Stikkordarkiv: gebyrer

Slik tjente bankene 3.400.000.000,-.

…og de fortsetter å tjene penger så det griner på dårlige fond.

Tips:
Gå til Nordnet og få fart på avkastningen ved å velge de beste fondene.

Bankene plasserer halvparten av kundenes penger til kjøp av fondsandeler i de 3 dårligste fondene (tap for kundene er da garantert). Husk på at bankene tar like store honorar ved plassering i dårlige fond som i gode fond.

Nordmenn elsker dårlige fond og å tape penger. De dårligste aksjefondene er dessverre de mest populære ifølge en undersøkelse Dagens Næringsliv har gjennomført. Undersøkelsen omhandler utviklingen fra år 2000 for fond som kjøper aksjer på Oslo Børs.
Aksjefondene  er DNB Norge, Nordea Avkastning og Odin Norge.

Odin Norge eies av Sparebank 1 Gruppen. Disse fondene har til sammen i underkant av 15 milliarder kroner til forvaltning og utgjør nesten halvparten av pengene norske privatkunder har plassert i norske aksjefond. Dette er aktive aksjefond, der forvalterne skal gjøre smarte aksjevalg og gi bedre avkastning enn den generelle børsutviklingen. På deler av 2000-tallet har de ikke klart dette, skriver DN.

Bankene har imidlertid tjent godt. De tre fondene har til sammen tjent inn 3,4 milliarder kroner i forvaltningshonorar.

Nordea Avkastning har, i likhet med DNB Norge, fått kritikk fra Finanstilsynet for å ha vært et skapindeksfond, altså at det har vært et passivt fond og at kundene ikke har fått det de betaler for. I juni i fjor gikk Forbrukerrådet til massesøksmål mot DNB på vegne av 180.000 kunder. Rådet mener kundene har betalt 690 millioner kroner for mye i gebyrer. DNB avviser dette.

Stem

Kontanter eller ikke ?

Bruken av kontanter varierer fra land til land. I USA er bruken av kontanter særlig utbredt. Bankene her hjemme jobber iherdig med å redusere kontanter i omløp og det med god grunn. Enorme inntekter i form av gebyrer rykker stadig nærmere. Fra før av er de fleste minibanker fjernet da de var, ifølge bankene, for dyre å drifte. Dessuten er håndtering av kontanter også alt for kostbart ifølge de samme bankene. Vi vet alle hva som skjer hvis vi får et kontantløst samfunn. DNB klarte ikke å vente og innførte 10 kr. i gebyr for minibank-uttak fra og med 1. januar 2017. Hvor store blir gebyrene for elektroniske overføringer og disposisjoner for at bankene skal få dekket sine kostnader?

Gebyrene kommer til å øke dramatisk, dette vet vi. Helt patetisk blir det når ledende banktopper sier de vil ha et kontantløst samfunn for at privatpersoner og bedrifter skal spare penger. Maken til røverhistorier. Dette vet vi er blank løgn. Bankene jobber altså iherdig med sin lobbyvirksomhet for at jeg skal spare penger! Den voldsomme omsorgen for min økonomi fra bankene er sterkt uønsket. Jeg klarer utmerket å ta vare på min økonomi uten denne omsorgen. Utrolig at noen kan stå frem å lyve slik.

I Finansavisen lørdag 7. januar kan vi lese at Høyre vil jobbe for et kontantløst samfunn innen 2020. Svart arbeid og kostnader for bedriftene er argumentene som går igjen. Tenk om det hadde vært så enkelt. Høyre ved Nikolai Astrup nevner ikke med et ord de kostnadsøkninger en vanlig forbruker vil oppleve. Når alle må bruke elektroniske penger behøver en ikke være spåmann for å forutse hva som skjer med de haugevis av ulike gebyrer bankene operer med. Mange flere vil bli innført og de vil øke.

Se forbrukerrådets video om gebyrer:

Den dagen du ber om lån eller noen vil sjekke din økonomiske status, vil disse «noen» få vite alt, absolutt alt, om dine økonomiske bevegelser. Siden tidenes morgen har bankene sett på dine kontoutskrifter for å «veie» om du er verdig nok eller ikke.

Nå blir det enklere når f. eks. banken med et par tastetrykk kan se alle dine og din families disponeringer flere år tilbake, ja, etter hvert, flere generasjoner tilbake.

Overvåkingen blir nå total og du har ikke full sikkerhet for at uvedkommende ikke får tak i disse opplysningene. Personopplysninger har mange ganger kommet på avveie, og det vil skje igjen, mange ganger.

Sitat: «Kontantløse transaksjoner vil gjøre det enklere og billigere for både bedrifter og privatpersoner å handle».

N. Astrup taler åpenbart ikke den vanlige norske forbrukers sak i sitt innlegg i Finansavisen 7/1-17. Jeg har gode nyheter til N. Astrup; Jeg trenger ikke denne hjelpen verken fra Høyre eller andre for å redusere mine kostnader.  Jeg har mange ti-år med erfaring som både låntaker, innskyter, aksje og fondseier og vet derfor godt hva dette vil innebære for min økonomi. Det vet også N. Astrup. Likevel står han frem med noe han vet er det reneste vis-vas.

Selv om det er lenge siden husker jeg veldig godt «Aksjesparing med skattefradrag». Gebyrene ved kjøp og salg av andeler samt forvaltning ble så store (les: grådige banker) at regjeringen til slutt måtte avvikle hele ordningen. Det var bare bankene som tjente penger, ikke kundene.

Det samme gjentok seg med «Gullfisken». Dette var et godt tilbud i statlig regi. Så godt at bankene tok alt selv. Jeg var en av de som sto i kø foran banken ved salgsstart kl. 08.30, bare for å høre at banken allerede var utsolgt.

Det å stå frem og påstå at å man jobber for et kontantløst samfunn for å gjøre transaksjoner billigere for forbruker er ikke bare løgn, men direkte respektløst.

Har du forresten tenkt på at ved innføring av kun digitale penger kan du ikke beskytte deg mot negative renter. Du har ikke lenger penger du kan «putte i madrassen». Innfører bankene gebyrer, kanskje 10% forvaltningsgebyr, forsvinner 10% av dine innskudd hver år enten du vil eller ikke, eller kanskje 10% av alle uttak?