Alle innlegg av Arild

Resultat Big Bulls Aksje- og Fondsportefølje uke 04-2017

Bak oss ligger nok en uke med svært godt resultat.  4,09% er det all grunn til å være fornøyd med. Etter lang tids oppgang antar vi en nedgang om ikke så lenge.


Send

Et kontantløst samfunn

Beveger vi oss raskere enn vi aner mot et kontantløst samfunn?
Flere banker verden over har den siste tiden uttalt at de ønsker å kvitte seg med kontanter. I Norge har DNB gått i spissen og argumentert for at kontanter er lite brukt, det koster mye å håndtere kontanter og man vil den svarte økonomien til livs.

Samtidig melder DNB om nedlegging av flere filialer i Norge, fordi man ikke har den nødvendige kundemassen som kan forsvare videre drift av de minst besøkte filialene. De siste årene har det også vært en systematisk fjerning av minibanker, hvor noen få utvalgte Post i Butikk har overtatt en del av funksjonene som minibanker og bankfilialer tradisjonelt har hatt. Statistikken som banknæringen benytter for å vise til mindre kontantbruk, er ikke tilstrekkelig fordi dem selv reduserer tilgjengeligheten på kontanter via nedleggelser og økte gebyrer for kontanthåndtering.

kontanter
Si JA til kontanter

Nordmenns kortbruk øker fra år til år, og kontanter har på flere måter utspilt sin rolle i samfunnet. Der bør allikevel finnes en plass for kontanter i fremtiden, da en utryddelse av kontanter vil få konsekvenser langt utover hvilke praktiske utfordringer den enkelte person, selskap eller organisasjon åpenbart vil få. På overflaten vil det meste synes å kunne tilpasses et kontantløst samfunn, men uten kontanter risikerer vi også vår egen økonomiske frihet hvor personvernet kommer i siste rekke.

Vi vet at noen banker har hatt negativ rente en stund, for å stimulere til vekst i økonomien. Det betyr, kort fortalt, at det koster å ha penger i banken. Vi vet at 1. januar 2016 trådte EUs reviderte bankdirektiv (BRRD – Bank Recovery and Resolution Directive) i kraft. Det betyr, kort fortalt, at pengene dine i banken i praksis ikke lenger dine – banken din kan ta dem hvis banken er i trøbbel. Vi vet at DNB og flere andre banker i andre land vil avskaffe kontanter. Det betyr, kort fortalt, at vi mister vår frihet.

Banken trenger DEG
Mange vil ikke betale for å ha penger i banken ved en evt. negativ rente, og vil da ta ut pengene sine for å oppbevare dem gratis hjemme. Vi har, enn så lenge, ingen digital løsning for privat oppbevaring av elektroniske penger, så for at man skal kunne ta penger ut av banken må man gjøre det i kontanter. Hvis tilliten til banken forsvinner og for mange kunder tar pengene sine ut av kontoen, vil mengden av elektronisk registrerte penger minke tilsvarende og vi får det vi kaller et ”Bank Run”. Dette vil bety slutten for denne banken, da en bank må ha et minimum av penger for å fungere som en bank. Banken trenger mine og dine penger for å kunne drive bankvirksomhet. En bank trenger også at vi låner penger til en angitt rente for å skape nye penger til å betjene eksisterende gjeldsrenter. Renter er som kjent penger som i utgangspunktet ikke eksisterer, og som må betales ved at nye lån innvilges med renter. Resultatet er en en evig runddans: vi har gjeld som aldri kan tilbakebetales med eksisterende pengemengde uten at nye penger tilføres økonomien i form av nye lån – med nye renter.

Negativ rente kan være nødvendig for at ikke økonomien skal stoppe opp. Når Norges Bank setter en negativ rente, må bankene betale for å oppbevare pengene hos sentralbanken. Slik ledes bankene til å bli mer utlånsvillig av sentralbanken, og økonomien stimuleres ved økt forbruk. Når bankene taper penger på sine innskudd i sentralbanken, kan de naturligvis ikke betale meg og deg for våre penger på sparekontoen. Renten på sparekontoene settes så lav at kundene i praksis manipuleres til å flytte pengene til ulike spareprodukter som bankene tilbyr. Banken setter så dine penger i sirkulasjon i diverse finansielle lekebinger, og slipper samtidig å betale sentralbanken for å oppbevare dem. Alternativet er at kundene velger å oppbevare pengene sine hjemme eller å nedbetale lån, noe som er mildt sagt uheldig for bankene.

