Massesøksmål mot DNB

I Dagbladet 6/1-17 kan vi lese at Forbrukerrådet får gå til massesøksmål mot DNB. 180.000 kunder som føler seg lurt er ikke småtteri. Hvordan har dette skjedd? Det er sikkert lett å bebreide DNB, men hva med kundene? Det er altså gjort minst 180.000 avtaler om fondssparing som har medført dårlig avkastning. Dessuten er mange av disse fondsinvesteringene gjort med lånte penger. I tillegg krever banken sikkerhet for disse lånene. Er mange av disse kundene nærmest bevisstløse?

Kundene som har tegnet disse avtalene; hvorfor og hvordan er disse avtalene inngått? Alle kan i dag gå inn på en rekke ulike nettsteder for å se hvordan ulike fond har utviklet seg.

Se for eksempel Finansportalen og Nordnet

Alt du trenger å vite finner du der. Ingen lovnader, ingen skjulte gebyrer, god oversikt over alle fond samt all den faglige info du måtte ønske. Du finner også mange «topplister» slik at det er enkelt å velge riktig fond. Alle gebyrer er oppgitt osv.. Du behøver slettes ikke bruke dager og uker på å sette deg inn i saker og ting.

Allikevel er antallet fondskjøpere som heller vil leke blindebukk minst 180.000! Det er faktisk mange flere. De 180.000 det her er snakk om er bare de som er misfornøyd og gjelder bare DNB.

Den som har fulgt litt med på økonominyhetene på TV, VG, Dagbladet, Dine Penger, Hegnar +++ kan ikke ha unngått å ha fått med seg alle de elendige investeringsrådene bankenes selgere har gitt. De siste 30 årene, minst, har bankene masseprodusert dårlige investeringsråd. Appetitten på disse råtne investeringene ser det ut til at kundene aldri får nok av. Vi har i friskt minne de såkalte «Garanterte spareproduktene».

Alle borgere har en plikt til å forsøke å forsørge seg selv og sin familie etter beste evne. Det er en viktig lærdom. Når mange allikevel velger å utsette familiens formue for unødvendig risiko og/eller tar opp lån som medfører tap må man ta noe av ansvaret selv. Husk at når du takker ja til et spareprodukt selgeren i banken foreslår, så har du i realiteten overlatt økonomistyringen av din og din families formue til andre. Er du sikker på at selgeren har ditt beste i tankene og ikke bankens eller sitt eget beste i tankene?

Vi tror latskap er et viktig stikkord. Vi vil gjerne stole på banken og «vi tar oss av alt det praktiske, du behøver kun å skrive under her».

Alle kan være uheldige med sine investeringer, men det handler om å redusere risikoen mest mulig. Det gjør du dårligst ved å overlate valgene til andre. En annen ting er nattesøvn. Det er mye bedre å tape på valg av investeringer du selv har gjort og således bare har deg selv å klandre. Påføres du tap av andre (som kundene bl. a. i DNB) så svir det mye mer.

En av årsakene til at mange er så dårlige til å vurdere sine investeringer og rådene de mottar er at de ikke kan utføre selv de enkleste beregninger. Det begynner allerede på barneskolen og fortsetter på ungdomskolen og også på vid. skole. Mangelen på kunnskap i anvendt matematikk må ta noe av skylden for dårlige valg mange gjør senere i livet, og det er kostbart.

Du burde se filmen fra Forbrukerrådet nedenfor.

Kontanter eller ikke ?

Bruken av kontanter varierer fra land til land. I USA er bruken av kontanter særlig utbredt. Bankene her hjemme jobber iherdig med å redusere kontanter i omløp og det med god grunn. Enorme inntekter i form av gebyrer rykker stadig nærmere. Fra før av er de fleste minibanker fjernet da de var, ifølge bankene, for dyre å drifte. Dessuten er håndtering av kontanter også alt for kostbart ifølge de samme bankene. Vi vet alle hva som skjer hvis vi får et kontantløst samfunn. DNB klarte ikke å vente og innførte 10 kr. i gebyr for minibank-uttak fra og med 1. januar 2017. Hvor store blir gebyrene for elektroniske overføringer og disposisjoner for at bankene skal få dekket sine kostnader?

Gebyrene kommer til å øke dramatisk, dette vet vi. Helt patetisk blir det når ledende banktopper sier de vil ha et kontantløst samfunn for at privatpersoner og bedrifter skal spare penger. Maken til røverhistorier. Dette vet vi er blank løgn. Bankene jobber altså iherdig med sin lobbyvirksomhet for at jeg skal spare penger! Den voldsomme omsorgen for min økonomi fra bankene er sterkt uønsket. Jeg klarer utmerket å ta vare på min økonomi uten denne omsorgen. Utrolig at noen kan stå frem å lyve slik.

I Finansavisen lørdag 7. januar kan vi lese at Høyre vil jobbe for et kontantløst samfunn innen 2020. Svart arbeid og kostnader for bedriftene er argumentene som går igjen. Tenk om det hadde vært så enkelt. Høyre ved Nikolai Astrup nevner ikke med et ord de kostnadsøkninger en vanlig forbruker vil oppleve. Når alle må bruke elektroniske penger behøver en ikke være spåmann for å forutse hva som skjer med de haugevis av ulike gebyrer bankene operer med. Mange flere vil bli innført og de vil øke.

