Kategoriarkiv: Økonomi og Samfunn

Massesøksmål mot DNB

I Dagbladet 6/1-17 kan vi lese at Forbrukerrådet får gå til massesøksmål mot DNB. 180.000 kunder som føler seg lurt er ikke småtteri. Hvordan har dette skjedd? Det er sikkert lett å bebreide DNB, men hva med kundene? Det er altså gjort minst 180.000 avtaler om fondssparing som har medført dårlig avkastning. Dessuten er mange av disse fondsinvesteringene gjort med lånte penger. I tillegg krever banken sikkerhet for disse lånene. Er mange av disse kundene nærmest bevisstløse?

Kundene som har tegnet disse avtalene; hvorfor og hvordan er disse avtalene inngått? Alle kan i dag gå inn på en rekke ulike nettsteder for å se hvordan ulike fond har utviklet seg.

Se for eksempel Finansportalen og Nordnet

Alt du trenger å vite finner du der. Ingen lovnader, ingen skjulte gebyrer, god oversikt over alle fond samt all den faglige info du måtte ønske. Du finner også mange «topplister» slik at det er enkelt å velge riktig fond. Alle gebyrer er oppgitt osv.. Du behøver slettes ikke bruke dager og uker på å sette deg inn i saker og ting.

Allikevel er antallet fondskjøpere som heller vil leke blindebukk minst 180.000! Det er faktisk mange flere. De 180.000 det her er snakk om er bare de som er misfornøyd og gjelder bare DNB.

Den som har fulgt litt med på økonominyhetene på TV, VG, Dagbladet, Dine Penger, Hegnar +++ kan ikke ha unngått å ha fått med seg alle de elendige investeringsrådene bankenes selgere har gitt. De siste 30 årene, minst, har bankene masseprodusert dårlige investeringsråd. Appetitten på disse råtne investeringene ser det ut til at kundene aldri får nok av. Vi har i friskt minne de såkalte «Garanterte spareproduktene».

Alle borgere har en plikt til å forsøke å forsørge seg selv og sin familie etter beste evne. Det er en viktig lærdom. Når mange allikevel velger å utsette familiens formue for unødvendig risiko og/eller tar opp lån som medfører tap må man ta noe av ansvaret selv. Husk at når du takker ja til et spareprodukt selgeren i banken foreslår, så har du i realiteten overlatt økonomistyringen av din og din families formue til andre. Er du sikker på at selgeren har ditt beste i tankene og ikke bankens eller sitt eget beste i tankene?

Vi tror latskap er et viktig stikkord. Vi vil gjerne stole på banken og «vi tar oss av alt det praktiske, du behøver kun å skrive under her».

Alle kan være uheldige med sine investeringer, men det handler om å redusere risikoen mest mulig. Det gjør du dårligst ved å overlate valgene til andre. En annen ting er nattesøvn. Det er mye bedre å tape på valg av investeringer du selv har gjort og således bare har deg selv å klandre. Påføres du tap av andre (som kundene bl. a. i DNB) så svir det mye mer.

En av årsakene til at mange er så dårlige til å vurdere sine investeringer og rådene de mottar er at de ikke kan utføre selv de enkleste beregninger. Det begynner allerede på barneskolen og fortsetter på ungdomskolen og også på vid. skole. Mangelen på kunnskap i anvendt matematikk må ta noe av skylden for dårlige valg mange gjør senere i livet, og det er kostbart.

Du burde se filmen fra Forbrukerrådet nedenfor.

Kontanter eller ikke ?

Bruken av kontanter varierer fra land til land. I USA er bruken av kontanter særlig utbredt. Bankene her hjemme jobber iherdig med å redusere kontanter i omløp og det med god grunn. Enorme inntekter i form av gebyrer rykker stadig nærmere. Fra før av er de fleste minibanker fjernet da de var, ifølge bankene, for dyre å drifte. Dessuten er håndtering av kontanter også alt for kostbart ifølge de samme bankene. Vi vet alle hva som skjer hvis vi får et kontantløst samfunn. DNB klarte ikke å vente og innførte 10 kr. i gebyr for minibank-uttak fra og med 1. januar 2017. Hvor store blir gebyrene for elektroniske overføringer og disposisjoner for at bankene skal få dekket sine kostnader?