Bankenes sikringsfond
Småsparerne er ifølge Krisehåndteringsdirektivet (BRRD) opplyst å være de siste som skal bli skadelidende ved et bankkrakk. Uavhengig om du er en privat eller juridisk person, skal dine innskudd i Norge være beskyttet av Bankenes sikringsfond med sjenerøse 2 millioner kroner inklusive opptjente renter. Kapitalen i Bankenes sikringsfond utgjør rundt 24 milliarder kroner, noe som tilsvarer om lag 3 prosent av garanterte innskudd i medlemsbankene. Dette blir vurdert som meget tilfredsstillende i europeisk målestokk, men er det nok? Ikke hvis kundene vil ha 4% av innskuddene sine.

Uten kontanter er det fritt frem
Årsaken til at bankene nå vil vekk fra kontanter virker åpenbar – kontanter er en direkte trussel mot deres eksistens med dagens system. Man kan ikke lenger drive bank under de samme forutsetningene som man hadde tidligere. Vi har nådd et punkt hvor kontanter er i veien for økonomisk vekst, hvor kontanter er en kjepp i hjulet for bankene som fremstår noe desperat med sine sure oppstøt av usaklige argumenter. Uten kontanter er det også fritt frem for økonomisk rovdrift på befolkningen og en rasering av privatlivet.

Hva med personvernet?
Digitaliseringen av privatøkonomien gir store utfordringer med hensyn til personvernet. Detaljoversikten som tidligere har fremstått som en våt drøm for et bank- og forsikringsvesen, forøvrig to næringer som i dag nærmest går hånd i hånd, er nå i ferd med å bli en realitet. I fremtiden vil bruksmønster og personlig informasjon fra bl.a. smarttelefonen din benyttes enda mer aktivt for å kartlegge hvem du er.

Christian Hernæs, påtroppende digitalsjef i Skandiabanken uttaler: «- Blant annet vil informasjon om kunder og brukeres personlige liv, venner, familie og aktivitet på internett og telefon kunne analyseres for å vurdere kredittverdighet, forsikringspremie og rentesetting.»
Kilde: http://www.dn.no/nyheter/2016/11/10/1821/tror-nettbank-er-utdatert-innen-syv-ar

Det kan f. eks. tenkes at med en slik utvikling, vil Ola og Kari Nordmann kunne få problemer med å tegne livs- og uføreforsikring fordi man helt enkelt har handlet litt for ofte på Vinmonopolet.

Er infrastrukturen stabil nok?
Dagens digitale løsninger for håndtering av økonomien vurderes som tilstrekkelig og trygg. Det er grunn til å stille spørsmålstegn med denne vurderingen. Argumentene om unyttige kontanter faller fort på sin egen urimelighet, om man tar i betraktning antall tilfeller med tekniske feilmeldinger i nettbanken og betalingsterminaler som av diverse årsaker ikke får kontakt med nødvendige systemer. Likeså er vurderingen om trygge systemer noe som bør sees i lys av bl.a. «Panama Papers»-avsløringene, som involverte vår egen bank DNB, antall registrerte svindeltilfeller med ID-tyveri og kortmisbruk m.v. Kriminalitet som involverer kontanter er ikke like målbart som hvor det kan spores elektronisk, men paradoksalt nok vil ikke kriminelle som opererer med kontanter slutte å være kriminelle selv om kontantene forsvinner. Det hadde også vært interessant om Skatteetaten kan vise til hvor mye ressurser som brukes på etterforskning av skatteunndragelse og -svindel, og hvor stor andel som involverer kontanter kontra digital økonomi.

Hverdagslige utfordringer
En annen problemstilling med digitale betalingsløsninger, primært basert på å foregå via smarttelefoner og kort i disse dager, er om telefonen din går tom for strøm. Eller du mister den, blir frastjålet den eller om den deiser i bakken og blir ødelagt. Hvis kontanter ikke er tilgjengelig, hva gjør man da om kortet i tillegg er ødelagt eller ligger gjenglemt hjemme? Strømnettet er nede. Tekniske problemer med betalingssystemet. Hvilke løsninger skal demme opp for dette «if all else fails»?

