Beveger vi oss raskere enn vi aner mot et kontantløst samfunn?
Flere banker verden over har den siste tiden uttalt at de ønsker å kvitte seg med kontanter. I Norge har DNB gått i spissen og argumentert for at kontanter er lite brukt, det koster mye å håndtere kontanter og man vil den svarte økonomien til livs.
Samtidig melder DNB om nedlegging av flere filialer i Norge, fordi man ikke har den nødvendige kundemassen som kan forsvare videre drift av de minst besøkte filialene. De siste årene har det også vært en systematisk fjerning av minibanker, hvor noen få utvalgte Post i Butikk har overtatt en del av funksjonene som minibanker og bankfilialer tradisjonelt har hatt. Statistikken som banknæringen benytter for å vise til mindre kontantbruk, er ikke tilstrekkelig fordi dem selv reduserer tilgjengeligheten på kontanter via nedleggelser og økte gebyrer for kontanthåndtering.
Nordmenns kortbruk øker fra år til år, og kontanter har på flere måter utspilt sin rolle i samfunnet. Der bør allikevel finnes en plass for kontanter i fremtiden, da en utryddelse av kontanter vil få konsekvenser langt utover hvilke praktiske utfordringer den enkelte person, selskap eller organisasjon åpenbart vil få. På overflaten vil det meste synes å kunne tilpasses et kontantløst samfunn, men uten kontanter risikerer vi også vår egen økonomiske frihet hvor personvernet kommer i siste rekke.
Vi vet at noen banker har hatt negativ rente en stund, for å stimulere til vekst i økonomien. Det betyr, kort fortalt, at det koster å ha penger i banken. Vi vet at 1. januar 2016 trådte EUs reviderte bankdirektiv (BRRD – Bank Recovery and Resolution Directive) i kraft. Det betyr, kort fortalt, at pengene dine i banken i praksis ikke lenger dine – banken din kan ta dem hvis banken er i trøbbel. Vi vet at DNB og flere andre banker i andre land vil avskaffe kontanter. Det betyr, kort fortalt, at vi mister vår frihet.
Banken trenger DEG
Mange vil ikke betale for å ha penger i banken ved en evt. negativ rente, og vil da ta ut pengene sine for å oppbevare dem gratis hjemme. Vi har, enn så lenge, ingen digital løsning for privat oppbevaring av elektroniske penger, så for at man skal kunne ta penger ut av banken må man gjøre det i kontanter. Hvis tilliten til banken forsvinner og for mange kunder tar pengene sine ut av kontoen, vil mengden av elektronisk registrerte penger minke tilsvarende og vi får det vi kaller et ”Bank Run”. Dette vil bety slutten for denne banken, da en bank må ha et minimum av penger for å fungere som en bank. Banken trenger mine og dine penger for å kunne drive bankvirksomhet. En bank trenger også at vi låner penger til en angitt rente for å skape nye penger til å betjene eksisterende gjeldsrenter. Renter er som kjent penger som i utgangspunktet ikke eksisterer, og som må betales ved at nye lån innvilges med renter. Resultatet er en en evig runddans: vi har gjeld som aldri kan tilbakebetales med eksisterende pengemengde uten at nye penger tilføres økonomien i form av nye lån – med nye renter.
Negativ rente kan være nødvendig for at ikke økonomien skal stoppe opp. Når Norges Bank setter en negativ rente, må bankene betale for å oppbevare pengene hos sentralbanken. Slik ledes bankene til å bli mer utlånsvillig av sentralbanken, og økonomien stimuleres ved økt forbruk. Når bankene taper penger på sine innskudd i sentralbanken, kan de naturligvis ikke betale meg og deg for våre penger på sparekontoen. Renten på sparekontoene settes så lav at kundene i praksis manipuleres til å flytte pengene til ulike spareprodukter som bankene tilbyr. Banken setter så dine penger i sirkulasjon i diverse finansielle lekebinger, og slipper samtidig å betale sentralbanken for å oppbevare dem. Alternativet er at kundene velger å oppbevare pengene sine hjemme eller å nedbetale lån, noe som er mildt sagt uheldig for bankene.
Bankenes sikringsfond
Småsparerne er ifølge Krisehåndteringsdirektivet (BRRD) opplyst å være de siste som skal bli skadelidende ved et bankkrakk. Uavhengig om du er en privat eller juridisk person, skal dine innskudd i Norge være beskyttet av Bankenes sikringsfond med sjenerøse 2 millioner kroner inklusive opptjente renter. Kapitalen i Bankenes sikringsfond utgjør rundt 24 milliarder kroner, noe som tilsvarer om lag 3 prosent av garanterte innskudd i medlemsbankene. Dette blir vurdert som meget tilfredsstillende i europeisk målestokk, men er det nok? Ikke hvis kundene vil ha 4% av innskuddene sine.
