Prøv også Pengebloggens Forum
Fra før av kjenner du til Finansregnskapet som er pålagt med hjemmel i lov. Finansregnskapet gir mye informasjon om bedriftens økonomi, men langt ifra alltid den informasjonen vi trenger.
Vi kan derfor føre et Driftsregnskap. Driftsregnskapet er ikke hjemlet i lov, det er frivillig.
Noen enkle eksempler:
- Finansregnskapet viser et overskudd på kr. 1.000.000,-.
Driftsregnskapet viser at vi tjente 2 mill på produkt A og tapte 1 mill på produkt B
- Krambua AS, som ligger i bygda Lillegrend, viste et overskudd på kr. 180.000,- i 2008. (Dette medførte for øvrig et skattekrav på kr. 50.400,-).
Ved gjennomgang av virksomheten, herunder bemanning, viste det seg at kona til driveren, Magda, alltid hadde jobbet i butikken, uten å ta ut lønn: ”Det har vi ikke råd til”, var hennes svar på dette.
En nærmere gjennomgang viste at hun hadde jobbet tilnærmet full tid i butikken. Hadde dette vært lønnet arbeid (inkl. A.G.A) tilsvarer dette en kostnad for bedriften på anslagsvis 300.000,-/år.
Legger vi disse fakta til grunn, har vi en bedrift som går kr. 120.000,- i underskudd.
Vi kaller Magdas innsats i butikken for Kalkulatorisk Lønn.
Magda og ektefellen Sylfest ble noe overrasket over dette, ”slik har vi aldri tenkt før”, sa Sylfest.
Men det skulle bli verre enn som så.
Huset hvor butikken holder til, eies av Magda og Sylfest. Utleieverdien av lokalet ligger på ca 5.000,- pr. mnd..
Ved å legge ned Krambua kan Magda og Sylfest motta kr. 60.000,- i årlig leie.
Tar vi nå en kort oppsummering viser det seg at det reelle overskuddet kun er 180.000 – 60.000 = 120.000,-. De må til og med skatte av kr. 180.000,-.
Ser vi på bruttotallene (før skatt), ser vi at de til sammen jobber full tid og mottar kr. 120.000,- mer enn om de hadde leid ut.
Netto blir det slik: 180.000 – 50.400 – 60.000 = 69.600,-.
Med anslagsvis 3.800 timer blir det en timepris på kr. 18,32..
Alternativet med å leie ut kalles en Kalkulatorisk kostnad.
Lønn til Magda er også en Kalkulatorisk kostnad.
Hvis han solgte butikken og satte pengene i bank, ville han motta renter. Disse rentene er en Kalkulatorisk kostnad.
Tidsavgrensninger
Betaler vi i januar leie for februar og mars, er beløpet en utbetaling i januar, men kostnadene tilhører februar og mars.
Tidsavgrensninger betyr bare at vi ser på hvilken periode inntekter og kostnader hører hjemme.
Avskrivinger
Skal gjenspeile verdiforringelse på et driftsmiddel. I finans- og driftsregnskapet benyttes helst lineære avskrivninger. I skatteregnskapet benyttes saldo-avskrivinger.
Vi skal se på forskjellen:
Kjøpt driftsmiddel for kr. 100.000,- år 0. Avskriving over 5 år. Dette gir 20% pr. år.
Avskrivingen foretas hele tiden av opprinnelig beløp.
Lineær avskriving.
Verdi Avskriving
0 100.000 20.000
1 80.000 20.000
2 60.000 20.000
3 40.000 20.000
4 20.000 20.000
5 0
Etter 5 år er verdien lik 0.
Saldo-avskrivning. Vi velger også her 20%, men av rest-verdi.
Verdi Avskriving
0 100.000 20.000
1 80.000 16.000
2 64.000 12.800
3 51.200 10.240
4 40.960 8.192
5 32.768
Vi ser at etter 5 år er restverdien kr. 32.768.
Hva tror du kan være begrunnelsen for at vi er pålagt i lov å benytte saldo-avskrivninger hva gjelder skatt ?
Kalkulatorisk rente.
Du driver et lite firma med kr. 500.000 i egenkapital og kr. 500.000 i lån, til sammen kr. 1.000.000,-.
Regnskapet viser et overskudd på kr. 100.000,-. (Som skal beskattes).
Men, og det er et ”men”: hvis du selger virksomheten eller legger den ned og setter pengene i banken får du kanskje 5% rente. 5% på 500.000 er kr. 25.000,-.
Det betyr at mer-inntekten ved å drive firmaet fremfor å sette pengene i banken er kun kr. 75.000,-. (Før skatt), og (100.000 x 0,72) – (25.000 x 0,72) = 54.000,- (Etter skatt).
