Alle innlegg av Arild

«mest til de rike» +++

10 gode venner går ut for å spise middag sammen. Regningen blir på 1.000 kr. Regningen deles på samme måte som man betaler skatt :

– De fire første (de fattigste) betaler ingenting
– Den 5. betaler 10 kr
– Den 6. betaler 30kr
– Den 7. betaler 70 kr
– Den 8. betaler 120 kr
– Den 9. betaler 180 kr
– Den 10. personen (den rikeste) betaler 590 kr

De 10 personene spiser middag på restauranten hver dag og er fornøyd med oppgjøret på 1000 kr.
En dag sier restauranteieren:

«Dere er så gode kunder så jeg vil gi 200 kr rabatt på middagen deres fremover».

En middag for 10 personer koster nå 800 kr og man skal fortsatt betale middagen slik skatten betales.

De første 4 påvirkes ikke. De får fortsatt spise gratis. Men hva med de andre 6? Hvordan skal man dele på en rabatt på 200 kr slik at alle får sin del? De innser at 200 kr delt på 6 blir 33,33kr. Om man trekker det beløpet bort i fra alles regning så får den 5. og den 6. personen betalt for å spise. Fortsetter under bildet….

Restauranteieren foreslår at det riktige vil være å redusere hver persons regning proporsjonalt . Han regner så ut hva hver person skal betale.

Resultatet blir at nå får til og med den 5. personen spise gratis. Den 6. må betale 20 kr, den 7. betaler 50, den 8. betaler 90, den 9. betaler 120 kr og til slutt den 10., som nå betaler 520 kr i stedet for 590 kr.

Alle får en lavere pris enn opprinnelig regning og nå får i tillegg 5 av
personene spise gratis. Utenfor restauranten begynner likevel gruppen å diskutere.

«Jeg sparer bare 1/10 av rabatten på 200 kr » sier 6. personen og
peker på den 10. og sier: «men han sparer 70 kr»!

«Riktig, jeg tjener bare 1/10 av det han gjør, også får han 7 ganger så
mye rabatt som meg, det er urettferdig» sier den 5. personen.

-«Det er helt sant, hvorfor skal han som har så mye penger få 70 kr
tilbake, når jeg bare får 20 kr, de rike skal alltid ha mest » sier den 7.
i forbannelse.

-«Vent nå litt» (sier de 4 første som spiste gratis); «vi får jo
ingenting igjen av prisreduksjonen, dette systemet er laget for å utnytte de fattige og som gir mest til de rike«!

De 9. personen står nå og skuler sint på den 10. og anklagene om å utnytte de fattige, om griskhet og egoisme hagler.

Neste kveld kommer ikke den 10. personen til middagen. Like greit tenker de 9 andre og setter seg til bords. Når regningen kommer oppdager de noe rart.

…..her mangler 520 kroner…..

Send

IPS til 62 år

Tør du satse på IPS-pensjonssparing?

Er du ung og blir rådet til å spare til egen pensjon? Fint, begynn å spare, men hvordan? IPS ordningen innebærer at du binder pengene til du er 62 år. Tenk litt på det. Er du 30 når i dag bør du kanskje tenke deg om 2 ganger. Hvordan ser verden ut om 32 år? Ikke vet jeg. Kan du stole på at politikerne ikke har brukt opp hele oljefondet? Absolutt ikke. Fremtidens utbetalinger vedr trygd og pensjoner blir formidable. Flere eldre er ikke den største utfordringen, men det er innvandringen. Folketrygdlovens kapittel 3 sikrer alle som kommer 40 års full opptjening selv om svært mange aldri arbeider en eneste dag. Det betyr at veldig mange har rett på max alderspensjon i fremtiden. Da er jeg redd det blir lite å hente i pensjon for folk flest. Ser vi til Sverige så er ytelsene der ca halvparten av hva de er i Norge. Da er det kanskje lurt å starte sparingen? Tja, 22% skattefradrag i dag skal du altså bytte mot full inntektsskatt om 32 år når du får pengene utbetalt. Slik er IPS-ordningen i dag. Jeg tror dette er en dårlig ide, særlig hvis du har gjeld.

