Kategoriarkiv: Økonomi og Samfunn

Forbrukslån og Inkasso

Finansminister Siv Jensen ser med uro på veksten i forbrukslån og vil ha samtaler med flere av utlånsbankene. Forbrukerrådet deltar også. Samtidig med utlånsveksten stiger antall krav som sendes til inkasso. Det som kanskje er nytt er antallet pengekrav, blant eldre, som sendes til inkasso. I Norge har vi en inkassolov med enkelte svakheter som at selv det minste krav, det være seg kr. 0,01, altså ett øre, på kort tid blir til flere tusen kroner, og hvis du ikke betaler går hjemmet ditt eller bilen din på tvangsauksjon.

Finansminister Siv Jensen
Siv Jensen

Alle salærer og kostnader som påløper som følge av tvangssalget, må du også betale. Se ikke bort fra at den ene krona eller det ene øre totalt koster deg flere hundre tusen kroner. Slik har det vært i veldig mange år. Inkasso-bransjen bærer preg av cowboy tilstander. Rettssikkerheten for skyldnere er mangelfull. Inkassoselskapene sjekker ikke om et krav er berettiget, men sender kravet videre med sine påslag og betalingsfrister med krav om ytterligere påslag osv.. Vi har selv opplevd at faktura ikke er mottatt, pga feil adresse, for så å bli avkrevd gebyr for manglende betalt faktura. Dette er kjent for svært mange. Hvis du ikke vet hvordan du skal gå frem for å bestride et betalings- eller inkassokrav, er det du som blir taperen. Får du en «betalingsanmerkning» kan det hindre deg i å ta opp lån eller handle på kreditt i flere år fremover.

Visste du at inkassoselskaper ikke kvalitetssikrer hvem de sender faktura til, men velger ofte å sende til en epostadresse som ikke er i bruk? På denne måten er ny «inkassosak» blitt til. Purringer med gebyrer blir derimot sendt i posten. Dette vet vi fra avgjørelser gjort av Finanstilsynet.  Dette er populært hos inkassoselskaper, altså sende en faktura til en epost-adresse som høyst sannsynlig ikke er i bruk.  Slik skapes nye inkassosaker hver dag. Vanskelig å forstå at ikke våre myndigheter setter en stopper for at inkassoselskaper kan sende faktura på epost.

Sender de fakturaen til en epost-adresse som ikke er i bruk, er de rimelig sikre på at den ikke blir betalt. Da sender de, etter ca 14 dager, ny faktura, denne gang i posten, men da med purregebyrer.

Nå er «inkassosaken» din i gang og du må være på vakt. Klag skriftlig til Inkassoselskapet (da har du dokumentasjon) og klag til opprinnelig kreditor (f. eks. legekontoret) både muntlig og skriftlig. Når du som mottaker protesterer overfor inkassoselskapet og hevder at ingen faktura er mottatt, får du i stedet enda en faktura (etter 2 uker) og nå med betydelige større gebyrer. Dette er en veldig vanlig metode som enkelte inkassoselskaper benytter seg av. Opplever du dette bør du ta kontakt med opprinnelig skyldner, f. eks. legekontoret hvis du glemte å betale egenandel ved legebesøket og fortelle at du er utsatt for svindel av deres samarbeidspartner, inkassoselskapet.

Mange kreditorer (f. eks. legekontor) vil ikke la inkassoselskapet behandle sine pasienter så ufint og vil normalt ikke assosieres med svindel. Be de derfor slette inkassokravet og sende deg fakturaen. Send saken til finanstilsynet og meddel at du er utsatt for brudd på inkassoloven.

I Inkassoloven står det at man kan benytte seg av elektronisk kommunikasjon «dersom meddelelsen er sendt på en betryggende måte».

Ifølge Finanstilsynet åpner dette for følgende fremgangsmåter for å sende inkasso: (Det vil si fra og med første purring):

1. Meddelelser som er sendt til en digital postkasse som mottakeren selv har opprettet  der mottakeren kan be om å bli varslet om meddelelsen per e-post eller SMS uten tilleggskostnad.

2. Meddelelsen er sendt i en portal som avsenderen vanligvis bruker til å kommunisere med mottakeren, hvor avsenderen vet at mottakeren har akseptert å bruke portalen og allerede er vant til å bruke den, og hvor kunden får varsel om meddelelsen per SMS eller e-post.

3. Meddelelser til en e-postadresse som skyldneren nylig har brukt til å kommunisere med avsenderen fra, dersom e-postadressen fremstår som vedkommendes egen e-postadresse.

4. Hvis en elektronisk meddelelse er sendt på en måte som gjør at den rent faktisk er kommet til mottakerens kunnskap, spiller det ingen rolle hvordan den er sendt.

