Kategoriarkiv: Økonomi og Samfunn

Hvem skal ha mulighet til å reise med fly?

Det er grunn til å spørre. Går vi tilbake noen år da det ikke var noen konkurranse mellom flyselskap var det bare de velbeslåtte som kunne koste på seg en slik luksus. Billetten Oslo-London tur-retur kostet i 1983 kr. 4.990,-. Tar vi hensyn til pengeverdien blir dette over 10.000 kr i dag. Så ble det konkurranse, først med Colorair som politikerne tok knekken på. Deretter kom Ryanair og Norwegian. Billettprisene gikk drastisk ned. Mange som ikke vokste opp på 60- 70- 80-tallet forstår ikke dette.

Jeg vil ikke tilbake til tiden da en flybillett Oslo-København tur-retur kostet over 10.000,- pr. person i dagens kroneverdi. Dagens unge synes å ta det for gitt at en weekend utenlands til en rimelig pris er en selvfølge. Sterke krefter vil ha slutt på at allmenheten, du og jeg, skal ha tilgang på rimelige flybilletter. De vil tilbake til tiden da få hadde råd til å reise pga billettprisen, det gir færre avganger og mindre utslipp.

Når en partileder uttaler at det er en bonus at Ryanair legger ned på Rygge og at 1000 mister jobben, så forstår vi hvor langt noen er villig til å gå for at du og jeg ikke lenger skal ha mulighet for å kunne reise med fly.

At 10.000-vis av mennesker mister sine flyavganger spiller åpenbart ingen rolle.

Jeg frykter tilstander hvor politikere skal bestemme nordmenns reisemuligheter og hvem som skal få lov til å fly hvor til og fra Norge.

Flyseteavgiften, hva er problemet?

Flyseteavgiften blir diskutert nær sagt over alt. Før jeg skulle inn i et møte ble det høylytt hevdet fra en av møtedeltakerne at denne avgiften hadde vi råd til å betale. Jeg spurte da at hvis avgiften var så ubetydelig, hva forventet han da av nedgang i utslipp?

Ingen svar. Forsiktig prøver jeg å fortelle at dette ikke er problemstillingen, men at det er RyanAir som nekter å kreve inn avgiften av sine passasjerer (Rygge flyplass).

Jeg foreslo at vi kanskje skulle fokusere på å redusere utslipp i stedet for å avgiftsbelegge. Det ser ut til at politiske partier som i en årrekke kun har fokusert på økte avgifter for å få ned utslippet, har fått stort gjennomslag og troverdighet. Andre viktige tiltak som å fokusere på oljefyring i næringslokaler og privatboliger, tungtrafikk inkl. busser, rutebåter, cruiseskip, vedfyring, kollektivtrafikk og anleggsmaskiner er stort sett glemt. Kun forslag som gir klingende mynt i felleskassa blir prioritert. Da står vi dessverre igjen med avgift for dieselbiler og flyseteavgift. At dieselbiler med EURO 6 er langt mer klimavennlige enn bensinbiler er glemt.

Forurensningen blir altså som før eller øker.

Dette må være trist for alle de som ønsker en renere hverdag pga helseproblemer. Politikere og særlig partiledere bør til en viss grad tallfeste sine mål og la andre etterprøve disse målene. Bare slik kan vi se effekten av tiltakene. Forslag som omfatter så mange mennesker og arbeidsplasser må tallfestes og etterprøves. Noe annet er helt useriøst.

Problemet med flyseteavgiften er ikke avgiften, men at den ikke gir redusert utslipp.

Hvem bør kunne økonomifaget?

Ser jeg tilbake til tiden på barne- og ungdomstrinnet og videregående skole, var det fint lite vi lærte om økonomi. Jeg sier «vi» for det var slik det var for oss alle. Lærerne kunne ikke økonomi, vi skal kanskje ikke forlange det på barnetrinnet, men heller ikke på ungdomstrinnet kunne lærere eller litteraturen bidra med økt kunnskap om økonomi. Jeg husker godt eksemplene i matematikk, som kun var matematikk uten relevans til det virkelige livet. Et eksempel: 2. grads likninger og kurvedrøfting. Sikkert interessant for noen, men ingen kunne bruke det til noe. Praktisk bruk var ikke nevnt i læreboka.

Det var først når jeg studerte på Handelshøyskolen BI jeg lærte at dette kunne brukes og hvordan det kunne brukes. Da så jeg nytteverdien og har hatt stor glede av å mestre ulike verktøy i mitt daglige virke som lærer.

Omtrent i 1990 kom regnearket. Det var amerikansk ved navn «SuperCalc». Da lærte jeg, og etter hvert mine studenter, hvordan vi kunne lage økonomiske regnearkmodeller for ulike økonomiske problemstillinger. Jeg og mine kolleger ble selvlærte på dette område. Det fantes da ingen kurs.