Jeg tror det er mye smartere å betale ned gjeld. Avkastningen blir da lik lånerenta du betaler. Mindre gjeld betyr mindre rentebelastning, økt kredittmuligheter, lavere rente, mindre usikkerhet hvis du mister jobben eller du av en eller annen grunn får et inntektstap. Betal ned gjelda til den er på et behagelig nivå, betal helst ned alt sammen. Det er en veldig god følelse å være gjeldfri. Når gjelda er borte kan du øke forbruket og/eller spare i aksjer, fond, hytte +++. Vit verdien av likviditet, altså at du har eller kan få tak i likvider raskt. Binder du pengene til du er 62 år, har du svekket din egen likviditet i flere 10-år. Det er stor forskjell på ha en million bundet og det å ha en million som kan realiseres på kort tid.


Stem

Eiendomsskatt

Eiendomsskatten er elsket og hatet, og har vært det lenge. Det er Stortinget som er landets lovgivende forsamling, som vedtar både skatteloven og lov om eiendomsskatt. Problemet er at Stortinget har delegert spørsmålet om eiendomsskatt til den enkelte kommune, både om eiendomsskatt skal innføres og hvor høy den skal være. Da må det bli bråk. Mange vil hevde at Stortinget aldri skulle delegert den myndigheten til ambisiøse og skattekåte lokalpolitikere som alle har sine «hjertesaker». Kommunens innbyggere blir taperne. Tro ikke at dette dreier som om småpenger og at de kun er «de rike» som må betale. Det er faktisk motsatt. Skatten ilegges uten hensyn til inntekten og formuen til den som eier eiendommen.

Klarer du matematikken til 8., 9. og 10. klasse?

Og det er noe av problemet. Eiendomsskatten fastsettes etter en tenkt verdifastsettelse, kalles ofte pilkastmetoden. Denne verdifastsettelsen genererer ingen inntekter for huseieren. Det spiller ingen rolle hva taksten/pilkastet sier om verdien av eiendommen, for eieren blir ikke rikere. Det er dette som er det viktigste ved eiendomsskatten, den er en skatt som beregnes av ikke eksisterende inntekter, og tar ikke hensyn til skatteyters betalingsevne. De som rammes hardest er de som har minst. Dette fordi at eiendomsskatten må betales av andre inntekter skatteyteren har. Har man lav inntekt, ja så får man enda lavere inntekt.

Stem

 

Det rare er at det først og fremst er AP og SV styrte kommuner som vil ha eiendomsskatt. Det har blitt en sovepute for lokalpolitikere for å øke kommunens inntekter.

En annen side av eiendomsskatten er utregningen. Stortinget har nå satt 5‰ av takstverdien som maksimal skattesats, ned fra 7‰. Mange kommuner har svart på dette ved å foreta omtaksering (økning) av verdien på eiendommene slik at skatten blir lik eller enda høyere enn før.

Dette viser jo bare at kommunene ikke er egnet til å styre skattenivået. Stortinget bør snarest trekke tilbake kommunenes rett til å fastsette eiendomsskatten. Den enkleste og billigste metoden er å avskaffe hele eiendomsskatten, både for private og for næringseiendommer.

Forbrukslån og Inkasso

Finansminister Siv Jensen ser med uro på veksten i forbrukslån og vil ha samtaler med flere av utlånsbankene. Forbrukerrådet deltar også. Samtidig med utlånsveksten stiger antall krav som sendes til inkasso. Det som kanskje er nytt er antallet pengekrav, blant eldre, som sendes til inkasso. I Norge har vi en inkassolov med enkelte svakheter som at selv det minste krav, det være seg kr. 0,01, altså ett øre, på kort tid blir til flere tusen kroner, og hvis du ikke betaler går hjemmet ditt eller bilen din på tvangsauksjon.

