Det er sikkert mange ulike årsaker til at man ønsker seg et romsligere økonomisk handlingsrom i godt voksen alder. Det kan dog være greit å minne om at all kreditt koster penger, mange penger. Spørsmålene blir da hvem som skal betale rentekostnadene, når skal de betales og hvem som skal bære risikoen ved lånet. For å ta det siste først; ingen lån eller kreditt gis uten sikkerhet, så hvor solid er din sikkerhet for lånet? Det er det første banken spør om. De fleste stiller sin bolig som sikkerhet. Er boligen nedbetalt eller nesten nedbetalt er alt litt enklere.
Lurer du på hva «Å dra lasset sammen» egentlig betyr»?
Enkelt sagt har du 2 muligheter. Det ene er et rammelån og det andre er et lån du ikke betaler renter og avdrag på. Rammelån er et lån du blir innvilget alt etter hvor god sikkerhet du kan stille.
Du bestemmer selv hvor mye du til enhver tid vil låne innenfor denne kredittrammen. Renter beregnes fortløpende og avregnes gjerne 31/12. Mer om rammelån finner du på nettsidene til din bank.
Det andre alternativet er å låne penger (på boligen) og samtidig ha livsvarig borett samt ikke betale renter og avdrag. Da er det altså banken som tar hele risikoen ved lånet og ikke deg. Det banken ser på er sikkerhet, lånets størrelse og din alder. Siden banken tar hele risikoen vil banken beregne seg en høyere rentesats enn ved f. eks. et rammelån. Dessuten vil banken ha større sikkerhet for sitt lån. Her er det viktig å være oppmerksom på rentes-rente-effekten. Det betyr at banken kapitaliserer lånet minst en gang hvert år. La oss si at du låner 1.000.000,- til 5% rente. Det første året koster altså lånet 5% x 1.000.000,- = 50.000,-, men du betaler altså ingen ting. Året etter er lånet altså på 1.000.000,- + skyldige renter 50.000,- til sammen 1.050.000,-. Rentekostnadene blir nå 1.050.000,- x 5% = 52.500,-. Slik fortsetter det, så lenge du lever. Det 10. året er lånet på ca 1.630.000,- og rentene som belastes utgjør ca 81.500,-.
La oss si at du regner med å leve i omtrent 10 år til og at banken vil ha sikkerhet innenfor 30% av låneverdien på huset, må huset ha en låneverdi på kr.: (1.630.000/0,3) = 5.433.000,-.
Lånet inkl. påløpte renter betales når du dør. I praksis er det da dødsboet/dine arvinger som innfrir lånet. For de fleste kan det være greit å gi litt info om dette til arving(er).
Vær obs på at pantet i din bolig vil for alltid (i din levetid) vil utgjøre en begrensning i din handlefrihet hva gjelder ytterligere pantsettelse av boligen.
Når det gjelder skattefradrag for renter ber vi deg om å kontakte skattekontoret da skatteregler endres. Tidligere var det slik at di fikk fradrag for påløpte renter. Slik er det ikke for 2017, da må rentene være betalte. Ulike nettsider blander sammen påløpte renter, betalte renter, renteutgifter, rentekostnader, til og med «avdrag» blandes inn m. fl..
Dette har i vårt eksempel stor betydning. Etter skattereglene for 2017 vil hele rentekostnaden komme til fradrag året lånet innfris, normalt ved låntakers død, dvs rentefradrag på ca kr. 630.000,-. Det blir således mange tapte skattekroner da de færreste har inntekt til å dekke et slikt skattefradrag.
Har du tenkt å ta opp et seniorlån og det kommer til skatt så kontakt skatteetaten. Banken kan også orientere om dette, men husk at skatteregler endres, så vær forsiktig.
Vær oppmerksom på at:
- Avdrag er nedbetaling av gjeld og er ingen kostnad. Gir derfor ingen fradrag hverken i formue, skatt eller inntekt.
- Rentekostnad er kostnaden du har på lånet. Gir ingen fradrag i formue, men gir fradrag i inntekt og skatt, dersom de er betalt.
- Renteutgifter er ikke definert annet enn en fremtidig betalingsforpliktelse. Brukes kun upresist i dagligtale. Gir ingen fradrag i formue, skatt eller inntekt.
- Betalte renter er renter du har betalt til långiver. Avviker ofte fra rentekostnadene.
- Gjeld gir fradrag i formue og formueskatt.