Det er slettes ikke bra at så sent som i 2006 kom det ny lærebok i økonomifaget på vid. skole. Dette året hadde jeg et vikariat på vid. skole. Med boken fulgte det en diskett/CD med ferdige regnearkmodeller. Det var ikke til å tro. Elevene skulle altså nå løse oppgaver vha ferdige programmerte modeller i Excel. Det som skjedde var at i stedet for å sette seg inn i en problemstilling, for så å lage en regnearkmodell som løsning, ble oppgaven nå å finne den ferdige regnearkmodellen de kunne bruke.

Så fort det dukket opp en oppgave hvor tallene ikke straks kunne tastes inn i ferdigmodellen hadde elevene et problem. De fikk ikke løst oppgaven.

Heldigvis er noe, men ikke alt, av den trenden snudd. Ikke så rart da den type læring er helt ubrukelig i det virkelige liv. Elevene satt ikke igjen med noen ting.

I dag underviser jeg studenter i alle aldre. Felles for så godt som samtlige er interessen for økonomi og å kunne bruke Excel til modellbygging. Da sitter studentene musestille og tar til seg all den kunnskapen de kan. Det kan jo også være slik, for noen, at de på et tidligere tidspunkt har lyttet til feil rådgivere og har blitt påført betydelige tap. Økonomimagasinet «Dine Penger» har hatt mange artikler om dette.

Rådet må være at vi lærer våre små (og store) kunnskap som kan anvendes i det virkelige liv. Hva kan de oppnå? Hva skal de bruke det til? Det vil øke interessen og læringsviljen. Jeg våger den påstanden at de aller fleste ikke vet hvordan f. eks. et annuitetslån er satt sammen. Det skulle ikke vært slik. Vi er alle ansvarlige for våre økonomiske disposisjoner og derfor burde flere hatt bedre forutsetninger for å ta avgjørelser som får betydning kanskje i flere 10-år fremover.

Lånekostnadene, hva betyr de?

De fleste må låne penger for å kjøpe seg en bolig. Hva betyr egentlig en forskjell på 1% i rente? Hvor mange dager må du arbeide ekstra for å betale den ekstra prosenten? Vi kan se på et lån med 2% lånerente og det samme lånet med 3% lånerente.

Vi legger til grunn et annuitetslån på kr. 2.000.000,- som nedbetales over 20 år:

Rentekostnaden ved 3% blir ca kr.: 723.000,-.  Rentekostnaden ved 2% blir ca kr.: 465.000,-.

Differansen er da kr.: 258.000,-.

Det betyr at du må tjene kr. 258.000,- etter at bruttoskatt (folketrygdavgift) er trukket ifra lønnen din.

For veldig mange betyr dette at de må jobbe over et halvt år for å betale den ekstra rentekostnaden.

Derfor øker boligprisene

Tilbud og etterspørsel er det som i all hovedsak styrer prisene på boliger som selges. Det snakkes mindre om byggekostnadene, hvorfor øker de? Tomtekostnaden er en viktig del av de totale kostnadene. Færre og mindre områder som reguleres til boliger gir større kamp om de områdene som er regulert og godkjent til boligformål. Ofte vedtar lokalpolitikere å sette grenser for frilufts- og rekreasjonsområder. Det er vel og bra. Problemet oppstår når man ikke vil flytte grensene for bebyggelse når det er behov for det. Oslo er et godt eksempel på dette. Jeg kjenner ikke til noen europeiske byer/hovedsteder med like god plass til å ekspandere som Oslo. Politikerne og mange av byens innbyggere mener dog at «markagrensa» må beholdes. Da har man gjort et valg.

Valget innebærer mindre plass å bygge på, med høyere priser som en av flere konsekvenser, men man har tatt et valg. Fantasifulle forslag i ettertid om hvordan man best skal kunne dempe prisutviklingen har ikke ført til merkbart lavere priser.

Skatt, sparing/BSU samt en masse andre reguleringer har ikke ført frem. Er det for få boliger, ja så er det for få boliger uansett om man hjelper unge eller vanskeligstilte med finansiering. Det blir ikke flere boliger av det. Når staten og kommunene hjelper enkelte med å komme inn på boligmarkedet, ja så er det i seg prisdrivende da etterspørselen øker.

Andre faktorer er omfattende byggeforskrifter. Krav til isoleringsevne i glass, vinduer, tak ++ øker kostnadene.

Krav til at rullestolbrukere skal kunne bevege seg er vel og bra, men er det nødvendig å oppfylle kravene i alle leiligheter? I de fleste leiligheter vil det aldri komme en rullestolbruker.

Fortsetter under bildet…….

En annen ting er risiko for utbygger. Tid er noe som øker risikoen for de investeringer utbygger foretar. Kjøper du en tomt eller et område kan det ta flere år før tomta/området kan bebygges. Da har kanskje etterspørselen avtatt. Denne risikoen må på en eller annen måte prises inn.

Kan pristoppen være nådd i enkelte områder? Kanskje, men det er bare forbigående. For få boliger er ikke et særnorsk fenomen, det er et globalt fenomen. Dommedagsprofetiene om prisfall har hittil ikke slått til. Litt svingninger ser vi, blant annet i Stavanger, men det går over og etter hvert oppover. Hva som menes med en pristopp er for øvrig vanskelig å vite. Synes du at 4-5 mill for 30-40 kvadratmeter i sentrale strøk i Oslo er mye? I sentrale strøk av f. eks. London koster den 3 ganger så mye, og det bare fortsetter oppover.

