Alle innlegg av Arild

Resultat Big Bulls Aksje- og Fondsportefølje uke 15-2017

Nok en positiv uke for Big Bull`s Aksje & Fondsportefølje uke 15.

Big Bull`s Aksje og Fondsportefølje uke 15 2017.
Big Bull`s Aksje og Fondsportefølje uke 15 2017.

Send

Resultat Big Bulls Aksje- og Fondsportefølje uke 12-2017

Etter forrige ukes oppgang på 2,39% måtte vi tåle en nedgang på 1,39% denne uken.

Aksjer og Fond uke 12-2017
Aksjer og Fond uke 12-2017

Stem

Resultat Big Bulls Aksje- og Fondsportefølje uke 11-2017

Etter 2 rolige uker skyter porteføljen fart i uke 11. Opp 2,32% er vi fornøyd med. Oslo børs steg 0,6% sist uke. Hittil i år er porteføljen opp 11,5%.

Big Bull. Aksjer og Fond uke 11-2017.
Big Bull. Aksjer og Fond uke 11-2017.

Stem

Renter, Gjeld og Inkasso

Tenk om elevene kunne lært litt om dette på barne- og ungdomstrinnet samt vid. skole. Hvor mange kjenner til inkassoloven? Den forteller litt om saksgang, plikter og rettigheter. Uten å kjenne til loven stiller du mye svakere i en tvist. Det er et faktum at mange nordmenn betaler pengekrav de ikke hadde behøvd å betale. Hva med forliksrådet, hva er det og hva skjer der? Det må alle vite så sant de ikke heller vil leke blindebukk. Det handler om å ta ansvar for egen økonomi. Mange kreditorer spekulerer grovt i at vi ikke kjenner våre rettigheter.

Les også: Gjeld blant ungdom vokser

Lærerne har mye å lese seg opp på her. Undervisningen er for mye lagt opp til å finne et svar og sette strek under svaret. Slik har det alltid vært og er fremdeles. Det elevene må lære er faget økonomistyring som sier noe om hvordan økonomien griper inn i alt vi gjør og samfunnet rundt oss.

Innen ditt barn fyller 18 år og er myndig bør du sørge for at han eller hun er oppdatert i det minste på de helt elementære realiteter som de møter der ute.

Kun halvparten av de som har fullført vid. skole vet hva renter er og langt færre kan renteregning.

 

Det at faget økonomistyring er forsømt i hele etterkrigstiden er et kjempestort tillitsbrudd av våre myndigheter. De siste 10-årene har vi hørt til det kjedsommelige at vi skal få «en bedre skole». Hvis man ikke definerer hva en bedre skole er det hele bare svada og løse påstander.

Etter å ha fullført 10-årig grunnskole og du ikke kan noe om personlig økonomi, renter, inkasso,  forliksråd, arv, lønn, skatt, testament +++ ja så har du ikke gått en god skole og du er ikke rustet til å møte voksenlivet. Langt der ifra.

Hvor mange vet forresten om hva det juridisk innebærer å gifte seg? De fleste forbinder ekteskap med at man er glad i noen og ønsker å dele livet sammen. Lovverket ser litt annerledes på dette. Ekteskapet er kun en juridisk bindende avtale om gjensidig underholdsplikt. Hvor mange har satt seg inn i ekteskapsloven? De fleste lærer litt av dette hvis/når ekteskapet havarerer. Læringskurven blir da ofte svært bratt.

En god skole lærer elevene å takle livets utfordringer som helt sikkert kommer. Click To Tweet

Blant egne studenter er det ikke noe fag som interesserer studentene mer en personlig økonomi i kombinasjon med bruk av Excel. De skulle hatt denne undervisningen for mange, mange år siden, men det fikk de ikke.

Det er ikke greit at myndighetene sender ut nye årskull hvert år uten tilstrekkelig kompetanse i økonomistyring. Resultatet av denne unnlatelsen ser vi hver dag i form av økt kostbar gjeld (forbrukslån), økning i antall inkassosaker og uvitenhet hva inkassosaker innebærer på sikt.

Stem

Urettferdig eiendomsskatt

I Norge har vi vært så heldige å ha ordningen med borettslag. Det ligger i ordet at vi da bor i lag. Det innebærer blant annet at vi deler på enkelte kostnader og vi er selv ansvarlig for vedlikehold. Dette har spart samfunnet for enorme summer gjennom snart 100 år. Ingen andre land (vi kjenner til) har hatt tilsvarende suksess med å organisere eierskap og drift på denne måten.

Vi vet med sikkerhet at hadde vi valgt utleieboliger i stedet for borettslag ville kostnadene steget dramatisk. Slitasjen er flere ganger større ved utleieboliger og vedlikeholdet så som så. Sverige har som de fleste europeiske land, valgt å ha en langt høyere andel av utleieleiligheter enn i Norge.