Nok om det….


Hvis flere visste mer om hvilke rettigheter de har og hadde litt større kjennskap til lovverket, ville mange ha spart store summer. Det er i grunnen veldig trist at elever ikke lærer noe om f. eks. inkassoloven, forliksrådet, finanstilsynet, namsmannen m. fl..

Hvorfor det er så mange som vil låne penger til høyest mulig kostnad er heller ikke lett å forstå.  Hvorfor låne penger til 30% rente når du kan gå i banken og låne til kanskje 3% ? En undersøkelse for få år tilbake gjort på UiO viste at kun ca 3 av 10 klarte å utføre enkel prosentregning, noe som var et svært nedslående resultat. Hvorfor står det så dårlig til? Ulike skolereformer helt siden 70-tallet må kanskje ta noe av skylda. Muligheten til å velge bort realfag som matematikk og fysikk ble gjort mulig på alle klassetrinn. Mange benyttet seg av dette og gjør det fremdeles. 13 års skolegang (10+3) uten realfag er fullt mulig. Dette ble gjort for at «alle skal med», altså bestå vid. skole med godt resultat. Det er ingen tvil om at noen av disse elevene senere gjør mange dårlige valg.

Virkeligheten er brutal i møte med ymse «rådgivere» det være seg innenfor bank og finans, kjøp av eiendom, bil eller båt, for å nevne noe. Mangel på kompetanse i anvendt matematikk blir for mange en kostbar affære. «Luksusfellen» på TV har vist oss, mange ganger, hvor fryktelig galt det kan gå. Når de samme menneskene heller ikke vet hvilke grep de må ta når krisen er et faktum og heller ikke kjenner til renter, gebyrer, rentes-renteeffekt, inkassorutiner, salærer, forliksråd, namsmann, tvangssalg +++, ja så må det gå virkelig galt, og det gjør det jo for mange.

Det er politikerne som til slutt er ansvarlige for hva elever skal lære. Når vi vet at mange elever ikke liker eller er gode i realfag, desto viktigere er det at elevene får kunnskap i de emnene som alle må takle en eller flere ganger senere i livet. Da må også lærerne skoleres da mange av lærerne heller ikke kan nok om disse viktige emnene. Uten litt kompetanse i matematikk bl.a. renteregning og prosentregning gjør at du overlater viktige avgjørelser om din økonomi til andre, noe som sjelden eller aldri, vil gå i din favør. Det vet vi. Når skolen ikke forbereder elevene nok om hva som venter de senere, så må du ta ansvar selv. Bare spør deg selv om når du lærte om inkassoloven, forliksrådet, namsmannen og tvangssalg.

Stem

Hvorfor vanstyre egen økonomi slik? Latskap? For noen ender det med ruin, skilsmisse, isolasjon, svekket helse eller selvmord.

All kreditt koster penger, men hvorfor låne til høyest mulig pris? Hvilken glede har du av en bolig, bil eller annet som du ikke klarer å betale? Antagelig får du ingen glede av din investering i det hele tatt.  «Penger i reserve» er et av slagordene du sikkert har lest. Bedre å ha reserve med egne penger sier jeg, mye bedre. Hvor mye penger du tjener eller mottar ila livet vet ingen. men vi vet at du får mindre enn du ellers ville fått hvis du gjør dårlige valg.

La oss si at du sitter igjen med 2000 kroner pr. mnd. etter at alle utgifter er betalt. Det betyr at hvis du tjener 2000,-  ekstra en måned, har du doblet din disponible inntekt den måneden. Hvis du derimot pådrar deg 2000 kr i renteutgifter, har du fjernet din disponible inntekt den måneden.

Mange vil ha nytte av å lese seg opp på:
-litt om forskjellen på kostnader og utbetalinger.
-litt om forskjellen på inntekter og innbetalinger.
-fordeler og ulemper ved serielån kontra annuitetslån.
-les deg opp på Inkassoloven.
-finn ut hva Finanstilsynet gjør.
-finn ut hva Forliksrådet gjør.
-hva gjør Namsmannen?
-hva er et Tvangssalg?

Følg rådene ovenfor så står du bedre rustet til å møte rådgivere, långivere og kreditorer.

AP og SV vil øke bruttoskattene. Det rammer uføre og eldre hardest.

Ta opp Seniorlån?

Det er sikkert mange ulike årsaker til at man ønsker seg et romsligere økonomisk handlingsrom i godt voksen alder. Det kan dog være greit å minne om at all kreditt koster penger, mange penger. Spørsmålene blir da hvem som skal betale rentekostnadene, når skal de betales og hvem som skal bære risikoen ved lånet. For å ta det siste først; ingen lån eller kreditt gis uten sikkerhet, så hvor solid er din sikkerhet for lånet? Det er det første banken spør om. De fleste stiller sin bolig som sikkerhet. Er boligen nedbetalt eller nesten nedbetalt er alt litt enklere.