Finansminister Siv Jensen
Siv Jensen

Alle salærer og kostnader som påløper som følge av tvangssalget, må du også betale. Se ikke bort fra at den ene krona eller det ene øre totalt koster deg flere hundre tusen kroner. Slik har det vært i veldig mange år. Inkasso-bransjen bærer preg av cowboy tilstander. Rettssikkerheten for skyldnere er mangelfull. Inkassoselskapene sjekker ikke om et krav er berettiget, men sender kravet videre med sine påslag og betalingsfrister med krav om ytterligere påslag osv.. Vi har selv opplevd at faktura ikke er mottatt, pga feil adresse, for så å bli avkrevd gebyr for manglende betalt faktura. Dette er kjent for svært mange. Hvis du ikke vet hvordan du skal gå frem for å bestride et betalings- eller inkassokrav, er det du som blir taperen. Får du en «betalingsanmerkning» kan det hindre deg i å ta opp lån eller handle på kreditt i flere år fremover.

Visste du at inkassoselskaper ikke kvalitetssikrer hvem de sender faktura til, men velger ofte å sende til en epostadresse som ikke er i bruk? På denne måten er ny «inkassosak» blitt til. Purringer med gebyrer blir derimot sendt i posten. Dette vet vi fra avgjørelser gjort av Finanstilsynet.  Dette er populært hos inkassoselskaper, altså sende en faktura til en epost-adresse som høyst sannsynlig ikke er i bruk.  Slik skapes nye inkassosaker hver dag. Vanskelig å forstå at ikke våre myndigheter setter en stopper for at inkassoselskaper kan sende faktura på epost.

Sender de fakturaen til en epost-adresse som ikke er i bruk, er de rimelig sikre på at den ikke blir betalt. Da sender de, etter ca 14 dager, ny faktura, denne gang i posten, men da med purregebyrer.

Nå er «inkassosaken» din i gang og du må være på vakt. Klag skriftlig til Inkassoselskapet (da har du dokumentasjon) og klag til opprinnelig kreditor (f. eks. legekontoret) både muntlig og skriftlig. Når du som mottaker protesterer overfor inkassoselskapet og hevder at ingen faktura er mottatt, får du i stedet enda en faktura (etter 2 uker) og nå med betydelige større gebyrer. Dette er en veldig vanlig metode som enkelte inkassoselskaper benytter seg av. Opplever du dette bør du ta kontakt med opprinnelig skyldner, f. eks. legekontoret hvis du glemte å betale egenandel ved legebesøket og fortelle at du er utsatt for svindel av deres samarbeidspartner, inkassoselskapet.

Mange kreditorer (f. eks. legekontor) vil ikke la inkassoselskapet behandle sine pasienter så ufint og vil normalt ikke assosieres med svindel. Be de derfor slette inkassokravet og sende deg fakturaen. Send saken til finanstilsynet og meddel at du er utsatt for brudd på inkassoloven.

I Inkassoloven står det at man kan benytte seg av elektronisk kommunikasjon «dersom meddelelsen er sendt på en betryggende måte».

Ifølge Finanstilsynet åpner dette for følgende fremgangsmåter for å sende inkasso: (Det vil si fra og med første purring):

1. Meddelelser som er sendt til en digital postkasse som mottakeren selv har opprettet  der mottakeren kan be om å bli varslet om meddelelsen per e-post eller SMS uten tilleggskostnad.

2. Meddelelsen er sendt i en portal som avsenderen vanligvis bruker til å kommunisere med mottakeren, hvor avsenderen vet at mottakeren har akseptert å bruke portalen og allerede er vant til å bruke den, og hvor kunden får varsel om meddelelsen per SMS eller e-post.

3. Meddelelser til en e-postadresse som skyldneren nylig har brukt til å kommunisere med avsenderen fra, dersom e-postadressen fremstår som vedkommendes egen e-postadresse.

4. Hvis en elektronisk meddelelse er sendt på en måte som gjør at den rent faktisk er kommet til mottakerens kunnskap, spiller det ingen rolle hvordan den er sendt.

Nok om det….


Hvis flere visste mer om hvilke rettigheter de har og hadde litt større kjennskap til lovverket, ville mange ha spart store summer. Det er i grunnen veldig trist at elever ikke lærer noe om f. eks. inkassoloven, forliksrådet, finanstilsynet, namsmannen m. fl..

