.dokk.holm@postbanken.no