Gebyrene kommer til å øke dramatisk, dette vet vi. Helt patetisk blir det når ledende banktopper sier de vil ha et kontantløst samfunn for at privatpersoner og bedrifter skal spare penger. Maken til røverhistorier. Dette vet vi er blank løgn. Bankene jobber altså iherdig med sin lobbyvirksomhet for at jeg skal spare penger! Den voldsomme omsorgen for min økonomi fra bankene er sterkt uønsket. Jeg klarer utmerket å ta vare på min økonomi uten denne omsorgen. Utrolig at noen kan stå frem å lyve slik.

I Finansavisen lørdag 7. januar kan vi lese at Høyre vil jobbe for et kontantløst samfunn innen 2020. Svart arbeid og kostnader for bedriftene er argumentene som går igjen. Tenk om det hadde vært så enkelt. Høyre ved Nikolai Astrup nevner ikke med et ord de kostnadsøkninger en vanlig forbruker vil oppleve. Når alle må bruke elektroniske penger behøver en ikke være spåmann for å forutse hva som skjer med de haugevis av ulike gebyrer bankene operer med. Mange flere vil bli innført og de vil øke.

Se forbrukerrådets video om gebyrer:

Den dagen du ber om lån eller noen vil sjekke din økonomiske status, vil disse «noen» få vite alt, absolutt alt, om dine økonomiske bevegelser. Siden tidenes morgen har bankene sett på dine kontoutskrifter for å «veie» om du er verdig nok eller ikke.

Nå blir det enklere når f. eks. banken med et par tastetrykk kan se alle dine og din families disponeringer flere år tilbake, ja, etter hvert, flere generasjoner tilbake.

Overvåkingen blir nå total og du har ikke full sikkerhet for at uvedkommende ikke får tak i disse opplysningene. Personopplysninger har mange ganger kommet på avveie, og det vil skje igjen, mange ganger.

Sitat: «Kontantløse transaksjoner vil gjøre det enklere og billigere for både bedrifter og privatpersoner å handle».

N. Astrup taler åpenbart ikke den vanlige norske forbrukers sak i sitt innlegg i Finansavisen 7/1-17. Jeg har gode nyheter til N. Astrup; Jeg trenger ikke denne hjelpen verken fra Høyre eller andre for å redusere mine kostnader.  Jeg har mange ti-år med erfaring som både låntaker, innskyter, aksje og fondseier og vet derfor godt hva dette vil innebære for min økonomi. Det vet også N. Astrup. Likevel står han frem med noe han vet er det reneste vis-vas.

Selv om det er lenge siden husker jeg veldig godt «Aksjesparing med skattefradrag». Gebyrene ved kjøp og salg av andeler samt forvaltning ble så store (les: grådige banker) at regjeringen til slutt måtte avvikle hele ordningen. Det var bare bankene som tjente penger, ikke kundene.

Det samme gjentok seg med «Gullfisken». Dette var et godt tilbud i statlig regi. Så godt at bankene tok alt selv. Jeg var en av de som sto i kø foran banken ved salgsstart kl. 08.30, bare for å høre at banken allerede var utsolgt.

Det å stå frem og påstå at å man jobber for et kontantløst samfunn for å gjøre transaksjoner billigere for forbruker er ikke bare løgn, men direkte respektløst.

Har du forresten tenkt på at ved innføring av kun digitale penger kan du ikke beskytte deg mot negative renter. Du har ikke lenger penger du kan «putte i madrassen». Innfører bankene gebyrer, kanskje 10% forvaltningsgebyr, forsvinner 10% av dine innskudd hver år enten du vil eller ikke, eller kanskje 10% av alle uttak?

