Forbrukslån og Inkasso

Finansminister Siv Jensen ser med uro på veksten i forbrukslån og vil ha samtaler med flere av utlånsbankene. Forbrukerrådet deltar også. Samtidig med utlånsveksten stiger antall krav som sendes til inkasso. Det som kanskje er nytt er antallet pengekrav, blant eldre, som sendes til inkasso. I Norge har vi en inkassolov med enkelte svakheter som at selv det minste krav, det være seg kr. 0,01, altså ett øre, på kort tid blir til flere tusen kroner, og hvis du ikke betaler går hjemmet ditt eller bilen din på tvangsauksjon.

Finansminister Siv Jensen
Siv Jensen

Alle salærer og kostnader som påløper som følge av tvangssalget, må du også betale. Se ikke bort fra at den ene krona eller det ene øre totalt koster deg flere hundre tusen kroner. Slik har det vært i veldig mange år. Inkasso-bransjen bærer preg av cowboy tilstander. Rettssikkerheten for skyldnere er mangelfull. Inkassoselskapene sjekker ikke om et krav er berettiget, men sender kravet videre med sine påslag og betalingsfrister med krav om ytterligere påslag osv.. Vi har selv opplevd at faktura ikke er mottatt, pga feil adresse, for så å bli avkrevd gebyr for manglende betalt faktura. Dette er kjent for svært mange. Hvis du ikke vet hvordan du skal gå frem for å bestride et betalings- eller inkassokrav, er det du som blir taperen. Får du en «betalingsanmerkning» kan det hindre deg i å ta opp lån eller handle på kreditt i flere år fremover.

Visste du at inkassoselskaper ikke kvalitetssikrer hvem de sender faktura til, men velger ofte å sende til en epostadresse som ikke er i bruk? På denne måten er ny «inkassosak» blitt til. Purringer med gebyrer blir derimot sendt i posten. Dette vet vi fra avgjørelser gjort av Finanstilsynet.  Dette er populært hos inkassoselskaper, altså sende en faktura til en epost-adresse som høyst sannsynlig ikke er i bruk.  Slik skapes nye inkassosaker hver dag. Vanskelig å forstå at ikke våre myndigheter setter en stopper for at inkassoselskaper kan sende faktura på epost.

Sender de fakturaen til en epost-adresse som ikke er i bruk, er de rimelig sikre på at den ikke blir betalt. Da sender de, etter ca 14 dager, ny faktura, denne gang i posten, men da med purregebyrer.

Nå er «inkassosaken» din i gang og du må være på vakt. Klag skriftlig til Inkassoselskapet (da har du dokumentasjon) og klag til opprinnelig kreditor (f. eks. legekontoret) både muntlig og skriftlig. Når du som mottaker protesterer overfor inkassoselskapet og hevder at ingen faktura er mottatt, får du i stedet enda en faktura (etter 2 uker) og nå med betydelige større gebyrer. Dette er en veldig vanlig metode som enkelte inkassoselskaper benytter seg av. Opplever du dette bør du ta kontakt med opprinnelig skyldner, f. eks. legekontoret hvis du glemte å betale egenandel ved legebesøket og fortelle at du er utsatt for svindel av deres samarbeidspartner, inkassoselskapet.

Mange kreditorer (f. eks. legekontor) vil ikke la inkassoselskapet behandle sine pasienter så ufint og vil normalt ikke assosieres med svindel. Be de derfor slette inkassokravet og sende deg fakturaen. Send saken til finanstilsynet og meddel at du er utsatt for brudd på inkassoloven.

I Inkassoloven står det at man kan benytte seg av elektronisk kommunikasjon «dersom meddelelsen er sendt på en betryggende måte».

Ifølge Finanstilsynet åpner dette for følgende fremgangsmåter for å sende inkasso: (Det vil si fra og med første purring):

1. Meddelelser som er sendt til en digital postkasse som mottakeren selv har opprettet  der mottakeren kan be om å bli varslet om meddelelsen per e-post eller SMS uten tilleggskostnad.

2. Meddelelsen er sendt i en portal som avsenderen vanligvis bruker til å kommunisere med mottakeren, hvor avsenderen vet at mottakeren har akseptert å bruke portalen og allerede er vant til å bruke den, og hvor kunden får varsel om meddelelsen per SMS eller e-post.

3. Meddelelser til en e-postadresse som skyldneren nylig har brukt til å kommunisere med avsenderen fra, dersom e-postadressen fremstår som vedkommendes egen e-postadresse.

4. Hvis en elektronisk meddelelse er sendt på en måte som gjør at den rent faktisk er kommet til mottakerens kunnskap, spiller det ingen rolle hvordan den er sendt.

Nok om det….


Hvis flere visste mer om hvilke rettigheter de har og hadde litt større kjennskap til lovverket, ville mange ha spart store summer. Det er i grunnen veldig trist at elever ikke lærer noe om f. eks. inkassoloven, forliksrådet, finanstilsynet, namsmannen m. fl..