Lurer du på hva «Å dra lasset sammen» egentlig betyr»?

Enkelt sagt har du 2 muligheter. Det ene er et rammelån og det andre er et lån du ikke betaler renter og avdrag på. Rammelån er et lån du blir innvilget alt etter hvor god sikkerhet du kan stille.

Ut å reise?
Ut å reise?

Du bestemmer selv hvor mye du til enhver tid vil låne innenfor denne kredittrammen. Renter beregnes fortløpende og avregnes gjerne 31/12. Mer om rammelån finner du på nettsidene til din bank.

Det andre alternativet er å låne penger (på boligen) og samtidig ha livsvarig borett samt ikke betale renter og avdrag. Da er det altså banken som tar hele risikoen ved lånet og ikke deg. Det banken ser på er sikkerhet, lånets størrelse og din alder. Siden banken tar hele risikoen vil banken beregne seg en høyere rentesats enn ved f. eks. et rammelån. Dessuten vil banken ha større sikkerhet for sitt lån. Her er det viktig å være oppmerksom på rentes-rente-effekten. Det betyr at banken kapitaliserer lånet minst en gang hvert år. La oss si at du låner 1.000.000,- til 5% rente. Det første året koster altså lånet 5% x 1.000.000,- = 50.000,-, men du betaler altså ingen ting. Året etter er lånet altså på 1.000.000,- + skyldige renter 50.000,- til sammen 1.050.000,-. Rentekostnadene blir nå 1.050.000,- x 5% = 52.500,-. Slik fortsetter det, så lenge du lever. Det 10. året er lånet på ca 1.630.000,- og rentene som belastes utgjør ca 81.500,-.

La oss si at du regner med å leve i omtrent 10 år til og at banken vil ha sikkerhet innenfor 30% av låneverdien på huset, må huset ha en låneverdi på kr.: (1.630.000/0,3) = 5.433.000,-.
Lånet inkl. påløpte renter betales når du dør. I praksis er det da dødsboet/dine arvinger som innfrir lånet. For de fleste kan det være greit å gi litt info om dette til arving(er).

Vær obs på at pantet i din bolig vil for alltid (i din levetid) vil utgjøre en begrensning i din handlefrihet hva gjelder ytterligere pantsettelse av boligen.

Når det gjelder skattefradrag for renter ber vi deg om å kontakte skattekontoret da skatteregler endres. Tidligere var det slik at di fikk fradrag for påløpte renter. Slik er det ikke for 2017, da må rentene være betalte. Ulike nettsider blander sammen påløpte renter, betalte renter, renteutgifter, rentekostnader, til og med «avdrag» blandes inn m. fl..

Dette har i vårt eksempel stor betydning. Etter skattereglene for 2017 vil hele rentekostnaden komme til fradrag året lånet innfris, normalt ved låntakers død, dvs rentefradrag på ca kr. 630.000,-. Det blir således mange tapte skattekroner da de færreste har inntekt til å dekke et slikt skattefradrag.

Har du tenkt å ta opp et seniorlån og det kommer til skatt så kontakt skatteetaten. Banken kan også orientere om dette, men husk at skatteregler endres, så vær forsiktig.

Stem

Vær oppmerksom på at:

  • Avdrag er nedbetaling av gjeld og er ingen kostnad. Gir derfor ingen fradrag hverken i formue, skatt eller inntekt.
  • Rentekostnad er kostnaden du har på lånet. Gir ingen fradrag i formue, men gir fradrag i inntekt og skatt, dersom de er betalt.
  • Renteutgifter er ikke definert annet enn en fremtidig betalingsforpliktelse. Brukes kun upresist i dagligtale. Gir ingen fradrag i formue, skatt eller inntekt.
  • Betalte renter er renter du har betalt til långiver. Avviker ofte fra rentekostnadene.
  • Gjeld gir fradrag i formue og formueskatt.

Tenker på alle som tar opp forbrukslån og skal nedbetale julegavene på 1-5 år.

Aksjesparekonto – Enda en viktig endring

Finansminister Siv Jensen

De fleste kjenner vel nå til ordningen med ASK (Aksjesparekonto) som ble innført 1. september 2017. Inntil for få dager siden gjaldt noen overgangsregler ut 2018, men regjeringen lar nå overgangsreglene gjelde ut 2019. Vi forklarer ikke ASK her, men peker kun på et par konsekvenser dette kan ha for deg.