Piggdekk og svevestøv

Er det noen sammenheng mellom bruk av piggdekk og svevestøv? Ja, vil mange antagelig svare da vi har blitt tutet ørene fulle om dette i mange år. Dette har blitt fremstilt som et absolutt faktum og som så farlig at det i større byer er innført avgift på bruk av piggdekk. Politikerne i  Grenlandsregionen (Porsgrunn, Skien, Bamble) liker å leke at de leder en storby. De siste par årene har flere politikere tatt til orde for å innføre avgift på bruk av piggdekk for «miljøets skyld».

Samferdselsdepartementet skriver nå:
Det er usikkerhet rundt veislitasje og produksjon av svevestøv som har hindret norske myndigheter i å innføre det samme regelverket som i Sverige og Finland, hvor flere pigger er tillatt. Nyere forskning viser nå at det ikke nødvendigvis er en direkte sammenheng mellom antall pigger, veislitasje og svevestøvproduksjon.

Dette må være dårlig nytt for alle som har trodd (og det er mange) at piggdekkavgift og en million i avgift på en ny Ford Mustang vil redde verdens klimautfordringer. Det er kun i Norge og Danmark at mange tror det.

Det er også svært dårlig nytt for alle lokalpolitikere som har brukt og bruker piggdekk-argumentet for økte skatter og avgifter.

Dette kommer i tillegg til ekstra bomavgifter for dieselbiler, mulig kjøreforbud, rushtidsavgift, døgnkontinuerlig bomavgifter ++.
Hos mange politikere er lysten til å kue og undertrykke bilistene nærmest grenseløs.
Hos mange politikere er lysten til å kue og undertrykke bilistene nærmest grenseløs. Politikere samt venstre-byråkratene boltrer seg nærmest uhemmet hva gjelder bil og bilbruk. Fantasien kjenner ingen grenser. Påbud, forbud, avgifter, datoforbud, rushtidsavgift, piggdekk, bompenger, parkeringsavgift, fjerning av p-plasser i byen, forbud mot biler i sentrum, fjerning av busslommer slik at bussen skal stoppe midt i veibanen og gjøre det vanskelig å bruke privatbil ++++++++++.

Når vi på TV og i aviser kan se representanter fra MDG komme smilende på sykkel i  hovedstaden er mitt spørsmål; hvor gjør de av matposene de har kjøpt på super`n og malespannet de har kjøpt i byggshopen ? Hva er det de vet som ikke jeg vet ? Jeg må bruke bilen til dette, men tar jeg helt feil ?

*****

Ingen reelle miljøpartier på Stortinget

Etter å ha debattert utslipp fra trafikken i flere ti-år er det fortsatt ingen partier som har direkte fokus rettet mot å redusere utslipp. Alle partier går veien om avgifter for å få utslippene ned. De har altså et indirekte fokus på utslippsreduksjon. Hvorfor ta denne omveien?

Etter å ha sett på Debatten på NRK hvor alle de 4 minste partiene på Stortinget deltok (de kaller seg alle miljøpartier). Til stede var Venstre, MDG, SV og KRF. Alle fokuserte på økte avgifter som svar på klimautfordringene. Merkelig nok var det kun private personbiler de fokuserte på. De fokuserte ikke på utslipp fra fly, off. transport, tungtrafikk, oljefyring, vedfyring, skipstrafikk, oljefyring/oppvarming av nærings- og indistribygg.

Debatten kan du se HER

Nei, alle var enige om at det er personbilen som er synderen og som må straffes. Dette er nær sagt bare tull. Konklusjonen blir da at at hvis  ikke staten kan tjene penger på utslippsreduksjon, så er det ikke så nøye med utslippene.

Tenk om vi i det minste hadde hatt ett parti på Stortinget som hadde direkte fokus på utslippskutt og ikke avgiftsøkninger. Et parti som hadde programfestet en utbyggingstakt hva gjelder ladestasjoner og stasjoner for påfylling av hydrogen. I tillegg til dette hadde programfestet subsidier til alternativ kraftproduksjon som solenergi, bølgekraft og vindkraft.

Da hadde utslippene gått ned. Helt sikkert ! ….og mye raskere.

————————————————————————————-

Sjekk  Aksje- og fondsporteføljen til Big Bull

Kun de rike skal kunne fly og kjøre bil….

….det har mange av våre politikere bestemt seg for…. og mange jobber hardt for at det skal bli slik.