Hvorfor det er så mange som vil låne penger til høyest mulig kostnad er heller ikke lett å forstå.  Hvorfor låne penger til 30% rente når du kan gå i banken og låne til kanskje 3% ? En undersøkelse for få år tilbake gjort på UiO viste at kun ca 3 av 10 klarte å utføre enkel prosentregning, noe som var et svært nedslående resultat. Hvorfor står det så dårlig til? Ulike skolereformer helt siden 70-tallet må kanskje ta noe av skylda. Muligheten til å velge bort realfag som matematikk og fysikk ble gjort mulig på alle klassetrinn. Mange benyttet seg av dette og gjør det fremdeles. 13 års skolegang (10+3) uten realfag er fullt mulig. Dette ble gjort for at «alle skal med», altså bestå vid. skole med godt resultat. Det er ingen tvil om at noen av disse elevene senere gjør mange dårlige valg.

Virkeligheten er brutal i møte med ymse «rådgivere» det være seg innenfor bank og finans, kjøp av eiendom, bil eller båt, for å nevne noe. Mangel på kompetanse i anvendt matematikk blir for mange en kostbar affære. «Luksusfellen» på TV har vist oss, mange ganger, hvor fryktelig galt det kan gå. Når de samme menneskene heller ikke vet hvilke grep de må ta når krisen er et faktum og heller ikke kjenner til renter, gebyrer, rentes-renteeffekt, inkassorutiner, salærer, forliksråd, namsmann, tvangssalg +++, ja så må det gå virkelig galt, og det gjør det jo for mange.

Det er politikerne som til slutt er ansvarlige for hva elever skal lære. Når vi vet at mange elever ikke liker eller er gode i realfag, desto viktigere er det at elevene får kunnskap i de emnene som alle må takle en eller flere ganger senere i livet. Da må også lærerne skoleres da mange av lærerne heller ikke kan nok om disse viktige emnene. Uten litt kompetanse i matematikk bl.a. renteregning og prosentregning gjør at du overlater viktige avgjørelser om din økonomi til andre, noe som sjelden eller aldri, vil gå i din favør. Det vet vi. Når skolen ikke forbereder elevene nok om hva som venter de senere, så må du ta ansvar selv. Bare spør deg selv om når du lærte om inkassoloven, forliksrådet, namsmannen og tvangssalg.

Stem

Hvorfor vanstyre egen økonomi slik? Latskap? For noen ender det med ruin, skilsmisse, isolasjon, svekket helse eller selvmord.

All kreditt koster penger, men hvorfor låne til høyest mulig pris? Hvilken glede har du av en bolig, bil eller annet som du ikke klarer å betale? Antagelig får du ingen glede av din investering i det hele tatt.  «Penger i reserve» er et av slagordene du sikkert har lest. Bedre å ha reserve med egne penger sier jeg, mye bedre. Hvor mye penger du tjener eller mottar ila livet vet ingen. men vi vet at du får mindre enn du ellers ville fått hvis du gjør dårlige valg.

La oss si at du sitter igjen med 2000 kroner pr. mnd. etter at alle utgifter er betalt. Det betyr at hvis du tjener 2000,-  ekstra en måned, har du doblet din disponible inntekt den måneden. Hvis du derimot pådrar deg 2000 kr i renteutgifter, har du fjernet din disponible inntekt den måneden.

Mange vil ha nytte av å lese seg opp på:
-litt om forskjellen på kostnader og utbetalinger.
-litt om forskjellen på inntekter og innbetalinger.
-fordeler og ulemper ved serielån kontra annuitetslån.
-les deg opp på Inkassoloven.
-finn ut hva Finanstilsynet gjør.
-finn ut hva Forliksrådet gjør.
-hva gjør Namsmannen?
-hva er et Tvangssalg?

Følg rådene ovenfor så står du bedre rustet til å møte rådgivere, långivere og kreditorer.

AP og SV vil øke bruttoskattene. Det rammer uføre og eldre hardest.

Ta opp Seniorlån?

Det er sikkert mange ulike årsaker til at man ønsker seg et romsligere økonomisk handlingsrom i godt voksen alder. Det kan dog være greit å minne om at all kreditt koster penger, mange penger. Spørsmålene blir da hvem som skal betale rentekostnadene, når skal de betales og hvem som skal bære risikoen ved lånet. For å ta det siste først; ingen lån eller kreditt gis uten sikkerhet, så hvor solid er din sikkerhet for lånet? Det er det første banken spør om. De fleste stiller sin bolig som sikkerhet. Er boligen nedbetalt eller nesten nedbetalt er alt litt enklere.

Lurer du på hva «Å dra lasset sammen» egentlig betyr»?

Enkelt sagt har du 2 muligheter. Det ene er et rammelån og det andre er et lån du ikke betaler renter og avdrag på. Rammelån er et lån du blir innvilget alt etter hvor god sikkerhet du kan stille.

Ut å reise?
Ut å reise?

Du bestemmer selv hvor mye du til enhver tid vil låne innenfor denne kredittrammen. Renter beregnes fortløpende og avregnes gjerne 31/12. Mer om rammelån finner du på nettsidene til din bank.