Utgangspunktet er at hvis du overfører aksjer til ASK regnes dette som realisasjon som utløser skattepliktig gevinst på aksjene eller fradragsberettiget tap, hvis aksjene har sunket i verdi.

Klarer du matematikken for 8, 9 og 10 klasse?

Overgangsregler som gjelder ut 2019 innebærer at du kan overføre aksjer uten at dette regnes som realisasjon av aksjene. For deg som har gevinst på dine aksjer slipper du gevinstbeskatning om du overfører aksjene til ASK innen utløpet av 2019. Hvis du selger med gevinst blir gevinsten stående på din ASK som du kan handle for.

Dersom du har urealisert tap på dine aksjer, men ønsker å realisere tapet, har du 2 muligheter. Enten selger du aksjene (med tap) innen 2019 og får taps/skattefradrag eller du venter til 2020 og overfører tapsaksjene til ASK. Flyttes aksjene til ASK blir tapet realisert og du får skattefradrag. Dette siste egner seg for de som ønsker å beholde tapsaksjene, men få skattefradrag uten å selge aksjene. Du får ikke fradrag for tap på ASK.
Mange satt nå og ventet på 2019 for å overføre tapsaksjer til ASK og få skattefradrag for tapet uten å selge aksjene. Disse må nå vente ett år til.

Seniorlån gjør deg kanskje ikke fattig, men arvingene dine får en aha-opplevelse.

Resultat Big Bulls Aksje- og Fondsportefølje uke 1-2018

Knallavslutning på 2017,  og uke 1-2018 begynner opp med 3,37%

Big Bull Uke 1 2018
Big Bull Uke 1 2018

Stem

 

 

Skattepolitikk

Jonas Gahr Støre og AP`s  «mest til de rike» +++

10 gode venner går ut for å spise middag sammen. Regningen blir på 1.000 kr. Regningen deles på samme måte som man betaler skatt :

– De fire første (de fattigste) betaler ingenting
– Den 5. betaler 10 kr
– Den 6. betaler 30 kr
– Den 7. betaler 70 kr
– Den 8. betaler 120 kr
– Den 9. betaler 180 kr
– Den 10. personen (den rikeste) betaler 590 kr

De 10 personene spiser middag på restauranten hver dag og er fornøyd med oppgjøret på 1000 kr.
En dag sier restauranteieren:

«Dere er så gode kunder så jeg vil gi 200 kr rabatt på middagen deres fremover».

En middag for 10 personer koster nå 800 kr og man skal fortsatt betale middagen slik skatten betales.

De første 4 påvirkes ikke. De får fortsatt spise gratis. Men hva med de andre 6? Hvordan skal man dele på en rabatt på 200 kr slik at alle får sin del? De innser at 200 kr delt på 6 blir 33,33kr. Om man trekker det beløpet bort i fra alles regning så får den 5. og den 6. personen betalt for å spise. Fortsetter under bildet….

Restauranteieren foreslår at det riktige vil være å redusere hver persons regning proporsjonalt . Han regner så ut hva hver person skal betale.

Resultatet blir at nå får til og med den 5. personen spise gratis. Den 6. må betale 20 kr, den 7. betaler 50, den 8. betaler 90, den 9. betaler 120 kr og til slutt den 10., som nå betaler 520 kr i stedet for 590 kr.

Alle får en lavere pris enn opprinnelig regning og nå får i tillegg 5 av
personene spise gratis. Utenfor restauranten begynner likevel gruppen å diskutere.

«Jeg sparer bare 1/10 av rabatten på 200 kr » sier 6. personen og
peker på den 10. og sier: «men han sparer 70 kr»!

«Riktig, jeg tjener bare 1/10 av det han gjør, også får han 7 ganger så
mye rabatt som meg, det er urettferdig» sier den 5. personen.

-«Det er helt sant, hvorfor skal han som har så mye penger få 70 kr
tilbake, når jeg bare får 20 kr, de rike skal alltid ha mest » sier den 7.
i forbannelse.

-«Vent nå litt» (sier de 4 første som spiste gratis); «vi får jo
ingenting igjen av prisreduksjonen, dette systemet er laget for å utnytte de fattige og som gir mest til de rike«!

De 9. personen står nå og skuler sint på den 10. og anklagene om å utnytte de fattige, om griskhet og egoisme hagler.

Neste kveld kommer ikke den 10. personen til middagen. Like greit tenker de 9 andre og setter seg til bords. Når regningen kommer oppdager de noe rart.

…..her mangler 520 kroner…..