I jobbsammenheng var jeg i perioden 1982-1984 i London noen få ganger.   Flybilletten kostet den gang pr. pers fra Fornebu til London tur/retur kr. 4.990,-. Det tilsvarer ca kr. 12.500,- nå i 2016, ifølge konsumprisindeksen. SAS var enerådende. Det var ingen konkurranse. Alle selskapets kostnader ble automatisk veltet over på kundene, som i all hovedsak var næringslivet. Andre måtte i beste fall ta en chartertur. Dette vanvittige prisnivået gjorde at de færreste hadde råd til å kunne reise med fly. Widerøe hadde riktignok noen lavprisbilletter før de ble kjøpt opp av SAS. Etter oppkjøpet var det brått slutt på rimelige billetter.

På 90-tallet dukket det opp et nytt flyselskap, Color Air. Selskapet fikk ikke konkurrere på like vilkår med SAS, men ble motarbeidet fra dag 1 av nesten hele den politiske makteliten. I 1999 måtte selskapet melde oppbud. Igjen var SAS alene.

Så kom selskapene Norwegian, RyanAir, EasyJet (utenfor Norge) samt noen andre mindre selskaper. Da begynte gråtekonene og dommedagsprofetiene for alvor. Det var plutselig mulig for hvermansen å bestille en flytur, endog flere. Det gikk ikke lang tid før SAS måtte ha pustehjelp, ikke bare en gang, men år etter år måtte eierne (de 3 nordiske landene) pøse på med haugevis av milliarder for å holde SAS i gang. Dette har pågått helt frem til i dag og vil trolig fortsette. Norwegian fikk ingen ting. Passasjerene har strømmet til Norwegian og RyanAir til tross for lobbyens kontinuerlige forsøk på å sverte disse selskapene.

Det ser ikke ut til å være grenser for hvor langt man er villige til å gå for å hindre vanlige folk i å fly til en overkommelig kostnad.  Foreløpig siste «tiltak» var å legge ned hele Rygge flyplass samt innføre flyseteavgiften.  RyanAir var største operatør og har dermed ikke lenger flyvninger fra Rygge. Mange av Ryanairs ruter går nå fra Gardermoen.

Reisende fra Østfold ++ må nå reise nordover til Gardermoen for igjen å ta fly sørover. Det samme skjer hjemover; fly forbi Rygge og Østfold og til Gardermoen, for så å dra videre til Østfold.

Hvordan dette kan redusere utslippene fra fly er umulig å forstå, men det var det lederen fra Venstre påsto. Noen beregninger og målinger finnes selvsagt ikke. Lengre reisevei for passasjerer til og fra Gardermoen i stedet for Rygge, samt betydelig lengre flyrute kan umulig føre til reduserte utslipp.

Yngre mennesker har ingen erfaring med tingenes tilstand på 80- og 90- tallet innen luftfart. Sterke krefter jobber hele tiden for at vi skal tilbake til 80- og 90- tallet.  Unge ser det som en selvfølge med en langweekend ++ i ny og ne, men jeg kan love at dette ikke er noen selvfølge. Husk at flybilletten tur-retur London fort kan koste 15-20.000 kr pr. pers.. Det er helt sant.

Kampen for at det kun er de rike som igjen skal kunne fly, føres først og fremst av MDG, SV og Venstre, i form av avgifter på drivstoff, flyseteavgift, nedleggelse av flyplasser, vanskeliggjøring av konsesjoner for andre flyselskap +++.

Husk at bare 0,07% av verdens befolkning bor i Norge. Allikevel er det vi som skal redde verdens miljø. Kan vi stole på det?

Flyt i trafikken? Nei og atter nei !

Det er bomringer som gir penger i kassa. Jo mer trafikk, jo mer penger. De av oss som er oppriktig opptatt av å få ned utslippene, (jeg er en av disse), kommer til kort. Ingen alternativer i stedet for bompenger blir vurdert. Lavere busspriser? Nei, de har økt. Jo høyere pris for å kjøre bil, jo høyere blir takstene på off transport. Slik fungerer markedet. Derimot har flere store byer klart å redusere utslippene. Et fellestrekk for disse er gratis transport i byen og til/fra byen, men det koster penger. I tillegg er det opparbeidet store oppsamlingsplasser for privatbiler utenfor bykjernen. Vi vet at disse tingene bidrar til redusert utslipp.