Det andre alternativet er å låne penger (på boligen) og samtidig ha livsvarig borett samt ikke betale renter og avdrag. Da er det altså banken som tar hele risikoen ved lånet og ikke deg. Det banken ser på er sikkerhet, lånets størrelse og din alder. Siden banken tar hele risikoen vil banken beregne seg en høyere rentesats enn ved f. eks. et rammelån. Dessuten vil banken ha større sikkerhet for sitt lån. Her er det viktig å være oppmerksom på rentes-rente-effekten. Det betyr at banken kapitaliserer lånet minst en gang hvert år. La oss si at du låner 1.000.000,- til 5% rente. Det første året koster altså lånet 5% x 1.000.000,- = 50.000,-, men du betaler altså ingen ting. Året etter er lånet altså på 1.000.000,- + skyldige renter 50.000,- til sammen 1.050.000,-. Rentekostnadene blir nå 1.050.000,- x 5% = 52.500,-. Slik fortsetter det, så lenge du lever. Det 10. året er lånet på ca 1.630.000,- og rentene som belastes utgjør ca 81.500,-.

La oss si at du regner med å leve i omtrent 10 år til og at banken vil ha sikkerhet innenfor 30% av låneverdien på huset, må huset ha en låneverdi på kr.: (1.630.000/0,3) = 5.433.000,-.
Lånet inkl. påløpte renter betales når du dør. I praksis er det da dødsboet/dine arvinger som innfrir lånet. For de fleste kan det være greit å gi litt info om dette til arving(er).

Vær obs på at pantet i din bolig vil for alltid (i din levetid) vil utgjøre en begrensning i din handlefrihet hva gjelder ytterligere pantsettelse av boligen.

Når det gjelder skattefradrag for renter ber vi deg om å kontakte skattekontoret da skatteregler endres. Tidligere var det slik at di fikk fradrag for påløpte renter. Slik er det ikke for 2017, da må rentene være betalte. Ulike nettsider blander sammen påløpte renter, betalte renter, renteutgifter, rentekostnader, til og med «avdrag» blandes inn m. fl..

Dette har i vårt eksempel stor betydning. Etter skattereglene for 2017 vil hele rentekostnaden komme til fradrag året lånet innfris, normalt ved låntakers død, dvs rentefradrag på ca kr. 630.000,-. Det blir således mange tapte skattekroner da de færreste har inntekt til å dekke et slikt skattefradrag.

Har du tenkt å ta opp et seniorlån og det kommer til skatt så kontakt skatteetaten. Banken kan også orientere om dette, men husk at skatteregler endres, så vær forsiktig.

Stem

Vær oppmerksom på at:

  • Avdrag er nedbetaling av gjeld og er ingen kostnad. Gir derfor ingen fradrag hverken i formue, skatt eller inntekt.
  • Rentekostnad er kostnaden du har på lånet. Gir ingen fradrag i formue, men gir fradrag i inntekt og skatt, dersom de er betalt.
  • Renteutgifter er ikke definert annet enn en fremtidig betalingsforpliktelse. Brukes kun upresist i dagligtale. Gir ingen fradrag i formue, skatt eller inntekt.
  • Betalte renter er renter du har betalt til långiver. Avviker ofte fra rentekostnadene.
  • Gjeld gir fradrag i formue og formueskatt.

Tenker på alle som tar opp forbrukslån og skal nedbetale julegavene på 1-5 år.

Aksjesparekonto – Enda en viktig endring

Finansminister Siv Jensen

De fleste kjenner vel nå til ordningen med ASK (Aksjesparekonto) som ble innført 1. september 2017. Inntil for få dager siden gjaldt noen overgangsregler ut 2018, men regjeringen lar nå overgangsreglene gjelde ut 2019. Vi forklarer ikke ASK her, men peker kun på et par konsekvenser dette kan ha for deg.

Utgangspunktet er at hvis du overfører aksjer til ASK regnes dette som realisasjon som utløser skattepliktig gevinst på aksjene eller fradragsberettiget tap, hvis aksjene har sunket i verdi.

Klarer du matematikken for 8, 9 og 10 klasse?

Overgangsregler som gjelder ut 2019 innebærer at du kan overføre aksjer uten at dette regnes som realisasjon av aksjene. For deg som har gevinst på dine aksjer slipper du gevinstbeskatning om du overfører aksjene til ASK innen utløpet av 2019. Hvis du selger med gevinst blir gevinsten stående på din ASK som du kan handle for.

Dersom du har urealisert tap på dine aksjer, men ønsker å realisere tapet, har du 2 muligheter. Enten selger du aksjene (med tap) innen 2019 og får taps/skattefradrag eller du venter til 2020 og overfører tapsaksjene til ASK. Flyttes aksjene til ASK blir tapet realisert og du får skattefradrag. Dette siste egner seg for de som ønsker å beholde tapsaksjene, men få skattefradrag uten å selge aksjene. Du får ikke fradrag for tap på ASK.
Mange satt nå og ventet på 2019 for å overføre tapsaksjer til ASK og få skattefradrag for tapet uten å selge aksjene. Disse må nå vente ett år til.

Seniorlån gjør deg kanskje ikke fattig, men arvingene dine får en aha-opplevelse.