Finansminister Siv Jensen ser med uro på veksten i forbrukslån og vil ha samtaler med flere av utlånsbankene. Forbrukerrådet deltar også. Samtidig med utlånsveksten stiger antall krav som sendes til inkasso. Det som kanskje er nytt er antallet pengekrav, blant eldre, som sendes til inkasso. I Norge har vi en inkassolov med enkelte svakheter som at selv det minste krav, det være seg kr. 0,01, altså ett øre, på kort tid blir til flere tusen kroner, og hvis du ikke betaler går hjemmet ditt eller bilen din på tvangsauksjon.
Alle salærer og kostnader som påløper som følge av tvangssalget, må du også betale. Se ikke bort fra at den ene krona eller det ene øre totalt koster deg flere hundre tusen kroner. Slik har det vært i veldig mange år. Inkasso-bransjen bærer preg av cowboy tilstander. Rettssikkerheten for skyldnere er mangelfull. Inkassoselskapene sjekker ikke om et krav er berettiget, men sender kravet videre med sine påslag og betalingsfrister med krav om ytterligere påslag osv.. Vi har selv opplevd at faktura ikke er mottatt, pga feil adresse, for så å bli avkrevd gebyr for manglende betalt faktura. Dette er kjent for svært mange. Hvis du ikke vet hvordan du skal gå frem for å bestride et betalings- eller inkassokrav, er det du som blir taperen. Får du en «betalingsanmerkning» kan det hindre deg i å ta opp lån eller handle på kreditt i flere år fremover.
Visste du at inkassoselskaper ikke kvalitetssikrer hvem de sender faktura til, men velger ofte å sende til en epostadresse som ikke er i bruk? På denne måten er ny «inkassosak» blitt til. Purringer med gebyrer blir derimot sendt i posten. Dette vet vi fra avgjørelser gjort av Finanstilsynet. Dette er populært hos inkassoselskaper, altså sende en faktura til en epost-adresse som høyst sannsynlig ikke er i bruk. Slik skapes nye inkassosaker hver dag. Vanskelig å forstå at ikke våre myndigheter setter en stopper for at inkassoselskaper kan sende faktura på epost.
Sender de fakturaen til en epost-adresse som ikke er i bruk, er de rimelig sikre på at den ikke blir betalt. Da sender de, etter ca 14 dager, ny faktura, denne gang i posten, men da med purregebyrer.
Nå er «inkassosaken» din i gang og du må være på vakt. Klag skriftlig til Inkassoselskapet (da har du dokumentasjon) og klag til opprinnelig kreditor (f. eks. legekontoret) både muntlig og skriftlig. Når du som mottaker protesterer overfor inkassoselskapet og hevder at ingen faktura er mottatt, får du i stedet enda en faktura (etter 2 uker) og nå med betydelige større gebyrer. Dette er en veldig vanlig metode som enkelte inkassoselskaper benytter seg av. Opplever du dette bør du ta kontakt med opprinnelig skyldner, f. eks. legekontoret hvis du glemte å betale egenandel ved legebesøket og fortelle at du er utsatt for svindel av deres samarbeidspartner, inkassoselskapet.
Mange kreditorer (f. eks. legekontor) vil ikke la inkassoselskapet behandle sine pasienter så ufint og vil normalt ikke assosieres med svindel. Be de derfor slette inkassokravet og sende deg fakturaen. Send saken til finanstilsynet og meddel at du er utsatt for brudd på inkassoloven.
I Inkassoloven står det at man kan benytte seg av elektronisk kommunikasjon «dersom meddelelsen er sendt på en betryggende måte».
Ifølge Finanstilsynet åpner dette for følgende fremgangsmåter for å sende inkasso: (Det vil si fra og med første purring):
1. Meddelelser som er sendt til en digital postkasse som mottakeren selv har opprettet der mottakeren kan be om å bli varslet om meddelelsen per e-post eller SMS uten tilleggskostnad.
2. Meddelelsen er sendt i en portal som avsenderen vanligvis bruker til å kommunisere med mottakeren, hvor avsenderen vet at mottakeren har akseptert å bruke portalen og allerede er vant til å bruke den, og hvor kunden får varsel om meddelelsen per SMS eller e-post.
3. Meddelelser til en e-postadresse som skyldneren nylig har brukt til å kommunisere med avsenderen fra, dersom e-postadressen fremstår som vedkommendes egen e-postadresse.