De teknologiske nyvinningene for digitale betalingsløsninger fremstår ustabil med dagens løsninger, og kontanter fungerer ofte som en daglig livredder når de etablerte digitale betalingsplattformer opplever nedetid. En stor andel av befolkningen fremstår som ukritisk til at de digitale løsningene skal dekke ethvert behov i enhver situasjon. At Heimevernet anbefaler et kontantlager som en del av sin beredskapsplan tenker nok de færreste på.

Si JA til kontanter!
Kontanter bør fortsatt har en plass i samfunnet i mange år til, men kontant-tilhengerne står opp imot sterke krefter som vil det annerledes. Facebook-gruppen JA til kontanter har en medlemsmasse som per i dag teller over 33 000 medlemmer, noe som vitner om et sterkt engasjement og ønske blant befolkningen om å bevare kontanter som betalingsalternativ. Sensommeren 2016 ble JA til kontanter formelt stiftet som interesseorganisajon, og fremstår per i dag som den sterkeste opposisjonen til den etablerte bankeliten. Påmelding og støtte til den offisielle organisasjonen gjøres via deres egen hjemmeside www.jatilkontanter.no.

Realøkonomi vs flat valuta
Før 1971 ble store deler av verdens pengemengde regulert av en gullstandard. De største valørene var preget i gull, og de mindre valørene inneholdt ofte 90% sølv.  Det monetære systemet var ikke gjeldsbasert slik det fungerer i dag, og gullstandarden forhindret ubegrenset produksjon av nye penger. Kanskje blir gull og sølv igjen et alternativ for å bevare sine verdier hvis (les: når) kontantene forsvinner. Ekte penger fra tidenes morgen, ekte fysiske verdier man kan oppbevare helt gratis hjemme og realisere for eget velbefinnende. Det vil si, om staten ikke velger å flå deg på enda en ny formueskatt.

Første gang publisert for Realverdier.no,

Joakim O. Saunes
————————————————————————————-

Stem

Resultat Big Bulls Aksje- og Fondsportefølje uke 03-2017

Forrige uke ble en formidabel opptur for Big Bulls Aksje- og Fondsportefølje. Fantastiske 5,15% økning på en uke er sterkt.
Porteføljen er allerede nå godt på pluss-siden 3 uker inn i 2017.
I menyen til venstre under «Aksje- og Fondsportefølje», kan du følge utviklingen frem til i dag.

Aksjer og Fond uke 03-2017
Aksjer og Fond uke 03-2017

Stem

Økonomiforståelse….

Daglig leser vi om en enorm vekst i forbrukslån, økning i antall inkassosaker, økning i antall misligholdte lån og vi kan se på «ofrene» i Luksusfellen. Det vi også kan se på er stigningen i aksjekursene til selskapene bak forbrukslånene. Det er bare noen få som gjør det, men tro meg, det er bedre å være aksjonær enn låntager i disse selskapene. I regjeringen diskuteres det om hvordan man kan legge en demper på markedsføringen av disse utlånene.
Det reiser igjen et viktig spørsmål; hvor mye skal staten bestemme om den enkeltes formue/ pengebruk/formuesforvaltning. Vi liker jo å tenke at lønna vi får utbetalt vil vi bestemme over selv. Problemet oppstår som følge av at noen ikke klarer å styre sine egne penger selv. Vi kan dog ikke forvente at alle behersker prosentregning og finans/investeringer generelt, men det er allikevel noe vi kan gjøre.

Har derfor lyst til å nevne, ganske kort, noen erfaringer fra skoleåret 2004-2005 da jeg vikarierte på en videregående skole i Telemark. En av klassene (realfag) hadde, etter min mening, grei lærebok, godt læringsmiljø og entusiastiske elever. Det var en glede å undervise i den klassen. Jeg er sikker på at de ble relativt godt forberedt på voksenlivet hva gjelder økonomi.
Elevene i de 2 andre klassene, derimot, gikk ut av 3. klasse med svært begrenset kompetanse både i bedrifts- og privatøkonomi. Dårlig lærebok og læreplaner, hvor alt som omhandler eierskap, aksjer, kapital +++ var helt fraværende. Fraværende var også alt av privatøkonomi. En del av disse elevene blir som lam på slaktebenken når de møter driftige og erfarne «rådgivere» der ute.