Hvorfor det er så mange som vil låne penger til høyest mulig kostnad er heller ikke lett å forstå.  Hvorfor låne penger til 30% rente når du kan gå i banken og låne til kanskje 3% ? En undersøkelse for få år tilbake gjort på UiO viste at kun ca 3 av 10 klarte å utføre enkel prosentregning, noe som var et svært nedslående resultat. Hvorfor står det så dårlig til? Ulike skolereformer helt siden 70-tallet må kanskje ta noe av skylda. Muligheten til å velge bort realfag som matematikk og fysikk ble gjort mulig på alle klassetrinn. Mange benyttet seg av dette og gjør det fremdeles. 13 års skolegang (10+3) uten realfag er fullt mulig. Dette ble gjort for at «alle skal med», altså bestå vid. skole med godt resultat. Det er ingen tvil om at noen av disse elevene senere gjør mange dårlige valg.

Virkeligheten er brutal i møte med ymse «rådgivere» det være seg innenfor bank og finans, kjøp av eiendom, bil eller båt, for å nevne noe. Mangel på kompetanse i anvendt matematikk blir for mange en kostbar affære. «Luksusfellen» på TV har vist oss, mange ganger, hvor fryktelig galt det kan gå. Når de samme menneskene heller ikke vet hvilke grep de må ta når krisen er et faktum og heller ikke kjenner til renter, gebyrer, rentes-renteeffekt, inkassorutiner, salærer, forliksråd, namsmann, tvangssalg +++, ja så må det gå virkelig galt, og det gjør det jo for mange.

Det er politikerne som til slutt er ansvarlige for hva elever skal lære. Når vi vet at mange elever ikke liker eller er gode i realfag, desto viktigere er det at elevene får kunnskap i de emnene som alle må takle en eller flere ganger senere i livet. Da må også lærerne skoleres da mange av lærerne heller ikke kan nok om disse viktige emnene. Uten litt kompetanse i matematikk bl.a. renteregning og prosentregning gjør at du overlater viktige avgjørelser om din økonomi til andre, noe som sjelden eller aldri, vil gå i din favør. Det vet vi. Når skolen ikke forbereder elevene nok om hva som venter de senere, så må du ta ansvar selv. Bare spør deg selv om når du lærte om inkassoloven, forliksrådet, namsmannen og tvangssalg.

Stem

Hvorfor vanstyre egen økonomi slik? Latskap? For noen ender det med ruin, skilsmisse, isolasjon, svekket helse eller selvmord.

All kreditt koster penger, men hvorfor låne til høyest mulig pris? Hvilken glede har du av en bolig, bil eller annet som du ikke klarer å betale? Antagelig får du ingen glede av din investering i det hele tatt.  «Penger i reserve» er et av slagordene du sikkert har lest. Bedre å ha reserve med egne penger sier jeg, mye bedre. Hvor mye penger du tjener eller mottar ila livet vet ingen. men vi vet at du får mindre enn du ellers ville fått hvis du gjør dårlige valg.

La oss si at du sitter igjen med 2000 kroner pr. mnd. etter at alle utgifter er betalt. Det betyr at hvis du tjener 2000,-  ekstra en måned, har du doblet din disponible inntekt den måneden. Hvis du derimot pådrar deg 2000 kr i renteutgifter, har du fjernet din disponible inntekt den måneden.

Mange vil ha nytte av å lese seg opp på:
-litt om forskjellen på kostnader og utbetalinger.
-litt om forskjellen på inntekter og innbetalinger.
-fordeler og ulemper ved serielån kontra annuitetslån.
-les deg opp på Inkassoloven.
-finn ut hva Finanstilsynet gjør.
-finn ut hva Forliksrådet gjør.
-hva gjør Namsmannen?
-hva er et Tvangssalg?

Følg rådene ovenfor så står du bedre rustet til å møte rådgivere, långivere og kreditorer.

AP og SV vil øke bruttoskattene. Det rammer uføre og eldre hardest.

Ta opp Seniorlån?