Stillestående trafikk slipper ut eksos. Man skulle da tro at man ville iverksette tiltak for å få flyt i trafikken? Nei. Flere hindringer i veien settes opp for at det skal bli vanskeligere å bruke bil. Busslommer fjernes slik at bilene, inkl. næringstransport, skal stå og vente. Trafikklys som kommuniserer med hverandre for å få flyt i trafikken er et miljøtiltak av dimensjoner! Nei, nei og atter nei. Slik skal vi ikke ha det.

Les mer om Intelligente Trafikkys her

Det er vedtatt, ikke bare i Grenland, at lysreguleringen skal prioritere fotgjengere og syklister.  Bilistene skal altså nedprioriteres og kjøre på tomgang. Kjører alle bilister kun for å ha det morsomt? Er det slik å forstå at hvis man kjører privatbil så skaper man ikke samfunnsverdier?

En analyse av verdiskapningen i samfunnet kommer ikke utenom privatbilen. Det er bilen som får varer og folk frem. Ikke noe annet driftsmiddel er så verdiskapende som bilen. Også privat er den helt nødvendig, den får oss til familie, venner, arrangementer +++.

Som barn lærte jeg at man skulle gå foran som et godt eksempel, hvis man sto for det man sa. Kan være greit å minne om dette da mange er helt avhengig av å bruke bilen pga helse eller manglende kollektivtilbud.

Politikerne må la bilen stå. Vis at det går an. Som et absolutt minimum; se å få fjernet de reserverte parkeringsplassene foran rådhuset. Dere har jo redusert antall parkeringsplasser for andre som skal på jobben, blant annet på Kjølnes-området i Porsgrunn, som sysselsetter et stort antall arbeidstakere.

Det er en grenseløs frekkhet å fjerne andres parkeringsplasser, men beholde sine egne, reserverte parkeringsplasser i sentrum.

Bypakke Grenland

Så er skatteinnkrevingen i gang. I utgangspunktet er det Stortinget som vedtar skattesatsene i Norge. Slik har det vært lenge. Grunnen til at det har vært slik er å hindre at man vha lavere skattesatser skal tiltrekke seg næringsliv o.a.. Dette er nå i ferd med å endres.
Sist ut er bomringen, 18 stk., i Grenland (Porsgrunn og Skien), hvis pengeinnkreving ikke går til å nedbetale en vei, tunnel, bro eller lignende slik det var før i tiden.
Bypakke Grenland er en permanent økning i skattenivået for distriktets innbyggere og besøkende. Pengene skal ikke gå til bedre veier, de skal blant annet gå til å hindre biltrafikken!
Bompengeinnkreving har alltid vært og er lønnsomt og effektivt. Går vi en stund tilbake i tid var det Kongens menn til hest, som sto for innkrevingen. Slik var det med både svenske- og danskekongen da deres menn dro på kryss og tvers i landet vårt. Også den gang var innkrevingen helt nødvendig, ble folket fortalt, så ingen endring der altså. Betalte man ikke, risikerte man bøter, fengsel, tap av eiendomsrett ++. Ingen endring der heller altså. Det er slik også i dag at betaler du ikke blir beløpet tvangsinndrevet ved tvunget salg av dine eiendeler som f. eks. bil, hytte og hus. Tvangstrekk av utbetalt lønn kan også benyttes.
Vegsperringer har alltid vært lønnsomt, det er derfor det har vært brukt til alle tider. Eiendomskonger, kriminelle, korrupte tjenestemenn ++ i mange land benytter seg også av dette. Har du penger, kommer du frem.
Uansett hvilken måte pengene blir krevet inn bygger det hele på vissheten om at folk ikke liker å bli sperret inne, og derfor er villig til å betale seg ut av denne situasjonen.
Slik er det også mange steder i straffesaker. Man kan ha begått en alvorlig forbrytelse og det som avgjør om du fengsles eller ikke er om du har penger. Det kalles kausjon. Les mer om kausjon her.