Send

Renter, Gjeld og Inkasso

Tenk om elevene kunne lært litt om dette på barne- og ungdomstrinnet samt vid. skole. Hvor mange kjenner til inkassoloven? Den forteller litt om saksgang, plikter og rettigheter. Uten å kjenne til loven stiller du mye svakere i en tvist. Det er et faktum at mange nordmenn betaler pengekrav de ikke hadde behøvd å betale. Hva med forliksrådet, hva er det og hva skjer der? Det må alle vite så sant de ikke heller vil leke blindebukk. Det handler om å ta ansvar for egen økonomi. Mange kreditorer spekulerer grovt i at vi ikke kjenner våre rettigheter.

Les også: Gjeld blant ungdom vokser

Lærerne har mye å lese seg opp på her. Undervisningen er for mye lagt opp til å finne et svar og sette strek under svaret. Slik har det alltid vært og er fremdeles. Det elevene må lære er faget økonomistyring som sier noe om hvordan økonomien griper inn i alt vi gjør og samfunnet rundt oss.

Innen ditt barn fyller 18 år og er myndig bør du sørge for at han eller hun er oppdatert i det minste på de helt elementære realiteter som de møter der ute.

Kun halvparten av de som har fullført vid. skole vet hva renter er og langt færre kan renteregning.

 

Det at faget økonomistyring er forsømt i hele etterkrigstiden er et kjempestort tillitsbrudd av våre myndigheter. De siste 10-årene har vi hørt til det kjedsommelige at vi skal få «en bedre skole». Hvis man ikke definerer hva en bedre skole er det hele bare svada og løse påstander.

Etter å ha fullført 10-årig grunnskole og du ikke kan noe om personlig økonomi, renter, inkasso,  forliksråd, arv, lønn, skatt, testament +++ ja så har du ikke gått en god skole og du er ikke rustet til å møte voksenlivet. Langt der ifra.

Hvor mange vet forresten om hva det juridisk innebærer å gifte seg? De fleste forbinder ekteskap med at man er glad i noen og ønsker å dele livet sammen. Lovverket ser litt annerledes på dette. Ekteskapet er kun en juridisk bindende avtale om gjensidig underholdsplikt. Hvor mange har satt seg inn i ekteskapsloven? De fleste lærer litt av dette hvis/når ekteskapet havarerer. Læringskurven blir da ofte svært bratt.

En god skole lærer elevene å takle livets utfordringer som helt sikkert kommer. Click To Tweet

Blant egne studenter er det ikke noe fag som interesserer studentene mer en personlig økonomi i kombinasjon med bruk av Excel. De skulle hatt denne undervisningen for mange, mange år siden, men det fikk de ikke.

Det er ikke greit at myndighetene sender ut nye årskull hvert år uten tilstrekkelig kompetanse i økonomistyring. Resultatet av denne unnlatelsen ser vi hver dag i form av økt kostbar gjeld (forbrukslån), økning i antall inkassosaker og uvitenhet hva inkassosaker innebærer på sikt.

Stem

Urettferdig eiendomsskatt

I Norge har vi vært så heldige å ha ordningen med borettslag. Det ligger i ordet at vi da bor i lag. Det innebærer blant annet at vi deler på enkelte kostnader og vi er selv ansvarlig for vedlikehold. Dette har spart samfunnet for enorme summer gjennom snart 100 år. Ingen andre land (vi kjenner til) har hatt tilsvarende suksess med å organisere eierskap og drift på denne måten.

Vi vet med sikkerhet at hadde vi valgt utleieboliger i stedet for borettslag ville kostnadene steget dramatisk. Slitasjen er flere ganger større ved utleieboliger og vedlikeholdet så som så. Sverige har som de fleste europeiske land, valgt å ha en langt høyere andel av utleieleiligheter enn i Norge.

Les også: Denne artikkelen av finansminister Siv Jensen

De som bor i borettslag har interesse av å drifte leilighetene så effektivt som mulig da de selv har store økonomiske interesser i sin bolig.

Dessverre kan vi også slå fast at mange politikere (halvparten?) vil leke med disse verdiene ved å betrakte boligene kun som skatteobjekter. De ser ikke verdien av dette med å eie sin egen bolig, men ønsker heller et samfunn med noen steinrike eiendomsbaroner i stedet for å dele verdiene på mange.

Virker som det er på tide å minne om at boligene er våre hjem. Det er der vi bor og oppdrar våre barn mm. Det viktigste vi eier skulle således selvfølgelig vært fritatt for skatt. Eiendomsskatten er derfor en stor skam.

Les også om: Gruppesøksmål om Eiendomsskatt

For en del år tilbake var det dog enda verre. Da hadde vi noe som het «Skattbar fordel av å bo i egen bolig». Det er jo helt søkt. En bolig genererer ingen inntekt eller kontantstrøm. Likevel skulle det betales skatt. Alle partier på venstresiden tviholdt på denne skatten i mange ti-år.