Det er sikkert mange ulike årsaker til at man ønsker seg et romsligere økonomisk handlingsrom i godt voksen alder. Det kan dog være greit å minne om at all kreditt koster penger, mange penger. Spørsmålene blir da hvem som skal betale rentekostnadene, når skal de betales og hvem som skal bære risikoen ved lånet. For å ta det siste først; ingen lån eller kreditt gis uten sikkerhet, så hvor solid er din sikkerhet for lånet? Det er det første banken spør om. De fleste stiller sin bolig som sikkerhet. Er boligen nedbetalt eller nesten nedbetalt er alt litt enklere.

Lurer du på hva «Å dra lasset sammen» egentlig betyr»?

Enkelt sagt har du 2 muligheter. Det ene er et rammelån og det andre er et lån du ikke betaler renter og avdrag på. Rammelån er et lån du blir innvilget alt etter hvor god sikkerhet du kan stille.

Ut å reise?
Ut å reise?

Du bestemmer selv hvor mye du til enhver tid vil låne innenfor denne kredittrammen. Renter beregnes fortløpende og avregnes gjerne 31/12. Mer om rammelån finner du på nettsidene til din bank.

Det andre alternativet er å låne penger (på boligen) og samtidig ha livsvarig borett samt ikke betale renter og avdrag. Da er det altså banken som tar hele risikoen ved lånet og ikke deg. Det banken ser på er sikkerhet, lånets størrelse og din alder. Siden banken tar hele risikoen vil banken beregne seg en høyere rentesats enn ved f. eks. et rammelån. Dessuten vil banken ha større sikkerhet for sitt lån. Her er det viktig å være oppmerksom på rentes-rente-effekten. Det betyr at banken kapitaliserer lånet minst en gang hvert år. La oss si at du låner 1.000.000,- til 5% rente. Det første året koster altså lånet 5% x 1.000.000,- = 50.000,-, men du betaler altså ingen ting. Året etter er lånet altså på 1.000.000,- + skyldige renter 50.000,- til sammen 1.050.000,-. Rentekostnadene blir nå 1.050.000,- x 5% = 52.500,-. Slik fortsetter det, så lenge du lever. Det 10. året er lånet på ca 1.630.000,- og rentene som belastes utgjør ca 81.500,-.

 

La oss si at du regner med å leve i omtrent 10 år til og at banken vil ha sikkerhet innenfor 30% av låneverdien på huset, må huset ha en låneverdi på kr.: (1.630.000/0,3) = 5.433.000,-.
Lånet inkl. påløpte renter betales når du dør. I praksis er det da dødsboet/dine arvinger som innfrir lånet. For de fleste kan det være greit å gi litt info om dette til arving(er).

 

Vær obs på at pantet i din bolig vil for alltid (i din levetid) vil utgjøre en begrensning i din handlefrihet hva gjelder ytterligere pantsettelse av boligen.

Når det gjelder skattefradrag for renter ber vi deg om å kontakte skattekontoret da skatteregler endres. Tidligere var det slik at di fikk fradrag for påløpte renter. Slik er det ikke for 2017, da må rentene være betalte. Ulike nettsider blander sammen påløpte renter, betalte renter, renteutgifter, rentekostnader, til og med «avdrag» blandes inn m. fl..

 

Dette har i vårt eksempel stor betydning. Etter skattereglene for 2017 vil hele rentekostnaden komme til fradrag året lånet innfris, normalt ved låntakers død, dvs rentefradrag på ca kr. 630.000,-. Det blir således mange tapte skattekroner da de færreste har inntekt til å dekke et slikt skattefradrag.

 

Har du tenkt å ta opp et seniorlån og det kommer til skatt så kontakt skatteetaten. Banken kan også orientere om dette, men husk at skatteregler endres, så vær forsiktig.