Jeg har lagt til grunn 28% skatt. Enkeltmannsforetak har ofte over 50% skatt inkl. høy sats avgift til folketrygden.
Kalkulasjon
Selvkostmetoden
Vi finner alle våre kostnader og legger til fortjeneste, så får vi en utsalgspris.
Direkte kostnader: Kostnader som gjelder en bestemt vare eller vareparti.
- Innkjøpspris
- Frakt
- Forsikring
- Toll
- Lagerleie
Indirekte kostnader: Kostnader som ikke gjelder en bestemt vare eller vareparti.
- Husleie
- Strøm
- Kommunale avgifter
- Forsikring
- Lønn
De indirekte kostnadene må selvfølgelig også dekkes inn.
Hvor store er så de indirekte kostnadene ? Ser vi på regnskapet fra i fjor kan vi få en pekepinn på dette. Vi kan se på regnskapet for hele bedriften eller en bestemt avdeling eller varegruppe. Det som egner seg best.
Har vi kjøpt inn varer i fjor for 1.000.000,- og de indirekte kostnadene er f. eks. 800.000,-, utgjør dette 80% av innkjøpte varer.
Hvis vi nå kjøper inn en palle med 10 stk. plenforkortere til kr. 20.000,-, blir kalkylen slik:
Innkjøpspris pr. stk: 20.000/10 = 2.000 (inkl. forsikring og frakt).
+ Indirekte kostnader 80% = 1.600
= Selvkost = 3.600
+ Fortjeneste = 720
Utsalgspris = 4.320 (Uten mva)
25% mva = 1.080
Utsalg inkl. mva = 5.400
I tillegg må vi beregne oss en fortjeneste. Legger vi til 20% fortjeneste, blir fortjenesten: 3.600 * 0,2 = 720,-.
Mva: 0,25 * 4320 = 1.080,-
Når vi føler oss trygge på dette, kan vi ta en snarvei: 5400/2000 = 2,7
Ganger vi innkjøpspris med 2,7 får vi pris ut til forbruker med en gang. OBS!! Må kontrolleres med jevne mellomrom.
Om vi får solgt produktet for kr. 5.400,- vites ikke.
Legger vi til grunn at prisen i markedet for denne type produkter er kr. 3.750,- eks. mva, blir spørsmålet: skal vi allikevel selge dette produktet ?
En bidragskalkyle kan gi svar på dette.
Ovenfor så vi at Selvkostkalkylen tok utgangspunkt i kostnadene for så å legge til fortjeneste.
Nå går vi motsatt vei: Vi tar utgangspunkt i utsalgsprisen og regner oss ”bakover” for å se om det blir noe igjen til oss.
Utsalgspris: 3.750,-
– variable kostn. 2.000.-
= Dekn. bidrag 1.750,-
Dekningsbidraget skal dekke produktets andel av faste kostnader (indir. kostn.) + fortjeneste.
Setter vi disse til 1.600,- (se over) har vi allikevel 150,- igjen i fortjeneste.
Viktig !
Vi må huske på at i tillegg til 150,- i fortjeneste har vi fått dekket inn 1.600,- av våre faste kostnader. Sagt på en annen måte: enhver pris over 2000,- gir oss et bidrag til å dekke våre faste kostnader.
Break Even – Nullpunkt Omsetning – Dekningspunktanalyse
Dette går ut på å finne ut hvor mange enheter vi må selge for å få dekket våre kostnader. Det vil si det antall enheter vi må selge for at inntekter = kostnader. Selger vi flere, begynner vi å tjene penger.
Eksempel
Krambua AS produserer og selger kun ett produkt. De direkte kostnadene er kr 100 pr. stk. Bedriften har kr. 1.000.000,- i faste kostnader. Utsalgsprisen er kr. 300,- pr. stk..
Inntekten blir da: 300X (X = antall solgte enheter)
Kostnadene blir da: 100X + 1.000.000
Setter vi inntektene = kostnadene får vi at:
300X = 100X + 1.000.000 (vi løser likningen med hensyn til X)
300X – 100X = 1.000.000
200X = 1.000.000
X = 1.000.000/200
X = 5000
Vi må selge 5000 stk. for å ”gå i null”. Vi tjener penger hvis vi selger 5001 stk. eller flere.
Kontroll:
Inntekt: 300X = 300 * 5000 = 1.500.000,-
Kostnader: 100X + 1.000.000 = (100 * 5000) + 1.000.000 = 1.500.000,-
Konklusjon: Vi tjener penger hvis vi produserer og selger 5001 stk. eller flere.