Uten kontanter er det fritt frem
Årsaken til at bankene nå vil vekk fra kontanter virker åpenbar – kontanter er en direkte trussel mot deres eksistens med dagens system. Man kan ikke lenger drive bank under de samme forutsetningene som man hadde tidligere. Vi har nådd et punkt hvor kontanter er i veien for økonomisk vekst, hvor kontanter er en kjepp i hjulet for bankene som fremstår noe desperat med sine sure oppstøt av usaklige argumenter. Uten kontanter er det også fritt frem for økonomisk rovdrift på befolkningen og en rasering av privatlivet.
Hva med personvernet?
Digitaliseringen av privatøkonomien gir store utfordringer med hensyn til personvernet. Detaljoversikten som tidligere har fremstått som en våt drøm for et bank- og forsikringsvesen, forøvrig to næringer som i dag nærmest går hånd i hånd, er nå i ferd med å bli en realitet. I fremtiden vil bruksmønster og personlig informasjon fra bl.a. smarttelefonen din benyttes enda mer aktivt for å kartlegge hvem du er.
Christian Hernæs, påtroppende digitalsjef i Skandiabanken uttaler: «- Blant annet vil informasjon om kunder og brukeres personlige liv, venner, familie og aktivitet på internett og telefon kunne analyseres for å vurdere kredittverdighet, forsikringspremie og rentesetting.»
Kilde: http://www.dn.no/nyheter/2016/11/10/1821/tror-nettbank-er-utdatert-innen-syv-ar
Det kan f. eks. tenkes at med en slik utvikling, vil Ola og Kari Nordmann kunne få problemer med å tegne livs- og uføreforsikring fordi man helt enkelt har handlet litt for ofte på Vinmonopolet.
Er infrastrukturen stabil nok?
Dagens digitale løsninger for håndtering av økonomien vurderes som tilstrekkelig og trygg. Det er grunn til å stille spørsmålstegn med denne vurderingen. Argumentene om unyttige kontanter faller fort på sin egen urimelighet, om man tar i betraktning antall tilfeller med tekniske feilmeldinger i nettbanken og betalingsterminaler som av diverse årsaker ikke får kontakt med nødvendige systemer. Likeså er vurderingen om trygge systemer noe som bør sees i lys av bl.a. «Panama Papers»-avsløringene, som involverte vår egen bank DNB, antall registrerte svindeltilfeller med ID-tyveri og kortmisbruk m.v. Kriminalitet som involverer kontanter er ikke like målbart som hvor det kan spores elektronisk, men paradoksalt nok vil ikke kriminelle som opererer med kontanter slutte å være kriminelle selv om kontantene forsvinner. Det hadde også vært interessant om Skatteetaten kan vise til hvor mye ressurser som brukes på etterforskning av skatteunndragelse og -svindel, og hvor stor andel som involverer kontanter kontra digital økonomi.
Hverdagslige utfordringer
En annen problemstilling med digitale betalingsløsninger, primært basert på å foregå via smarttelefoner og kort i disse dager, er om telefonen din går tom for strøm. Eller du mister den, blir frastjålet den eller om den deiser i bakken og blir ødelagt. Hvis kontanter ikke er tilgjengelig, hva gjør man da om kortet i tillegg er ødelagt eller ligger gjenglemt hjemme? Strømnettet er nede. Tekniske problemer med betalingssystemet. Hvilke løsninger skal demme opp for dette «if all else fails»?
De teknologiske nyvinningene for digitale betalingsløsninger fremstår ustabil med dagens løsninger, og kontanter fungerer ofte som en daglig livredder når de etablerte digitale betalingsplattformer opplever nedetid. En stor andel av befolkningen fremstår som ukritisk til at de digitale løsningene skal dekke ethvert behov i enhver situasjon. At Heimevernet anbefaler et kontantlager som en del av sin beredskapsplan tenker nok de færreste på.
Si JA til kontanter!
Kontanter bør fortsatt har en plass i samfunnet i mange år til, men kontant-tilhengerne står opp imot sterke krefter som vil det annerledes. Facebook-gruppen JA til kontanter har en medlemsmasse som per i dag teller over 33 000 medlemmer, noe som vitner om et sterkt engasjement og ønske blant befolkningen om å bevare kontanter som betalingsalternativ. Sensommeren 2016 ble JA til kontanter formelt stiftet som interesseorganisajon, og fremstår per i dag som den sterkeste opposisjonen til den etablerte bankeliten. Påmelding og støtte til den offisielle organisasjonen gjøres via deres egen hjemmeside www.jatilkontanter.no.
Realøkonomi vs flat valuta
Før 1971 ble store deler av verdens pengemengde regulert av en gullstandard. De største valørene var preget i gull, og de mindre valørene inneholdt ofte 90% sølv. Det monetære systemet var ikke gjeldsbasert slik det fungerer i dag, og gullstandarden forhindret ubegrenset produksjon av nye penger. Kanskje blir gull og sølv igjen et alternativ for å bevare sine verdier hvis (les: når) kontantene forsvinner. Ekte penger fra tidenes morgen, ekte fysiske verdier man kan oppbevare helt gratis hjemme og realisere for eget velbefinnende. Det vil si, om staten ikke velger å flå deg på enda en ny formueskatt.
Første gang publisert for Realverdier.no,
Joakim O. Saunes
————————————————————————————-