Stem

Vær oppmerksom på at:

  • Avdrag er nedbetaling av gjeld og er ingen kostnad. Gir derfor ingen fradrag hverken i formue, skatt eller inntekt.
  • Rentekostnad er kostnaden du har på lånet. Gir ingen fradrag i formue, men gir fradrag i inntekt og skatt, dersom de er betalt.
  • Renteutgifter er ikke definert annet enn en fremtidig betalingsforpliktelse. Brukes kun upresist i dagligtale. Gir ingen fradrag i formue, skatt eller inntekt.
  • Betalte renter er renter du har betalt til långiver. Avviker ofte fra rentekostnadene.
  • Gjeld gir fradrag i formue og formueskatt.
Tenker på alle som tar opp forbrukslån og skal nedbetale julegavene på 1-5 år.

Aksjesparekonto – Enda en viktig endring

Finansminister Siv Jensen

De fleste kjenner vel nå til ordningen med ASK (Aksjesparekonto) som ble innført 1. september 2017. Inntil for få dager siden gjaldt noen overgangsregler ut 2018, men regjeringen lar nå overgangsreglene gjelde ut 2019. Vi forklarer ikke ASK her, men peker kun på et par konsekvenser dette kan ha for deg.

Utgangspunktet er at hvis du overfører aksjer til ASK regnes dette som realisasjon som utløser skattepliktig gevinst på aksjene eller fradragsberettiget tap, hvis aksjene har sunket i verdi.

Klarer du matematikken for 8, 9 og 10 klasse?

Overgangsregler som gjelder ut 2019 innebærer at du kan overføre aksjer uten at dette regnes som realisasjon av aksjene. For deg som har gevinst på dine aksjer slipper du gevinstbeskatning om du overfører aksjene til ASK innen utløpet av 2019. Hvis du selger med gevinst blir gevinsten stående på din ASK som du kan handle for.

Dersom du har urealisert tap på dine aksjer, men ønsker å realisere tapet, har du 2 muligheter. Enten selger du aksjene (med tap) innen 2019 og får taps/skattefradrag eller du venter til 2020 og overfører tapsaksjene til ASK. Flyttes aksjene til ASK blir tapet realisert og du får skattefradrag. Dette siste egner seg for de som ønsker å beholde tapsaksjene, men få skattefradrag uten å selge aksjene. Du får ikke fradrag for tap på ASK.
Mange satt nå og ventet på 2019 for å overføre tapsaksjer til ASK og få skattefradrag for tapet uten å selge aksjene. Disse må nå vente ett år til.

Seniorlån gjør deg kanskje ikke fattig, men arvingene dine får en aha-opplevelse.

Skattepolitikk

Jonas Gahr Støre og AP`s  «mest til de rike» +++

10 gode venner går ut for å spise middag sammen. Regningen blir på 1.000 kr. Regningen deles på samme måte som man betaler skatt :

– De fire første (de fattigste) betaler ingenting
– Den 5. betaler 10 kr
– Den 6. betaler 30 kr
– Den 7. betaler 70 kr
– Den 8. betaler 120 kr
– Den 9. betaler 180 kr
– Den 10. personen (den rikeste) betaler 590 kr

De 10 personene spiser middag på restauranten hver dag og er fornøyd med oppgjøret på 1000 kr.
En dag sier restauranteieren:

«Dere er så gode kunder så jeg vil gi 200 kr rabatt på middagen deres fremover».

En middag for 10 personer koster nå 800 kr og man skal fortsatt betale middagen slik skatten betales.

De første 4 påvirkes ikke. De får fortsatt spise gratis. Men hva med de andre 6? Hvordan skal man dele på en rabatt på 200 kr slik at alle får sin del? De innser at 200 kr delt på 6 blir 33,33kr. Om man trekker det beløpet bort i fra alles regning så får den 5. og den 6. personen betalt for å spise. Fortsetter under bildet….

Restauranteieren foreslår at det riktige vil være å redusere hver persons regning proporsjonalt . Han regner så ut hva hver person skal betale.

Resultatet blir at nå får til og med den 5. personen spise gratis. Den 6. må betale 20 kr, den 7. betaler 50, den 8. betaler 90, den 9. betaler 120 kr og til slutt den 10., som nå betaler 520 kr i stedet for 590 kr.

Alle får en lavere pris enn opprinnelig regning og nå får i tillegg 5 av
personene spise gratis. Utenfor restauranten begynner likevel gruppen å diskutere.