Omtrent hvert tiende år foretar kommunen du bor i en omtaksering for å øke eiendomsskatten. Denne omtakseringen skaper ingen verdier, kun overfører verdier fra private til kommunen. Det er ikke slik kommunene påstår at takseringen utføres av profesjonelle for å sette riktig verdi-grunnlag.

Nei, det foregår slik at det legges til grunn en subjektiv vurdering av om verdien (skattegrunnlaget) kan økes fra forrige takst.

Dette fordi at bedriftene som er leid inn for å foreta takseringen må komme frem til en takst som er høyere enn den forrige. En bedrift som ikke skaffer kommunene økte skatteinntekter er ferdig i den bransjen. De som skaffer størst økning i skatteinntekter får oppdrag med taksering for kommuner over hele landet.

Husk at kommunen betaler millioner for å få taksten utført. De vil helt sikkert ha disse pengene tilbake pluss mye mer.

Eiendomsskatt er kun en verkebyll som ikke genererer verdier i det hele tatt. Den tar heller ikke hensyn til husstandens inntekt eller hvor mange som bor der. Det er vel den mest usosiale skatten vi har. Den rammer ekstra hardt for den som lite har.

Helt absurd blir det når vi nå både ser og hører at enkelte partier vil innføre skatter på flere hundre tusen ved salg av boliger slik at de blir billigere. De som har minst skal altså få råd til bolig ved å betale mer i skatt? Grenseløs kortslutning sier vi. Blir det flere boliger til salgs når selger må betale skatt på flere hundre tusen? Blir boliger billigere når staten også skal ha noen hundre tusen av salget?
Hvis det er flere boliger vi trenger så må vi vel bygge boliger da og ikke skatte oss i hjel?

Stem

Slik tjente bankene 3.400.000.000,-.

…og de fortsetter å tjene penger så det griner på dårlige fond.

Tips:
Gå til Nordnet og få fart på avkastningen ved å velge de beste fondene.

Bankene plasserer halvparten av kundenes penger til kjøp av fondsandeler i de 3 dårligste fondene (tap for kundene er da garantert). Husk på at bankene tar like store honorar ved plassering i dårlige fond som i gode fond.

Nordmenn elsker dårlige fond og å tape penger. De dårligste aksjefondene er dessverre de mest populære ifølge en undersøkelse Dagens Næringsliv har gjennomført. Undersøkelsen omhandler utviklingen fra år 2000 for fond som kjøper aksjer på Oslo Børs.
Aksjefondene  er DNB Norge, Nordea Avkastning og Odin Norge.

Odin Norge eies av Sparebank 1 Gruppen. Disse fondene har til sammen i underkant av 15 milliarder kroner til forvaltning og utgjør nesten halvparten av pengene norske privatkunder har plassert i norske aksjefond. Dette er aktive aksjefond, der forvalterne skal gjøre smarte aksjevalg og gi bedre avkastning enn den generelle børsutviklingen. På deler av 2000-tallet har de ikke klart dette, skriver DN.

Bankene har imidlertid tjent godt. De tre fondene har til sammen tjent inn 3,4 milliarder kroner i forvaltningshonorar.

Nordea Avkastning har, i likhet med DNB Norge, fått kritikk fra Finanstilsynet for å ha vært et skapindeksfond, altså at det har vært et passivt fond og at kundene ikke har fått det de betaler for. I juni i fjor gikk Forbrukerrådet til massesøksmål mot DNB på vegne av 180.000 kunder. Rådet mener kundene har betalt 690 millioner kroner for mye i gebyrer. DNB avviser dette.

Stem

Et kontantløst samfunn

Beveger vi oss raskere enn vi aner mot et kontantløst samfunn?
Flere banker verden over har den siste tiden uttalt at de ønsker å kvitte seg med kontanter. I Norge har DNB gått i spissen og argumentert for at kontanter er lite brukt, det koster mye å håndtere kontanter og man vil den svarte økonomien til livs.