Les også: Massesøksmål mot DNB

Etter bare noen uker i jobben sitter jeg blant 7-8 kolleger på personalrommet. I forbindelse med en faglig diskusjon av en lærebok nevner jeg at jeg har noen aksjer i et selskap som er notert på Oslo Børs. Det skulle jeg ikke gjort. Jeg var helt uforberedt da det plutselig kom følgende kommentar fra sidemannen: «Jasså, du liker å gamble med penger», kombinert med et morskt ansiktsuttrykk og kunstpause. Selv om jeg straks forsto at han representerte et absolutt lavmål av inkompetanse, ble jeg noe overrasket.
Jeg gadd ikke å svare på slik uforstand, men husk på at han kanskje underviser din sønn og/eller datter.

Jeg delte kontor med 5 kolleger. En dag i januar 2005 var kun jeg og en mannlig kollega på kontoret. Forsiktig sier han: «Jeg forstår at du er interessert i aksjer++». Jeg var ikke sikker på om dette var en  snubletråd så jeg svarte noe unnvikende. Etter et par minutter uttaler han at han synes det er hyggelig å ha fått en kollega det gikk an å diskutere disse tingene med, «for det går ikke på denne skolen». Han logger seg inn hos sin megler slik at jeg ser at han har aksjer og fond for ca 600.000,-. Utover våren 2005 hadde vi mange gode samtaler, men bare når han og jeg var alene på kontoret.

Jeg tenker fremdeles på alle de flotte elevene som dessverre hadde lærere som så på eierskap, aksjer, investeringer, avanse++ som et onde det ikke skulle snakkes om. Kanskje er dette med på å forklare mange nordmenns enorme appetitt på råtne investeringer jfr. linken ovenfor.

Stem

Godt nytt investeringsår…

…eller vil du fortsatt stole på bankenes selgere?  Hos Pengebloggen stoler vi mer på oss selv enn bankenes selgere. Pengebloggens egen aksje- og fondsinvestor Big Bull oppdaterer sin portefølje og oppnådde resultater hos Pengebloggen hver mandag.  For å se alle ukesrapportene som er lagt ut, velg Aksje- og Fondsportefølje i menyen til venstre.I stedet for å binde oss opp til en bank og deres produkter foretrekker vi å kunne velge i et utall aksjer- og aksjefond, til en rimelig pris. Selv bruker vi Nordnet til å utføre alle våre kjøp og salg, men det finnes andre nettmeglere også. Nettmeglerne er rimeligere enn bankenes meglere.

Den tiden du bruker på å høre selgeren i banken lire av seg den ene tåkete frasen etter den andre, kunne du heller brukt på å gjøre  deg kjent med Nordnet eller andre nettmeglere og de mulighetene som ligger der, samt Shareville hvor du får se hva andre har kjøpt, kjøper og selger, samt hvilken avkastning de har oppnådd.

Det tar ikke lang tid. Setter du av et par timer er mye gjort. Det er en rimelig investering for å unngå de verste tabbene. Vil du bare følge med på hva de beste gjør og helst vil slippe å ta avgjørelser selv, kan du jo gjøre det.

Gode råd til aksje- og fondsinvesteringer behøver ikke å være dyre. Du finner de i bladet Dine Penger, Finansavisen, Hegnar, Nordnet, Shareville og Pareto samt mange flere.

Oslo Børs steg med 12,1% i 2016. Vår egen Big Bull klarte 25,8%. Porteføljen til Pareto steg med over 40%. Aksjeråd fra Delphi Fondene er opp 24% og DNB Markets aksjeråd er opp 22%.

Hva med dine aksjer og fond? Har du hatt lavere avkastning enn dette har du ingen grunn til å være fornøyd.

Husk også på at hvis du taper på dine investeringer, er det mye bedre for både nattesøvnen og helsa å tape pengene selv enn at andre påfører deg tapet.

(Dette er ikke et betalt innlegg. Pengebloggen har ikke betalte leserinnlegg/omtaler)

Stem

Godt nytt år + mye mer…

Godt nytt år ønskes fra alle kanter. Går jeg litt i dybden på hva det nye året innebærer for meg og mine nærmeste (og mange andre) er det bare å slå fast følgende: (Det er ikke mye å glede seg over).