«Jeg sparer bare 1/10 av rabatten på 200 kr » sier 6. personen og
peker på den 10. og sier: «men han sparer 70 kr»!

«Riktig, jeg tjener bare 1/10 av det han gjør, også får han 7 ganger så
mye rabatt som meg, det er urettferdig» sier den 5. personen.

-«Det er helt sant, hvorfor skal han som har så mye penger få 70 kr
tilbake, når jeg bare får 20 kr, de rike skal alltid ha mest » sier den 7.
i forbannelse.

-«Vent nå litt» (sier de 4 første som spiste gratis); «vi får jo
ingenting igjen av prisreduksjonen, dette systemet er laget for å utnytte de fattige og som gir mest til de rike«!

De 9. personen står nå og skuler sint på den 10. og anklagene om å utnytte de fattige, om griskhet og egoisme hagler.

Neste kveld kommer ikke den 10. personen til middagen. Like greit tenker de 9 andre og setter seg til bords. Når regningen kommer oppdager de noe rart.

…..her mangler 520 kroner…..

Send

Resultat Big Bulls Aksje- og Fondsportefølje uke 11-2017

Etter 2 rolige uker skyter porteføljen fart i uke 11. Opp 2,32% er vi fornøyd med. Oslo børs steg 0,6% sist uke. Hittil i år er porteføljen opp 11,5%.

Big Bull. Aksjer og Fond uke 11-2017.
Big Bull. Aksjer og Fond uke 11-2017.

Stem

Renter, Gjeld og Inkasso

Tenk om elevene kunne lært litt om dette på barne- og ungdomstrinnet samt vid. skole. Hvor mange kjenner til inkassoloven? Den forteller litt om saksgang, plikter og rettigheter. Uten å kjenne til loven stiller du mye svakere i en tvist. Det er et faktum at mange nordmenn betaler pengekrav de ikke hadde behøvd å betale. Hva med forliksrådet, hva er det og hva skjer der? Det må alle vite så sant de ikke heller vil leke blindebukk. Det handler om å ta ansvar for egen økonomi. Mange kreditorer spekulerer grovt i at vi ikke kjenner våre rettigheter.

Les også: Gjeld blant ungdom vokser

Lærerne har mye å lese seg opp på her. Undervisningen er for mye lagt opp til å finne et svar og sette strek under svaret. Slik har det alltid vært og er fremdeles. Det elevene må lære er faget økonomistyring som sier noe om hvordan økonomien griper inn i alt vi gjør og samfunnet rundt oss.

Innen ditt barn fyller 18 år og er myndig bør du sørge for at han eller hun er oppdatert i det minste på de helt elementære realiteter som de møter der ute.

Kun halvparten av de som har fullført vid. skole vet hva renter er og langt færre kan renteregning.

 

Det at faget økonomistyring er forsømt i hele etterkrigstiden er et kjempestort tillitsbrudd av våre myndigheter. De siste 10-årene har vi hørt til det kjedsommelige at vi skal få «en bedre skole». Hvis man ikke definerer hva en bedre skole er det hele bare svada og løse påstander.

Etter å ha fullført 10-årig grunnskole og du ikke kan noe om personlig økonomi, renter, inkasso,  forliksråd, arv, lønn, skatt, testament +++ ja så har du ikke gått en god skole og du er ikke rustet til å møte voksenlivet. Langt der ifra.

Hvor mange vet forresten om hva det juridisk innebærer å gifte seg? De fleste forbinder ekteskap med at man er glad i noen og ønsker å dele livet sammen. Lovverket ser litt annerledes på dette. Ekteskapet er kun en juridisk bindende avtale om gjensidig underholdsplikt. Hvor mange har satt seg inn i ekteskapsloven? De fleste lærer litt av dette hvis/når ekteskapet havarerer. Læringskurven blir da ofte svært bratt.

En god skole lærer elevene å takle livets utfordringer som helt sikkert kommer. Click To Tweet

Blant egne studenter er det ikke noe fag som interesserer studentene mer en personlig økonomi i kombinasjon med bruk av Excel. De skulle hatt denne undervisningen for mange, mange år siden, men det fikk de ikke.