Samtidig melder DNB om nedlegging av flere filialer i Norge, fordi man ikke har den nødvendige kundemassen som kan forsvare videre drift av de minst besøkte filialene. De siste årene har det også vært en systematisk fjerning av minibanker, hvor noen få utvalgte Post i Butikk har overtatt en del av funksjonene som minibanker og bankfilialer tradisjonelt har hatt. Statistikken som banknæringen benytter for å vise til mindre kontantbruk, er ikke tilstrekkelig fordi dem selv reduserer tilgjengeligheten på kontanter via nedleggelser og økte gebyrer for kontanthåndtering.

kontanter
Si JA til kontanter

Nordmenns kortbruk øker fra år til år, og kontanter har på flere måter utspilt sin rolle i samfunnet. Der bør allikevel finnes en plass for kontanter i fremtiden, da en utryddelse av kontanter vil få konsekvenser langt utover hvilke praktiske utfordringer den enkelte person, selskap eller organisasjon åpenbart vil få. På overflaten vil det meste synes å kunne tilpasses et kontantløst samfunn, men uten kontanter risikerer vi også vår egen økonomiske frihet hvor personvernet kommer i siste rekke.

Vi vet at noen banker har hatt negativ rente en stund, for å stimulere til vekst i økonomien. Det betyr, kort fortalt, at det koster å ha penger i banken. Vi vet at 1. januar 2016 trådte EUs reviderte bankdirektiv (BRRD – Bank Recovery and Resolution Directive) i kraft. Det betyr, kort fortalt, at pengene dine i banken i praksis ikke lenger dine – banken din kan ta dem hvis banken er i trøbbel. Vi vet at DNB og flere andre banker i andre land vil avskaffe kontanter. Det betyr, kort fortalt, at vi mister vår frihet.

Banken trenger DEG
Mange vil ikke betale for å ha penger i banken ved en evt. negativ rente, og vil da ta ut pengene sine for å oppbevare dem gratis hjemme. Vi har, enn så lenge, ingen digital løsning for privat oppbevaring av elektroniske penger, så for at man skal kunne ta penger ut av banken må man gjøre det i kontanter. Hvis tilliten til banken forsvinner og for mange kunder tar pengene sine ut av kontoen, vil mengden av elektronisk registrerte penger minke tilsvarende og vi får det vi kaller et ”Bank Run”. Dette vil bety slutten for denne banken, da en bank må ha et minimum av penger for å fungere som en bank. Banken trenger mine og dine penger for å kunne drive bankvirksomhet. En bank trenger også at vi låner penger til en angitt rente for å skape nye penger til å betjene eksisterende gjeldsrenter. Renter er som kjent penger som i utgangspunktet ikke eksisterer, og som må betales ved at nye lån innvilges med renter. Resultatet er en en evig runddans: vi har gjeld som aldri kan tilbakebetales med eksisterende pengemengde uten at nye penger tilføres økonomien i form av nye lån – med nye renter.

Negativ rente kan være nødvendig for at ikke økonomien skal stoppe opp. Når Norges Bank setter en negativ rente, må bankene betale for å oppbevare pengene hos sentralbanken. Slik ledes bankene til å bli mer utlånsvillig av sentralbanken, og økonomien stimuleres ved økt forbruk. Når bankene taper penger på sine innskudd i sentralbanken, kan de naturligvis ikke betale meg og deg for våre penger på sparekontoen. Renten på sparekontoene settes så lav at kundene i praksis manipuleres til å flytte pengene til ulike spareprodukter som bankene tilbyr. Banken setter så dine penger i sirkulasjon i diverse finansielle lekebinger, og slipper samtidig å betale sentralbanken for å oppbevare dem. Alternativet er at kundene velger å oppbevare pengene sine hjemme eller å nedbetale lån, noe som er mildt sagt uheldig for bankene.

Bankenes sikringsfond
Småsparerne er ifølge Krisehåndteringsdirektivet (BRRD) opplyst å være de siste som skal bli skadelidende ved et bankkrakk. Uavhengig om du er en privat eller juridisk person, skal dine innskudd i Norge være beskyttet av Bankenes sikringsfond med sjenerøse 2 millioner kroner inklusive opptjente renter. Kapitalen i Bankenes sikringsfond utgjør rundt 24 milliarder kroner, noe som tilsvarer om lag 3 prosent av garanterte innskudd i medlemsbankene. Dette blir vurdert som meget tilfredsstillende i europeisk målestokk, men er det nok? Ikke hvis kundene vil ha 4% av innskuddene sine.

Uten kontanter er det fritt frem
Årsaken til at bankene nå vil vekk fra kontanter virker åpenbar – kontanter er en direkte trussel mot deres eksistens med dagens system. Man kan ikke lenger drive bank under de samme forutsetningene som man hadde tidligere. Vi har nådd et punkt hvor kontanter er i veien for økonomisk vekst, hvor kontanter er en kjepp i hjulet for bankene som fremstår noe desperat med sine sure oppstøt av usaklige argumenter. Uten kontanter er det også fritt frem for økonomisk rovdrift på befolkningen og en rasering av privatlivet.