Les også: Denne artikkelen av finansminister Siv Jensen

De som bor i borettslag har interesse av å drifte leilighetene så effektivt som mulig da de selv har store økonomiske interesser i sin bolig.

Dessverre kan vi også slå fast at mange politikere (halvparten?) vil leke med disse verdiene ved å betrakte boligene kun som skatteobjekter. De ser ikke verdien av dette med å eie sin egen bolig, men ønsker heller et samfunn med noen steinrike eiendomsbaroner i stedet for å dele verdiene på mange.

Virker som det er på tide å minne om at boligene er våre hjem. Det er der vi bor og oppdrar våre barn mm. Det viktigste vi eier skulle således selvfølgelig vært fritatt for skatt. Eiendomsskatten er derfor en stor skam.

Les også om: Gruppesøksmål om Eiendomsskatt

For en del år tilbake var det dog enda verre. Da hadde vi noe som het «Skattbar fordel av å bo i egen bolig». Det er jo helt søkt. En bolig genererer ingen inntekt eller kontantstrøm. Likevel skulle det betales skatt. Alle partier på venstresiden tviholdt på denne skatten i mange ti-år.

Omtrent hvert tiende år foretar kommunen du bor i en omtaksering for å øke eiendomsskatten. Denne omtakseringen skaper ingen verdier, kun overfører verdier fra private til kommunen. Det er ikke slik kommunene påstår at takseringen utføres av profesjonelle for å sette riktig verdi-grunnlag.

Nei, det foregår slik at det legges til grunn en subjektiv vurdering av om verdien (skattegrunnlaget) kan økes fra forrige takst.

Dette fordi at bedriftene som er leid inn for å foreta takseringen må komme frem til en takst som er høyere enn den forrige. En bedrift som ikke skaffer kommunene økte skatteinntekter er ferdig i den bransjen. De som skaffer størst økning i skatteinntekter får oppdrag med taksering for kommuner over hele landet.

Husk at kommunen betaler millioner for å få taksten utført. De vil helt sikkert ha disse pengene tilbake pluss mye mer.

Eiendomsskatt er kun en verkebyll som ikke genererer verdier i det hele tatt. Den tar heller ikke hensyn til husstandens inntekt eller hvor mange som bor der. Det er vel den mest usosiale skatten vi har. Den rammer ekstra hardt for den som lite har.

Helt absurd blir det når vi nå både ser og hører at enkelte partier vil innføre skatter på flere hundre tusen ved salg av boliger slik at de blir billigere. De som har minst skal altså få råd til bolig ved å betale mer i skatt? Grenseløs kortslutning sier vi. Blir det flere boliger til salgs når selger må betale skatt på flere hundre tusen? Blir boliger billigere når staten også skal ha noen hundre tusen av salget?
Hvis det er flere boliger vi trenger så må vi vel bygge boliger da og ikke skatte oss i hjel?

Stem

Slik tjente bankene 3.400.000.000,-.

…og de fortsetter å tjene penger så det griner på dårlige fond.

Tips:
Gå til Nordnet og få fart på avkastningen ved å velge de beste fondene.

Bankene plasserer halvparten av kundenes penger til kjøp av fondsandeler i de 3 dårligste fondene (tap for kundene er da garantert). Husk på at bankene tar like store honorar ved plassering i dårlige fond som i gode fond.

Nordmenn elsker dårlige fond og å tape penger. De dårligste aksjefondene er dessverre de mest populære ifølge en undersøkelse Dagens Næringsliv har gjennomført. Undersøkelsen omhandler utviklingen fra år 2000 for fond som kjøper aksjer på Oslo Børs.
Aksjefondene  er DNB Norge, Nordea Avkastning og Odin Norge.

Odin Norge eies av Sparebank 1 Gruppen. Disse fondene har til sammen i underkant av 15 milliarder kroner til forvaltning og utgjør nesten halvparten av pengene norske privatkunder har plassert i norske aksjefond. Dette er aktive aksjefond, der forvalterne skal gjøre smarte aksjevalg og gi bedre avkastning enn den generelle børsutviklingen. På deler av 2000-tallet har de ikke klart dette, skriver DN.

Bankene har imidlertid tjent godt. De tre fondene har til sammen tjent inn 3,4 milliarder kroner i forvaltningshonorar.

Nordea Avkastning har, i likhet med DNB Norge, fått kritikk fra Finanstilsynet for å ha vært et skapindeksfond, altså at det har vært et passivt fond og at kundene ikke har fått det de betaler for. I juni i fjor gikk Forbrukerrådet til massesøksmål mot DNB på vegne av 180.000 kunder. Rådet mener kundene har betalt 690 millioner kroner for mye i gebyrer. DNB avviser dette.

Stem