Les også artikkelen om dieselbiler på DinSide Motor

Hva med å vurdere andre alternativer? Dette blir sjelden eller aldri gjort. Bommene står der enten det er stor eller liten trafikk. Om natten og de fleste helligdager er det liten eller ingen trafikk. Man skulle vel da tro at det var gratis å passere? Neida! Bompenger skal betales uansett, i miljøets navn, også når bilen ikke er en miljøtrussel. Alle burde da forstå at dette er en ren skatteøkning og intet annet.
I Telemarksavisa 3/10-16 kan vi lese enda en gang hvor viktig skatteøkningen er og hvor enormt mye vi får tilbake. De som vet best, altså de som alltid vet best om alt alltid, har nærmest stått i kø og øst uhemmet av sin uutømmelige viten om viktigheten av denne bomringen. De har hele tiden visst mye bedre enn alle oss andre.
Nedgang i forurensning eller forventet nedgang snakkes det lite eller ingenting om. Kun udokumenterte påstander. Ofte skyver man de med nedsatt funksjonsevne foran seg. Når det påstås at luftkvaliteten skal bli bedre bør vi informeres om hvordan, hvor og når disse målingene skal foretas. Hvem skal utføre målingene, hvor og når skal resultatene publiseres?
Husk på at oljefyring til næringslivet, boliger og industri er som før. Skipstrafikken slipper like mye ut som tidligere, det samme gjør all tungtrafikken. Vi får også en økning i busstrafikken. De fleste busser går på diesel.
Ensidig fokus på avgifter for å få ned miljøutslipp virker utrolig naivt. Biltrafikken står kun for en liten del av utslippene. Ny teknologi må til for å få ned utslippene, men det koster penger. Derfor blir det heller bompenger.

Privatøkonomi som fag i skolen

For mye teori ?
Mindre relevant ?

Fra min egen skolegang kan jeg ikke huske at vi lærte noe om personlig økonomi. Undervisning i økonomi var nesten helt fraværende.  Vi hadde ikke noe fag som het økonomi eller noe som lignet. Matematikkundervisningen- og oppgavene var ikke relevante for å håndtere egen økonomi.

Skoleåret 2005/2006 underviste jeg i økonomistyring, regnskap og skatt i 2. klasse på videregående. Som vedlegg til læreboken var det en CD med mange ulike regnearkmodeller. Når lærebokens oppgaver skulle løses måtte elevene finne den riktige modellen og putte tallene inn der.

Denne måten å jobbe på innebærer 2 store svakheter. For det første burde elevene heller brukt tid på å lage modellen i Excel selv. Da blir oppgaven det vi kaller problemorientert, altså å kunne bruke et verktøy for å finne løsningen på et problem.

For det andre så må tid brukes på å vurdere svaret. Man må sammenligne med noe. Er svaret en rente på 10% eller 34% skatt, ja, hva betyr så det? Dette er det viktigste.

Den taksonomiske vurderingsskalaen i skolen sier at det å kunne gjengi lærestoffet er laveste nivå. Det å kunne bruke det du har lært på nye problemstillinger er neste nivå. Øverste nivå er å kunne vurdere, drøfte, begrunne, sammenligne ++ svaret du har kommet frem til.

Selv har jeg undervist på VGS, Teknisk Fagskole, Høgskole samt ulike kurs, både i privat og off. regi.

En ting har alle elevene/studentene/ansatte til felles, og det er et ønske om å lære mer om personlig økonomi.

Når jeg har undervist i Excel, har jeg alltid brukt eksempler fra vanlige folks hverdag. Forsamlingen er da svært lydhør. Det er et hav av emner å ta av. De færreste vet hvordan f. eks. et annuitetslån beregnes. Så en Excel-modell bygget fra bunnen av som ender opp med en komplett utregning av et annuitetslån er interessant for mange.

Det å kunne regne ut hvor mange dager/uker/måneder du må jobbe ekstra for å betale et lån som har en høyere låne-rente hjelper på forståelsen.