Hva med personvernet?
Digitaliseringen av privatøkonomien gir store utfordringer med hensyn til personvernet. Detaljoversikten som tidligere har fremstått som en våt drøm for et bank- og forsikringsvesen, forøvrig to næringer som i dag nærmest går hånd i hånd, er nå i ferd med å bli en realitet. I fremtiden vil bruksmønster og personlig informasjon fra bl.a. smarttelefonen din benyttes enda mer aktivt for å kartlegge hvem du er.

Christian Hernæs, påtroppende digitalsjef i Skandiabanken uttaler: «- Blant annet vil informasjon om kunder og brukeres personlige liv, venner, familie og aktivitet på internett og telefon kunne analyseres for å vurdere kredittverdighet, forsikringspremie og rentesetting.»
Kilde: http://www.dn.no/nyheter/2016/11/10/1821/tror-nettbank-er-utdatert-innen-syv-ar

Det kan f. eks. tenkes at med en slik utvikling, vil Ola og Kari Nordmann kunne få problemer med å tegne livs- og uføreforsikring fordi man helt enkelt har handlet litt for ofte på Vinmonopolet.

Er infrastrukturen stabil nok?
Dagens digitale løsninger for håndtering av økonomien vurderes som tilstrekkelig og trygg. Det er grunn til å stille spørsmålstegn med denne vurderingen. Argumentene om unyttige kontanter faller fort på sin egen urimelighet, om man tar i betraktning antall tilfeller med tekniske feilmeldinger i nettbanken og betalingsterminaler som av diverse årsaker ikke får kontakt med nødvendige systemer. Likeså er vurderingen om trygge systemer noe som bør sees i lys av bl.a. «Panama Papers»-avsløringene, som involverte vår egen bank DNB, antall registrerte svindeltilfeller med ID-tyveri og kortmisbruk m.v. Kriminalitet som involverer kontanter er ikke like målbart som hvor det kan spores elektronisk, men paradoksalt nok vil ikke kriminelle som opererer med kontanter slutte å være kriminelle selv om kontantene forsvinner. Det hadde også vært interessant om Skatteetaten kan vise til hvor mye ressurser som brukes på etterforskning av skatteunndragelse og -svindel, og hvor stor andel som involverer kontanter kontra digital økonomi.

Hverdagslige utfordringer
En annen problemstilling med digitale betalingsløsninger, primært basert på å foregå via smarttelefoner og kort i disse dager, er om telefonen din går tom for strøm. Eller du mister den, blir frastjålet den eller om den deiser i bakken og blir ødelagt. Hvis kontanter ikke er tilgjengelig, hva gjør man da om kortet i tillegg er ødelagt eller ligger gjenglemt hjemme? Strømnettet er nede. Tekniske problemer med betalingssystemet. Hvilke løsninger skal demme opp for dette «if all else fails»?

De teknologiske nyvinningene for digitale betalingsløsninger fremstår ustabil med dagens løsninger, og kontanter fungerer ofte som en daglig livredder når de etablerte digitale betalingsplattformer opplever nedetid. En stor andel av befolkningen fremstår som ukritisk til at de digitale løsningene skal dekke ethvert behov i enhver situasjon. At Heimevernet anbefaler et kontantlager som en del av sin beredskapsplan tenker nok de færreste på.

Si JA til kontanter!
Kontanter bør fortsatt har en plass i samfunnet i mange år til, men kontant-tilhengerne står opp imot sterke krefter som vil det annerledes. Facebook-gruppen JA til kontanter har en medlemsmasse som per i dag teller over 33 000 medlemmer, noe som vitner om et sterkt engasjement og ønske blant befolkningen om å bevare kontanter som betalingsalternativ. Sensommeren 2016 ble JA til kontanter formelt stiftet som interesseorganisajon, og fremstår per i dag som den sterkeste opposisjonen til den etablerte bankeliten. Påmelding og støtte til den offisielle organisasjonen gjøres via deres egen hjemmeside www.jatilkontanter.no.

Realøkonomi vs flat valuta
Før 1971 ble store deler av verdens pengemengde regulert av en gullstandard. De største valørene var preget i gull, og de mindre valørene inneholdt ofte 90% sølv.  Det monetære systemet var ikke gjeldsbasert slik det fungerer i dag, og gullstandarden forhindret ubegrenset produksjon av nye penger. Kanskje blir gull og sølv igjen et alternativ for å bevare sine verdier hvis (les: når) kontantene forsvinner. Ekte penger fra tidenes morgen, ekte fysiske verdier man kan oppbevare helt gratis hjemme og realisere for eget velbefinnende. Det vil si, om staten ikke velger å flå deg på enda en ny formueskatt.

Første gang publisert for Realverdier.no,

Joakim O. Saunes
————————————————————————————-

Stem