Hvor stor blir fortjenesten hvis vi selger 6000 stk. ?
Inntekt: 300 * 6000 = 1.800.000,-
Kostnader: (100 * 6000) + 1.000.000 = 600.000 + 1.000.000 = 1.600.000
Fortjeneste = inntekter – kostnader = 1.800.000 – 1.600.000 = 200.000,-.
Tar vi for oss tallene over får vi:
- Dekningsbidrag (DB) = Salgsinntekt – variable kostnader
DB = Salg – VK = 1.800.000 – (100 * 6000) = 1.200.000
- Dekningsgrad (DG) = DB som andel av salget
DG = DB/Salg = 1.200.000/1.800.000 = 0,6666 = 66,7 %
- Nullpunkt (NP) = Det antall hvor inntekter = kostnader
NP = FK/DG = 1.000.000/0,6666 = 1.500.000,-
- Sikkerhetsmargin = hvor stor svikt i salget kan vi tåle før vi begynner å tape Kan måles i kroner, % og antall.
SM(kr) = Salg – NP = 1.800.000 – 1.500.000 = 300.000,-
SM(stk) = SM(kr)/Pris = 300.000/300 = 1.000 stk.
SM(%) = (Salg – NP) /Salg = (1.800.000 – 1.500.000)/1.800.000 = 0,1666 = 16,67 %.
NB !! Se figur 6.5 side 129 i boka.
For- og etterkalkulasjon
Når du skal legge inn et anbud på en jobb må du vite hvilke priser som du skal legge til grunn for anbudsregningen. Noen anbud får du, andre ikke. Uansett, det er viktig å se nærmere på de faktiske tallene, etter at jobben er gjort, for å kunne regne bedre neste gang.
Eksempel, Lønn og timeforbruk
Et lite prosjekt er budsjettert med 200 arbeidstimer à kr. 400,-.
Standardkost
| Antall timer | Lønnssats | Lønnskostnad |
| 200 | 400 | 80.000 |
Etter at prosjektet er gjennomført viser timelistene at kostnadene ble kr. 90.000,- og at det gikk med 220 arbeidstimer. (90000/220=409,10 pr. time)
Virkelig lønnskostnad
| Antall timer | Lønnssats | Lønnskostnad |
| 220 | 409,10 | 80.000 |
Vi har da et negativt avvik på kr. 10.000,-, som vi må se nærmere på hvor har oppstått.
Avvik som følge av 20 flere timer: 20 timer à 400 = 8.000,-
Avvik timesats: 220 timer * (409,10 – 400) = 2.000,-
Sum = 10.000,-
Neste gang du regner anbud legger du en timesats på kr. 409,10 til grunn ?
Eksempel, Materialpris og materialforbruk
For et mindre prosjekt er budsjetterte materialkostnader kr. 200.000,-. Vi har da kagt til grunn et forbruk på 20 tonn à kr. 10.000,-.
Standardkost
| Mengde | Pris pr. enhet | Totalt |
| 20 | 10.000 | 200.000 |
I ettertid viste det seg at det gikk med 18,5 tonn og at prisen ble kr. 10.400 pr.tonn.
Totalt: (10.400 x 18,5 = 192.400,-.)
Virkelig materialkost
| Mengde | Pris pr. enhet | Totalt |
| 18,5 | 10.400 | 192.400 |
Skal vi så bare være glad for at kostnadene ble lavere enn budsjettert ? Som jeg har sagt tidligere må vi se nærmere på hvorfor det gikk slik det gikk. Det betyr at enten det er et positivt eller negativt avvik, må dette forklares.
Husk at selv om kostnadene hadde blitt akkurat 200.000 kan det allikevel skjule seg store avvik. Eks. Avviket i pris er like stort som avviket i mengde.
OK, vi ser at vi har et positivt avvik på kr. 7.600,- (Kostnadene ble lavere enn antatt).
Hva skyldes nå dette ?
Material (mengde) avvik: Forutsetter pris på 10.000 pr. tonn og vi bruker 1,5 tonn mindre enn forutsatt, blir mengdeavviket 10.000 x 1,5 = 15.000,-. (Positivt avvik).
Prisavvik: Avvik pr. tonn er 10.400 – 10.000 = 400,-.
Vi får da 400 x 18,5 = 7.400,- (Negativt avvik).
Neste gang vi regner på denne type jobber blir vi bedre på å regne både materialforbruk og pris.
Hva forårsaker mengdeavvikene ?
- bedre/dårligere emballasje
- svinn under materialhåndtering
- feilblandinger
- feil dimensjoner
- ugunstige kvanta
- feil kvalitet/type
- tyveri med mer