Personlig økonomi må inn som et eget fag allerede på barnetrinnet.

Gevinsten blir at flere kan ta rasjonelle avgjørelser som berører deres egen fremtid. Muligens blir det færre inkassosaker og betalingsanmerkninger. Det som er helt sikkert er at mange opplever å få reduserte lånekostnader.

Svært mange kjøper en leilighet i et borettslag. Hva med å lære litt om fellesgjeld, lov om borettslag, kjøpekontrakt, plikter og rettigheter +++.  Du har mottatt et krav fra et inkassoselskap, hva er dine rettigheter og hva bør/må du så gjøre? Kan være kjekt å kunne litt om dette.

Ellers så kan problemløsing være så mangt. Se video.

 

Tilbud om forbrukslån

Ja, så dumpet atter en gang et tilbud om kort, kreditt og lån til blodrente ned i postkassen. Denne gangen er det Porsgrunn, Bamble og Borgestad Boligbyggelag som sender den møkka ut til sine medlemmer. Boligbyggelaget mottar selvsagt provisjon av dette.

Hvem som er kreditt tilbyder husker jeg ikke da det nesten umiddelbart gikk i peisen. Det sto blant annet at de hadde avtale med over 50 nettbutikker hvor du kunne få bonus «rett inn på kontoen». Man tror jo nesten at man blir rik av å bruke kortet i disse nettbutikkene. Jeg føler at mitt medlemskap i PBBL blir misbrukt.

Det obligatoriske tilbudet om at «du bestemmer selv hvor mye du vil betale ned på lånet hver måned» er på plass.

Ja, selvsagt tilbyr de det. Nederst på arket (med liten skrift) kan vi lese at renta er på 25,3 % p.a.. Klart de ønsker at du ikke betaler ned på lånet, dette er jo kjempebutikk for kortutsteder og tilsvarende dårlig butikk for din lommebok.

Pr. i dag kan du låne i bank med rente 1,9 – 2,4% p.a..

Boligbyggelagene har mange yngre medlemmer som kanskje ikke har tilstrekkelig kunnskap om hva et slikt lån innebærer.

Mitt råd er å hive det i søppelbøtta, nå med en gang.

Mitt råd til PBBL er å slutte å sende ut denne søpla.

Se også: http://www.tv3.no/luksusfellen/

Sykepenger. Hvem skal betale og hvorfor?

Vi i Norge er vant til at lønna kommer inn på konto enten vi er på jobb eller ikke. Den politiske debatten har gjentatte ganger vist at det ikke er vilje til å innføre karenstimer eller karensdager. Gråtekonene setter i gang straks temaet tas opp og det er nærmest grenseløse scenarier som beskrives i detalj.

Arbeidsgiver må altså betale de 16 første fraværsdagene uansett årsaken til sykefraværet. At arbeidstaker er syk, er en ting, men hvorfor er arbeidstakeren syk ? Pr. i dag har arbeidstakere som utsetter seg for økt sykdomsrisiko samme rettigheter som alle andre. Er det rettferdig overfor fellesskapet og arbeidsgiverne?

Det er ikke uten grunn at mange bedrifter ikke tillater sine ansatte å delta i bedriftsidrett hvor risikoen for skader etterfulgt av fravær er betydelig.

Ser vi på forsikringsbransjen så har de et utall unntak hvor de ikke betaler hvis risikoen er uforholdsmessig høy. Da forlanger forsikringsselskapet økt risikopremie eller avslår å inngå forsikringsavtale.

Driver arbeidstaker med risikosport eller utsetter seg selv på annen måte for økt fare, har han eller hun uansett krav på sykepenger. Hvorfor skal arbeidsgiver og etter hvert fellesskapet betale for dette fraværet?

Hvem skal i så fall avgjøre om man er verdig til å få sykepenger eller ikke? Det blir jo nærmest en håpløs oppgave. I den grad det er knapphet på ressurser er det mye som taler for at spørsmålet om 100% sykepenger igjen bør diskuteres.

Mer om sykepenger finner du på http://www.sykepenger.com