Se forbrukerrådets video om gebyrer:

Den dagen du ber om lån eller noen vil sjekke din økonomiske status, vil disse «noen» få vite alt, absolutt alt, om dine økonomiske bevegelser. Siden tidenes morgen har bankene sett på dine kontoutskrifter for å «veie» om du er verdig nok eller ikke.

Nå blir det enklere når f. eks. banken med et par tastetrykk kan se alle dine og din families disponeringer flere år tilbake, ja, etter hvert, flere generasjoner tilbake.

Overvåkingen blir nå total og du har ikke full sikkerhet for at uvedkommende ikke får tak i disse opplysningene. Personopplysninger har mange ganger kommet på avveie, og det vil skje igjen, mange ganger.

Sitat: «Kontantløse transaksjoner vil gjøre det enklere og billigere for både bedrifter og privatpersoner å handle».

N. Astrup taler åpenbart ikke den vanlige norske forbrukers sak i sitt innlegg i Finansavisen 7/1-17. Jeg har gode nyheter til N. Astrup; Jeg trenger ikke denne hjelpen verken fra Høyre eller andre for å redusere mine kostnader.  Jeg har mange ti-år med erfaring som både låntaker, innskyter, aksje og fondseier og vet derfor godt hva dette vil innebære for min økonomi. Det vet også N. Astrup. Likevel står han frem med noe han vet er det reneste vis-vas.

Selv om det er lenge siden husker jeg veldig godt «Aksjesparing med skattefradrag». Gebyrene ved kjøp og salg av andeler samt forvaltning ble så store (les: grådige banker) at regjeringen til slutt måtte avvikle hele ordningen. Det var bare bankene som tjente penger, ikke kundene.

Det samme gjentok seg med «Gullfisken». Dette var et godt tilbud i statlig regi. Så godt at bankene tok alt selv. Jeg var en av de som sto i kø foran banken ved salgsstart kl. 08.30, bare for å høre at banken allerede var utsolgt.

Det å stå frem og påstå at å man jobber for et kontantløst samfunn for å gjøre transaksjoner billigere for forbruker er ikke bare løgn, men direkte respektløst.

Har du forresten tenkt på at ved innføring av kun digitale penger kan du ikke beskytte deg mot negative renter. Du har ikke lenger penger du kan «putte i madrassen». Innfører bankene gebyrer, kanskje 10% forvaltningsgebyr, forsvinner 10% av dine innskudd hver år enten du vil eller ikke, eller kanskje 10% av alle uttak?

Piggdekk og svevestøv

Er det noen sammenheng mellom bruk av piggdekk og svevestøv? Ja, vil mange antagelig svare da vi har blitt tutet ørene fulle om dette i mange år. Dette har blitt fremstilt som et absolutt faktum og som så farlig at det i større byer er innført avgift på bruk av piggdekk. Politikerne i  Grenlandsregionen (Porsgrunn, Skien, Bamble) liker å leke at de leder en storby. De siste par årene har flere politikere tatt til orde for å innføre avgift på bruk av piggdekk for «miljøets skyld».

Samferdselsdepartementet skriver nå:
Det er usikkerhet rundt veislitasje og produksjon av svevestøv som har hindret norske myndigheter i å innføre det samme regelverket som i Sverige og Finland, hvor flere pigger er tillatt. Nyere forskning viser nå at det ikke nødvendigvis er en direkte sammenheng mellom antall pigger, veislitasje og svevestøvproduksjon.

Dette må være dårlig nytt for alle som har trodd (og det er mange) at piggdekkavgift og en million i avgift på en ny Ford Mustang vil redde verdens klimautfordringer. Det er kun i Norge og Danmark at mange tror det.

Det er også svært dårlig nytt for alle lokalpolitikere som har brukt og bruker piggdekk-argumentet for økte skatter og avgifter.

Dette kommer i tillegg til ekstra bomavgifter for dieselbiler, mulig kjøreforbud, rushtidsavgift, døgnkontinuerlig bomavgifter ++.
Hos mange politikere er lysten til å kue og undertrykke bilistene nærmest grenseløs.
Hos mange politikere er lysten til å kue og undertrykke bilistene nærmest grenseløs. Politikere samt venstre-byråkratene boltrer seg nærmest uhemmet hva gjelder bil og bilbruk. Fantasien kjenner ingen grenser. Påbud, forbud, avgifter, datoforbud, rushtidsavgift, piggdekk, bompenger, parkeringsavgift, fjerning av p-plasser i byen, forbud mot biler i sentrum, fjerning av busslommer slik at bussen skal stoppe midt i veibanen og gjøre det vanskelig å bruke privatbil ++++++++++.

Når vi på TV og i aviser kan se representanter fra MDG komme smilende på sykkel i  hovedstaden er mitt spørsmål; hvor gjør de av matposene de har kjøpt på super`n og malespannet de har kjøpt i byggshopen ? Hva er det de vet som ikke jeg vet ? Jeg må bruke bilen til dette, men tar jeg helt feil ?

*****

Pengebloggen. Skriv gjerne et innlegg eller en kommentar.