4. Hvis en elektronisk meddelelse er sendt på en måte som gjør at den rent faktisk er kommet til mottakerens kunnskap, spiller det ingen rolle hvordan den er sendt.
Nok om det….
Hvis flere visste mer om hvilke rettigheter de har og hadde litt større kjennskap til lovverket, ville mange ha spart store summer. Det er i grunnen veldig trist at elever ikke lærer noe om f. eks. inkassoloven, forliksrådet, finanstilsynet, namsmannen m. fl..
Hvorfor det er så mange som vil låne penger til høyest mulig kostnad er heller ikke lett å forstå. Hvorfor låne penger til 30% rente når du kan gå i banken og låne til kanskje 3% ? En undersøkelse for få år tilbake gjort på UiO viste at kun ca 3 av 10 klarte å utføre enkel prosentregning, noe som var et svært nedslående resultat. Hvorfor står det så dårlig til? Ulike skolereformer helt siden 70-tallet må kanskje ta noe av skylda. Muligheten til å velge bort realfag som matematikk og fysikk ble gjort mulig på alle klassetrinn. Mange benyttet seg av dette og gjør det fremdeles. 13 års skolegang (10+3) uten realfag er fullt mulig. Dette ble gjort for at «alle skal med», altså bestå vid. skole med godt resultat. Det er ingen tvil om at noen av disse elevene senere gjør mange dårlige valg.
Virkeligheten er brutal i møte med ymse «rådgivere» det være seg innenfor bank og finans, kjøp av eiendom, bil eller båt, for å nevne noe. Mangel på kompetanse i anvendt matematikk blir for mange en kostbar affære. «Luksusfellen» på TV har vist oss, mange ganger, hvor fryktelig galt det kan gå. Når de samme menneskene heller ikke vet hvilke grep de må ta når krisen er et faktum og heller ikke kjenner til renter, gebyrer, rentes-renteeffekt, inkassorutiner, salærer, forliksråd, namsmann, tvangssalg +++, ja så må det gå virkelig galt, og det gjør det jo for mange.
Det er politikerne som til slutt er ansvarlige for hva elever skal lære. Når vi vet at mange elever ikke liker eller er gode i realfag, desto viktigere er det at elevene får kunnskap i de emnene som alle må takle en eller flere ganger senere i livet. Da må også lærerne skoleres da mange av lærerne heller ikke kan nok om disse viktige emnene. Uten litt kompetanse i matematikk bl.a. renteregning og prosentregning gjør at du overlater viktige avgjørelser om din økonomi til andre, noe som sjelden eller aldri, vil gå i din favør. Det vet vi. Når skolen ikke forbereder elevene nok om hva som venter de senere, så må du ta ansvar selv. Bare spør deg selv om når du lærte om inkassoloven, forliksrådet, namsmannen og tvangssalg.
Hvorfor vanstyre egen økonomi slik? Latskap? For noen ender det med ruin, skilsmisse, isolasjon, svekket helse eller selvmord.
All kreditt koster penger, men hvorfor låne til høyest mulig pris? Hvilken glede har du av en bolig, bil eller annet som du ikke klarer å betale? Antagelig får du ingen glede av din investering i det hele tatt. «Penger i reserve» er et av slagordene du sikkert har lest. Bedre å ha reserve med egne penger sier jeg, mye bedre. Hvor mye penger du tjener eller mottar ila livet vet ingen. men vi vet at du får mindre enn du ellers ville fått hvis du gjør dårlige valg.
La oss si at du sitter igjen med 2000 kroner pr. mnd. etter at alle utgifter er betalt. Det betyr at hvis du tjener 2000,- ekstra en måned, har du doblet din disponible inntekt den måneden. Hvis du derimot pådrar deg 2000 kr i renteutgifter, har du fjernet din disponible inntekt den måneden.
Mange vil ha nytte av å lese seg opp på:
-litt om forskjellen på kostnader og utbetalinger.
-litt om forskjellen på inntekter og innbetalinger.
-fordeler og ulemper ved serielån kontra annuitetslån.
-les deg opp på Inkassoloven.
-finn ut hva Finanstilsynet gjør.
-finn ut hva Forliksrådet gjør.
-hva gjør Namsmannen?
-hva er et Tvangssalg?
Følg rådene ovenfor så står du bedre rustet til å møte rådgivere, långivere og kreditorer.