  • Brev fra banken som varsler høyere lånerenter men uendrede sparerenter.
  • Brev fra kommunen om ny taksering for å øke eiendomsskatten.
  • De kommunale avgiftene øker også.
  • Økte drivstoffavgifter er kjent for de fleste (nå skal vi virkelig redde verden fra undergang).
  • Bomstasjonene, totalt 18 stk. er på plass. Venstre, MDG og SV sa alle at det dessverre var nødvendig, og de vet jo alltid best. Husk at det er disse partiene som skal redde verden.
  • Brev som varsler økning av nettleien.
  • Ja, alt øker nå i januar bortsett fra hva jeg (og de fleste andre) får utbetalt.

Pengene må tas et sted. Ikke så rart da at stadig flere må søke hjelp til å klare sine forpliktelser og antall inkassosaker for både personer og bedrifter når stadig nye høyder. Det er flere årsaker til dette, men økte skatter og avgifter er blant disse.

Se også denne:

Massesøksmål mot DNB

I Dagbladet 6/1-17 kan vi lese at Forbrukerrådet får gå til massesøksmål mot DNB. 180.000 kunder som føler seg lurt er ikke småtteri. Hvordan har dette skjedd? Det er sikkert lett å bebreide DNB, men hva med kundene? Det er altså gjort minst 180.000 avtaler om fondssparing som har medført dårlig avkastning. Dessuten er mange av disse fondsinvesteringene gjort med lånte penger. I tillegg krever banken sikkerhet for disse lånene. Er mange av disse kundene nærmest bevisstløse?

Kundene som har tegnet disse avtalene; hvorfor og hvordan er disse avtalene inngått? Alle kan i dag gå inn på en rekke ulike nettsteder for å se hvordan ulike fond har utviklet seg.

Se for eksempel Finansportalen og Nordnet

Alt du trenger å vite finner du der. Ingen lovnader, ingen skjulte gebyrer, god oversikt over alle fond samt all den faglige info du måtte ønske. Du finner også mange «topplister» slik at det er enkelt å velge riktig fond. Alle gebyrer er oppgitt osv.. Du behøver slettes ikke bruke dager og uker på å sette deg inn i saker og ting.

Allikevel er antallet fondskjøpere som heller vil leke blindebukk minst 180.000! Det er faktisk mange flere. De 180.000 det her er snakk om er bare de som er misfornøyd og gjelder bare DNB.

Den som har fulgt litt med på økonominyhetene på TV, VG, Dagbladet, Dine Penger, Hegnar +++ kan ikke ha unngått å ha fått med seg alle de elendige investeringsrådene bankenes selgere har gitt. De siste 30 årene, minst, har bankene masseprodusert dårlige investeringsråd. Appetitten på disse råtne investeringene ser det ut til at kundene aldri får nok av. Vi har i friskt minne de såkalte «Garanterte spareproduktene».

Alle borgere har en plikt til å forsøke å forsørge seg selv og sin familie etter beste evne. Det er en viktig lærdom. Når mange allikevel velger å utsette familiens formue for unødvendig risiko og/eller tar opp lån som medfører tap må man ta noe av ansvaret selv. Husk at når du takker ja til et spareprodukt selgeren i banken foreslår, så har du i realiteten overlatt økonomistyringen av din og din families formue til andre. Er du sikker på at selgeren har ditt beste i tankene og ikke bankens eller sitt eget beste i tankene?

Vi tror latskap er et viktig stikkord. Vi vil gjerne stole på banken og «vi tar oss av alt det praktiske, du behøver kun å skrive under her».

Alle kan være uheldige med sine investeringer, men det handler om å redusere risikoen mest mulig. Det gjør du dårligst ved å overlate valgene til andre. En annen ting er nattesøvn. Det er mye bedre å tape på valg av investeringer du selv har gjort og således bare har deg selv å klandre. Påføres du tap av andre (som kundene bl. a. i DNB) så svir det mye mer.

En av årsakene til at mange er så dårlige til å vurdere sine investeringer og rådene de mottar er at de ikke kan utføre selv de enkleste beregninger. Det begynner allerede på barneskolen og fortsetter på ungdomskolen og også på vid. skole. Mangelen på kunnskap i anvendt matematikk må ta noe av skylden for dårlige valg mange gjør senere i livet, og det er kostbart.

Du burde se filmen fra Forbrukerrådet nedenfor.