Jeg har lyst til å sitere en kjent eiendomsinvestor som ble spurt om hvorfor han hadde satset på nettopp eiendom, var svaret at eiendomsprisene bare hadde gått oppover, iallfall de siste 2000 årene.

Eiendomskatt

Nesten samtlige kommuner har nå innført eiendomsskatt. I tillegg ønsker enkelte politikere å innføre en nasjonal eiendomsskatt på toppen av denne. Statistisk Sentralbyrå (SSB) har beregnet at staten kan få inn 40 milliarder kroner på å innføre eiendomsskatt og gevinstbeskatte boliger ved salg.

2 ting som slår meg; jeg tror SSB har glemt hvordan gevinstskatt på boliger (ved salg) vil påvirke salgsprisen (den som selger vil jo ha penger til å kjøpe ny bolig), det andre er iveren etter å skattlegge boliger.

Fortsetter under bildet……

Det siste først: Det er et gode og ikke et problem at folk flest har råd til å kjøpe seg egen bolig dersom de ønsker det, der står Norge og enkelte andre land i en særstilling. Hvorfor så mange politikere og andre bedrevitere skal gjøre det vanskeligere å eie sin bolig er ikke godt begrunnet. Man ser og ut til å glemme at en eiendom ikke genererer inntekt eller positiv kontantstrøm. Skatt på bolig må betales av eierens øvrige inntekter.

Så er det dette med salgspris. De fleste som selger bolig skal kjøpe en annen bolig. Det blir vanskeliggjort da staten eller kommunen skal ha en andel av salgssummen. Noen mener dette vil virke prisdempende på boligprisene.  jeg tror det motsatte, i tillegg til at færre boliger vil bli omsatt. Selger får nå mindre penger å kjøpe bolig for og det er all grunn til å tro at han eller hun i enda større grad enn før vil ha høyest mulig pris for sin egen eiendom.

SSB mener derimot at boligprisene vil falle med 18%. Hvordan de har kommet frem til dette vites ikke.  Ca 90% eier sin bolig i Norge og det virker svært utjevnende mellom fattig og rik. I de fleste land inkl. EU-landene er de som leier bolig i stort flertall, det er ikke ønskelig at dette blir realiteten i Norge også. I dag sitter de fleste på en boligformue, mens i andre land er det et lite mindretall som sitter på boligformuen. Folk som eier sin bolig tar også bedre vare på den.

Uansett hva enkelte i SSB og enkelte politikere synes å mene og tro har eierlinjen i norsk politikk ført til at de fleste eier sin bolig og at boligformuen er likere fordelt enn i andre land.

Det er heller ingen overinvesteringer i boliger i Norge, tvert imot. Prisene stiger som følge av det bygges for få boliger, der folk vil bo. de 3 viktigste årsakene til høy etterspørsel etter boliger er skilsmisser, innvandring og arbeidsplasser. Alle må ha et sted å bo. Der jobbene finnes vil folk bo. Går ektefeller eller samboere fra hverandre, må man ha 2 boliger i stedet for en.

Det er fokusert alt for mye på at noen «tjener seg rike» på salg av bolig. «Nå skal de rike tas».  De er i et lite mindretall. I vårt langstrakte land opplever derimot mange at de ikke klarer å få tilbake det de har lagt ned i boligen. Man skal ikke langt utenfor sentrale områder før det er tilfelle. Alle de som taper penger på sitt boligsalg hører vi lite om, men de er der.

Vi skal ikke gå så mange tiårene tilbake da det var bolignød i Norge. Det er det ikke lenger. Hvorfor enkelte ivrer for at det skal koste mer å eie sin bolig virker da rart. Det kommer til å virke prisdrivende, helt sikkert, selv om mange hevder det motsatte.

Det er lett å øke kommunens inntekter ved å innføre eiendomsskatt og evnt. gevinstskatt på bolig. Det vi trenger og som kommunene kan gjøre, er å bygge flere boliger/regulere flere tomter. Vil det bli gjort ? Jeg tror ikke det, men plass er det mer enn nok av.

 

Konkurs

Det er fullt lovlig å gå konkurs i Norge, og det er ulike årsaker til at mange går over ende. Den viktigste årsaken, tror jeg, er manglende kompetanse innenfor Økonomistyring, Ledelse og Markedsføring.

Det er lett å se seg blind på timepris som ansatt og som næringsdrivende. Husk at i tillegg til lønn pr. time må du som arbeidsgiver betale OTP, sykepenger, feriepenger, arbeidsgiveravgift, arbeidstøy, maskiner og utstyr.

Mange multipliserer lønna med 1,5 for å kunne budsjettere lønnskostnadene fremover. Tidligere års regnskap vil vise hva kostnadene har vært.  I tillegg skal du jo betale husleie, strøm, kommunale avgifter, forsikringer, telefon og vedlikehold samt en rekke andre kostnader.