Det er ikke greit at myndighetene sender ut nye årskull hvert år uten tilstrekkelig kompetanse i økonomistyring. Resultatet av denne unnlatelsen ser vi hver dag i form av økt kostbar gjeld (forbrukslån), økning i antall inkassosaker og uvitenhet hva inkassosaker innebærer på sikt.

Stem

Urettferdig eiendomsskatt

I Norge har vi vært så heldige å ha ordningen med borettslag. Det ligger i ordet at vi da bor i lag. Det innebærer blant annet at vi deler på enkelte kostnader og vi er selv ansvarlig for vedlikehold. Dette har spart samfunnet for enorme summer gjennom snart 100 år. Ingen andre land (vi kjenner til) har hatt tilsvarende suksess med å organisere eierskap og drift på denne måten.

Vi vet med sikkerhet at hadde vi valgt utleieboliger i stedet for borettslag ville kostnadene steget dramatisk. Slitasjen er flere ganger større ved utleieboliger og vedlikeholdet så som så. Sverige har som de fleste europeiske land, valgt å ha en langt høyere andel av utleieleiligheter enn i Norge.

Les også: Denne artikkelen av finansminister Siv Jensen

De som bor i borettslag har interesse av å drifte leilighetene så effektivt som mulig da de selv har store økonomiske interesser i sin bolig.

Dessverre kan vi også slå fast at mange politikere (halvparten?) vil leke med disse verdiene ved å betrakte boligene kun som skatteobjekter. De ser ikke verdien av dette med å eie sin egen bolig, men ønsker heller et samfunn med noen steinrike eiendomsbaroner i stedet for å dele verdiene på mange.

Virker som det er på tide å minne om at boligene er våre hjem. Det er der vi bor og oppdrar våre barn mm. Det viktigste vi eier skulle således selvfølgelig vært fritatt for skatt. Eiendomsskatten er derfor en stor skam.

Les også om: Gruppesøksmål om Eiendomsskatt

For en del år tilbake var det dog enda verre. Da hadde vi noe som het «Skattbar fordel av å bo i egen bolig». Det er jo helt søkt. En bolig genererer ingen inntekt eller kontantstrøm. Likevel skulle det betales skatt. Alle partier på venstresiden tviholdt på denne skatten i mange ti-år.

Omtrent hvert tiende år foretar kommunen du bor i en omtaksering for å øke eiendomsskatten. Denne omtakseringen skaper ingen verdier, kun overfører verdier fra private til kommunen. Det er ikke slik kommunene påstår at takseringen utføres av profesjonelle for å sette riktig verdi-grunnlag.

Nei, det foregår slik at det legges til grunn en subjektiv vurdering av om verdien (skattegrunnlaget) kan økes fra forrige takst.

Dette fordi at bedriftene som er leid inn for å foreta takseringen må komme frem til en takst som er høyere enn den forrige. En bedrift som ikke skaffer kommunene økte skatteinntekter er ferdig i den bransjen. De som skaffer størst økning i skatteinntekter får oppdrag med taksering for kommuner over hele landet.

Husk at kommunen betaler millioner for å få taksten utført. De vil helt sikkert ha disse pengene tilbake pluss mye mer.

Eiendomsskatt er kun en verkebyll som ikke genererer verdier i det hele tatt. Den tar heller ikke hensyn til husstandens inntekt eller hvor mange som bor der. Det er vel den mest usosiale skatten vi har. Den rammer ekstra hardt for den som lite har.

Helt absurd blir det når vi nå både ser og hører at enkelte partier vil innføre skatter på flere hundre tusen ved salg av boliger slik at de blir billigere. De som har minst skal altså få råd til bolig ved å betale mer i skatt? Grenseløs kortslutning sier vi. Blir det flere boliger til salgs når selger må betale skatt på flere hundre tusen? Blir boliger billigere når staten også skal ha noen hundre tusen av salget?
Hvis det er flere boliger vi trenger så må vi vel bygge boliger da og ikke skatte oss i hjel?

Stem